Prinsipprogram · 1979
Prinsipp-program for Kristelig Folkeparti
Kristelig Folkeparti · 8 614 ord
Prinsipp-program
for
Kristelig Folkeparti
Vedtatt på landsmøtet 1979
1. GRUNNSYN
Politisk virksomhet har sitt utgangspunkt i synet på mennesket, og de grunnleggende forutsetninger og ordninger som er gitt for menneskelig liv og fellesskap.
Menneskesynet
Det kristne menneskesynet har sin rot i troen på den treenige Gud, slik Han har gitt seg til kjenne i Bibelen. Her finner vi grunn-normer for menneskelivet og det mellom-menneskelige fellesskapet. Kristelig Folkeparti er i alt sitt politiske arbeid forpliktet på det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet, tjenesteoppdraget og forvalteransvaret.
Mennesket er skapt i Guds bilde og er gjenstand for Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Dette innebærer at hvert enkelt individ har en uendelig høy verdi. Alle har - uansett rase, kjønn, alder, kultur, religion, sivilstatus og livssituasjon -det samme menneskeverdet. Den grunnleggende menneskeretten er selve retten til liv, og den gjelder likt for alt menneskeliv, også det ufødte. I en verden av nød og urettferdighet må vi trekke globale konsekvenser av grunnverdiene om retten til liv og alle menneskers likeverd, og kjempe mot enhver form for nedvurdering av mennesker og menneskeverd.
Menneskeretter
Kristelig Folkparti vil arbeide for økt respekt for de grunnleggende menneskerettene i alle land. Vi vil at Norge i holdning og handling skal gjøre sitt til at retten til mat og andre elementære livsbehov kan bli en virkelighet i verden. Vi vil samtidig arbeide for at det både i vårt og andre samfunn skal herske rettssikkerhet og likhet for loven, åndsfrihet og toleranse, ytrings- og religionsfrihet. Det enkelte mennesket så vel som grupper av mennesker må gis gode muligheter til å forme sitt liv i frihet under ansvar.
Forvaltning
Vi er av Skaperen gitt et kulturoppdrag og en forvalteroppgave over natur, ressurser og livsverdier. Det er av avgjørende betydning at dette skjer i samsvar med naturens egne lover til felleskapets beste og med tanke på de kommende generasjoner. Kristendommen har vist seg å være den sterkeste moralskapende kraft historien kjenner. Budet om å elske sin neste som seg selv er selve kjernen i den kristne etikk. Dette forplikter og utfordrer til ansvar for andre, også gjennom politisk arbeid.
Ut fra vårt grunnsyn er det en sentral oppgave å arbeide for sosial utjevning og menneskelige livsvilkår for alle. Kristelig Folkeparti vil særlig rette oppmerksomheten mot svakerestilte menneskers og gruppers livssituasjon. Dette hensyn vil vi gi avgjørende vekt ved utformingen av politiske mål og virkemidler. Dette gjelder nasjonaltog i global målestokk.
Det ondes makt
Til det kristne synet på mennesket hører også erkjennelsen av det ondes realitet og makt i verden og hos den enkelte. Samfunnet trenger derfor lover og ordninger som kan gi et best mulig ytre grunnlag for menneskeverd, nestekjærlighet og fellesskap.
Kr.F. - navnet
Kristelig Folkeparti ble stiftet ut fra ønsket om å føre kristent motiverte synspunkter sterkere fram i det politiske liv i Norge. Betegnelsen "kristelig" i partinavnet skal angi grunnsyn, forpliktelse og målsetting. Kristelig Folkeparti vil være et alternativ for alle som er enig i hovedlinjene i vårt samfunnssyn. Kristelig Folkepartis mål er å fungere som et tjenlig politisk redskap for kristent motivert tenkning og arbeid i samfunnet.
Betegnelsen «folkeparti» markerer at partiet ikke skal være interesseparti for en spesiell gruppe i folket. Kristelig Folkeparti står fram som en idepolitisk bevegelse på tvers av de tradisjonelle skillelinjer. Partiet har da også oppnådd tilslutning fra et bredt spekter av sosiale grupper. Vi ønsker på ingen måte å underslå eksisterende motsetninger i samfunnet men har tro på at det er mulig å samle mennesker fra ulike lag av folket til arbeid for politiske løsninger som kan tjene hele fellesskapet.
Fornuft og livssyn
Gjennom politisk engasjement ser vi det som vår oppgave å arbeide i forpliktende ansvar overfor Skaperens vilje. I arbeidet med å klargjøre hva dette mer konkret bør medføre i praktisk politikk, vil den menneskelige fornuft og vurderingsevne spille en sentral rolle. Men fornuften kan ikke isoleres fra livssynet. Den er underlagt kampen mellom godt og ondt og er avhengig av grunnleggende verdier og normer for å kunne fungere til det gode. Kristelig Folkeparti vil arbeide for at de åndelige, kulturelle og materielle goder blir forvaltet i samsvar med kristen-etiske grunnnormer. Vi vil også arbeide for at disse normer skal prege lovgivningen.
Åndsdimensjonen
Det kristne menneskesynet har en grunnleggende åndelig dimensjon. Alle mennesker er skapt til samfunn med Gud. Kristelig Folkeparti vil legge forholdene slik til rette at alle mennesker kan gis størst mulig sjanse til å møte kristen forkynnelse og virksomhet. Menighetene og de kristelige organisasjoner i Den norske kirke, samt de frikirkelige samfunn og menigheter må gis gode arbeidsmuligheter ut fra sin egenart. I den grad det er mulig gjennom politiske virkemidler vil vi arbeide målbevisst for å verne og styrke den kristne kulturarv i hjem, skole og samfunn.
2. DEMOKRATI OG SAMFUNNSSTYRING
2.1. Grunnlaget
Demokrati forutsetter at det gis mulighet for medvirkning fra hvert enkelt samfunnsmedlem. Formelle og strukturelle hindringer for at folk kan være med og ta ansvar, må fjernes. Kristelig Folkeparti vil styrke og utvikle demokratiet som ide, styreform og livsform.
Kjennetegn på demokratiet
Med reelt demokrati mener Kristelig Folkeparti en styringsform som kjennetegnes ved:
- reelt folkestyre basert på medansvar og frie valg.
- rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter.
- religions-, samvittighets-, menings- og ytringsfrihet og likeverdig behandling.
- at retten til liv respekteres.
- respekt for lovlig fattede vedtak.
- vern om den enkeltes og mindretallets integritet.
- vern om rettighetene for svake folkegrupper og minoriteter.
- utfordring til og plass for samarbeid og medansvar.
Normgrunnlaget
Ifølge det kristne menneskesynet har hvert menneske frihet til å forme sitt eget liv og miljø under ansvar for Gud og sin neste. Denne friheten må de folkevalgte organer sikre. Forutsetningen for et livskraftig demokrati er levende moralske egenskaper i folket som ærlighet, ansvarsfølelse, samarbeidsvilje og tiltakslyst. Slike egenskaper kan formes og styrkes ved den inspirasjon og motivering kristendommen gir. Kristelig Folkeparti vil legge vinn på å skape forståelse og respekt for den kristne etikk og det kristne menneskesyn. Dette vil gi demokratiet en trygg grunn.
Gjennom Grunnloven er staten forpliktet på et kristent verdigrunnlag, en forpliktelse Kristelig Folkeparti vil arbeide for at samfunnet beholder.
2.2. Plan og styring
Planlegging - organisering
Samfunnsplanleggingen må ha som sentrale mål å skape et mer menneskeverdig samfunn og en forvaltning av ressursene ut fra naturgrunnlag og globalt ansvar. Den ytre organiseringen av samfunnet må ha til formål best mulig å vareta disse målsettingene. Dette forutsetter at de folkevalgte organene får en sterkere posisjon.
Organisering av samfunnet må bygge på samarbeid og aktiv innflytelse på egen arbeidssituasjon. Samfunnets styring av økonomi og næringsliv bør i hovedsak skje gjennom rammebetingelser. Disse må sikre utjevning og være til det beste for den enkelte og fellesskapet.
