HØYRES HOVEDPROGRAM OG ARBEIDSPROGRAM 1969-73

HØYRES HOVEDPROGRAM OG ARBEIDSPROGRAM 1969 - 73

Et samfunn i samarbeid

På avgjørende områder vil morgendagens verden bli en annen enn den vi kjenner idag, og utviklingen går raskt.

Utenrikspolitisk må vi engasjere oss stadig sterkere i det internasjonale samarbeid og i den fattige verdens problemer.

Innenrikspolitisk vil den brede velstandsvekst, utnyttelsen av teknologi og vitenskap, og økende kunnskapsnivå skape nye behov og nye oppgaver for den enkelte og for samfunnet. Velstandsutviklingen gir eiendomsretten en bredde som stimulerer stadig flere til innsats.

I alt Høyres arbeid for å forme fremtidens samfunn føler vi en sterk forpliktelse til å føre videre vår arv av kristne og moralske grunnverdier og gi det vekstgrunnlag hos kommende generasjoner.

Høyre vil søke etter alt som er ekte og verdifullt i det nye som bryter på, og forene det med vår nasjonale og kulturelle tradisjon, med demokratiets og rettsstatens bærende prinsipper. Bare gjennom et slikt fremsynt konservativt reformarbeid kan dagens spenning og uro omdannes til en vekst som kan gi vårt folk en trygg og rik fremtid.

Landets fremgang er avhengig av den enkeltes samfunnsmessige engasjement. Høyre vil skape et samfunn i samarbeid hvor staten og de politiske organer tar ansvar for fellesoppgavene, men søker å løse dem ved å utnytte den enkeltes evne og vilje til å skape fremgang og rettferdighet nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringsansvar og samarbeid

Regjeringssamarbeidet mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har gitt grunnlag for gjennomføring av viktige reformer. Nye fremtidslinjer er trukket opp. Høyre vil føre dette arbeide videre med kraft, med utgangspunkt i sitt handlingsprogram for perioden 1969–73. Fremgang for Høyre, et borgerlig flertall i Stortinget og en regjering i samsvar med dette vil fortsatt være det beste utgangspunkt for å løse de store oppgaver vårt land står foran.

Individ, stat og samfunn

Det enkelte menneskes frihet og ansvarsfølelse er samfunnets grunnlag. Høyre vil være på vakt mot alle tendenser til kollektivisme og ensretting, og mot alle forhold som i et moderne samfunn kan krenke menneskeverdet.

Det er en fundamental oppgave for Høyre å sikre individets rettsstilling, både overfor andre mennesker og overfor staten.

Den samiske befolkning er likestillet med hovedsamfunnet.

Ingen gruppe kan tillates å fremme sine synspunkter ved overgrep eller voldshandlinger. Bare i et ordnet rettssamfunn, med toleranse og full beskyttelse av den enkeltes integritet, kan sann frihet eksistere.

Like viktig er det å gi individet garanti mot vilkårlige avgjørelser fra offentlige myndigheters side. Ombudsmannens virksomhet er utvidet til også å omfatte kommunalforvaltningen, og en ny forvaltningslov er vedtatt.

Høyre vil styrke offentlighetsprinsippet i forvaltningen med sikte på å skape større åpenhet mellom myndigheter og borgere, og for å stimulere flere til et mer aktivt engasjement i de politiske beslutninger.

Grunnlovsendringer

De raske omskiftninger i samfunnsforholdene skaper behov for å gi velgerne større innflytelse på den politiske beslutningsprosess.

Høyre vil arbeide for en ny valgordning som alle parter kan godta som rimelig, og som gir en mer rettferdig mandatfordeling partiene imellom. Antallet av stortingsrepresentanter må utvides, slik at underrepresenterte fylker kan få en rimeligere representasjon.

Spørsmålet om å innføre et mer direkte demokrati gjennom en ordning med rådgivende folkeavstemninger som et fast ledd i landets forfatning bør vurderes i sammenheng med en ny valgordning.

Høyre går inn for at Kongen får adgang til å oppløse Stortinget og utskrive nyvalg når regjeringen ved et kabinettspørsmål eller mistillitsvotum får et flertall mot seg i Stortinget.

Regjering og statsadministrasjon

Inndelingen av departementene og fordelingen av saksområder må stadig tilpasses forandringene i samfunnsstruktur og arbeidsoppgaver.

