VALGPROGRAM KRISTELIG FOLKEPARTI 1969-1973

VALGPROGRAM

KRISTELIG FOLKEPARTI 1969-1973

Grunnen vi vil bygge på.

I vår kristne tro bekjenner vi at mennesket er skapt av Gud. Guds omsorg for mennesket er total og omfatter hele vår tilværelse og vårt liv sett i evighetsperspektiv. Gjennom evangeliets frelsestilbud, formidlet av den kristne kirke, gis alle håp om evig liv. Men Guds omsorg gjelder også vår tilværelse her på jorden og dermed samfunnslivet i videste forstand.

Kristendommen har vist seg å være den sterkeste moralskapende kraft historien kjenner. Derfor må den føres videre til våre barn som et levende og inspirerende tilbud.

Gud har gitt sine lover for vårt liv her på jorden med en kristen moralsk og etisk målsetting for medmenneskelig holdning, for familielivet, vårt forhold til fedrelandet og det internasjonale samfunn. Materielle goder kan ikke oppveie de skader som påføres folkesamfunnet, når folk og individ sier seg løst fra Guds lover og ordninger.

Hovedoppgaven.

Målet for Kristelig Folkepartis politiske virksomhet er å gjøre landet vårt til et god og trygt hjem for alle, og å legge forholdene til rette for at hvert menneske kan få utfolde sine positive evner og krefter til beste for hele menneskeheten. Vi lever i et samfunn hvor levestandard, trivsel, produksjon og lønnsomhet er nøkkelord i den materielle velstandsutvikling. Norge er et av de land som har hatt og fremdeles har store muligheter for en sterk produksjonsvekst. Dette vil gjøre det mulig å bygge landet videre ut, hjelpe de som ennå ikke har fått sin del av velstandsfremgangen, og øke Norges hjelp til utviklingslandene betydelig.

Imidlertid løses ikke alle de menneskelige problemer bare ved økt velstandsutvikling. Midt i overflodssamfunnet kjemper mange med en følelse av meningsløshet og resignasjon. Trusselen om lokale konflikter og åpent brudd mellom supermaktene er konstant, og kan når som helst utløse de destruktive krefter man rår over i atomalderen. Den tredje verdens sosiale nød, sviktende næringsgrunnlag, og dens økonomiske og politiske problemer angår oss alle.

Det reiser seg også mange problemer i forbindelse av omformingen av samfunnet, en prosess som omfatter praktisk talt alle livsområder. Hele vår tilværelse er i ferd med å endre form. Verden er inne i en gigantisk omstilling, hvor strukturendringer, folkeflytting, menneskelig nød, politisk spenning, nye åndsstrømninger og dermed endrede livsvilkår stiller menneskeheten på den aller største prøve. Ansikt til ansikt med den åpenbare urettferdighet og den ubeskrivelige nød i mange land, vil Kristelig Folkeparti arbeide for å skape en fornyelse av de idealer og krefter som vår sivilisasjon bygger på.

Forståelsen av alle problemer tilsier at man ikke kan la utviklingen blindt finne sitt eget spor. Vi må være med å forme og bygge morgendagens samfunn.

I erkjennelse av vårt eget folks stilling og den totale verdenssituasjon, vil Kristelig Folkeparti spesielt arbeide etter disse hovedprinsipper:

1. Vårt folk må bygge på et åndelig fundament hvor kristen tro og moral er retningsvisende for hele den menneskelige tilværelse, slik at livet kan få en meningsfylt sammenheng. Den kristne oppdragelse i hjem og skole blir derfor av aller største betydning.

2. Full sysstelsetting, menneskelig trivsel og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene må være hovedmålsettinger i vårt samfunn. Vårt lands ressurser må benyttes på en forsvarlig måte med sikte på så stor produksjonsvekst som mulig. En fortsatt økonomisk vekst må først og fremst komme de til gode som av forskjellige årsaker er blitt hengende etter i samfunnsutviklingen. Dette gjelder særlig de funksjonshemmede.

3. Målet for vår utenrikspolitikk må være å aktivt verne om freden ved positivt samarbeid mellom alle nasjoner. Nedrustningsspørsmålet må fortsatt vies stor oppmerksomhet. Vårt folk må vekkes til erkjennelse av medmenneskelig forpliktelse overfor den fattige del av verden. Vi må være villig til å dele våre goder med folk i andre land, og selv engasjere oss aktivt i tiltak som kan tjene til å legge grunnlaget for en menneskeverdig tilværelse over hele verden.

Folkestyret.

Skal folkestyret fungere etter sine forutsetninger, må folkeoponionen bifalle dets grunnsetninger. Bestemte moralske kvaliteter, så som ansvarskjensle, ærlighet, lojalitet og samarbeidsvilje er viktige egenskaper og forutsetninger for folkestyret. Ut fra dette mener Kristelig Folkeparti det er en uløseligsammenheng mellom folkestyret og kristendom, ettersom det er kristendommen som best kan skape de moralske kvaliteter som folkestyret bygger på. Folkestyret forutsetter åndsfrihet og toleranse, der det bærende prinsipp er frihet under ansvar og respekt for mindretallets rett til å handle i overensstemmelse med sin samvittighet. Staten må gjennom sin lovgivning og på annen måte ta hensyn til toleranseprinsippet og til sin forpliktelse på Grunnlovens forutsetning om et folkestyre på kristen grunn. Så vel Grunnloven som skolelovene forutsetter, som uttrykk for folkeviljen, en kristen oppseding av barn og ungdom. Staten må i sin videre lovgivning kjenne sin forpliktelse på dette.

Skal folkestyret fungere normalt, må også forholdene legges til rette for en

bedre kontakt mellom folket og det offentlige liv.

· så langt det er forsvarlig må offenlighetsprinsippet gjennomføres i forvaltningen.de folkevalgte organers makt må ikke undergraves av envidtgående fullmaktslovgivning.

· det kommunale selvstyre må styrkes bl. a. ved at kommunestyrene får større frihet til å disponere de kommunale inntekter og at sentraliseringen ikke drives for vidt.

· valgloven må gjøres rettferdig slik at partiene får den representasjon i Stortinget som det samlede stemmetall i valg tilsier. En valglov som tillater overrepresentasjon, virker ikke demokratisk eller rettferdig.

· ordningen med anledning til rådgivende folkeavstemning gjennomføres.

· den offentlige rådgivningstjeneste bygges videre ut.

· direkte valg til fylkesting bør utredes.

· organisasjonens frihet må oppretholdes, men individets frihet og selvbestemmelsesrett må også ivaretas.

· de politiske partier må få offentlig støtte.

Utenrikspolitikken.

Den stadig truende krigsfare og den økende kløft mellom rike og fattige land krever en globalt forpliktende tenke- og handlemåte. Norge må aktivt engasjere seg for fredens sak, og i tiltak som kan fremme økonomisk, sosial og kulturell vekst i utviklingslandene.

U-hjelp.

Kristelig Folkeparti vil når det gjelder u-hjelpen spesielt gå inn for følgende:

· at Norge senest innen 1973 oppfyller den målsetting for u-hjelp som ble vedtatt på De Forente Nasjoners annen konferanse for handel og utvikling (UNCTAD 11) ved å yte 1 % av brutto nasjonalprodukt.

