VEGEN OG MÅLET - KRISTELIG FOLKEPARTIS PRINSIPIELLE PROGRAM 1965

VEGEN OG MÅLET

KRISTELIG FOLKEPARTIS PRINSIPIELLE PROGRAM 1965

Svaret ligger i din hånd

13. September

Hovedoppgaven

Målet for politisk virksomhet er å gjøre landet til et godt og trygt hjem for alle, og å legge forholdene til rette for at hvert menneske kan få utfolde sine positive evner og krefter.

Kristelig Folkeparti er overbevist om at det er den kristne brorskaps- og fellesskapstanke som både er det beste grunnlag for og den beste inspirasjon i det samfunnsbyggende arbeid. Partiet ser det derfor som sin hovedoppgave å arbeide for at kristendommens tilbud og livgivende kraft må nå fram til alle mennesker.

Vårt folk har nådd langt i utbyggingen av landet. Det er vår plikt å prøve å nå enda lenger, slik at vi kan overlevere til etterslekten et bedre og rikere utbygget samfunn enn det vi selv overtok. Skal dette skje, må vi forene alle byggende krefter i en klok og framsynt utnyttelse av landets ressurser.

Samfunnsbyggende arbeid omfatter noe langt mer enn bare de rent materielle oppgaver. Vårt folk har store åndelige, kulturelle og nasjonale verdier å ta vare på og føre videre. Synet på disse verdier livssynet og menneskesynet vil være retningsbestemmende for hele den politiske virksomhet.

I det prinsipielle program som her legges fram, vil Kristelig Folkeparti gjøre greie for det syn dette parti står for.

Ikke av brød alene

Kristelig Folkeparti mener at menneskenes velferd består av noe mer enn bare materiell velstand og økonomisk trygghet. Som skrevet står : "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."

I vår kristne tro bekjenner vi at menneskene er skapt av Gud og at han har satt et evig mål for vårt liv. Meningen er at vi skal leve for å nå dette målet, og først når det skjer, kan vi tale om virkelig velferd.

Gud har gitt oss sine lover for livet. Disse lover er kjærlige livsanvisninger som skal hjelpe oss til å fullbyrde hans mening med vårt liv. Å rive seg løs fra Gud og å forakte hans bud, betyr oppløsning og forfall. Materielle goder kan ikke oppveie de skader som da oppstår. "For hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden men tar skade på sin sjel ?"

Kristelig Folkeparti tror at disse sannheter gjelder både for det enkelte menneske og for folkets liv. Derfor bør de også prege det samfunn vi bygger.

I samsvar hermed vil Kristelig Folkeparti at kristen tro og moral skal være det forpliktende grunnlag også for den politiske virksomhet. Arbeidet for å fremme økonomisk vekst og alminnelig velferd må gå hånd i hånd med en moralskapende, karakterbyggende innsats, og da kristendommen er den sterkeste moralskapende kraft vi kjenner, er det på den vi vil bygge.

Den økonomiske vekst og de tekniske framskritt har muliggjort en utvikling som på mange måter har gjort livet rikere og skapt større trivsel for alle. Men utviklingen har også sine negative sider. Folkeflyttingen til byer og tettsteder har skapt nye sosiale og kulturelle problemer som i mange tilfelle truer den menneskelige trivsel. Moderne påvirkningsmidler gjør at alt som vil trekke vårt folk nedover, får større effekt og når lenger enn før.

Disse påvirkningsmidler kan brukes og blir også brukt i det godes tjeneste, men det skjer på den annen side en undergravning av de kristne grunnverdier, og det hender at vår ungdom direkte oppfordres til å bryte med kristen moral.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for å motvirke de uheldige følger av den moderne samfunnsutvikling. Partiet er overbevist om at all moralnedbrytende påvirkning er kulturdrepende, idet den medvirker til å fremme ungdomskriminalitet, seksuell utglidning, økt forbruk av alkohol og narkotika, fører til disiplinærkriser i hjem og skole og til oppløsning av ekteskapsmoralen.

Kristelig Folkeparti vil drive et målbevisst arbeid til vern og støtte for alt som er kulturskapende og karakterdannende, og en like så målbevisst kamp mot alt som virker nedbrytende.

Kirkeliv og misjonsinnsats

Den norske kirke, de frie kirkesamfunn og de frivillige, kristelige organisasjoner representerer en grunnleggende del av folkets liv. Den kristne innsats gjennom forkynnervirksomhet, skolearbeid og sosialt arbeid både i vårt eget land og i utviklingslandene er til den største velsignelse og tjener vårt folk til ære. Det er derfor rett at denne virksomhet blir sikret frie og gode arbeidsvilkår.

Den norske kirke møter både en sterk utfordring og en hard påkjenning fordi samfunnsutviklingen stiller den overfor nye og vanskelige problemer. Forat kirken skal kunne løse disse problemer, må store menigheter deles og nye kirker reises i takt med befolkningsøkningen. Videre må det sørges for større kirkelig betjening. Kirken må også få større selvstyre i åndelige saker, og dens organer må bli hørt i alle kirkens og menighetslivets saker.

Bygg til kirkelige formål, samt kirkebygg for frikirkelige samfunn må fritas for omsetningsavgift, og ved samfunnsplanlegging må det tas hensyn også til de frie kirkesamfunns byggebehov.

Kirkeliv og misjonsvirksomhet representerer en stor innsats også på

skolefronten og i det sosiale arbeid. Det samme gjelder de humanitære

organisasjoner. Kristelig

Folkeparti vil at det skal etableres et videst mulig samarbeid med slike organisasjoner og institusjoner om løsningen av en rekke samfunnsoppgaver. Den vilje til nestekjærlighet i praksis som legges for dagen i det kristelige og humanitære arbeid, er noe av det mest verdifulle i vårt folks karakter. Kristelig Folkeparti ser det som en samfunnsoppgave å støtte og oppmuntre dette arbeid.

Undervisning og oppseding

Ved siden av hjemmene er kirken og skolen de viktigste faktorer i vårt folks oppseding. De hører historisk sammen, og Kristelig Folkeparti vil verne og styrke sambandet mellom dem.

Den norske skolen har etter folkeviljen uttrykt i skoleloven en kristen målsetting. Kristelig Folkeparti vil at undervisning og oppseding skal legges opp i samsvar med dette. Kristendomsfaget må være et hovedfag og gis et timetall som muliggjør en grundig pedagogisk innføring i stoffet. Når lesetiden i skolen blir økt, må faget få sin del av økingen.