Høyre mener at arbeidsoppgaver som påligger Departementet for familie- og forbrukersaker kan løses mer rasjonelt i samordning med andre departementer. Kirke- og undervisningsdepartementet bør av arbeidsmessige grunner deles. Det bør også overveies å finne en hensiktsmessig deling av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Statssekretærers adgang til Stortinget tas opp til vurdering.

Det offentlige forvaltningsapparat er for tiden under omfattende strukturvurdering. Høyre vil her legge vekt på en sterkere desentralisering av oppgavefordelingen, og å styrke den folkevalgte kontroll med forvaltningen.

Departementenes informasjonstjeneste overfor borgerne må styrkes. Høyre vil også arbeide for en bedre koordinering av Norges informasjonstjeneste i utlandet.

Ved opprettelse av nye statsinstitusjoner må alternative stedsvalg nøye overveies.

Kommunene, fylkene og staten

Fylkeskommunenes arbeidsfelt blir stadig mer betydningsfullt. En rekke oppgaver som idag løses i kommunal, interkommunal eller statlig regi, vil i fremtiden mest hensiktsmessig kunne løses på fylkesplan.

Høyre går inn for direkte valg til fylkestinget. Valget bør avholdes i tilknytning til kommunevalget. Valgordningen bør utformes slik at alle deler av fylket sikres en rimelig representasjon.

Høyre går inn for å gjennomføre direkte beskatningsrett for fylket. Dette vil lette budsjettbehandlingen i primærkommunene, og sikre større samsvar mellom beskatnings- og bevilgningsrett i fylkene. Omlegningen må vurderes i lys av den skatteordning som gjennomføres fra 1. januar 1970, og forutsetningen må være at dette ikke fører til at det totale skattetrykk øker.

Høyre går inn for en skarpere grenseoppgang mellom statens, fylkenes og kommunenes funksjoner, for å sikre bedre samsvar mellom de enkelte instansers oppgaver og deres økonomiske muligheter for gjennomføringen av dem.

Utenrikspolitikk og forsvar

Norsk utenrikspolitikk skal ivareta Norges interesser i forhold til andre stater og gjennom aktiv medvirkning i internasjonale organisasjoner bidra til at verdens nasjoner kan leve i frihet og fred. Kampen mot sult og fattigdom må føres med økt kraft.

Høyre vil hevde alle menneskers like rett og verdighet uansett rase, tro og politisk oppfatning, slik dette kommer til uttrykk i FN's menneskerettighetserklæring.

De Forente Nasjoner

Norge må arbeide aktivt for at FN kan utvikle seg til et tjenlig redskap for kollektiv sikkerhet. Militære vaktstyrker som settes inn i konfliktområder på FN's vegne må sikres slik status at de effektivt kan fylle sin fredsbevarende funksjon.

Norge må fortsatt støtte det humanitære, kulturelle og økonomiske hjelpearbeide som utføres i FN's regi, og arbeide for at også andre stater øker sine bevilgninger til slike formål.

Verdensorganisasjonens universelle karakter må være avgjørende for medlemskap. Prinsippet bør gjelde uten hensyn til det enkelte lands interne styreform.

Markedspolitikken

En politisk, kulturell og økonomisk samling av Vest-Europa er et sentralt mål for norsk utenrikspolitikk.

EEC danner det beste utgangspunkt for et videregående økonomisk og politisk samarbeid i Europa. Norges mål er å oppnå tilknytning med rettigheter og forpliktelser som fullt medlem.

Høyre mener at et utvidet EEC må føre en liberal handelspolitikk utad, og ta del i et omfattende atlantisk samarbeid.

Norge må støtte bestrebelsene på en utvidelse av den økonomiske kontakt med de øst-europeiske land. Europeiske stater utenom de land som idag er medlemmer av EEC eller EFTA bør etterhvert kunne knyttes til det større fellesskap.

Høyre vil arbeide aktivt for en videre utbygging av det økonomiske samarbeid i Norden som gir balanse mellom ytelser og motytelser, og ikke setter norsk næringsliv i noen konkurransemessig svakere stilling. Det er en forutsetning at det nordiske økonomiske samarbeid ikke må begrense de deltagende lands handlefrihet ved utformningen av deres sikkerhetspolitikk, eller stille seg i veien for Norges europeiske sikte i markedspolitikken.