· hovedoppgaven for norsk u-hjelp må være å ta sikte på utviklingen av de menneskelige ressurser i u-landene, derfor må undervisningsformål gis meget høy prioritet.

· sosiale og humanitære tiltak må gis sterk støtte. Private organisasjoner og misjonen har rik erfaring og innsikt som må bli nyttet ved at størst mulige bevilgninger også i fremtiden blir kanalisert gjennom disse organer. Midlene disse organisasjoner mottar, må kunne brukes både til investering og drift.

· norsk u-hjelp må ta sikte på å styrke næringsgrunnlaget gjennom bistand og investeringer spesielt i jordbruk, fiske og industri, skipsfart og handel.

· det må stimuleres til private investeringer. Statsgaranti bør gis til klart utviklingsfremmende prosjekter. Overskudd på norsk virksomhet i u-land beskattes ikke hvis de blir reinvestert.

· Norge må i sterkere grad yte faglig bistand til u-landene.

· det må gis tollpreferanser for u-landsvarer. U-landene må hjelpes i arbeidet med å oppnå lønnsomme og stabile priser på sine råvarer.

· kulturelle, relegiøse og sosiale forhold i utviklingslandene tilsier at man må gå varsomt fram i tiltak som gjelder bistand til familieplanlegging.

· Det bør opprettes et nasjonalt krisefond som kan yte øyeblikkelig hjelp ved akutte nødssituasjoner i u-landene.

· Det bør opprettes eget departement for u-hjelpssaker.

Internasjonalt samarbeid - fredsarbeid.

· de Forente Nasjoner må styrkes økonomisk og politisk slik at organisasjonen kan bli et effektivt fredsskapende instrument.

· Kristelig Folkeparti vil arbeide for at FN utbygger sine permanente styrker til vern om freden. Norge må bidra med mannskaper og økonomiske midler for dette formå!.

· FN må gis fullmakt og muligheter til i større grad å kunne løse humanitære oppgaver.

· konflikter må løses ved forhandlinger. Norge må arbeide aktivt for gjensidig kontrollert nedrustning og stans i alle prøver med kjernefysiske våpen.

· det økonomiske samarbeid i Europa må utvides. Det må arbeides for en tilnærming mellom Frihandelsområdet (Efta) og Fellesmarkedet (EEC).

· utvidet økonomisk samarbeid i Norden støttes. Det må tilstrebes en mer enhetlig opptreden i internasjonal sammenheng.

· Norge må aktivt arbeide for avspenning mellom Øst og Vest.

· det må gjøres mer for å tilby flere fredsrelevante tjenesteformer for militærtjeneste.

· Tjeneste i en fastsatt periode i u-land må godtas som fullverdig verneplikt for kvalifisert personell.

Forsvaret.

· vårt nasjonale forsvar må holdes oppe, og det må arbeides videre med utbygging av nødvendige sikringstiltak for sivilbefolkningen i tilknytning til sivilforsvarets virksomhet.

· Kr. F. støtter Norges fortsatte medlemsskap i NATO. En må imidlertid til enhver tid være våken for å utvikle mer verdensomfattende sikkerhetspolitiske ordninger som kan erstatte vårt nåværende regionale forsvarssystem.

· Norge må også gjennom NATO arbeide mer aktivt for demokrati i Hellas, og en endring av Portugals kolonipolitikk i Mosambique og Angola.

· Kristelig Folkeparti går imot stasjonering av atomvåpen på norsk jord.

· forholdene må legges til rette slik at de militære mannskapsstyrkers arbeidskraft utnyttes bedre.

· det må arbeides for økt rasjonalisering av forsvaret slik at bevilgningene kan gis økt effekt.

· Kr. F. vil verne om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse og etiske grunner ikke kan gjøre militærtjeneste.

Heimen og familien.

Gode og trygge hjem er samfunnets største aktivum og den beste garanti for folkets sunnhet. Derfor er det en samfunnssak å verne hjemmene og å støtte tiltak til beste for familien. Målet er å gi den oppvoksendes slekt en trygg barndom, og en oppseding forankret i kristen tro og moral.

Dette er en samarbeidsoppgave for hjemmene, skolen, det kirkelige, frivillige og kommunale barne- og ungdomsarbeid og barnevernet. Kristelig Folkeparti vil at dette samarbeid skal stimuleres og støttes.

undervisningen på ungdomstrinnet i grunnskolen og i de høyere skoler bør i større utstrekning enn hittil ta sikte på å gi elevene kunnskaper om ekteskap og familieliv på kristent etisk grunnlag.

· familierådgivningen må bygges videre ut. Kirkelige og offentlige kontorer må likestilles bl. a. med hensyn til godkjenningsvilkår og støtte.

· utbyggingen av kursvirksomhet med sikte på å gi etisk forankret veiledning i familie- og ekteskapsspørsmål må sikres gjennom en offentlig støtteordning.

· husmorens arbeid i hjemmet er av grunnleggende betydning for hele samfunnet. Husmorens stilling må derfor styrkes ved at flest mulig får en utdanning for yrket som imøtekommer de omfattende og mangesidige krav som hjemmet stiller til oppdrag, gjerning og forvaltning. Husmorskolene må få økt kapasitet og nødvendig utstyr for å gi en tidsmessig undervisning.

· forholdene må legges slik til rette at mødre med små barn ikke av økonomiske grunner skal behøve å arbeide utenfor hjemmet. Dette gjelder også enslige forsørgere som må få den nødvendige hjelp.

· hjelpeordningene for hjemmene må bygges videre ut. forholdene må legges bedre til rette for at gifte kvinner som ønsker det kan fortsette sin utdannelse eller delta i yrkeslivet.

· Kr. F. mener at arbeidet i hjemmet er undervurdert og vil gå inn for at den inntekt som den ene ektefelle tjener opp skal fordeles på begge med virkning for beskatningen og tilregning av pensjonspoeng.

· utbygging av daginstitusjoner for barn må skje i økende tempo.

· ved planlegging av industrisentra og boligstrøk er det nødvendig å ta hensyn til barn og de unges behov for utfoldelsesmuligheter og kontakt med naturen.

· skolens kristne målsetting må også gjelde for det samfunnet ellers gjør for barna gjennom barnehagevirksomhet, barneprogram i radio, barnevernsarbeid o.l.

· det er påkrevet å styrke barnevernet, bl. a. ved å knytte faglige team til barnevernsnemndene og ved at barne- og ungdomspsykiatrisk og Rettssikkerheten i barnevernet styrkes.

· det må satses sterkt på observasjons- og behandlingshjem.

· Familie- og forbrukerdep. tillegges de saksområder som naturlig tilhører departementet.

· et offentlig utvalg settes ned til å vurdere hvordan skolens lærebøker påvirker vår oppfatning av kvinner og menns oppgavefordeling i samfunnet.

Kirke og kristenliv.