Offentlig styring kan komme i konflikt med det enkelte menneskets rett og plikt til selv å ta ansvar for sine handlinger. Styringen må ikke være av en karakter eller et omfang som hindrer individet i åvelge fritt innenfor den ramme som hensynet til medmenneskene setter.
Maktfordeling og desentralisering av styring og oppgaver må være et hovedmål. Maktkonsentrasjon og byråkratisering må unngås.
3. LIKEVERD OG LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE
3.1. Utgangspunkt
Kristelig Folkeparti vil legge det kristne synet på mennesket til grunn for sin likestillingspolitikk. Utgangspunktet for dette menneskesynet er at kvinne og mann er skapt i Guds bilde. De er likeverdige.
Likeverd
Gud har utrustet kvinner og menn med særegne individuelle evner og anlegg. Den enkelte har fått ansvar for å utvikle og bruke disse gavene. De skal nyttes til beste for medmennesker og samfunn.
Ut fra kristen tankegang realiserer den enkelte sine evner, anlegg og muligheter gjennom tjeneste. Denne selv-realiseringen har også sin selvstendige verdi og står ikke i motsetning til tjeneste for andre.
Hovedmålet for likestillingsarbeidet er at kvinner og menn skal få likeverdig behandling og like muligheter til å nytte sine evner og anlegg.
3.2. Likestilling i familieliv
Trygge hjem er grunnlaget for et godt samfunn. Hjemmet er også i dag arbeidsplass for en meget stor gruppe mennesker. Kristelig Folkeparti vil styrke ekteskapet og hjemmet som basis for kvinners, menns og barns livsutfoldelse. Det kristne synet på ekteskapet understreker hvor avgjørende likeverd og gjensidig tjeneste er i fellesskapet mellom kvinne og mann. Skal fellesskapet bli reelt, må det bygge på dette grunnlag.
Gjensidig tjeneste
Likestilling i familieliv må innebære reell mulighet for mann og kvinne til å velge om de vil arbeide i eller utenfor hjemmet. Dette må få konsekvenser for samfunnsplanleggingen, bl. a. ved økt adgang til deltidsarbeid og fleksibel arbeidstid.
Hjemmearbeidet må oppvurderes økonomisk og sosialt. Det er viktig å gi barna en oppdragelse som i større grad enn nå kan bidra til en naturlig likestilling i samfunnet.
3.3. Likestilling i utdanning, arbeid og samfunnsliv
Like valgmuligheter
Samfunn og nærmiljø må oppmuntre og hjelpe både kvinner og menn til å realisere sine evner og anlegg gjennom utdanningstilbudene.
Retten til arbeid er grunnlovfestet i Norge. Denne retten må gi alle mulighet til å velge et meningsfylt yrke der evner og anlegg kan utvikles og brukes til beste for medmennesker og samfunn. Kvinne og mann er her som i andre situasjoner likeverdige. Kristelig Folkeparti vil at både kvinner og menn skal få frihet til å avgjøre yrkesvalget selv mest mulig uavhengig av forutbestemte rollemønstre i arbeidslivet. Det må skapes en mer positiv holdning til å realisere egne evner og anlegg i hjem og nærmiljø. Arbeidslivet må innrettes slik at det blir reell likestilling mellom kjønnene. Omsorgsarbeidet i hjemmet gir en erfaringsbakgrunn som vil komme senere innsats i arbeidslivet til gode, og dette må gi ansiennitet i arbeidsliv og utdanning.
Kristelig Folkeparti mener at likestillingspolitikken må garantere større muligheter for kvinner til å delta i samfunnslivet enn det som hittil har vært vanlig og like valgmuligheter for begge kjønn.
4. NORGE OG VERDEN
4.1. Verdensproblemene - vår utfordring
Globalt ansvar
Norge er sterkt avhengig av det internasjonale samfunnet. Samtidig har vi ansvar for verden omkring oss. Globale hensyn må gis avgjørende innflytelse på vår nasjonale politikk. Norge må delta aktivt i kampen mot undertrykking og for internasjonal solidaritet og rettferd.
Norge har rett og plikt til å arbeide for at menneskerettene respekteres i det internasjonale samfunn, og må rette klar og begrunnet protest mot overgrep mot menneskerettene uansett hvor slikt forekommer.
Grunnleggende konflikter
De grunnleggende konfliktforhold i vår tid er forholdet mellom rik og fattig i global målestokk og konflikten mellom demokratiske samfunnssystemer med rettssikkerhet i forholdet til totalitære systemer med undertrykking av menneskerettene.
Kløften mellom en minoritet i velstand og makt og en majoritet i fattigdom og avmakt er stadig økende. Den grunnleggende menneskerett, retten til liv krenkes ved at millioner av mennesker ikke får tilstrekkelig ernæring.
Den industrialiserte verdens rovdrift på egne og andres naturressurser er en hovedårsak til den krise verden i dag opplever. Befolkningseksplosjonen gjør situasjonen enda vanskeligere.
De totalitære systemers menneskeforakt og massive forfølgelse av alle som ikke bøyer seg for systemet, fører til lidelse og nød av betydelig omfang. Totalitære ideologier må bekjempes med demokratiske midler. Men i et demokrati må det også settes grenser for friheten til å undergrave demokratiets grunnvoll.
Ansvaret for undertrykte folk må bl.a. komme til uttrykk ved å fremme kontakt og informasjon over landegrensene. I visse tilfelle vil likevel situasjonsbestemte boikott- og blokadeaksjoner være riktige.
Norges grenser må fortsatt være åpne for flyktninger og andre som på grunn av forfølgelse må forlate sitt land. Norge må også arbeide for at verdenssamfunnet tar større ansvar for de store flyktningestrømmene som kommer fra de ulike konfliktområdene.
4.2. Global utjevning
Ny økonomisk ordning
Et hovedmål for norsk utenrikspolitikk må være å bidra til en virkelig sosial og økonomisk utjevning i det internasjonale samfunnet. Det hersker et sterkt økonomisk avhengighetsforhold mellom u-land og i-land. U-landene fungerer i hovedsak som råvareprodusenter i en verdensøkonomi hvor de rike land regulerer priser og andre forhold av betydning.
Det er nødvendig å hjelpe u-landene til selv å skape grunnlag for utvikling, bl.a. ved indre sosiale og politiske reformer, og ved å motivere sine innbyggere for arbeidsoppgavene. Likevel kan de nødvendige forandringene ikke komme uten ved betydelige økonomiske overføringer og menneskelig innsats fra de rike landenes side og uten at det etableres en ny internasjonal økonomisk ordning. Det er en viktig oppgave å utvikle en slik ny, internasjonal økonomisk ordning basert på en annen arbeidsdeling enn den som i dag er rådende. U-landene må selv få overta disposisjonsretten og styringen over sine egne ressurser, bl.a .gjennom et råvarefond.
Mentalitetsendring
For å nå dette mål må det til en mentalitetsendring både i industriland og utviklingsland som kan bryte den onde sirkel av egoisme, misbruk av ressurser, korrupsjon og håpløshet.
Vilkår for bistand
Det vil fortsatt være behov for direkte overføringer til u-land, og disse må økes betydelig i tiden som kommer. All u-hjelp må foregå i forståelse med mottakerlandet. Hjelpen må gå til prosjekter som kommer de brede lag av folket til gode, og som kan bidra til en indre sosial og økonomisk utjevning i vedkommende land.
Vår bistandsvirksomhet må først og fremst konsentreres om nasjoner som hører med blant de aller fattigste, og som derfor har størst behov for hjelp. Norsk u-hjelp må gis i form av ubundet gavebistand. Den må gis til prosjekter som kan fremme nasjonal selvhjelp med særlig vekt på å bedre kvinnenes stilling.
Misjon
Det bør gis støtte til misjonens og andre kirkelige og humanitære organisasjoners hjelpe- og utviklingsarbeid i form av bevilgninger til planlegging, investeringer og drift av sine prosjekter.