Alle skoleslag også yrkes- og fagskoler må ta hensyn til elevenes åndelige behov, bringe dem i kontakt med de kristne livsverdier og gi dem innføring i yrkesetikk.

Kristelig Folkeparti mener at det ikke bare er i kristendomstimene det skal gis en opseding som er i samsvar med kristen etikk. Det er hele skolens samlede oppsedingsinnsats som skal ha en kristen målsetting. En konsekvens av dette blir at lærebøker og undervisning er i samsvar med kristen moral og at det fortsatt må være reglementert skikk at hver skoledag vigsles med andakt.

For å styrke kristendomsfaget vil Kristelig Folkeparti at det skal åpnes bedre muligheter til utdanning for dem som vil ta eksamen i faget ved universiteter og lærerhøyskole, og at arbeidet med å legge faget bedre pedagogisk til rette skal få stønad.

Kristelig Folkeparti mener at investeringer i skoleutbyggingen er en av de viktigste grunnlagsinvesteringer. Mangelen på elev- og studieplasser er fremdeles stor, og altfor mange må søke utenlands for å få utdannelse.

Vårt samfunn må satse mye mer enn hittil for å komme ut av denne situasjon preget av skolemangel, lærernød og lukkede studier. Så lenge situasjonen varer, må de som søker utdannelse i utlandet, såvidt mulig gis like gode vilkår som dem innenlandsstudentene har.

Behovet for utdannelse og opplæring har utviklet seg voldsomt i vår tid. Det må settes inn langt flere og sterkere tiltak for å imøtekomme dette behov. Universiteter og høyskoler må bygges ut raskt og i takt med de stigende krav, og forskningen må gis bedre vilkår.

Det må fortsatt arbeides planmessig for å rå bot på lærermangelen. Elever uten eksamen artium må fremdeles få høve til å ta lærereksamen, da det innenfor denne gruppen finnes et betydelig unyttet rekrutteringsmateriale.

Private, upolitiske, videregående skoler som arbeider i samsvar med formålsparagrafen i våre skolelover, må få statsstøtte på linje med de offentlige når de fyller fastsatte krav til lærerpersonale, utstyr, leseplaner og elevtall.

Det er en samfunnsoppgave å sørge for at vilkårene for undervisning og opplæring blir mest mulig like i alle landsdeler, og for alle samfunnsgrupper. Kristelig Folkeparti vil at yrkeslinjen i vårt skoleverk skal bygges bedre ut og at praktisk opplæring skal sidestilles med den teoretiske. Det må skaffes flere internatplasser også ved yrkesskolene.

Gymnas som har vist sin berettigelse, må ikke legges ned.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for en bedre utbygging av skoleverket for de handikappede og for en raskere behandling av barn og ungdom som ikke kan tilpasses den vanlige skolegang.

For å nå fram til en tidsmessig utbygging av grunnskolen,må økonomisk veike kommuner få ekstra støtte til reising av skolebygg med nødvendig utstyr.

Det kan bli nødvendig med inndragning av skolekretser i samband med skoleutbyggingen. Slik inndragning må ikke skje dersom skolestyrer, kommunestyrer og skolekretser er imot det. I alle tilfelle er det hensynet til barna og hjemmene som må telle mest, og lang skolekjøring eller internering bør såvidt mulig unngås. I de fleste kretser vil også skolen være et umistelig og uerstattelig kultursentrum.

Kristelig Folkeparti mener at en kombinasjon av skole og samfunnshus er uheldig og vil gå imot dette.

For å skape bedre utdanningsmuligheter for ungdom fra distriktene bør staten i samarbeid med kommuner og organisasjoner medvirke til bygging og drift av hybelhus for skoleungdom og studenter.

Kulturlivet

Kristelig Folkeparti vil at norsk kulturpolitikk skal være båret av respekt for vår åndelige arv, våre historiske og nasjonale tradisjoner og for de idealer, omgangsformer og institusjoner som utgjør de bærende elementer i vår kultur.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for å verne om samenes kulturverdier og styrke det kulturliv som utfoldes blant samene.

Kringkasting, presse, film, teater, litteratur, musikkliv og andre former for kulturutøvelse må hjelpes i arbeidet med å tjene positive, byggende og skjønnhetsfremmende livsverdier.

Retningslinjer for Norsk Rikskringkastings programvirksomhet må utformes slik at sendingene bidrar til å bygge opp folkets kulturelle verdier og medvirker til moralsk, religiøs, medmenneskelig og kunstnerisk dannelse.

Statens støtte til film og teatervirksomhet må stimulere til kvalitetshøyning.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for å skape en folkeopinion mot de forrående og moralnedbrytende tendenser som ytrer seg i kunstens og åndsfrihetens navn.

Norsk kulturliv skal være åpent for impulser fra andre land, men må samtidig våkent verne om og føre videre vårt folks egen kulturarv.

Samfunnet må stimulere det frivillige opplysningsarbeid, og de private og offentlige kulturinstitusjoner må støttes. Det er også viktig å ta vare på historiske og kulturelle minnesmerker og å verne om landets vakre natur.

Spørsmålet om økonomisk begunstigelse av norsk litteratur bør utredes. Kulturfondets midler må forvaltes slik at de oppmuntrer til og muliggjør kvalitetshøyning og slik at også utkantene i vårt land kan få et rikere kulturliv.

Norsk musikk må gis muligheter for å føre sine rike tradisjoner videre bl. a. ved bygging av musikkhøyskole og konserthus.

Samfunnshusene skal være arnesteder for kulturbyggende innsats, og reglene for bruken av husene må være slik at virksomheten blir rettet mot dette mål.

Våre offentlige bibliotek og skolebibliotekene trenger videre utbygging, og det er viktig at de lokale bibliotekstyrene får en så fri stilling som mulig.

Bokbåter og bokbiler må få en rikholdig stamme av god litteratur.

Kristelig Folkeparti mener at den innsats som øves på de ulike områder av kulturlivet, i dypeste forstand er en oppsedingsinnsats og at den bør føre videre de verdier vi gjerne vil elske fram gjennom kirkens, hjemmenes og skolens oppsedingsinnsats. Dens høyeste mål er å høyne folkets karakter og å prege folkelivet på en slik måte at vi fortsatt med rette kan kalles et kristent kulturfolk.

Barna og ungdommen

Målet er å gi den oppvoksende slekt en trygg barndom, en differensiert undervisning etter evner og anlegg og en oppseding forankret i kristen moral i samsvar med målsettingen for vår skole.