Den Norske kirke, de frie kirkesamfunn og de frivillige kristelige organisasjoner øver en grunnleggende innflytelse i folkelivet gjennom forkynnelse, sjelesorg, skolevirksomhet og sosialt arbeid. Det er viktig at denne virksomhet fortsatt sikres gode og frie arbeidsvilkår. Statskirkeordningen bør fortsette så lenge kirken selv finner den formålstjenlig.

Kr. F. vil gå inn for:

· at Den Norske Kirkes indre selvstyre bygges videre ut. Arbeidsforholdene for kirkelige organer bedres.

· at kirken må få midler til disposisjon som den fritt kan benytte til de nye oppgaver som pålegges den,

· at store menigheter deles og nye kirker bygges i takt med folkeflyttingen og økningen av folketallet,

· at prestekontorer og menighetskontorer får nødvendig kontorhjelp,

· at den kirkelige tjeneste for nordmenn i utlandet bygges ut bl. a. ved at det gis økt støtte til den ordinære lønn for prester i sjømannskirkene, og tilskudd til prestetjeneste for norske studenter i utlandet,

· at endringer i utdanningskravene for dem som skal kunne gjøre tjeneste som prester vurderes med tanke på å motvirke prestemangelen, samtidig må det satses sterkere på differensierte tjenester, som kateket- og diakonstillinger,

· at prestegårder og annen kirkelig eiendom disponeres slik at de mer tjener kirkelige formål,

· at det i all planlegging, både kommunalt og regionalt, må avsettes nødvendig tomtegrunn til kirkebygg. De frie organisasjoners og frikirkenes tomtebehov må også imøtekommes,

· at alle bygg til gudstjenestelig bruk må fritas for meromsetningsavgift, likeså den del av forsamlingslokaler som bygges av innsamlede midler,

· at byggeløyveordninger for kirkelige bygg oppheves,

Utdanning og forskning.

Skoleverket og universitetene i vårt land har dype røtter i våre nasjonale tradisjoner, men er samtidig i stadig omforming i takt med utviklingen. I et utdanningssamfunn settes det store krav både til vårt kjennskap til kulturarven og til vår innsikt i dagens og morgendagens problemer.

Skolens endelige mål formuleres ut fra et livssyn. Målsettingen kan aldri bli nøytral. Den vil alltid bero på oppdragergenerasjonens valg.

Den norske skolen har en kristen målsetting. Folkeviljen har uttrykt dette i

skoleloven. Kristelig Folkeparti vil at all offentlig undervisning må legges opp i samsvar med dette.

Kr. F. går inn for å verne om det enkelte menneskets og det enkelte hjems frihet ved å gi reelle muligheter for et privat undervisningstilbud og for frie utdanningsinstitusjoner.

Kravet om produktivitet og effektivitet presser seg fram i velstandssamfunnet. Dette kravet kan skape menneskelig ufrihet og bli årsak til nye klasseskiller. En bevisst innsats for å motvirke disse tendensene er nødvendig.

Grunnskolen.

samarbeidet mellom hjem, skole og kirke må styrkes. Elevene trekkes aktivt inn i samarbeidet mellom hjem og skole. det nedsettes et offentlig utvalg til å utrede tiltak som kan sikre skolen en bedre arbeidsdisiplin. den 9-årige skole bygges ut over hele landet innen 1973. Den grunnleggende undervisning på barnetrinnet styrkes. På ungdomstrinnet må det bli større likhet i undervisningstilbudet bl. a. ved tiltak til hjelp for mindre ungdomsskoler. kristendomsfaget må få så stor plass i undervisningen og slik pedagogisk tilrettelegging at fagets målsetting kan oppfylles. Alle gymnaslinjer og yrkes- og fagskolene må gi kristendomsundervisning. ved inndraging og sammendraging av skolekretser må det foretas en avveining av distriktsmessige og pedagogiske omsyn. den nødvendige pedagogiske, psykologiske og medisinske rådgivningstjeneste bygges ut. Arbeidsoppgavene og utdanningen for rådgivnings- og sosiallærertjenesten utredes nærmere. 6-åringenes behov for undervisning utredes. arbeidet med en rasjonalisering og standardisering av skolebyggingen må fortsette.

Undervisning for funksjonshemmede.

· de funksjonshemmede har den samme rett til skolegang som andre. Spesialundervisningen må i stor utstrekning knyttes til det vanlige skoleverket og så langt som det er mulig legges inn under de vanlige skolelovene. Stor vekt må legges på utbyggingen av spesialundervisningen for elevene på ungdomstrinnet i grunnskolen og for dem som ønsker videregående opplæring. En må gå inn for en bedre geografisk fordeling av elevplassene ved spesialskolene. Det bygges ut et service-apparat med sikte på tidlig og god hjelp til de funksjonshemmede. Den spesialpedagogiske forskningen må støttes og utdanningskapasiteten for spesialpedagoger utvides. Spesiallærerskolen må trinnvis bygges opp til å få høgskolestatus.

Videregående skoler:

· for ungdom i alder 16 19 år må det gjennom forsøksvirksomhet utvikles differensierte utdanningstilbud som svarer til elevenes ulike anlegg og interesser.

· Elevene må gis anledning til å skaffe seg praktisk og teoretisk kompetanse samtidig.

· Det tas sikte på at alle utdanningstilbud til sammen skal utgjøre et integrert skolesystem under ett felles mål. Systemet gjøres så fleksibelt at det gis reelle muligheter for elevene å gå over fra en utdanningsvei til en annen.

Private skoler:

· folkehøyskolene må få utvikle videre sin egenart som eksamensfrie og pensumfrie skoler med stor frihet i kursopplegg og arbeidsformer.

· det settes i gang forsøk med internatskoler for 16-åringer.

· de private skolers plass i skoleverket må sikres ved lov og få offentlig støtte etter faste tilskottsregler.

Voksenopplæring.

· voksenopplæringen og etterutdanningen for alle yrkesgrener bygges videre ut.

· forslag til lov om voksenopplæring utredes av en offentlig komite.

· skolelokaler må stilles til disposisjon også for den voksenopplæring som drives av studieorganisasjonene.

Lærerutdanning.

· Lærerskolen må ha nær kontakt med forsøksvirksomheten og det pedagogiske utviklingsarbeid i grunnskolen.

· arbeidet med revisjon og styrking av lærerutdanningen må ta sitt utgangspunkt i grunnskolens behov. En må særlig være oppmerksom på de helt spesielle faglige krav som stilles til lærerpersonalet ved de mindre ungdomsskolene. Det må settes i verk forsøk med praktisk undervisningstrening under tilsyn for nyutdannede lærere.

· barnehagelærerutdannelsen må styrkes og utbygges gjennom et koordinert offentlig / privat samarbeide.

· det etableres en utdannelse for fritidsledere.

· Private institusjoner må sikres retten til å gi kompetansegivende utdanning (lærerutdanning) etter lærerutdanningslovens faglige og pedagogiske forutsetninger. Lærerskolens oppgave må være bestemt ut fra grunnskolens målsetting og lærerplaner .

· Yrkeslærerutdanningen effektiviseres ved varierte tilstrekkelige og tidsmessige tilbud i grunnutdanning og videreutdanning.