Handel
Norges handel med u-landene må utvides, og vårt økonomiske samkvem med disse landene må være i samsvar med de prinsippene som gjelder for norsk utviklingshjelp. Industrilandene må være villige til å tilpasse sitt næringsliv ut fra hensynet til en ny arbeidsdeling i det internasjonale samfunn.
Omlegging av livsstil
Dersom det skal la seg gjøre å utjevne kløften mellom rik og fattig i det internasjonale samfunnet, må den rike del av verden gå til en betydelig omlegging og forenkling av sitt forbrukermønster og sin livsstil. Målsettingen om stadig høyere økonomisk vekst må revideres.
Bare ved en slik kombinasjon av utviklingshjelp, internasjonale strukturordninger og nye mål og holdninger vil det være mulig å redusere kløften mellom rik og fattig i verden samtidig som ressursgrunnlaget for framtidige generasjoner ikke settes i katastrofal fare.
4.3. Fredsarbeid og sikkerhetspolitikk
Utvidet fredsbegrep
Ut fra kristen etikk vil krig alltid være et onde. Det må derfor være en hovedoppgave for det internasjonale samarbeidet å hindre at krig bryter ut. Men fred er mer enn fravær av krig. Et fravær av krig bygd på undertrykking og maktmisbruk vil ikke være noen egentlig fredstilstand. Terrorbalanse som bygger på gjensidig frykt og mistillit, skaper ingen trygg verden.
Ut fra et slikt utvidet fredsbegrep er det en viktig oppgave å arbeide for mellomfolkelig forståelse og tillit og å kjempe for menneskeverd og rettferd. Gjennom konstruktivt fredsarbeid må vi søke å motvirke og fjerne årsakene til konflikt.
Ingen anstrengelse må spares i det mellomfolkelige samarbeid for å fremme fred, rettferd, frihet, menneskeverd, tillit og forståelse.
Nedrustning
Verden har de siste årene opplevd en gigantisk opprustning. Det er blitt utviklet nye masseødeleggelsesvåpen med en slik effekt at ingen mål vil kunne rettferdiggjøre at de blir brukt. Moderne krigsindustri representerer en bruk av ressurser som er til hinder for sosial og økonomisk utvikling i den fattige verden. Norge må arbeide aktivt for balansert nedrustning og gjensidig rustningskontroll.
Vårt land ligger i et viktig internasjonalt spenningsfelt som er gjenstand for økende interesse fra supermaktene og deres strategi i global sammenheng. Dessuten er vi blitt en oljeproduserende nasjon. Vi skal hevde våre rettigheter og verne ressursene i den nye økonomiske sone langs vår kyst, og vi har et spesielt ansvar for Svalbard. Denne situasjon pålegger oss store sikkerhetsmessige oppgaver.
Forsvaret
Det norske forsvaret må holdes på det nivå som er nødvendig for vern om vår frihet og selvstendighet. Norges sikkerhetspolitikk må fortsatt være forankret i det vestlige samarbeidet, og medlemskapet i NATO må opprettholdes så lenge det ikke kan avløses av andre og bedre sikkerhetssystemer. Kjernefysiske våpen og fremmede styrker må ikke plasseres på norsk jord i fredstid. Vårt forsvar må bevare sin defensive karakter. Den sivile delen av vårt totalforsvar må styrkes.
Samvittighetsfrihet
Kristelig Folkeparti vil verne om samvittighetsfriheten for alle som av religiøse og etiske grunner ikke kan gjøre militærtjeneste.
Arbeidssituasjonen bør være like krevende ved begge de to former for verneplikt.
4.4. Internasjonalt samarbeid
Fellesskap mellom nasjonene
Kristelig Folkeparti har som mål at Norge må være med på å bygge opp et positivt fellesskap av alle verdens nasjoner. Alle enkelttiltak innen utviklingsarbeid, handel, forsvar m.m. må vurderes i dette perspektiv. Særlig må det understrekes at u-landene må bli bedre representert i de mellomfolkelige organer som arbeider med bruk av ressurser i verdensmålestokk og internasjonal økonomi. De Forente Nasjoner vil fortsatt være det viktigste instrument for mellomfolkelig kontakt og samarbeid. FN må bevares som et forum for all verdens selvstendige nasjoner, uansett styreform.
Samarbeid over landegrensene bør være et samarbeid mellom selvstendige nasjoner med gjensidig respekt for hverandres selvråderett og særpreg. Nasjonale og internasjonale tiltak må koordineres for reell kontroll med flernasjonale konserner.
Europeisk samarbeid
Norge må styrke de institusjoner og muligheter som finnes for et bedre alleuropeisk samarbeid. Vårt forhold til De Europeiske Fellesskap (EF) må fortsatt bygge på handelsavtale. Norge må føre videre sitt arbeid i Europarådet og Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA).
Nordisk samarbeid
Samarbeidet mellom de nordiske land må føres videre bl.a. ved utvidet økonomisk, industrielt og energipolitisk samarbeid. Lovgivningen innenfor Norden bør samordnes hvor dette er hensiktsmessig og hvor ikke ulike etiske grunnsynspunkter er til hinder for en slik samordning.
4.5. Innvandring
Likeverdige livsvilkår
Det må være et overordnet mål å organisere den internasjonale økonomi på en slik måte at folk kan gis brukbare arbeidsplasser i sine egne hjemland. Veien fram mot dette målet går gjennom utbygging av et stadig mer forpliktende globalt utviklingssamarbeid. De innvandrere som kommer til Norge, må gis like gode livsvilkår som landets egne borgere. Samtidig som de får et tjenlig tilbud om innføring i norsk språk og kultur, må de sikres reelle muligheter til å opprettholde egen kulturform og eget språk og til å utøve sin religiøse virksomhet.
5. RESSURSFORVALTNING OG ØKONOMISK POLITIKK
5.1. Generell målsetting
Livskraftig næringsliv
Målet for økonomien må være å skape et livskraftig og variert næringsliv, samt å organisere produksjon, omsetning og forbruk på en måte som
- sikrer arbeid for alle
- sikrer økologisk ansvarlig ressursforvaltning
- bidrar til global og sosial utjevning
- tar hensyn til det enkelte menneskets trivsel
Den økonomiske politikken blir summen av de virkemidler som settes inn for å nå disse målsettingene.
Arbeid for alle
Ut fra kristen tenkning er arbeidet først og fremst en tjeneste for medmennesker. Arbeidet er også av fundamental betydning for det enkelte menneskets utvikling. Alle mennesker må derfor sikres mulighet til et meningsfylt arbeid.
Ansvarlig ressursforvaltning
Ressursforvaltning og økonomisk politikk griper inn i det meste av virksomheten i samfunnet vårt. Målet for Kristelig Folkepartis økonomiske politikk må være et samfunn som er i best mulig pakt med naturens egen balanse, og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene både mellom rike og fattige nasjoner og mellom personer, grupper og distrikter i vårt eget land.
Vi ser positivt på skapende arbeid, produksjon og ressursbruk, når dette skjer under forvalteransvar og i tjeneste for medmennesker. Enkeltindividet har rett til å ha eiendom og å forvalte ressurser. Denne virksomheten må ikke føre til sosial skjevhet og sløsing med ressursene til ensidig fordel for en gruppe, en nasjon eller generasjon. Den må heller ikke føre til varige skader i menneskenes livsmiljø og uopprettelige inngrep i naturbalansen. Det er derfor nødvendig for samfunnet å sette klare grenser for å organisere den økonomiske virksomheten, slik at den kan vareta de grunnleggende betingelser som er gitt.
Rettferdig fordeling av godene
Alle mennesker må få sin rettmessige del av jordens totale ressurser. Norge må stille seg solidarisk med de svake nasjoner. Vi må være villige til å stabilisere vår egen materielle levestandard.
Et utvidet menneskerettsbegrep må gjelde som rettesnor for hvilket forbruk alle mennesker skal ha rett til.
Gjennom sitt arbeid skal alle ha mulighet til å oppnå en inntekt som gir grunnlag for menneskeverdige livsforhold. Det bør være et rimelig forhold mellom inntekt og arbeidsytelse. Produksjonen må fordeles slik mellom landsdeler og distrikter at grunnlaget for et desentralisert bosettingsmønster kan bedres.