Dette er en samarbeidsoppgave for hjemmene, skolen, kirken, det frivillige og kommunale barne- og ungdomsarbeid og barnevernet. Kristelig Folkeparti vil at dette samarbeid skal stimuleres og støttes.

Partiet vil også gå inn for å styrke den karakterbyggende innsats i skolen og vil at skolens kristne målsetting skal gjelde også for det samfunnet ellers gjør for barna gjennom barnehagevirksomhet, barneprogram i kringkasting, barnevernsarbeid osv.

Ved planlegging av industrisentra og boligstrøk er det nødvendig å ta hensyn til barnas og de unges behov for lekemuligheter og for kontakt med naturen. En god og variert fritidsbeskjeftigelse med sunn idrett, kulturvirksomhet, hobbyarbeid etc. i alkoholfrie ungdomssentra under ansvarlig ledelse, vil medvirke til å danne et positivt miljø og være et vern mot barne- og ungdomskriminalitet. Sang- og musikkarbeid bør få høy prioritet blant de av ungdommens fritidssysler som gis offentlig støtte.

Barne- og ungdomsproblemene er en sterk utfordring til samfunnet. Det er nødvendig å styrke barnevernet, bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien og skaffe tilstrekkelige opplærings- og oppsedingsmuligheter for dem som har tilpasningsvansker.

Gjennom en bedre utbygget stipendieordning og styrking av Statens lånekasse for studerende ungdom, kan utdanningsmulighetene for ungdommen bli mer like uansett bosted og økonomiske kår.

Militærtjenesten tar en relativt stor del av den mannlige ungdommens beste tid. Det er viktig at det skapes et sunt miljø i militærleirene og at det fortsatt legges stor vekt på soldatenes fritidsundervisning.

Kristelig Folkeparti vil verne om samvittighetsfriheten for alle som av samvittighetsgrunner ikke kan gjøre militærtjeneste. Militærnektersaker skal fortsatt høre under domstolene, og det må bli utvidet adgang til å gjøre sivil arbeidstjeneste på annen måte enn i sivilarbeidsleirene. Tjenestetiden for sivilarbeidere må alltid være i samsvar med den militære tjenestetid.

Ungdommen må få bedre anledning til å gjøre en innsats i utviklingslandene. Fredskorpsdeltakere bør innrømmes visse lettelser i den alminnelige verneplikt. Spørsmålet om fredskorpstjeneste som et alternativ for dem som av overbevisningsgrunner ikke kan gjøre militærtjeneste må utredes.

Sosialpolitikken

Målet for sosialpolitikken er :

1. Å sikre trygge livsvilkår for alle som bl.a. på grunn av alder, sykdom, arbeidsløshet, uførhet er hindret fra å trygge sine levevilkår ved egen innsats.

2. Å være en hjelp til selvhjelp, gripe aktivt inn for å endre vanskelige livssituasjoner og skape nye muligheter for selvberging og trivsel. Kristelig Folkeparti vil i samsvar med denne målsetting arbeide for å heve standarden for de dårligst stillede opp mot gjennomsnittsstandarden i samfunnet. Dette kan skje ved gjennomføring av en folkepensjon med relativt høye grunntrygder med familiepensjonering, ved å satse sterkere på omskolering og attføring, samt på bedre undervisnings- og sysselsettingsmuligheter for alle kategorier av handikappede. Den grunnlovsfestede rett til arbeid må bedre enn hittil bli en realitet også for disse grupper.

Spørsmålet om ferieordning for de grupper som ennå ikke har fått del i dette

samfunnsgode, må utredes og løses snarest mulig.

1. Hjem og familie

Gode og trygge hjem er samfunnets største aktivum og den beste garanti for folkets sunnhet. Derfor er det en samfunnssak å verne hjemmene og å støtte tiltak til beste for familien.

Husmorutdannelsen må legges opp slik at den bedre imøtekommer de omfattende og mangesidige krav som stilles i dette yrket, og det er nødvendig med en bedre utbygget veiledningstjeneste for husmødre.

Forholdene bør legges til rette for at det kan opprettholdes naturlige familieenheter, og slik at den eldre og yngre generasjon kan få bo og leve sammen bl. a. ved at det satses mer på tregenerasjonsboliger.

Familievernet må bygges videre ut både i offentlig og privat regi. Da de fleste ekteskap inngåes ved kirkelig vielse, er det viktig at kirkens familierådgivningskontorer gjennom offentlig støtte får høve til å øve en innsats som svarer til behovet. Arbeidsteamene ved de offentlige familievernkontorer (sentrale helsestasjoner) må styrkes ved at et geistlig medlem blir med.

Den kursvirksomhet som drives i kirkelig regi med sikte på å gi veiledning i familie- og ekteskapsspørsmål, må støttes økonomisk.

Hjemmehjelpen for eldre, hjemmesykepleien og husmorvikartjenesten må bygges videre ut.

Ut fra kristent syn er alt spirende menneskeliv hellig og ukrenkelig. Svangerskapsavbrytelse på sosiale og sosialmedisinske indikasjoner kan derfor ikke tåles. Samfunnet må i stedet gi positiv og effektiv hjelp til vanskeligstilte svangre kvinner. Utbyggingen av mødrehjem i samarbeid mellom staten, kommunene og private organisasjoner må fortsette og intensiveres.

2. Boligbygging

Kristelig Folkeparti mener at retten til å bo er en elementær menneskerett. Dette gjelder så vel enslige som familier. Målet må derfor være å bygge flere boliger pr. år enn hittil i samsvar med de boligsøkendes behov.

Bare en viss del av nasjonalinntekten kan investeres i boliger. Boligpolitikken må derfor ta sikte på en størst mulig rasjonell utnyttelse av den kapital som står til rådighet.

Den offentlige støtte til boligbyggingen må ha et sterkt sosialt sikte, slik at folk med lave inntekter får en relativt større stønad. Samtidig bør det gjøres lettere å skaffe nødvendig egenkapital ved ytterligere utbygging og skattemessig begunstigelse av boligsparingen.

Det bør stimuleres til raskere nedbetaling av boliglån, slik at boligbankene kan få frigjort kapital til investering i nye boliger. En raskere nedbetaling enn forutsatt i låneavtalene bør derfor premieres, og det bør innføres regler om adgang til tilleggsavdrag der låntakernes økonomiske kår tillater dette.