Universitet, høgskoler og forskning:

· siktemålet for utbyggingen av den høgere undervisning må være å bygge ut antall studieplasser i takt med velstandsutviklingen og med sikte på snarest mulig å fylle samfunnets og næringslivets behov.

· utbyggingen av de fire universitetene må skje så raskt som mulig.

· distriktshøyskolene bør få høy prioritet. Prøvedriften bygges videre ut særlig med tanke på å skape alternativer til studier ved universitetene.

· ved den videre utbygging av norsk forskning må det tas rimelig omsyn til hva som kan oppnås i et internasjonalt forskningssamarbeid.

· forskerrekrutteringen vies fortsatt stor oppmerksomhet.

· det må utarbeides en samlet plan for forskningens organisasjon og koordinering særlig med tanke på arbeidsdeling mellom universiteter og høgskoler. Mulighetene for tverrvitenskapelig forskning må legges bedre til rette.

· forskeropplæringen ved høgere læreanstalter bør effektiviseres.

· myndighetene må legge større vekt på forskning som hjelp i samfunnsplanleggingen.

· forskningen innen næringslivet må gis langt bedre vilkår.

Skoledemokrati:

· elevenes ansvars- og myndighetsområde i forbindelse med skolens daglige virksomhet innen grunnskolen og de videregående skolene bygges ut på grunnlag av erfaringer som vinnes gjennom en utvikling av elevrådsvirksomheten. Sosiale og kulturelle tiltak i student og elevsektoren må i større grad enn til nå ta sikte på å integrere studentene / elevene i samfunnslivet.

· spørsmålet om en demokratisering av skoleverkets administrasjon sentralt, regionalt og kommunalt utredes.

· spørsmål i tilknytning til administrasjonen av skoleverket sentralt, regionalt, kommunalt og ved den enkelte skole såvel som spørsmålet om direkte valg til skolestyret og fylkesskolestyret utredes av en offentlig komite.

· skoleverket i de samisktalende distrikter må styrkes.

Kunst og kultur.

Kr. F. vil at norsk kulturpolitikk skal være båret av respekt for vår åndelige arv, våre historiske og nasjonale tradisjoner og for de idealer, omgangsformer og institusjoner som utgjør de bærende elementer i vår kultur.

Det er en sentral kulturpolitisk oppgave å vekke individer og grupper til bevissthet om egen menneskelig verdighet og å utvikle frie og selvstendige individer. Vi vil utfordre til engasjement og skaperglede.

Kunstens oppgave i samfunnslivet blir større etterhvert som teknifisering og rasjonalisering truer med å passivisere mennesket. Samfunnet må tilrettelegge forholdene med tanke på vekst og utvikling innen de ulike kunstsektorer.

· utbyggingen av norsk musikkliv må få høyere prioritet. Utdanningsvilkårene for musikkstuderende bedres ved at musikkutdanningen på yrkes- og kunstnerplan sidestilles med annen utdanning når det gjelder offentlig støtte. Musikkonservatoriene i Oslo og Bergen gis økte muligheter for å bygge ut en musikkskoleavdeling.

· utviklingen av det allmenne musikkliv støttes bl. a. ved at det gis statstilskott til musikkonsulenter i fylkene. Rikskonsertvirksomheten gjøres permanent og bygges ut med tanke på å hjelpe fram musikklivet regionalt og lokalt.

· reglene for statens støtte til film og teater må stimulere til kvalitetshøyning.

· den estetiske oppdragelse må ofres større oppmerksomhet i samtlige skolelags undervisning.

· det må satses mer midler for å bevare våre historiske minnesmerker. Museumstjenesten må styrkes.

· den offentlige bibliotektjeneste utbygges etter de retningslinjer som er trukket opp av bibliotekkomiteen.

· kunstnerne må gis sikre arbeidsforhold ved stipendieordninger som kan legge grunnlaget for kvalitetsarbeid.

· samfunnshusene bygges slik at de egner seg som aktive kultursentra. De må utstyres med lokaler for kurs- og studievirksomhet.

· samenes egenartede kultur søkes bevart.

Kringkasting.

Radio og fjernsyn har en stadig voksende innflytelse på individ og samfunn. Denne mulighet til påvirkning må ikke stride mot våre demokratiske ideer. NRK må derfor ledes slik at man sikrer saklighet, upartiskhet og allsidighet i programvirksomheten. Kringskastingsrådet og programutvalgene må få større innflytelse og ansvaret for programvirksomheten må bli klarere. Instruksene må utformes i samsvar med dette.

· radio og fjernsyn må bygges slik ut at programmene kan nå hele landet og få en god teknisk kvalitet.

· det opprettes et program 2 i radio som særlig nyttes til undervisning og voksenopplæring. innføring av fargefjernsyn utsettes inntil videre.

· reklame bør ikke innføres i NRK på det nåværende tidspunkt.

· kringkastingssjefen og programdirektøren bør ansettes på åremål.

· spørsmålet om egen utdanning for medarbeidere i kringkastingen utredes nærmere. Programskaperne må i sitt arbeid ta hensyn til det lytterundersøkelser og forskning kan fortelle om massemedianes virkning på barn og voksne.

Ungdommen.

De unges situasjon er i dag preget av at de er født inn i et velferdssamfunn. De fleste aner ikke hva personlig sult og nød vil si, og føler derfor ikke noen sterk identifikasjon med vårt materialistiske samfunn. Samtidig er vår tid i økende grad preget av global tenking. En hovedoppgave må derfor bli å gi de unge en utfordring til engasjement slik at de selv tar aktivt del i utformingen av samfunnet, og trekkes inn i et meningsfylt arbeid mot nød og fattigdom i den tredje verden.

Med de hurtige omforminger vårt samfunn er underlagt, er det viktig at det skapes et miljø hvor de unge kan få utøve positive aktiviteter.

Ut fra dette vil Kr. F. gå inn for:

· å gi økt støtte til politiske, ideelle og humanitære ungdomsorganisasjoner for at de kan bli satt istand til å ta samfunnsansvar.

· å støtte variert fritidsbeskjeftigelse, kulturvirksomhet, hobbyarbeid o. I. i alkoholfrie ungdomssentra under ansvarlig ledelse. at det bygges opp en ordning med fritidsledere.

· at det må utarbeides bedre retningslinjer for stønad til frivillig ungdomsarbeid både kommunalt og fylkeskommunalt.

· for å løse organisasjonenes ledermangel og for å oppdra de unge til ansvar og aktivt lederskap, må ledertreningen komme inn i mer faste former. Dette kan bl. a. skje ved opplæring og ledertrening i det videregående skoleverk og under militærtjenesten. Elever og studenter må opplæres i frihet under ansvar, ved å være med i beslutninger som angår dem selv, og også ta ansvaret og følgende av dette.

· elever og studenters økonomiske forhold gjøres lettere. Det må tas sikte på opphevning av behovsprøvningen på studielån basert på foreldres inntekt og formue.

· unge ektepar må økonomisk gjøres bedre istand til å «sette bo», bl. a. ved nedsetting av krav til egenkapital ved bygging.

Idrett.

Kr. F vil gå inn for:

· å støtte tiltak som fremmer "masseidrett", da dette er av stor betydning for folkets helse og velvære.