Menneskelig trivsel
Det må være et mål at menneskene gis anledning til å utvikle og bruke evner og ferdigheter i samsvar med egne forutsetninger og i tjeneste for medmennesker og samfunn.
På dette grunnlag vil Kristelig Folkeparti legge vekt på følgende sentrale områder av ressurspolitikken og i den økonomiske politikk :
5.2. Vekstmålsettingen må revideres
Stabilisert ressursbruk
Vi må arbeide for en kontrollert og planmessig demping av forbruket. Det må gjøres slik at sysselsettingen og våre sosiale ordninger ikke blir truet. Å sikre sysselsettingen vil fortsatt være en hovedoppgave i den økonomiske politikk.
Livsstandard
Hensynet til ressursenes knapphet og sårbarhet, miljøet og vårt globale ansvar tilsier en ressursforvaltning som legger avgjørende vekt på miljøkvalitet og livsstandard, og som kan bidra til å trygge eksistensgrunnlaget for kommende generasjoner. Dette innebærer en større vekt på ikke-materielle livsverdier og etter hvert stabilisering av ressursbruken. Det er spesielt viktig å ta vare på de ikke-fornybare ressurser.
Forskning, produktutvikling, produksjon og handel må i sterkere grad innrettes mot å tilfredsstille grunnleggende behov i u-landene.
5.3. Ressursforvaltning
Gjenbruk
Det er tvingende nødvendig med en planlagt og kontrollert ressurs forvaltning og overgang til en større grad av resirkulasjonsøkonomi, der de brukte produktene og avfallsstoffene (restproduktene) mest mulig brukes om igjen.
Matressurser vernes
Vern om dyrket og dyrkbar jord er et nasjonalt ansvar.
Det er en hovedoppgave å gjennomføre et effektivt vern om de matproduserende ressurser. Det er nødvendig med en samordning av energi- og matforsyningspolitikken.
Selvforsyningsgraden må økes. Subsidier og avgifter bør brukes bevisst for å oppnå en bedre ressursbruk og sunnere ernæring. Gjennom internasjonale organer må vi arbeide aktivt for at havets ressurser blir forsvarlig utnyttet. Det må også arbeides med en bedre utnyttelse av råstoffet, slik at det mest mulig blir brukt til menneskemat.
Naturvern
Større naturområder som er særlig viktig for fauna og flora i vårt land, må fredes. Rekreasjonsareal, friskt jordsmonn, ren luft og rent vann er livsnødvendigheter som vi må verne om. Norge må være med i internasjonalt arbeid for å økonomisere med ressursene og minske forurensningene.
5.4. Energipolitikk
Den nære sammenheng mellom forbruk og ressursuttak, må føre til at forbruket også må underordnes økologiske hensyn.
Ut fra målsettingen om en stabilisering av ressursforbruket må det legges opp en bevisst politikk for å dempe veksten i energiforbruket med sikte på en stabilisering innen 1990. Et ledd i denne politikken må være forskning og planlegging for å fremme mindre energikrevende produksjonsformer i industrien og energisparing i husholdninger, boligbygging, industri, samferdsel og offentlige bygg og anlegg.
Vannkraft
Det kan ikke satses på utbygging av ny kraftkrevende industri. Vannkraft er en ressursvennlig energiform, og vi må fortsatt regne med å bygge ut noe mer av den. Men utbygging må ikke foretasder dette kan føre til vesentlige skader for distriktets næringsgrunnlag, for eksempel ved neddemming av produktiv jord eller forstyrrelser av naturbalansen.
Det må ikke satses på atomkraft som framtidig energikilde. Forskning i og utvikling av alternative energiformer må påskyndes. Inntil slike kan tas i bruk, bør energibehovet dekkes ved en effektivisering av det allerede utbygde kraftnettet og bare i begrenset omfang ved utbygging av tradisjonelle energiformer. Prisen på elektrisk kraft må brukes som et virkemiddel for å fremme energisparing.
Olje- og gassfunnene i Nordsjøen er hele folkets felleseie og må disponeres under globalt ansvar og underlegges nasjonal styring og kontroll. Oljevirksomheten må utnyttes til en positiv og balansert utvikling av næringslivet, særlig i distriktene.
Oljeutvinning
Statoil må fortsatt ha en sentral stilling i norsk oljeutvinning, men det må være plass for både utenlandske og norske selskaper på den norske delen av kontinentalsokkelen. Utvinningen av oljeressursene må skje i et moderat tempo, ut fra det som er forsvarlig med hensyn til distriktenes øvrige næringsliv og ressurssituasjon for kommende generasjoner. Det må legges stor vekt på fordeling av disse verdifulle råstoffene. Eventuelt overskudd fra petroleumsvirksomheten må ikke nyttes til en generell økning i det private forbruk.
5.5. Pris- og inntektspolitikk
Inntektsnivået
Inntektspolitikken, prispolitikken og skatte- og avgiftspolitikken må sees som et hele. Stabilisering av gjennomsnittsinntekten bør være et mål. Disponibel realinntekt bør heves for grupper med lav inntekt.
Samordnet tariffoppgjør
For å sikre denne utjevningspolitikken og for å få bedre styring over den sterke pris- og kostnadsutviklingen, er det nødvendig at staten deltar aktivt i et forpliktende samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet i lønns- og inntektsforhandlingene.
Sparing
Bruk av sparestimulerende midler er et vesentlig tiltak i kampen mot prisstigning, og viktig for å fremme langsiktige investeringer framfor kortsiktig forbruk. Det må være en sentral oppgave å motarbeide sløsing i det private forbruk. Som et ledd i arbeidet med å dempe inflasjonen må de offentlige budsjettene gjøres mindre ekspansive.
Prisene
Prismyndighetenes arbeid må styrkes når det gjelder overvåking av konkurranseforholdene og de internasjonale selskapers virksomhet i Norge. Prispresset søkes dempet ved sunn konkurranse mellom produsenter og forhandlere, og ved at monopol- og kartelldannelser motvirkes.
5.6. Offentlig forbruk, skatte-, avgifts- og stønadspolitikk
Fellesforbruket
Både for å gjennomføre de offentlige oppgavene og for å oppnå rimelig fordeling er det fortsatt nødvendig med et høyt fellesforbruk. Utilsiktet skjerping av progresjonen som følge av nominell lønnsstigning bør unngås.
Skatter og avgifter
Skatter og avgifter må innkreves på en slik måte at skattebetalerne oppfatter det som rettferdig. Personlige skatteytere bør til en viss grad kunne påvirke sin skattebelastning ved sammensetningen av sitt forbruk. En større del av statens inntekter bør derfor komme fra indirekte skatter. Avgiftene på luksusvarer og på ressurs- og miljø-ødeleggende produkter bør økes. For sosialt nødvendige varer benyttes subsidier, evt. avgiftsfritak. Det må være større mulighet til å få redusert skatt ved sparing.
Den progressive inntektsskatten bør tas opp til revurdering med sikte på at den i større grad begrenses til de høyeste inntektsgrupper, mens inntekten for de som faller under denne grensen, bør være proporsjonal (d.v.s. en fast prosent av inntekten). Dette forutsetter en større utjevning av inntektene før skatt.
Familiens inntekt bør beskattes likt enten den opptjenes av den ene eller av begge ektefeller.
Forenkling
De offentlige budsjettene, og særlig stønads- og refusjonsordningene må analyseres kritisk med sikte på forenkling, innsparing og omprioritering. Dette må sees i nøye sammenheng med reformene i lokalforvaltningen.Prinsipielt bør skattleggingen av bedriftene skje på grunnlag av inntjeningsevnen.
Hederlighet - kontroll
Kontrollen med skattesystemet må bli mere effektiv. Det er særlig viktig å styrke den moralske holdning hos folk, og å arbeide for at skattesystemet får en struktur som kan bidra til å bygge opp respekten for økonomisk hederlighet også når det gjelder skatter og avgifter.