Kristelig Folkeparti mener at de ulike kategorier av enslige hittil har hatt for liten nytte av samfunnsstøttet boligbygging i forhold til arbeidsinnsats og skattebelastning. Boligstøtte og boligplanlegging må åpne muligheter for enslige til å skaffe seg bolig som svarer til vedkommendes behov på linje med andre boligsøkende.

Det ideelle ville være at hver familie hadde sitt eget hus. Boligpolitikken må stile mot dette mål og realisere det hvor det er mulig.

Beskatningsreglene ved tomtesalg må endres, slik at gevinst ved frivillig tomtesalg beskattes på linje med gevinst ved ekspropriasjon, og slik at tilgangen på tomter til rimelig pris kan øke.

Det bør treffes flere tiltak for å motvirke økonomisk spekulasjon i den herskende boligmangel.

3. Sosiale institusjoner

Erfaringen viser at en når lengst og får mest for pengene når utbyggingen av sosiale institusjoner skjer ved et samarbeid mellom de offentlige og private organisasjoner. Kristelig Folkeparti mener det er riktig å satse mer enn hittil på et slikt samarbeid og vil arbeide for at godkjente private sosiale tiltak får den nødvendige økonomiske støtte.

Mangelen på sykehusplasser krever større innsats i sykehusutbyggingen, men mangelen kan også avhjelpes ved at den private sykehusdriften stimuleres, bl.a. ved at det gis offentlig stønad der trygdekasserefusjoner ikke dekker de faktiske utgifter. Bygging av pleiehjem, rekonvalesenthjem og sykehoteller vil også kunne avlaste sykehusdriften.

Utbygging av det psykiske helsevern må føres videre i samsvar med lovfestede retningslinjer.

Attføringsprinsippet må tillegges økende vekt ved alle sosiale institusjoner, og det må bygges flere attføringsinstitutter. Både den medisinske og sosiale behandling må aktiviseres og mulighetene for omskolering og yrkesopplæring må utnyttes bedre, bl.a. i alkoholistomsorgen.

Bare en forsert utbygging av personellutdannelsen kan avhjelpe mangelen på kvalifisert personell ved de sosiale institusjoner, og Kristelig Folkeparti mener at man også her vil oppnå gode resultater ved samarbeid med organisasjoner som er sosialt engasjert.

4. Helsearbeidet

Folkehelsen sikres best gjennom det forebyggende helsearbeid. Dette må utbygges og framskrittene på det hygieniske og medisinske felt må komme alle til gode uansett bosted og økonomiske forhold.

Helsesøstertjenesten må bygges ut i alle kommuner, og det må åpnes videre adgang til støtte for plassering av menighetssøstre.

Legemangel og mangel på annet kvalifisert helse- og sykehuspersonell er i flere landsdeler et alvorlig problem som snarest må løses.

Vitenskapelige undersøkelser har vist at den økende sigarettrøyking er en trusel mot folkehelsen. Arbeidet med å motvirke røykingen særlig blant barn og ungdom må derfor intensiveres.

5. Edruskap

Kristelig Folkeparti vil føre en energisk og planmessig kamp mot rusdrikkens ødeleggelser, mot drikkeskikkene og mot alkoholen som nytingsmiddel i alle former. Det ufravikelige mål er et folkeliv fritt for rusdrikk, og alt arbeid for å skape en mentalitet som kan muliggjøre dette, må stimuleres og støttes økonomisk.

Ingen form for alkoholomsetning må tjene privatøkonomiske interesser.

Det må arbeides intenst for et festliv fritt for alkohol, og Kristelig Folkeparti går imot enhver servering av rusdrikk ved tilstelninger i offentlig regi. Det må gjennomføres forbud mot rusdrikkreklame på offentlige områder, og det må sørges for at forbudet mot rusdrikkskjenking i samfunnshus med offentlig støtte ikke blir omgått.

Kristelig Folkeparti vil medvirke til at alkoholfrie restauranter, ungdomsheimer og bevertningssteder blir etablert og får gode arbeidsvilkår.

Det frivillige avholdsarbeid og opplysningsvirksomheten må få økte tilskudd. Edruelighetsfondet må opprettholdes, og overskuddet ved A/S Vinmonopolet må anvendes i samsvar med forutsetningene, slik at større summer kommer edruskapsarbeidet til gode. Edruskapsnemndene må styrkes og effektiviseres.

Kristelig Folkeparti går inn for bevillingstvang for ølbryggerier, for skjerpet kontroll med ølomsetningen og for at lavalderen for skjenking av øl og vin blir hevet til 21 år.

Næringsmidler må ikke nyttes til framstilling av rusdrikk.

Det bør skje en tilstramning av alkohollovgivningen, og alkoholistomsorgen må bygges videre ut og bli mer differensiert. Likeså må ettervernet styrkes. Det må også settes inn mer effektive tiltak mot det økende narkotikamisbruk.

6. Folkepensjonen

Spørsmålet om folkepensjonen må løses ved at det etableres en grunnpensjon som blir lik for alle, og at det gis en tilleggspensjon gradert etter pensjonstakerens inntekt. Grunnpensjonen må være så høy at den sikrer en rimelig inntekt i alderdommen, og tilleggspensjonen avpasses slik at pensjonsinntekten kommer til å ligge så nær som mulig opp til grunnlaget for den tilvante levestandard.

Folkepensjonen bør omfatte hele det norske folk og finansieres gjennom premier og avgifter. Disse premier og avgifter må fastsettes slik at det kan bygges opp et tilstrekkelig stort pensjonsfond, hvis avkastning kan bli en del av finansieringen. Det er av avgjørende betydning at pensjonsavgiften blir rettferdig fordelt.

Fondsmidlene som er folkets sparemidler, blir å anvende til landets videre utbygging. De må forvaltes slik at både nasjonaløkonomiske, distriktsmessige og sosiale hensyn blir representert og tilgodesett.

Økonomisk politikk

Vårt samfunn gjennomgår en rask utvikling skapt av økt mekanisering, nye, rasjonelle produksjonsmetoder og nye markedsforhold.

Denne utvikling stiller oss overfor nye krav. Produksjonen er langt mer kapitalkrevende enn før. Det samme gjelder vareomsetningen. Det stilles økende krav til kraftforsyning og kommunikasjoner, til markedsføring og salgsteknikk. Dessuten kommer en rekke omstillingsproblemer i forbindelse med overgang til større produksjonsenheter.