· at idrettsorganisasjonene fortsatt sikres offentlig støtte slik at de kan utføre sitt viktige arbeid.

· at idrettshaller om mulig må bygges i nær tilknytting til og kunne benyttes av skolen. Tomter til dette formål må prioriteres.

· utdanning av kvalifiserte idrettsinstruktører fremmes ved fortsatt utbygging av Idrettshøgskolen, og ved å opprette idrettslinjer ved distriktshøgskoler og lærerskoler.

· det må i langt større grad tas hensyn til de funksjonshemmedes behov for fysisk fostring.

Sosialpolitikken.

Kr.F's målsetting i sosialpolitikken er:

1. .Å skape trygge livsvilkår for alle som er hindret av alder, sykdom,arbeidsløshet, uførhet o. I. så de ikke kan trygge sine levevilkår med eget arbeid.

2. Å være hjelp til selvhjelp, gripe aktivt inn for å endre vanskelige livssituasjoner og skape nye muligheter for selvberging og trivsel.I samsvar med dette mål vil Kristelig Folkeparti arbeide for å løfte levestandarden til de som er dårligst stilt i samfunnet.

De funksjonshemmede - den skjulte nød.

Kr. F. vil arbeide for:

· å avhjelpe «den skjulte nød» i samfunnet gjennom spesielle tiltak for grupper som faller utenom de ordinære hjelpeordninger.

· å heve levestandarden for de funksjonshemmede og bedre mulighetene for behandling, utdanning og omskolering, attføring, vernet sysselsetting, spesialboliger og trivseltiltak.

· å etablere sentra for tekniske hjelpemidler og informasjon for funksjonshemmede.

· å utvide bruken av trygdemidler til ulike tiltak for funksjonshemmede.

· å styrke forebyggende tiltak når det gjelder sykdom og skader som kan føre til funksjonshemninger.

· at teknisk og sosial samfunnsplanlegging mere må ta hensyn til de funksjonshemmede og deres krav til en normalisert tilværelse.

Helsetjenesten.

Kr.F. mener at:

· et helhetssyn og en samlet planlegging må legges til grunn ved utbyggingen av sykehus, syke- og pleiehjem, andre helseinstitusjoner og fødeavdelinger. Private helseinstitusjoner må komme på linje med de offentlige institusjoner når det gjelder finansiering og godkjenningsordning.

· kapasiteten ved utdanningsinstitusjonene må utvides ytterligere for bedre å dekke behovet for leger, tannleger, sykepleiere og annet helse- og sosialarbeiderpersonell. Det må treffes tiltak for å bedre spredningen av helsepersonell, særlig med tanke på leger utenfor ordinære helseinstitusjoner, og for å utnytte ikke-aktive sykepleiere. Etablering av legesentra (gruppepraksis) og helsehus bør stimuleres i en del kommuner for å vinne erfaring med nytten av slike tiltak.

· det må gis støtte til menighetssøster-ordningen i kommunene. - det må legges større vekt på det forebyggende helsearbeid. Kontrollen med næringsmidler og miljøhygiene forsterkes.

· opplysningsvirksomhet om sammenhengen mellom røyking, kreft og andre sykdommer må intensiveres, og det må innføres forbud mot alkohol- og tobakkreklame.

· de grupper som ennå ikke har det, må få ordnede ferieforhold.

· spørsmålet om sosial vernetjeneste for unge kvinner bør utredes.

De enslige.

· ensliges behov for tilfredsstillende boliger må imøtekommes på linje med andre boligsøkende.

· to-romsleiligheter for enslige bør utgjøre en større del av boligbyggingen.

· boligbyggerlag og boligstiftelser for enslige må sikres tomter.

· staten bør godkjenne og gi økonomisk støtte til rådgivningskontorer for enslige på linje med familierådgivningskontorer.

Eldreomsorg.

De eldre vil utgjøre en stadig større del av den samlede befolkning i årene framover, særlig i landdistrikter og små byer. Samfunnets innsats i eldreomsorgen må derfor intensiveres.

· det må bli bedre boligforhold for eldre, bl. a. ved sterkere utbygging av alderspensjonater, og trygdeboliger. Husbankbelåning til rene aldershjem må innføres.

· flest mulig eldre må få anledning til å bo i sine hjem, bl. a. ved bostøtte og videre utbygging av sosiale servicetiltak (hjemmehjelp, hjemmesykepleie). Syke- og pleiehjem for eldre må bygges i økende tempo.

· velferdssentra i tilknytning til trygdeboliger utbygges, og velferdstiltak for eldre stimuleres i samarbeid med ideelle og humanitære organisasjoner.

· utbygging av eldreomsorgen bedres forøvrig ved offentlig engasjement i planlegging, veiledningstjeneste og aldersforskning.

· pensjonsalderen i folketrygden bør senkes til 67 år. Dette prioriteres framfor en videre senkning av arbeidstiden. Det innføres adgang til frivillig førtidspensjonering.

Edruskap.

Kr. F. vil føre en energisk og planmessig kamp mot rusdrikkens ødeleggelser, mot drikkeskikkene og mot alkoholen som nytelsesmiddel i alle former. Det ufravikelige mål er et folkeliv fritt for rusdrikk. Alt arbeid for å skape en mentalitet som kan muliggjøre dette, må stimuleres og støttes økonomisk.

Kr. F. vil gå inn for at:

· samfunnet skal ha full kontroll med rusdrikkomsetningengjennom lover og andre tiltak som effektivt reduserer alkoholforbruket og alkoholskader.

· prispolitikken skal brukes som virkemiddel for å begrense forbruk og skader.

· lovbestemmelser om alkoholomsetning og alkoholforbruk innskjerpes. Effektiv kontroll med at bestemmelsene overholdes.

· reklame for alkohol forbys.

· som et vilkår for skjenkerettigheter må det også føres høvelige alkoholfrie drikker.

· salg og skjenking av rusdrikk ikke må skje til ungdom under myndighetsalderen.

· servering av rusdrikk ikke skal skje ved offentlige tilstelninger.

· vegtrafikklovens alkoholbestemmelser opprettholdes og overvåkes strengt. Promillegrensen i luftfartslovens alkoholbestemmelser settes ned. Moteller og serveringssteder langs hovedveger må være alkoholfrieAvgiftsfritt salg av alkohol i trafikken mellom skandinaviske land bør opphøre.

· statens fond for alkoholfrie hoteller og restauranter i større grad skal ta sikte på støtte til ungdomstiltak.

· spørsmålet om å bringe mer av alkoholomsetningen inn under monopolordningen tas opp.

· forsknings- og opplysningsarbeid må intensiveres. Edruskdpsundervisning må tilknyttes skoler, militærforlegninger, radio og fjernsyn.

· avholdsorganisasjoner og andre organisasjoner som arbeider for edruskap, sikres gode økonomiske arbeidsvilkår gjennom større statsstøtte.

· edruskapsnemdene i kommunene må gis best mulige arbeidsvilkår, også når det gjelder deres virksomhet som opplysningsorgan. det må arbeides videre med differensiert behandling i alkoholistomsorgen. Muligheten for gradvis rehabilitering til arbeidslivet må tillegges stor vekt. Ettervernet må bli tilstrekkelig og tjenlig.