6. NÆRINGSLIVET
6.1. Eiendomsrett - forvalteroppdrag
Forvaltning - eiendomsrett
Å drive næringsvirksomhet er å forvalte eiendom, produksjonsmidler og produksjonsresultater. Eiendomsrett er ut fra Kristelig Folkepartis prinsipielle syn en forvaltning av verdier.
Dette gjelder både privat og offentlig eid virksomhet. Det er i samsvar med kristen forvaltertanke å eie og disponere over eiendom, produksjonsmidler og produksjonsresultater. Forvaltning med troskap sikrer denne retten.
Blandingsøkonomi
I den norske blandingsøkonomi er de fleste bedrifter i privat eie, noe som anses som det mest tjenlige, mens andre eies av private og det offentlige i fellesskap. Staten bør i begrenset omfang være bedriftseier. Større konsentrasjon av eiendomsrett samlet på en eller få hender - vil utgjøre en betenkelig maktkonsentrasjon. Dette gjelder både den offentlige og private sektor.
Det arbeid som arbeidstakerne nedlegger i næringslivet, er en del av den verdiskaping som skjer. Arbeidstakerne må derfor sikres medinnflytelse i bedriftene.
6.2. Mål og virkemidler
Eksistensgrunnlag
Næringslivet må ha slik inntjeningsevne eller avkastning at det som er investert i form av penger og arbeid, gir utbytte og eksistensgrunnlag for utøverne og mulighet for bedriftene til å legge opp en tilstrekkelig egenkapital.
Et viktig mål for næringspolitikken er å skape et mest mulig variert arbeidstilbud i flest mulige distrikter, slik at vi kan beholde en spredt bosetning og levende miljøer også i utkantområdene.
Primærnæringene og kommunikasjonene er vesentlige i denne forbindelse.
Skatte-, avgifts- og subsidiepolitikken må ta hensyn til dette forhold.
Stimulering - regulering
Også for andre næringer må det føres en bevisst politikk for å oppnå en hensiktsmessig spredning av næringsvirksomheten på de ulike distriktene. Så vidt mulig bør det brukes positive og stimulerende virkemidler, men det vil også kunne bli bruk for visse direkte offentlige reguleringer av næringsvirksomhet bl.a. av nyetableringer.
Skatte- og avgiftslettelser, rentestøtte og tilskott til arbeidslønninger kan være blant de aktuelle stimuleringstiltak, likeså offentlige grunnlagsinvesteringer og etableringstilskott. Rente- og kredittpolitikken generelt er sentrale virkemidler i denne sammenheng. Den er også viktig for å skape balanse mellom tilbud og etterspørsel av varer og tjenester.
Verdiskaping
Næringsbedriftene må gis muligheter til å stå på egne ben. Næringspolitikkens oppgave er å dra omsorg for at mulighetene for dette til enhver tid er til stede. Dette kan bare skje ved at bedriftene settes i stand til den nødvendige verdiskaping, oppsparing og avkastning.
Primærnæringene
I en særstilling innen næringsvirksomheten står primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Disse utgjør i egentlig forstand vårt livsgrunnlag. Ingen produksjon kan erstatte matproduksjonen. Denne må derfor opprettholdes og utvikles.
7. DISTRIKTS- OG BYPOLITIKK
7.1. Målsetting
Levedyktige lokalsamfunn
Kristelig Folkeparti vil:
-i pakt med sitt idegrunnlag arbeide for at innbyggerne i de ulike deler av landet skal få likeverdige kår.
-en aktiv distriktsutbygging for å skape levedyktige lokalsamfunn med små og mellomstore sentra.
-prioritere økonomisk utjevning mellom landsdelene slik at det fortsatt blir grunnlag for desentralisert bosetting.
7.2. Arbeidsplasser
Variert næringsliv
Frihet til å velge bosted er avhengig av et variert tilbud om arbeid over hele landet. Skal dette bli mulig, må det arbeides intenst og planmessig for et differensiert nærings- og arbeidsliv i distriktene. Disse arbeidsplassene må også gi inntekt som står i rimelig forhold til lønnsnivået i større sentra.
Når arbeidsplassene bygges ut, må det tas hensyn til kvinnenes og ungdommens behov. Det er nødvendig med et større antall deltidsarbeidsplasser.
I mange områder er primærnæringene fortsatt basisnæringer. Det er derfor avgjørende for distriktspolitikken at disse opprettholdes. Ved utbygging av sekundærnæringer bør det i stor grad satses på industri som kan utnytte lokal tilgang på råstoffer. Det offentlige må støtte arbeidskraftkrevende industri.
Servicenæringer må så langt som mulig legges i nærmiljøet.
7.3. Samferdsel
Samferdselspolitikkens mål er å sikre en effektiv, trygg og ressursvennlig transport av personer og varer mellom og innen lokalsamfunnene, og mellom inn- og utland. Både lokalt og på landsplan må det satses sterkere på kollektiv transport.
Kollektivtrafikken
Jernbanen må settes i stand til å overta en større del av tungtransporten og persontrafikken ved hjelp av et bedre servicetilbud. I veiutbyggingen må de dårligst stilte deler av landet prioriteres. Der trafikantene er avhengig av ferjer, må ferjene vurderes som en del av veien og subsidieres etter dette prinsippet. Der naturforholdene gjør det ekstra vanskelig å bygge ut jernbane eller et tidsmessig veinett, bør det satses på fortsatt utbygging av småflyplasser.
Sjøtransporten må prioriteres sterkere i samferdselsplanleggingen. Havneutbyggingen er en viktig del av denne.
Større sikkerhet må være en forutsetning for trafikkplanleggingen. Av miljø- og sikkerhetsmessige årsaker må større deler av byer og tettsteder reserveres for de myke trafikantene.
7.4. Bypolitikk
Samarbeid by - distrikt
Kristelig Folkeparti ønsker å utvikle en politikk som fremmer gjensidig forståelse og samhørighet mellom befolkningen i by og distrikt.
Staten må føre en aktiv bypolitikk på samme måte som det føres en bevisst distriktspolitikk. Det er ikke tilstrekkelig bare å minske pressproblemene i byene ved tiltak i distriktene. Ut fra et nøye studium av byenes spesielle økonomiske og befolkningsmessige utviklingstrekk må staten sette inn nødvendige virkemidler for å hjelpe til med å løse de spesielle oppgaver byene har. Det bør utvikles et forpliktende samarbeid mellom staten og de større bykommuner om løsningen av disse spørsmål.
Mange av våre større byer har alvorligere sosiale problemer enn de fleste andre kommuner.
For øvrig preges utviklingen i de største byene av synkende befolkningstall, manglende balanse mellom boliger og arbeidsplasser og en skjev sammensetning av arbeidsplasstilbudene, spesielt en synkende industrisysselsetting.
Dette bør det tas hensyn til ved fastsetting av økonomiske ordninger mellom stat og kommune.
8. FAMILIE OG NÆRMILJØ
8.1. Familien - grunnleggende enhet
Kristelig Folkeparti vil at familien skal være den grunnleggende enheten for fellesskap og sosialt liv. Familien må utvikles til å bli et samfunn av ulike, men likeverdige individer, hvor forståelse og respekt går hånd i hånd med ulikhet og meningsbrytninger. Et demokrati er avhengig av at mange familier klarer å virkeliggjøre et slikt familieliv. Dette gjelder såvel kjernefamilien som flergenerasjonsfamilien og familien bestående av nære slektninger.
Basis for omsorg og trygghet
Ekteskapet, bygd på løfte om livslang troskap, er den beste basis for omsorg og trygghet i hjemmet, så vel for ektefellene som for barna. Økonomiske og sosiale ordninger må ikke utformes slik at de rokker ved ekteskapets særstilling som samlivsform.
Ekteskapslovgivningen er også et vern for barna. Dette vern må ikke svekkes. Barn, ungdom og andre som mangler den trygghet og omsorg som hjem og ekteskap gir, må få tilstrekkelig lovvern og støtte fra samfunnets side.