Utviklingen fører også med seg en rekke trivselsproblemer. Befolkningen klumpes sammen i byer og sentra. Det oppstår trangboddhet, folk får altfor lang veg til og fra arbeidsplassene, kommunikasjonsmidlene blir overbelastet.

Kristelig Folkeparti mener at den økonomiske politikk må ta sikte på å medvirke til en sunnere og mer harmonisk samfunnsutvikling.

1. Distriktsutbyggingen

Kristelig folkeparti mener det må gjennomføres en aktiv, vel planlagt distriktsutbygging med sikte på rasjonell utnyttelse av naturgitte muligheter, arbeidskraftreserver og investeringskapital. Målet er en mer balansert vekst i alle deler av landet.

Utviklingen gjør det nødvendig med tiltak for å fange opp tilflyttingspresset mot de større byer og for å hindre avfolkning i distriktene. Kristelig Folkeparti vil gå inn for utbygging av vekstområder avpasset etter de stedlige forhold og i nært samarbeid med kommunale og fylkeskommunale organer.

Den ledige og underbeskjeftigede arbeidskraft i distriktene må sikres full sysselsetting ved at det skapes muligheter for utvikling av bærekraftig industri og for utbygging av tjenesteytende virksomhet. Investeringskapitalen må kanaliseres slik at næringslivet både i og utenfor sentrene kan utvikles og bli et stabilt grunnlag for bosetting.

Distriktspolitikken kan nå sin målsetting bare dersom staten bidrar sterkere med grunnlagsinvesteringer spesielt til kommunikasjoner, ved krafttilbud, ved tilrettelegging av tomter og ved reising av industrilokaler.

Bedrifter i såkalte pressområder bør gis stønad til flytting eller til etablering av datterbedrifter i distriktene.

2. Kapitaldannelse og sparing

Kapitaldannelse skjer gjennom sparing, og ettersom utbyggingen av landets næringsliv blir stadig mer kapitalkrevende, er det nødvendig at sparingen til enhver tid er høyest mulig. Derved lettes også kjøpepresset og det skapes muligheter for en stabil økonomi.

Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med offentlig sparing gjennom en viss inndragning av kjøpekraft for derved å finansiere fellesoppgaver som alle ønsker at samfunnet skal løse.

I den aktuelle situasjon er det imidlertid den private sparing som trenger å bli stimulert. Skal det skje, må tilliten til pengeverdien gjenopprettes ved at det skapes større økonomisk stabilitet. Det bør dessuten overveies å gjøre sparingen indeksregulert og å innrømme større skattefrihet for livsforsikringspremier og for bankinnskudd bundet over lengre tid.

Kapitaltilførsel fra utlandet må ikke begunstiges på en måte som diskriminerer den norske kapital, og målet må være at utenlandsfinansierte foretak snarest mulig kommer på norske hender.

3. Skattepolitikk

Kristelig Folkeparti vil at skatte- og avgiftsbyrdene skal fordeles slik at de som har minst økonomisk bæreevne, også skal få den minste del av byrdene. Skattepolitikken må dessuten være familievennlig, og gjennom fortsatt revisjon av tabellverket og ved direkte tilskott til økonomisk svake kommuner må en søke å nå fram til et likt skattetrykk over hele landet.

Blir bedriftsbeskatningen for høy, kan den virke produksjonshemmende og føre til et for høyt kostnadsnivå, slik at konkurranseevnen overfor utlandet svekkes. Det kan også føre til urasjonelle investeringer og friste til skattesnyteri.

Med sikte på utbygging av arbeidsplassene og styrking av næringslivets konkurranseevne må det gis større skattefrie avsetninger for investeringsformål.

Kristelig Folkeparti mener at den progressive beskatning i Norge er for streng. Den har ikke fulgt fallet i pengeverdien, og partiet går derfor inn for en ytterligere lempning.

I samsvar med utviklingen av det internasjonale samarbeid bør spørsmålet om en omvurdering av vårt skattesystem utredes herunder også spørsmålet om overgang til mer indirekte beskatning og om å plassere omsetningsavgiften på et eller flere tidligere ledd i omsetningen. (Merverdiavgift) .

4. Priser og lønninger

Kappløpet mellom priser og lønninger er en alvorlig trusel mot landets økonomi og næringslivets konkurranseevne og derfor også mot sysselsettingen. Kristelig Folkeparti mener derfor det må satses mer for å stanse dette kappløpet.

Staten må ha for øye at økte statsutgifter kan slå ut i økt kjøpepress og høyere priser. I den grad staten har hånd om utviklingen, må den derfor medvirke til at prisøkninger kan unngås. Målet må være at de inntekts- og lønnsforbedringer som oppnås i takt med produksjonsøkningen, ikke blir spist opp av økte priser, omkostninger, skatter og avgifter. Pris- og lønsoppgjør må fortsatt samordnes.

I et ekspanderende samfunn med full sysselsetting vil det være vanskelig å skape pris- og kostnadsstabilitet. Det er imidlertid nødvendig å avverge at vårt lands økonomi kommer i utakt med utviklingen i konkurrerende land. Derfor mener Kristelig Folkeparti at en i gitte situasjoner kan bli nødt til midlertidig å bremse ned investeringstakten dersom dette kan føre til en bedre økonomisk stabilitet.

5. Statsdrift - privat drift

Spørsmålet om statsdrift eller privatdrift er etter Kristelig Folkepartis mening først og fremst et spørsmål om hva som er formålstjenlig. Enkelte oppgaver i samfunnsutbyggingen ligger best til rette for statlig initiativ og bør fortrinnsvis løses av staten. Dette gjelder de såkalte grunnlagsinvesteringer, samt drift av jernbaner, postverk, telekommunikasjoner osv.

Det kan også bli tale om statlig industrireising både av hensyn til en harmonisk distriktsutbygging og med sikte på en best mulig utnyttelse av naturgitte muligheter. Men staten bør ikke overta økonomisk virksomhet der forholdene ligger til rette for privat drift. Statens oppgave er i første rekke å legge slike forhold til rette og dessuten sørge for at privat drift ikke får dårligere skattemessige og andre vilkår enn den statlige.

Nærings- og arbeidsliv

Kristelig Folkeparti vil at utbyggingen av nærings- og arbeidslivet skal skje i samarbeid mellom statlig og privat initiativ. Målet er en størst mulig felles innsats i et samarbeid som gir alle byggende krefter de beste muligheter for utfoldelse. Streiker og lockouter må ikke lamme nærings- og arbeidslivet. Konflikter løses ved megling og lønnsnemnd.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for å styrke næringsgrunnlaget for den samiske befolkning som på mange måter er blitt liggende etter i den alminnelige velstandsutvikling.