· det stadig økende narkotikaproblemet krever nye tiltak. Forsknings- og opplysningsarbeidet intensiveres. Overvåkingsapparatet må styrkes og straffetiltakene mot omsetning av narkotika skjerpes.

Boligbyggingen.

Kristelig Folkeparti ser det slik at retten til høvelig bolig er en menneskerett. Boligproduksjonen må derfor gis høy prioritet. For å oppnå dette, vil partiet gå inn for at Husbanken fortsatt tilføres kapital i en slik utstrekning at det ikke oppstår problemer med å finansiere en sosialt forsvarlig boligproduksjon. Boligproduksjonen må prioriteres foran bygging av administrasjons- og forretningsbygg når det gjelder tilførsel av kapital.

Tomtespørsmålet er idag det alvorligste problem for boligproduksjonen. Staten må derfor hjelpe kommunene med planleggingsarbeid i denne sektor. De statlige tilskudd til kommunal planlegging må derfor økes, og kommunen må skaffes lån til kjøp og opparbeidelse av tomtegrunn. Det bør overveies å gi lempelige inntektsbeskatning ved salg av tomtegrunn til boligformål.

Kr. F. mener at:

· kostnadene ved boligbygging må holdes så lave at de muliggjør en sosialt forsvarlig husleie. For å oppnå dette må det gis høyere husleiestøtte til folk med relativt lave inntekter og til barnefamiliene.

· staten må aktivt medvirke til å rasjonalisere boligproduksjon og hindre profit-motiverte prisøkninger.

· prefabrikasjon og rasjonalisering av boligproduksjon må derfor stimuleres bl. a. ved å intensivere byggeforskningen.

· den sterke prisstigningen må motvirkes eventuelt ved prisregulerende tiltak.

· et offentlig utvalg må få til oppgave å utrede spørsmålet om:

1. Hvordan samfunnet kan sikres en større del av den verdiøkning på tomtegrunn som skyldes offentlige investeringer eller forvaltningstiltak.

2. Tiltak med sikte på å motvirke stigning i råtomteprisene.

· de offentlige organer og finansieringsinstitusjonene skal sidestille de enslige med andre boligsøkende. Husbankens utlåns-regler i større grad må ta omsyn til folks ønske om å bygge egen bolig. Vilkårene for å oppnå Husbanklån til eneboliger må derfor mykes opp også for byer og tettbebodde strøk.

· en oppmyking av lånereglene må gjennomføres med sikte på å skape en større grad av trivsel i boligområdene. Dette kan bl. a. oppnås ved å liberalisere Husbankens bestemmelser om arealutnyttelse og tillatte leilighetsstørrelser m. v.

· Husbanken i større grad bør gis anledning til å gi lån til grøntarealer i tilknytning til boligområder.

Økonomisk politikk. - En sunn samfunnsøkonomi.

Kristelig Folkeparti går inn for fortsatt sterk økonomisk vekst, arbeid for alle etter evner og interesser og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene både nasjonalt og i global sammenheng. Produksjonsveksten må i første omgang komme tilbakestående grupper tilgode. Skal samfunnet makte å løse de mange viktige oppgaver innen f. eks. skole sosial ogkommunikasjonssektoren, så må det offentlige disponere enstørre del av nasjonalproduktet. Det er behov for en utstraktlangtidsplanlegging med rullerende langtidsprogram og budsjetter.Vårt samfunn gjennomgår en rask utvikling med økt mekanisering, nye rasjonelle produksjonsmetoder og nye markedsforhold. Vårt næringsliv er langt mer kapitalkrevende enn før. Behovet av kraftforsyning og gode kommunikasjoner vokser. I takt med utviklingen øker markedsføringsproblemene. Alt dette fører til en rekke omstillingsproblemer som også har med den menneskelige trivsel å gjøre. Dette forhold må vies økt oppmerksomhet.

Kristelig Folkeparti vil at utbyggingen av nærings- og arbeidslivet skal skje i samarbeid mellom statlig og privat initiativ. Målet er en størst mulig felles innsats i et samarbeid som gir alle byggende krefter de beste muligheter for utfoldelse. Spørsmålet om statsdrift eller privatdrift er først og fremst etspørsmål om hva som er formålstjenlig. Enkelte oppgaver isamfunnsutbyggingen ligger best til rette for statlig initiativ og bør fortrinnsvis løses av staten. Dette gjelder de såkaltegrunnlagsinvesteringer, samt drift av jernbaner, postverk, telekommunikasjoner osv. Det kan også bli tale om en statlig industrireising og da med hensyn til en harmonisk distriktutbygging med sikte på en best mulig utnyttelse av naturlige muligheter. Staten bør ikke overta økonomisk virksomhet der forholdeneligger til rette for privat bedrift. Statens oppgaver er i første rekke å legge slike forhold til rette for næringsdrift, og dessuten sørge for at privat drift ikke får dårligere skattemessige og andre vilkår enn den statlige.

Kr. F. mener at:

· det må arbeides intenst for å holde prisene på et forsvarlig nivå bl. a. gjennom å søke en større forståelse for sammenhengen mellom inntektsøkning, produksjonsvekst og prisutvikling.

· statens økonomiske politikk må ta sikte på å holde produksjonskostnadene på et rimelig nivå.

· Kr. F. vil gå inn for samordnede inntektsoppgjør for å få en rimelig fordeling av velstandsøkningen hvor det blir tatt særlig hensyn til grupper med lave inntekter.

Skattepolitikken.

Det blir fortsatt en viktig oppgave å fordele skattettrykket etter økonomisk bæreevne, og på en slik måte at det ikke virker som en bremse på arbeidsinnsats og produksjon.

Kr. F. ser det som en fordel at en ved overgang til mer indirekte beskatning lar forbruket skattlegges i større grad enn arbeidsinntekt. Ved en vesentlig øking av trygdeytelsene må man motvirke den prisstigning som vil bli en følge av merverdiavgiften.

Kapitaldannelse og sparing:

· en økt offentlig og privat sparing er av stor betydning for en sunn økonomisk utvikling. Tiltak som fremmer dette må derfor fortsatt stimuleres.

· norsk kapital må gis slike vilkår at den kan konkurrere med utenlandske og hindre en altfor stor kapitaltilførsel utenfra.

Industri og håndverk.

· forholdene må legges slik til rette at det styrker norske bedrifters konkurranseevne.

· av hensyn til bosettingen er det viktig å trygge bedriftene i distriktene.Det bør stimuleres til produksjonssamarbeid og skapes varig trygghet for de mange små og mellomstore bedrifter.

· staten må medvirke til å lette industriens omstilling til nye markedsforhold i Europa.

· veiledningstjenesten for industri og håndverk må utbygges. Det må satses mer på industriell forskning, markedsanalyse og på koordinering av salgsvirksomheten.

· det må så snart som råd er utarbeides retningslinjer for en samlet norsk energipolitikk. Det må søkes alternativer til en total regulering og utbygging av kraftverk i våre vassdrag.