Foreldreretten
Foreldrene har ansvaret for og retten til å oppdra barna. Samfunnet skal gjennom barnehagen, skolen og ved andre tiltak hjelpe foreldrene med denne oppgaven. Skolen må gi de unge kunnskap om og tro på verdien av et stabilt og forpliktende ekteskap, og at seksuelt samliv hører ekteskapet til.
Oppvekstmiljø
Kristelig Folkeparti vil arbeide for at familieliv og sosiale ordningerkan gi barna et trygt oppvekstmiljø og verne dem mot overgrep. Bomiljø og arbeidsforhold må være slik at foreldre kan få mer tid til samvær med barna. Det må legges vekt på at de får kjenne tilhørighet til en større familiekrets enn kjernefamilien. Det må innføres sosiale og økonomiske ordninger som sikrer reell likestilling mellom omsorgsarbeid i hjemmet og annet yrkesarbeid.
Familieøkonomi
Det er viktig at foreldre kan redusere yrkesaktiviteten til fordel for arbeid i hjemmet i den tiden barn, syke, funksjonshemmede eller eldre har behov for omsorg, uten at det blir for stor økonomisk belastning for familien. Familiens mulighet til å kunne greie seg uten to fulle inntekter må bedres. Kristelig Folkeparti mener at en ordning med ektefelledelt beskatning og trygderettigheter for hjemmearbeidende vil bidra til dette.
Det må skapes balanse mellom tallet på arbeidsplasser og boliger i de enkelte lokalsamfunn. Flere deltidsarbeidsplasser må opprettes. Hjelpeordningen for hjemmene må vidreutvikles.
Rådgivning
Familievernkontorene har en viktig oppgave i å hjelpe familier og gi dem råd i vanskelige situasjoner. Både offentlige og kirkelige familievernkontorer må få likeverdig støtte til videre utbygging.
8.2. Barnehager
Barnehager
Barnehagetilbudet skal rettes inn mot barnas behov, og må gjøres tilgjengelig for alle som ønsker det. I første rekke som et pedagogisk tilbud i form av forskjellige former for barnehager. Det store flertall av foreldre ønsker en kristen oppdragelse for sine barn, og det må på demokratisk vis bli stadfestet i barnehageloven.
8.3. Bomiljøet
Myndighetene må sikre alle tilbud om bolig til en rimelig pris. Bomiljøene må utbygges slik at de varetar ulike familietypers behov. Småhus og annen lav bebyggelse prioriteres. Det må være boliger for forskjellige familietyper : enslige, kjernefamilier, flergenerasjonsfamilier og familier av nære slektninger.
Boliger
Boområder må planlegges uten gjennomgangstrafikk og vernes mot støy. Arbeidet for trygge lekeplasser og friarealer må prioriteres. Både ved fornyelse av gammel boligmasse og ved nybygging må det sørges for at det fysiske miljøet kan stimulere og fremme sosialt fellesskap, kontakt med medmennesker og med naturen.
Arbeidsplass og boplass må sees i sammenheng og ikke ligge for langt fra hverandre. Dette er av vesentlig betydning for familiens trivsel. Pendlersituasjonen er en alvorlig belastning på familielivet. Løsningen av dette problemet må stå sentralt i politikken både for utkant- og pressområder.
9. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK
9.1. Generell målsetting
Bibelens ord om rettferdighet, brorskap og nestekjærlighet må være retningsgivende for vår sosialpolitikk. Det betyr utrettelig innsats for å bedre svakerestilte enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon.
Trygge kår
Kristelig Folkeparti står fast på at retten til liv er en primær menneskerett fra unnfangelsen og til en naturlig død.
Sosialpolitikken må ha som mål å være hjelp til selvhjelp. Det må gripes aktivt inn for å endre vanskelige livssituasjoner og skape nye muligheter for selvberging og trivsel.
Det må skapes trygge livsvilkår for alle som på grunn av alder, sykdom, arbeidsløshet, uførhet og liknende ikke kan vareta egne levekår.
Alle som har behov for økonomisk stønad eller personlig hjelp, må sikres en likeverdig behandling og likeverdige ytelser uten hensyn til årsaken til hjelpebehovet, og uten hensyn til hvor i landet de bor.
Gjennom samfunnsplanlegging og andre politiske tiltak vil vi søke å endre strukturer og holdninger som virker klientskapende og nedbrytende på helse og livssituasjon. Sosialpolitiske hensyn må være grunnleggende i all samfunnsplanlegging. Tiltakene må være bestemt ut fra behovene og må så vidt mulig bygges inn i det generelle tilbudet i
samfunnet.
Forebyggende arbeid
Målet er å motvirke forhold som skaper sosiale problemer, psykiske og fysiske skader og økonomisk vanskelige situasjoner. De ytre forhold i samfunnet må ordnes slik at alle kan leve et meningsfylt liv og ta medansvar i fellesskapet.
9.2. Trygd - arbeid
Det er et sentralt mål i sosialpolitikken å bringe flest mulig tilbake til meningsfylt arbeid og aktivitet. Det må satses mer på utbygging av attføringsapparatet og utvikling av fleksible ordninger med deltidsarbeid og graderte sykepenger og uføretrygd, slik at flest mulig kan stimuleres til aktivt arbeid.
Funksjonshemmede
Innen omsorgen for funksjonshemmede er målet så vidt mulig å søke å forhindre, redusere eller avhjelpe ulempene ved funksjonshemninger. Den enkelte funksjonshemmede må få mulighet til et sosialt liv på linje med andre mennesker. I den sosialmedisinske behandling er det viktigere å legge vekt på å gjenopprette funksjonsevnene enn å dekke et eventuelt inntektstap. I all teknisk og sosial samfunnsplanlegging må det tas hensyn til funksjonshemmedes behov for en normalisert tilværelse.
9.3. Eldre i samfunnet
Eldreomsorg
De eldre har lagt grunnlaget for det velstandssamfunn vi har i dag. Målet for alle tiltak for eldre må være å gi dem bedre muligheter til å leve et fullverdig og selvstendig liv. De eldre må gis muligheter til å delta aktivt i samfunnslivet. Flest mulig av de eldre som ønsker det, bør få leve i sine egne hjem med adgang til kontakt med familie, venner og samfunn for øvrig. Samarbeidet mellom kommuner, menighetspleie og frivillige organisasjoner i eldreomsorgen må videreutvikles. Utbygging av alders- og sykehjem bør så vidt mulig skje desentralisert og i mindre enheter, slik at de eldre kan være så nær sitt hjemmemiljø som mulig.
Alle deler av befolkningen må, så vidt mulig, få et likeverdig helsetjenestetilbud. Trygdelovgivningen må utformes slik at befolkningen får et likeverdig økonomisk grunnlag når det gjelder finansiering av de ulike typer av helsetjenester.
9.4. Samordnet helse- og sosialtjeneste
Likeverdig helse- og sosialtjeneste
En samordnet helse- og sosialtjeneste må organiseres og tilpasses nøye de lokale forhold, også på en slik måte at utkantene får tilfredsstillende service. Den folkevalgte styring må sikres på alle plan i helsetjenesten, også på sentralt hold. Desentralisering og delegering av avgjørelsesmyndighet påskyndes. Unødig byråkratisering må unngås. Helsesektoren krever i dag så store deler av våre felles ressurser at økonomisering og effektivisering må tillegges betydelig vekt.
Kristelig Folkeparti vil i større grad satse på forebyggende tiltak og den primære helsetjeneste, men standarden ved våre sykehus og øvrige helseinstitusjoner må opprettholdes, slik at befolkningen til enhver tid kan få tilfredsstillende medisinsk undersøkelse og behandling. Vi vil en mer differensiert utbygging av institusjonsplassene tilpasset lokalsamfunnene. Gjennom utbygging av hjemmehjelpsordningene / hjemmesykepleien må eldre og uføre gis anledning til å bo i sitt eget hjem. Private institusjoner og organisasjoner må sikres plass i helse- og sosialsektoren og gis gode arbeids- og utviklingsmuligheter.