1. Sysselsettingen

Kristelig Folkeparti går inn for å opprettholde full sysselsetting ved at det skapes et tilstrekkelig antall nye arbeidsplasser og ved at arbeidsplassene gjøres trygge i økonomisk bæredyktige bedrifter.

For å opnå rasjonell utnytting av investeringskapitalen må det legges stor vekt på langsiktig planlegging. Svært ofte kan sysselsettingen best trygges i små og mellomstore bedrifter. Derfor bør det satses på slike om nødvendig i samband med etablering av delproduksjon, ved at det stimuleres til produksjonssamarbeid og ved at det etableres bedre avskrivningsvilkår på linje med storbedriftene.

2. Demokrati i arbeidslivet

Kristelig Folkeparti vil at demokratiske ideer i sterkere grad enn hittil må prege forholdene i norsk bedriftsliv. Ved å finne fram til hensiktsmessige samarbeidsformer kan en oppnå at ansvar og skaperglede blir et felleseie for bedriftsledelse og arbeidstakere. Det er viktig for så vel den personlige trivsel som for det samlede produksjonsresultat at begge parter har muligheter for kontakt på det daglige plan. De eksisterende produksjons- og kontaktutvalg representerer en slik mulighet og bør derfor utbygges og bli mer alminnelige.

Demokratiseringen av arbeidslivet er ennå lite utredet. Det bør derfor innhentes et bedre erfaringsmateriale innen nye tiltak settes i verk. Et av siktepunktene må være en større grad av likestilling på arbeidsplassene i første rekke med hensyn til arbeidstid og lønn under sykdom.

Landbruket

Jordbruk, skogbruk og fiske er landets grunnlagsnæringer. Både av hensyn til en sunn strukturell samfunnsutvikling, til nasjonaløkonomien og til landets beredskap er det viktig å gi disse næringer gode vekstvilkår.

Jordbruket må sidestilles økonomisk med andre næringer og sikres lønnsomhet gjennom faste priser i avtaleperiodene og ved at offentlig støtte stimulerer til utnyttelse av naturgitt produksjonsgrunnlag.

Økt lønnsomhet må komme alle til gode, som har sitt yrke i jordbruket. Det må satses mer på yrkesopplæring, slik at næringen sikres nødvendig arbeidskraft.

For å skape bærekraftige bruk må det ytes mer til støtte for nydyrking. Skogreisingen må intensiveres, og skog i offentlig eie tillegges skogløse bruk der dette høver. Arbeidet med jordskifte må fremmes i et raskere tempo.

Det er en samfunnsoppgave å verne om dyrket og dyrkbar jord. Tomteområder og andre utbyggingsarealer må så langt som mulig legges til mindre produktiv mark.

Som et ledd i rasjonaliseringen må staten utnytte mulighetene ved å stå som midlertidig eier av bruk, og jordfondet må sikres tilstrekkelige midler til støtte for rasjonaliseringen av bruksstørrelsen.

Landbruksbankene må tilføres nødvendig kapital til dekning av næringens kredittbehov. Landbruksforskningen må fortsatt bygges ut og få bevilgninger på linje med forskning i andre næringer. Det bør også bygges ut en bedre rådgivningstjeneste i jord- og hagebruk.

De kommunale fjøsvikarordninger må stimuleres gjennom større offentlig stønad.

Skogbruket

må sikres muligheter for rasjonell utnyttelse av de naturgitte produksjonsmuligheter. Skogsbygdene bør få områdeplaner for skogsbilveier, og interessen for investeringer fremmes gjennom endring av skattereglene.

Skogreising, skogkultur og forskning må videreføres. Uhensiktsmessige eiendomsforhold i skogbruket søkes ordnet slik at urasjonelle driftsenheter kan unngås.

Skogsarbeiderne må sikres trygge og gode arbeidsvilkår, og yrkesopplæringen må til enhver tid være i samsvar med den driftstekniske utvikling.

Fiske og fangst

må kunne by yrkesutøverne en arbeidsinntekt som står i forhold til risiko og slit, og norsk fiskeripolitikk må sikte på å opprettholde vårt lands posisjon som fiskerinasjon.

Det er nødvendig å utvikle rasjonelle fiske- og fangstmetoder, opparbeide nye markeder og bygge ut foredlingsindustrien. Det må vernes om norske fiskefelter. Fjord- og kystfiskernes næringsgrunnlag bør styrkes ved et bedre vern om fjordene og kystbeltet. Fiskerflåten bør få større muligheter for drift i fjerne farvann, og det må legges mer vekt på yrkesopplæringen. Staten må satse mer på havforskningen.

Målet for statens støtte til fiskerinæringen er en harmonisk utnytting, der både nasjonaløkonomiske og sosiale hensyn blir tilgodesett. Det er viktig at ingen sektor i næringen blir skadelidende og at det stimuleres til samarbeid mellom organisasjoner og salgslag.

Viktige driftsmidler bør være avgiftsfrie. Flere og bedre fiskerihavner må bygges. Fiskarbanken må tilføres mer kapital og medvirke til en allsidig utbygging av fiskerflåten og til at kapitalfattige distrikter får sin rimelige del av investeringene.

Fiskerflåtens bemanningsproblemer søkes løst bl.a. ved at fiskeryrket sikres bedre økonomiske kår.

Skipsfarten

er vår største valutaskapende næring. Et hovedmål i skipsfartspolitikken er derfor å styrke næringens konkurranseevne. Forholdene må legges til rette for en smidig tilpasning til skiftende konjunkturer og markedsforhold. Skatter og andre belastninger må ikke skape hindringer som skipsfartsnæringen i andre land er fri for.

Et mål for norsk politikk er å sikre norsk skipsfart mot flaggdiskriminering og å trygge havenes frihet.

Norsk utenrikshandel må føres på en slik måte at ikke andre land finner rettmessig grunn for å sette i verk mottiltak som kan ramme vår skipsfart. Norsk skipsbygningsindustri må bygges videre ut og moderniseres.

Det må satses mer på opplæring av kvalifiserte sjøfolk, og opplæringen av førstereisgutter må i høyere grad ta sikte på det karakterbyggende.

Velferdstiltakene for sjøfolk må bygges videre ut. Det bør her satses på et samarbeid med sjømannsmisjonene som må få en mer regelbundet

statsstøtte.