Nærings- og arbeidslivet.

· Kristelig Folkeparti legger stor vekt på å opprettholde full sysselsetting ved at nye arbeidsplasser skapes og at bedriftene gjøres økonomisk bæredyktige.

· staten må ha et tillitsfullt samarbeid med nærings- og arbeidslivets organisasjoner og drøfte med dem aktuelle spørsmål og langsiktige retningslinjer for vår økonomiske politikk.

· kredittpolitikken må imøtekomme kapitalbehovet på en slik måte at det stimulerer til ekspansjon i næringslivet.

· opplæring og omskolering av ledere og arbeidere i industri og håndverk må videre utbygges og støttes.

· det samarbeid som er igang mellom næringslivets organisasjoner om demokratisering i bedriftslivet må fortsette. Samarbeidsformene må være slik at ansvar, skaperglede og trivsel blir felleseie for bedriftsledelse og de ansatte. Staten må yte nødvendig støtte til forskningsprosjekter på dette område. Arbeidstakernes medinnflytelse i bedriften bør styrkes.

· det må tilstrebes større likestilling på arbeidsplassene i første rekke når det gjelder arbeidstid og lønn under sykdom.

Distriktsutbyggingen.

Kristelig Folkeparti mener at det må gjennomføres en aktiv vel planlagt distriktsutbygging med sikte på en rasjonell og fornuftig utnyttelse av de naturgitte muligheter, arbeidskraftsressurser og investeringskapital. Målet er en mer balansert vekst i alle deler av landet.

Kristelig Folkeparti mener at:

· hele distriktspolitikken må ivareta hensynet til menneskelig trivsel. - det må arbeides intenst for å lette de tilpasningsvansker som følger av den økonomiske utvikling og strukturendringene.

· en må legge vekt på å utnytte våre naturressurser ved utbyggingen av distriktene.

· næringsliv og bosetting må lokaliseres slik at en kan best mulig utnytte landets samlede arbeidskraft og kapital.

· velstanden må søkes fordelt rimelig mellom de forskjellige landsdeler og distrikter.

· kommunikasjonene mellom sentra og omliggende områder må bedre utbygges.

· grunnlagsinvesteringer som krafttilbud, tomter og reising av industrilokaler bør særlig prioriteres. Distriktspolitiske organer må i større grad vurdere bruken av investeringene.

· Distriktenes utbyggingsfond må tilføres økte midler til etablering av flere nye arbeidsplasser i distriktene.

· stønad til etablering og flytting av datterbedrifter bør gis.

· det bør innføres meldeplikt for nyetableringer i pressområdene.

· staten må opprette etableringsveiledning med tanke på harmonisk utvikling og plassering av ny industri.

Miljø og naturvern.

Norge er et godt land å bo i. Jord, fjell og vann byr på store ressurser og er samtidig en utfordring til økt fritidsbeskjeftigelseog kontakt med naturen. Dette har tidligere vært betraktet som et selvfølgelig gratiseie til hjelp for økt trivsel og velvære. Nå trengs imidlertid en gjennomtenkning av hvilke ressurser vi har og hvordan de skal utnyttes og bevares. Befolkningskonsentrasjonen og industrien skaper tilsammen såstore problemer at det trengs en generalplan for utnytting for våre ressurser. Forurensning av luft og vann samt industriens utnytting av jord og fjellvidder krever effektive mottiltak. Menneskets behov for trivselskapende miljø må være avgjørende for innsats til vern om naturen.

Kr. F. vil at:

· friluftsområder for byer og tettbygde strøk må sikres.

· forskning av problemene omkring forurensing av naturen intensiveres og effektive mottiltak etableres.

· fri ferdsel langs sjøens strandbelte sikres ved at strandloven gis forlenget gyldighet.

· det må legges en generalplan for utnytting av fjellområdene og i denne må inngå en landsplan for nasjonalparker.

· det må bli en samlet administrasjon av naturvern og miljøspørsmål. Områdets viktighet bør tilsi at dette ligger direkte under statsministerens kontor.

Landbruk.

Jordbruk, hagebruk, skogbruk og fiske er grunnæringer i vårt land. Det er nødvendig å gi disse næringer gode vekstvilkår både av hensyn til landets beredskap, til nasjonaløkonomienog for å bevare en rasjonell og harmonisk utvikling i bygdene.Landbruket må likestilles med de andre næringer, og de som arbeider i jordbruk og skogbruk må få lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med andre yrker. Feriespørsmålet løses snarest.

Kr. F. mener at:

· det må skaffes nødvendig kapitaltilgang for de økende investeringer.

· opplæring og rådgivning i landbruket må effektiviseres og forskning og forsøksvirksomhet stimuleres.

· dyrket og dyrkbar mark og god skogbonitet må vernes bedre enn nå. Det er nødvendig først og fremst å bevare de arealer som egner seg for fremtidens sterkt mekaniserte driftsopplegg. Ved utarbeidelse av generalplaner etter bygningsloven må både de aktuelle tomtearealer og de arealer som avsettes for senere alternative anvendelser legges til mindre produktiv mark slik at utbyggingen ikke svekker næringsgrunnlaget for landbruket.

· strukturrasjonaliseringen i norsk jordbruk må vurderes innen den videre tolkning av begrepet. Det må arbeides for effektive løsninger, ikke bare av størrelsesrasjonaliseringen, men også for å tilpasse produksjonen til de gitte driftsvilkår og til de kommende markedsforhold.

· utbyggingen av veinettet må tilpasses bygdenes bosetning, og bebyggelse og anordning av brukene bør så langt mulig ordnes slik at trivselmomentet ved bedre kommunikasjonsmuligheter utnyttes. Det må bygges landbruksveger som knytter brukene med dyrket mark, skog og nyttbare utmarksområder sammen til fastere ordnede driftsenheter.

· ved å nytte maskinalderens bedrede transportmuligheter kan og bør nedlagte og urasjonelle bruk slås sammen med nærliggende eller mere sentralt beliggende enheter og nyttes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon. Staten må støtte sterkere opp om en slik utvikling og eventuelt stå som midlertidig eier. Det må stilles tilstrekkelige midler til disposisjon for dette.

{{Jordbruk}}

· J o r d b r u k e t må fortsatt få de økonomiske vilkår sikret gjennom avtaleverket mellom staten og næringens fagorganisasjoner.

· ferievikartjenesten i jordbruket må bygges videre ut.

· den fraktutjevning som praktiseres må stimulere en produksjonsutvikling som har naturgitt grunnlag i vedkommende områder. Den nåværende prispolitikk må fortsatt stimulere til korndyrkning i de best skikkede områder slik at den sikrer bedre vilkår for strøk som mer eller mindre bare er henvist til husdyrproduksjon.

{{Skogbruk}}

S k o g b r u k e t sikrer i overveiende grad produksjonsgrunnlaget for vår treforedlingsindustri og dermed for en stor del av vår eksport og en vesentlig del av vår nasjonalinntekt. Det er derfor nødvendig å få løst de problemer de norske skogprodukter møter på verdensmarkedet.

Kr. F. mener at:

· skatter og avgifter må sikre mest mulig jevn og sikker avvirkning.