9.5. Livsform og helse
Levevaner
Kristelig Folkeparti går inn for å intensivere forskningsarbeidet og en bevisst påvirkning av menneskenes livsform og levevaner. Gjennom opplysning, undervisning og annen holdningspåvirkning kan helsetilstanden i befolkningen bedres. Innsatsen må settes inn mot bruk av tobakk, alkohol og narkotika. Det er viktig med bedring av matvaner og ernæring, økt mosjon og forsvarlig trafikk-kultur og bedring av miljøforholdene i familien, i skolen og på arbeidsplassen.
Rusgiftproblemene
For å begrense rusgiftenes ødeleggelser vil Kristelig Folkeparti føre en energisk og planmessig kamp mot drikkeskikkene og mot alkoholen og andre rusgifter som nytelsesmiddel i alle former. Alt arbeid for å skape en mentalitet som kan gjøre dette mulig, må stimuleres og støttes økonomisk. Det må legges vekt på en differensiert utbygging av omsorgen og ettervernet for alkoholister og narkomane. De private organisasjoner og institusjoner må fortsatt ha en naturlig plass som en del av det totale tilbudet.
Samfunnet må ha full kontroll med rusgiftomsetningen gjennom lover og andre tiltak som effektivt stanser narkotikaomsetningen, reduserer alkoholforbruket og alkoholskadene. De restriktive virkemidlene må opprettholdes. Det er et mål å koble private vinningsinteresser ut av alkoholomsetningen.
Det må føres en effektiv kontroll for å hindre tilførsel av narkotiske stoffer til fengsler og institusjoner.
10. RETTSVERN OG KRIMINALOMSORG
10.1. Generell målsetting
Respekt for lov og rett
Bevisstheten om at noe er rett og noe er galt, er grunnleggende for at et demokratisk samfunn skal kunne fungere. Rettsbevisstheten og respekten for lov og rett må styrkes. Samfunnet må settes i stand til å vareta dette bl.a. gjennom forebyggende tiltak både av individualpreventiv og generalpreventiv karakter.
Også i relasjon til spørsmål om rettsvern og kriminalomsorg vil det være av helt sentral betydning at det kristne menneskesynet og kristendommens moralskapende kraft i sterkere grad får prege samfunnsliv og lovgivning.
Kristelig Folkepartis kriminalpolitiske målsetting er tosidig : På den ene side å holde kriminalitetsnivået nede og på den andre side å hjelpe lovovertrederen til en meningsfylt og lovlydig tilværelse i samfunnet.
Både befolkningens behov for trygghet og lovbryternes krav på menneskeverdig behandling må varetas.
10.2. Vern mot overgrep
En grunnleggende rettighet i et samfunn er trygghet mot overgrep på liv, helbred, personlig integritet og eiendom. Politi, påtalemyndighet og rettsvesen må til enhver tid ha personalmessige og andre ressurser til å møte overgrep mot enkeltmennesker og samfunnet. De må i større grad settes i stand til å ta seg av de nyere former for kriminalitet, også på det økonomiske området.
Uavhengig rettsvesen
Et rettsvesen som er politisk uavhengig, er et viktig fundament i et demokratisk styresett. Kriminaliteten må i første rekke bekjempes ved å gå direkte løs på de kriminalitetsfremmende faktorer i samfunnet og holdninger hos enkeltmennesker. Løsningen av mange politiske og samfunnsmessige oppgaver har betydning for kriminalitetsbekjempelsen.
Fri rettshjelp til svake grupper må bygges videre ut.
10.3. Straffereaksjoner
Reaksjonssystemer
Det reaksjonssystem vi har i dag, med gradert straffeutmåling etter den straffbare handlings grovhet og forvolderens grad av skyld, bør i sine grunntrekk opprettholdes.
Reaksjonssystemet bør i sterkere grad gjøre bruk av at lovbryteren må yte erstatning til offeret.
Offeret for voldsforbrytelser bør få en sterkere stilling ved at den nåværende offentlige billighetserstatning bygges videre ut.
Alternativ til fengsel
En grunnleggende målsetting er å hjelpe lovovertrederne til å finne en meningsfylt plass i samfunnet. Det er følgelig et stort behov for en bedre individuell omsorg i en eventuell sonings-, sikrings- eller tilsynsperiode. Dette omsorgsarbeidet kan også være med og redusere kriminaliteten. Samfunnstjeneste bør innføres i straffelovgivningen som et alternativ til fengsel.
Kriminalomsorg i frihet innebærer en plikt til å underkaste seg tilsyn og kontroll, og bør vurderes som et alternativ til frihetsstraff.
Sosiale tiltak
Det er viktig at den hjelp kriminalomsorgen gir, er samordnet med hjelpen til lovovertredere fra sosial- og helsevesenet.
Barn og ungdom under 18 år må ikke fengsles med mindre det sosiale hjelpeapparat ikke strekker til, eller det er strengt nødvending med fengslig forvaring av andre grunner.
Dødsstraff
Kristelig Folkeparti vil på prinsipielt grunnlag gå mot bruk av dødsstraff ut fra sitt syn på liv og menneskeverd.
Overvåking
Overvåkingspolitiet har en nødvendig oppgave i å vareta landets sikkerhet og å verne vår frihet og vårt demokrati. Gjennom sin kontrollkommisjon må Stortinget til enhver tid føre en streng kontroll med overvåkingspolitiets virksomhet.
11. KIRKE OG KRISTENLIV
11.1. Grunnleggende verdier
Kulturbetydning
Den norske kirke, frikirkene og de frivillige organisasjonene gjør en innsats av grunnleggende verdi gjennom forkynnelse, sjelesorg, skolevirksomhet, kulturelt og sosialt arbeid, og ved oppdragelse til globalt ansvar. Det offentlige må støtte dette arbeidet økonomisk. I all samfunnsplanlegging, f.eks. i arealdisponering og langtidsbudsjettering, må det kirkelige og kristelige organisasjonsliv gis en plass i samsvar med den store kulturbetydning det har.
11.2. Frihet - egenart
Kirkens frihet
Den norske kirke må få muligheter til å arbeide i frihet ut fra dens egne forutsetninger som trossamfunn. Dette må innebære at kirken får større selvstyre i åndelige spørsmål, muligheter til friere å disponere økonomiske midler og avgjørende innflytelse på tilsettinger.
Frivillige organisasjoner
Det mangeartede sosiale og utdanningsmessige arbeid som kirken, frikirkesamfunnene og organisasjonene har tatt initiativ til, er et umistelig samfunnsgode som det offentlige må støtte økonomisk. Det frivillige arbeid må ha rett til å fungere etter sin egenart. Dette er også samfunnet best tjent med.
12. KULTURPOLITIKK
12.1. Verdivalg - kvalitet
Kultur omfatter alt edelt åndens og håndens arbeid. Kulturarbeid skal utvikle menneskets personlighet gjennom oppseding, læring og erfaring i et samspill mellom mennesket og skaperverket. Kristelig Folkeparti mener at det beste utgangspunkt for kulturlivet er det kristne syn på mennesket.
Kulturpolitikk forutsetter bevisste verdivalg ut fra estetiske og etiske normer. Normgrunnlaget vil være utgangspunktet for og komme til syne i de forskjellige praktiske avgjørelser, som f.eks. i spørsmålet om prioritering når det gjelder bevilgninger.
Kulturpolitikken må ha som siktemål å stimulere til et desentralisert kulturliv bygd på det enkelte menneskets utfoldelse og engasjement. Det vil være en særlig oppgave å sikre ressurssvake grupper reell mulighet til kulturell utfoldelse.
12.2. Kulturutfoldelse
Ungdomsarbeid
Ungdomsarbeid og idrett er verdifulle former for kulturutfoldelse.Ungdomsarbeid drevet av det offentlige kan være aktuelt for å nå foreningsløs ungdom. De frivillige ungdoms- og idrettsorganisasjonene har størst mulighet til å utløse egenaktivitet og skaperglede. Offentlige midler må i første rekke satses på disse.