Handelen

er et viktig og nødvendig kontaktledd mellom produsent og forbruker. Den må derfor gis slike vilkår at den kan yte den best mulige service. Handelens organisasjoner må bli hørt når saker av betydning for næringen skal avgjøres, og det må bl.a. i skattepolitikken tas hensyn til de økende kapitalbehov i næringen. Privat og kooperativ omsetning må få samme vilkår.

Yrkesskolestellet for handel og kontorarbeid må få samme støtte som annen yrkesopplæring.

Turistnæringen

får økende betydning som inntektsgrunnlag for stadig flere grupper i alle landsdeler. Bygging av turistveier, campingplasser, hoteller i varierte prisklasser, utvikling av fullverdige turistvarer, av effektiv reklame og servicem. v. er vesentlige forutsetninger for at Norge kan dra fordel av sine muligheter som turistland. Det er en samfunnsoppgave å legge forholdene til rette for at disse forutsetninger kan skapes.

Industri og håndverk

Utviklingen av internasjonalt økonomisk samarbeid har skapt nye muligheter for norske håndverks- og industribedrifter. Men det er også skapt mange nye problemer.

Kristelig Folkeparti ser det som en nasjonaløkonomisk hovedsak at norske bedrifter får vilkår så de gjennom rasjonalisering, modernisering og nydannelser kan utnytte markedsmulighetene og stå minst like sterkt som konkurrerende utenlandske bedrifter.

Det er av avgjørende betydning at kostnadsnivået ikke blir for høyt. Kristelig Folkeparti vil at hele den økonomiske politikk skal ta forsvarlig hensyn til dette ikke minst når det gjelder vedtak om skatte- og avgiftsmessig belastning av norske bedrifter.

Ved tilstrekkelig og billig kraftforsyning og ved bedring av kommunikasjonene, kan staten legge grunnlaget til rette for fortsatt industrireising. Kredittpolitikken må legges opp slik at nødvendig kapitaltilgang sikres, og slik at den stimulerer til igangsetting av ny industri.

Veiledningstjenesten for industri og håndverk må bygges ut, og det må satses mer på industriell forskning, på markedsanalyser og på koordinering av salgsvirksomheten.

Arbeidet med utvikling av husflidsyrke og småindustri må stimuleres. Likeså arbeidet med kartlegging og undersøkelse av nye råstoffkilder. Innenlandske råstoffer må så langt det er lønnsomt, foredles ved norske bedrifter.

Moderne industri er meget kraftkrevende. Det er derfor nødvendig at våre kraftkilder utnyttes rasjonelt, og at industrien får kraften så billig som mulig, særlig fordi det er den billige kraften som kan gi norske industribedrifter et konkurransemessig forsprang. Av samme grunn bør det ikke bli tale om å eksportere billig kraft uten i helt spesielle tilfeller.

Kommunikasjoner

Utviklingen i retning av større landverts trafikk, og ikke minst økningen av

tungtrafikken med biler, krever en forsert utbygging av landets veinett. To

hovedoppgaver peker seg ut :

1. Tidsmessig veisamband i veiløse og veifattige distrikter.

2. Utbygging av hoved- og stamveinett og av innfartsveiene til byene.

3. Bevilgningene til veiformål må økes og stå i forhold til statens inntekter på veitrafikken.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for en konsentrert anleggsdrift slik at påbegynte anlegg kan bli fullført. I den utstrekning det er praktisk mulig, må anleggene settes ut på anbud. Dette bør bli en så alminnelig praksis at entreprenørfirmaene kan satse på å være best mulig rustet til en rask og rimelig løsning av anleggsoppgavene. Dette gjelder også legging av faste veidekker.

I enkelte tilfeller bør det også komme på tale å oppta lån til gjennomføring av spesielle prosjekter og å amortisere lånene ved bompenger.

Trafikksikkerheten på veiene må vies større oppmerksomhet, og trafikkpolitiet må styrkes.

Jernbanenes rasjonalisering må fortsette og investeringene holdes på et nivå som muliggjør at forutsetningene i moderniserings- og

rasjonaliseringsplanen kan bli oppfylt.

Jernbanenes standard og evne til kundeservice må holdes oppe og gi trafikkmessig konkurransedyktighet.

Statsbanene må drives slik at en tar hensyn både til en økonomisk regningssvarende drift og til distriktenes trafikkforhold og næringsliv. I visse tilfelle må ulønnsom drift kunne opprettholdes ved økonomisk tilskudd over egen post på statsbudsjettet.

Veifattige kystdistrikter må få bedre båt- og ferjeforbindelser, og det må her satses på anvendelse av nye trafikkmidler der forholdene tillater dette. Da ferjeforbindelsene er en del av veisambandet, må ferjetakstene holdes på et så lavt nivå at trafikken i vedkommende distrikt unngår en urimelig økonomisk belastning i forhold til landet for øvrig.

Lufttrafikken spiller en stadig større rolle i samferdselen. Utviklingen må her såvidt mulig komme alle landsdeler til gode gjennom bygging av flyplasser og ved etablering av raskere tilbringertjeneste.

Automatiseringen av telefonen må fortsette, og det må skaffes bedre telefonforbindelse til avsidesliggende strøk. Telefonmangelen må avhjelpes om nødvendig ved utbygging finansiert gjennom lån.

Framskritt i kringkastingens tekniske virksomhet må snarest mulig nå fram til alle landsdeler. Spesielt må det legges vekt på å skape gode mottakingsforhold i alle distrikter.

Jernbane, post og telegraf bør gis en friere administrativ status, og det må legges mer vekt på koordinering av samferdselen til lands, til sjøs og i luften.

Utenrikspolitikken

Hovedmålet for utenrikspolitikken er å verne om freden, skape muligheter for nedrustning, økt samkvem og samarbeid mellom nasjonene og for økt innsats i utviklingslandene.

1. Utviklingshjelpen

Kristelig Folkeparti vil gå inn for en mer aktiv og omfattende hjelp til utviklingslandene. De rike, industrielt velutviklende nasjoner må ikke tillate en økende velstandsutvikling hos seg selv samtidig med at fattigdom, sykdom, underernæring og sosial fornedrelse fremdeles preger levekårene i andre land. Dette vil være stikk i strid med det kristne kjærlighetsbud og med kristendommens brorskapstanke.