· skogarealet må effektiviseres og utvides. I områder med for mye gammel skog må det stimuleres til raskere omløp.

· skogreising i skogfattige strøk må fortsette i raskest mulig tempo. Grensen for "null-områdene" må flyttes utover ved bygging av flere og gode skogsbilveger.

· uhensiktsmessige eiendomsforhold må søkes ordnet slik at urasjonelle driftsenheter kan ungåes.

· i større skoger og ellers der driften baseres vesentlig på leiet arbeidskraft må skogsarbeiderne sikres helårsarbeid.

Fiskerinæringen.

Fisket har alltid vært av stor verdi for Norge. Dets fortsatte stilling vil være av betydning for bosetting og arbeidsliv i landet. Fiskeripolitikken må sikte på å opprettholde vårt lands stilling som fiskerinasjon.

· det må treffes tiltak for at ungdommen i større grad føler seg tiltrukket av yrket. Det viktigste virkemiddel for å sikre den nødvendige rekruttering er å bedre inntektene for fiskerne. Intensjonen i Hovedavtalen for fiskerinæringen må derfor gjennomføres slik at fiskernes inntekter kommer opp på et nivå på linje med andre næringer. Videre må trivselspørsmålet vies større oppmerksomhet både ombord og i land.

· velferdsarbeidet må vies stor oppmerksomhet. Det nyopprettede velferdsråd for fiskere må få de nødvendige midler over statsbudsjettet til fordeling blant de organisasjoner som tar seg av dette velferdsarbeid, slik at de mange planlagte og nødvendige utbyggingsprosjekter kan bli realisert snarest mulig.

· Det må vernes om norske fiskefelter, særlig med tanke på fjord- og kystfiskerne.

· fiskeriforskningen må effektiviseres. Et eget forskningsråd for fiskerinæringen må opprettes for å koordinere og fremme all forskning innen næringen. Dette råd må omfatte den biologiske havforskning så vel som den teknologiske forskning

· arbeidet med nye produkter, markedsanalyse og bearbeidelse av nye markeder må intensiveres.

· det må gjennomføres en samordning av næringens eksportorganer med sikte på å effektivisere bearbeidelsen av gamle og nye markeder. Dette er et viktig ledd i arbeidet for å unngå nye fiskerikriser.

· staten må yte hjelp til å arbeide fram rasjonelle fiske- og fangstmetoder, og utvikle nye tidsmessige båttyper.

· Statens Fiskarbank må få tilstrekkelig kapital til den nødvendige utbygging og fornyelse av fiskerflåten og fiskerianlegg i land.

· Staten vil gi økonomisk støtte til en omlegging av vår fiskeeksport med sikte på at u-landene i sterkere grad kommer inn i bildet som rettledningstjenesten for fiskeriene må bygges ut og gis en fast ramme.

Handel.

Handelen er en viktig og nødvendig kontaktledd ved sin distribusjon av det ferdige produkt frem til forbrukerne. Den må gis slike vilkår at den best mulig kan løse sine oppgaver, og kan yte den best mulige service. Myndighetene må legge forholdenetil rette ved økte lånemuligheter og ved lempelige avskrivningsregler. Norsk varehandel må gis muligheter til å konkurrere med de utenlandske varehuskjeder.

Kr. F. mener at:

· servicenæringene vil i årene fremover få stort behov for velutdannet personale. Yrkesskolestellet for Handel og kontorarbeid må derfor få støtte i sin yrkesopplæring.

· den kooperative vareomsetning må likestilles med den private varehandel.

· for å styrke eksportnæringen bør det opprettes handelskontorer i flest mulig av de større byer i utlandet.

Skipsfarten.

Skipsfarten er vår største valutaskapende næring. Den skaffer dessuten mange arbeidsplasser og er således av stor betydning. Den nødvendige tilgang på norsk mannskap må sikres.

Kr. F. vil gå inn for at:

· tiltak som har det mål å styrke næringens konkurranseevne til enhver tid stimuleres.

· forholdene må legges til rette for en smidig tilpassing til skiftende konjunkturer og markedsforhold.

· skipsfarten sikres mot flaggdiskriminering. Havenes frihet må trygges.

· norsk utenrikshandel må føres på en slik måte at ikke andre land finner rettmessig grunn for å sette i verk mottiltak som kan ramme vår skipsfart.

· norsk skipsbygningsindustri må bygges videre ut og moderniseres. - det må satses mer på opplæring av kvalifiserte sjøfolk, og opplæring av førstereisgutter må i høyere grad ta sikte på det karakterbyggende.

· rett til fri hjemreise etter 9 måneders tjeneste ombord bør bli obligatorisk.

· velferdstiltakene for sjøfolk må bygges videre ut. Sjømannsmisjonens virksomhet må likestilles med den offentlige og gis en mer regelbundet statsstøtte.

· kortbølgesendingene til sjøfolk og nordmenn i utlandet må bygges ut i raskere tempo.

Kommunikasjoner.

Gode kommunikasjoner er av stor betydning for å knytte landsdelene bedre sammen. En fortsatt produksjonsvekst krever bedre forbindelser, og en effektiv distriktsutbygging er i første rekke avhengig av en sterk innsats på dette område. Men den økende trafikk medfører stadig nye og store problemer. I den forbindelse må trafikkdøden bekjempes energisk og sikkerheten på veiene, til vanns og i luften må styrkes effektivt. Trafikkpolitiet bemannes slik at det kan utøves en effektiv og kontinuerlig kontroll.

· vi må få en klar målsetting for samferdselspolitikken.

· det må fortsatt legges vekt på utbygging av stamveinett over hele landet og forbindelsene til nabolandene og til kontinentet.

· utbyggingen av veisamband i veifattige distrikter må fortsatt få prioritet og må sees i sammenheng med distrikisutbyggingen.

· veifattige kystdistrikter må begunstiges med gode båt- og fergeforbindelser. Fergetakstene må holdes så lavt at trafikken i vedkommende distrikt ikke får urimelig økonomisk belastning i forhold til landet forøvrig.

· det gjennomføres mer omfattende rabattordninger for dem som daglig er avhengig av ferge.

· for å få en hurtig løsning på spesielt viktige veg- og bruprosjekter bør det fortsatt opptas lån som amortiseres f. eks. ved bompenger.

· Statsbanene må gjøres konkurransedyktig og så vidt mulig etablere en regningssvarende drift. Dog må det tas nødvendige hensyn til distriktenes næringsliv og trafikkforhold.

· utviklingen av flytrafikken må komme hele landet til gode. Tempoet i bygging av flyplasser i landsdelene må opprettholdes.

· utbyggingen i trafikksektoren bør fortsatt i stor grad utføres av entreprenørfirmaer.

· rasjonaliseringen av postverket må fullføres.

· automatiseringen og den raske utbyggingen av telefonsambandet må fortsette til behovet er dekket.

· det må fortsatt legges stor vekt på å samordne trafikken til lands, til sjøs og i lufta.

· konkurranseforholdet mellom rutemessig og kontraktmessig godstrafikk må tas opp til ny overveielse.

· transportsubsidiering for visse strøk av landet må overveies.