Kvalitetsvurdering
Samfunnet har et viktig ansvar for å bringe kulturverdier ut til folket gjennom muséer, bibliotek, musikk,film ogteater. Den kvalitetsvurdering som alltid må foretas når tilbudene utvelges, må få en stadig bedre reell demokratiskforankring ved drøftinger i representative folkevalgte organer.
Fornminner, bygningskultur, minner fra fortidens arbeids- og næringsliv, folkediktning og folkemusikk må tas vare på og gjøres kjent og tilgjengelig for kommende slekter.
Samfunnets bruk av og betaling for kunstnernes ytelser må få et omfang og en form som gir økonomisk grunnlag for yrkeskunstnerne.
Språk
Vårt samfunn har ansvaret for to offisielle skriftspråk bokmål og nynorsk foruten samisk. Kristelig Folkeparti ser på språksituasjonen som en del av vår kulturelle rikdom, og vil gjøre sitt til at våre offisielle skriftspråk får reell likestilling. I denne sammenheng vil vi også understreke dialektenes verdi.
12.3. Mediapolitikk
Kringkastingsmonopolet
Radio og fjernsyn har betydelige muligheter til å nå ut til hele befolkningen med kulturformidling. På denne bakgrunn er en aktiv og positiv kulturkritisk holdning til programvirksomheten nødvendig. De grunnleggende kristne, menneskelige, demokratiske og nasjonale verdier bør være retningsgivende.
Programvirksomheten bør være preget av allsidighet, upartiskhet, og saklighet. En utviding av kringkasting i distriktene er av verdi også med hensyn til at programmene må få en bedre miljøbakgrunn. En oppmyking av kringkastingsmonopolet bør vurderes.
Fri presse
Det er viktig å bevare en differensiert og fri presse. Det bør fortsatt gis offentlig støtte til avisene. Reglene for støtte må være slik at de fremmer sunn drift og ikke favoriserer bestemte pressegrupperinger.
Kristelig Folkeparti mener det må utformes en mer samlet politikk for massemedianes plass i vårt samfunn. Forskning om medianes virkning, spesielt på barn og ungdom, må intensiveres.
12.4. Frihet og frihetens grenser
Ånds- og ytringsfrihet
Åndfrihet og ytringsfrihet er umistelige goder i vårt samfunn. De begrensninger som grunnloven setter, må fortsatt holdes i hevd. Slike grenser er i realiteten et vern mot undergraving av reell ånds- og ytringsfrihet. Det er viktig med en åpen og fordomsfri diskusjon om hvilke konsekvenser de nødvendige grenser for friheten fører med seg i dagens kultursituasjon.
Spekulasjon
Det er viktig å være oppmerksom på de sterke økonomiske profitthensyn som er avgjørende drivkrefter innenfor deler av moderne underholdningsindustri og i visse typer litteratur,film og teater, slik det gir seg uttrykk i stadig grovere spekulasjon i bl.a. vold og sex. I et kultursamfunn kreves det vilje til å motarbeide slik spekulasjon og å demme opp mot misbruk av kunsten og nedvurdering av menneskeverdet og andre idealer vår kultur bygger på.
13. OPPDRAGELSE, UTDANNING OG FORSKNING
13.1. Kulturarv
Oppdragelse og utdanning skal bygge på vår felles nasjonale og kristne kulturarv. Gjennom barnehage og skole skal mennesket settes bedre i stand til å realisere nestekjærlighet, brorskap, tjeneste for andre og forvalteransvaret ut fra det kristne menneskesynet.
Foreldrerett
Foreldrene har rett og plikt til å oppdra sine egne barn. Samfunnets oppgave er å hjelpe hjemmene til å utføre dette oppdraget.
Normgrunnlag
All oppdragelse og opplæring som samfunnet har ansvaret for, må være forankret i holdninger og normer som er nedfelt i vårt folk ut fra et felles anerkjent kulturmønster. Dette er gjennom generasjoner bygd opp på kristen tro og moral, nasjonale tradisjoner, demokratiske ideer og saklig kunnskapsstoff om menneskets og dets miljø.
Det er en menneskerett å få undervisning og opplæring. Mulighetene til utdanning må være lik for alle. Skolen må desentraliseres slik at alle elevene får anledning til å bo hjemme lengst mulig.
13.2. Barnehager
Pedagogisk tilbud
Barnehagen må i første rekke være et pedagogisk tilbud til alle barn som har behov for det. Forholdene må legges til rette for at flest mulig kan nyttiggjøre seg et korttidstilbud. Målet for oppholdet i barnehagen må være å stimulere barnas utvikling sosialt, moralsk, følelsesmessig og intellektuelt. Eierne av barnehagene må få avgjørende innflytelse på målsetting, drift og tilsetting.
13.3. Skolene
Oppdra til ansvar
Kristelig Folkeparti vil arbeide for at den kristne målsetting i vår skole blir realisert i praksis.
Skolen må stimulere alle til individuell utfoldelse av evner og anlegg og oppdra elevene til medmenneskelig ansvar og solidaritet. Skolen må også øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsning, selvstendig tenkning og samarbeid. Den skal fremme toleranse og forståelse mellom ulike grupper og stimulere til ansvarsfølelse og respekt for skaperverket. Skolen må også vekke elevene til globalt ansvar for mennesker, miljøet og sammenhengen i naturen. Den enkelte eleven må gis mulighet til et meningsfylt liv ifellesskapet med andre mennesker.
Elever, lærere og andre ansatte må få større innflytelse over sin egen arbeidssituasjon innenfor en vedtatt rammeplan.
Utviklingsarbeidet i skolen må foregå ut fra hensynet til lokale forhold.
Kontakten mellom skolen og yrkeslivet må utvikles slik at det blir til fordel for alle elevene. Praktisk arbeid og estetiske fag må vurderes høyere enn i dag.
Skolen må i mye sterkere grad være orientert mot lokalsamfunnet og formidle problemløsende holdning og opplæring.
Kristendomsfaget
Arbeidet med pedagogisk tilrettelegging av kristendomsfaget må prioriteres. Timetallet må svare til fagets sentrale plass.
I skolekretser eller kommuner hvor det reises krav om alternativ livssynsorientering, må foreldrene gis en orientering om kristendomsfagets innhold og plass i skolen.
Samlivslære
Undervisningen i samlivslære må gis i en kristen etisk sammenheng, slik at den vekker ansvarsfølelse hos de unge og hjelper dem til å motstå vår tids seksualpress.
Integrering
Funksjonshemmede søkes integrert i vanlig barnehage og skole. Opplæring i spesialinstitusjoner må gis i den grad dette er til beste for den funksjonshemmede.
Kristelig Folkeparti vil med utgangspunkt i foreldreretten, åndsfriheten og toleranseprinsippet sikre friskolene en stabil, fri og uavhengig plass i utdanningssystemet.
13.4. Høyskoler, forskning, voksenopplæring
Høyere utdanning
Det må være en hovedoppgave å gi flere adgang til høyere utdanning. Utbygging av nye studieplasser må skje ved en avveiing mellom studentenes ønsker og samfunnets behov.
Det enkelte studiesenteret må ikke være større enn det som er nødvendig for å opprettholde et faglig miljø. Sentrene må ha geografisk spredning.
Forskning må bygge på respekt for skaperverket og menneskerettene. Det må foretas en samlet vurdering og prioritering av de forskningsoppgavene som får tildelt ressurser.
Forskning som angår vårt sosiale og fysiske miljø må prioriteres. Det må oppmuntres til tverrfaglig samarbeid.
Forskning og samfunn
Ikke alle forskningsresultater vil være til gagn for samfunnet, om de anvendes i praksis. Kristelig Folkeparti mener at de samme etiske kriterier som vi vil legge til grunn for samfunnsutviklingengenerelt, må brukes når en vurderer anvendelsen av forskningsresultater.
Voksenopplæring
Voksenopplæringen må være desentralisert. Muligheten til å kombinere utdanning og yrkesaktiv virksomhet må bedres. Massemedia må brukes mer effektivt i dette arbeidet.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10111. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.