En kristen holdning til problemene i utviklingslandene tilsier at en større del enn hittil av vår nasjonalinntekt må satses i disse land. I første rekke ved økte bevilgninger til FN's hjelpeprogrammer, men også på annen måte må vårt land engasjere seg i tiltak for å fremme økonomisk vekst i utviklingslandene, slik at grunnlaget for en menneskeverdig tilværelse kan

legges også der.

Kristelig Folkeparti er overbevist om at det vil tjene utviklingslandenes sak at en større del av hjelpemidlene blir kanalisert gjennom misjonseslskapene som i mer enn 120 år har arbeidet i utviklingsland, og ved at disse selskapene gis økonomiske muligheter for å starte nye utbyggingstiltak.

Utviklingshjelpen må videre baseres på et utstrakt handelspolitisk og produksjonsmessig samarbeid med disse land, slik at hjelpen kan bli en hjelp til selvhjelp og på lengre sikt skape likeverdige vekstvilkår i alle land. Det gjelder for utviklingsland som for alle andre land at materiell vekst ikke er nok som grunnlag for varig folkelykke. Den kristne verden har i sannhet også andre verdier enn de rent materielle å dele med disse land.

2. Samarbeid mellom nasjonene

Kristelig Folkeparti mener at samarbeids- og fellesskapstanken peker seg ut som retningsbestemmende faktor i internasjonal politikk, og at det tjener fredens sak å arbeide for økt samkvem mellom alle nasjoner ikke minst på det kulturelle område.

Det nordiske samarbeid må bli mer forpliktende og føre til at flere konkrete samarbeidstiltak blir realisert.

Et bedre og mer effektivt og forpliktende samarbeid må også etableres innenfor EFTA, og Norge må gå inn for en tilnærming mellom de to økonomiske organisasjoner i Vest-Europa.Så langt det er mulig må samkvem og fellesskap søkes oppnådd på tvers av politiske ideologiske skillelinjer. Norge må i sitt forhold til alle stater vise vilje til samarbeid, forståelse og vennskap.

Staten bør mer enn hittil støtte utveksling mellom landene av ulike delegasjoner og av deltakere i kurs bl.a. for ungdom og for ulike kategorier av arbeidere, funksjonærer og næringsdrivende.

Målet for samarbeidet mellom nasjonene er en verden der mistenksomhet, angst og menneskelig undertrykkelse er fjernet og erstattet av et tillitsfullt, fredelig samvirke.

Kristelig Folkeparti vil i samsvar med dette gå inn for at stadig flere mellomfolkelige forhold ordnes gjennom internasjonale avtaler og tilrådinger. Slike avtaler og tilrådinger må imidlertid ikke krenke det kristne livssyn og ikke føre til lovendringer som rokker ved kristendommens stilling i vårt eget lands lovverk.

3. Fredsarbeid og forsvar

Kristelig Folkeparti mener at maktbruk ved løsningen av internasjonale konflikter representerer en alvorlig trusel mot menneskehetens eksistens. Konfliktene må derfor løses ved forhandlinger. Forutsetningen for at slike forhandlinger skal komme i gang og lykkes, er at det skapes et forhandlingsklima preget av gjensidig forståelse, respekt og tillit.

I samsvar med dette vil Kristelig Folkeparti arbeide for å styrke De forente Nasjoner, bl. a. ved at organisasjonen får permanente styrker til vern mot fredsbrudd.

Norge må arbeide intenst for gjensidig kontrollert nedrustning og for stans i alle prøver med kjernefysiske våpen. Det må satses mer på den alminnelige fredsforskning, vises større dristighet med tanke på å fremme positive forslag, og det må våkes over at enhver mulighet til forhandlinger om nedrustning blir utnyttet.

Kristelig Folkeparti vil ikke at atomvåpen skal innpasses i norsk forsvar.

Inntil FN er blitt en tilstrekkelig trygg garanti mot fredsbrudd, er det nødvendig at Norge er med i regionale sikkerhetssystemer, og innenfor rammen av det vestlige forsvarssamarbeid må landets beredskap holdes på et forsvarlig nivå, samtidig med at tryggingstiltak for sivilbefolkningen settes i verk.

Folkestyret

Skal folkestyret fungere etter sine forutsetninger, må folkeopinionen bifalle dets grunnsetninger. Bestemte moralske kvaliteter, så som ansvarskjensle, ærlighet, lojalitet og samarbeidsvilje må være til stede i tilstrekkelig grad.

Ut fra dette mener Kristelig Folkeparti det er en uløselig sammenheng mellom folkestyre og kristendom, ettersom det er kristendommen som best kan skape de moralske kvaliteter som folkestyret bygger på.

Folkestyret forutsetter åndsfrihet og toleranse, der det bærende prinsipp er frihet under ansvar. Staten må gjennom sin lovgivning og på annen måte ta hensyn både til toleranseprinsippet og til sin forpliktelse på Grunnlovens forutsetning om et folkestyre på kristen grunn. Så vel Grunnloven som skolelovene forutsetter som uttrykk for folkeviljen en kristen oppseding av barn og ungdom. Staten må i sin videre lovgivning kjenne sin forpliktelse på dette.

Når det gjelder moral og lovlydighet, må det stilles minst like store krav til offentlige myndigheter som til det enkelte individ.

Organisasjonslivet utgjør en vesentlig del av vårt folkestyre. Det er derfor viktig at organisasjonene blir hørt når saker som de har tilknytning til, blir behandlet og avgjort. Utbyggingen av mektige organisasjoner kan også innebære en fare for individets frihet og selvbestemmelsesrett. Kristelig Folkeparti vil at det skal herske organisasjonsfrihet, og at monopoldannelser skal unngås f.eks. når det gjelder forhandlingsrett om lønnsavtaler.

Så langt det er forsvarlig, må det være full offentlighet ved administrasjonens saksbehandling, og når sakene avgjøres, må de det gjelder få høve til å gjøre seg kjent med det materiale som avgjørelsene bygger på.

Vidtgående fullmaktslover må gis bare når det er åpenbart nødvendig, og de må aldri undergrave de folkevalgte organers myndighet. Stortingets rett til å pålegge skatter må ikke undergraves gjennom delegering av rett til å pålegge avgifter.

Det må vernes om det kommunale selvstyre, bl.a. ved at det sørges for større frihet for kommunestyrene til å disponere over kommunenes inntekter og ved at kommunestyrene får større innflytelse i spørsmål om skjenkerettigheter som innvilges av staten.

Kristelig Folkeparti vil gå inn for en bedre valgordning og for rådgivende folkeavstemning og oppløsningsrett.