Norge og utviklingslandene

Norges bistand til utviklingslandene skal være hjelp til selvhjelp. Innsatsens verdi må måles etter den egenaktivitet som utløses i mottagerlandet .

Høyre vil at den samlede norske innsats, i privat og offentlig regi bringes opp i 1% av brutto-nasjonalproduktet. En vesentlig del av de økte bevilgninger bør settes inn i tosidige tiltak, eventuelt i fellesnordiske prosjekter. Innsatsen bør konsentreres slik at man oppnår størst mulig kontinuitet i arbeidet og effektiv anvendelse av midlene.

Den offentlige innsats bør stimulere det private næringsliv til å bygge opp virksomhet med klar utviklingseffekt i u-land.

Norge bør ta sikte på en sterk innsats i skolesektoren og særlig må yrkesorientert undervisning tillegges stor vekt.

Et institutt på universitetsnivå bør bygges opp for å samordne slike forskningsresultater som har betydning for u-landenes problemer. Instituttet bør ta hånd om utdannelsen av ungdom som ønsker å kvalifisere seg for utviklingsarbeid.

Fredskorpstjenesten bygges videre ut, og misjonens hjelpearbeid må få økende offentlig støtte.

Norge bør fortsatt støtte tiltak for stabilisering av råvareprisene og nedbygging av tollgrensene for u-landenes eksport, også av industrivarer.

I en rekke u-land er befolkningseksplosjonen en avgjørende hindring for en rask økonomisk utvikling og bedring av de sosiale kår. Høyre mener at norsk bistand til disse land også må omfatte et tilbud om assistanse til å gjennomføre familieplanlegging og fødselskontroll.

Som en av verdens ledende fiskerinasjoner, er det naturlig at Norge utnytter sine spesielle muligheter for å yte bistand gjennom matvareleveranser.

Norge må gå aktivt inn for en bedre samordning og mer langsiktig planlegging av industrilandenes innsats i u-landene.

Det er viktig at norsk almenhet får saklig og utførlig informasjon om u-landenes situasjon, den innsats som gjøres fra norsk side, og de resultater som nås.

Fred og sikkerhet

Det atlantiske forsvarsfellesskap NATO har på avgjørende måte sikret medlemslandenes fred og bidradd til politisk stabilitet i Europa. Intet annet alliansesystem kan idag på samme måte tjene Norges sikkerhetsbehov.

NATO har som mål å oppnå en gradvis avspenning i Europa og en gjensidig, kontrollert nedrustning.

Vår kontakt med landene i Øst-Europa må ha som formål å fjerne misforståelser med hensyn til vår egen sikkerhetspolitiske målsetning, og å hevde demokratiske idealer og rettsstatens prinsipper. Det må arbeides for friere informasjon begge veier.

Gjennom diplomatisk påvirkning, og ved å utnytte de kontaktmuligheter som NATO gir, bør Norge søke å fremme en utvikling i retning av større frihet i de av alliansens medlemsstater som ikke bygger på en demokratisk samfunnsorden.

Forsvar for fred og frihet

Vår viktigste nasjonale oppgave er å trygge frihet og selvstendighet. Vårt folks vilje og evne til å forsvare seg må ikke kunne trekkes i tvil. Høyre ser det derfor som en sentral oppgave å styrke forsvarsviljen.

Som følge av vårt lands begrensede ressurser og utsatte beliggenhet, kan vi ikke løse forsvarsoppgaven alene. Bare som ledd i et fellesforsvar og med rasjonell bruk av midlene kan vår nasjonale innsats bli tilstrekkelig til å hindre angrep eller trusler om angrep.

Høyre står fast ved at fremmede styrker og kjernefysiske våpen ikke skal stasjoneres på norsk territorium i fredstid. En slik frivillig begrensning av vår forsvarsevne forutsetter at vi legger forholdene best mulig til rette for raskt å ta imot alliert hjelp i en krisesituasjon .

Samtidig må Norge opprettholde et tilstrekkelig konvensjonelt forsvar med den tjenestetid og de materiellanskaffelser som dette betinger.

Grundig opplæring og tidsmessig utstyr avpasset etter våre forhold, er en forutsetning for effektiv motstand mot alle former for angrep.

Langtidsprogrammet for perioden 1969–73 forutsetter en reell økning av forsvarsutgiftene på 2,5 % pr. år. Høyre vil til enhver tid gå inn for de bevilgninger som er nødvendige for at Forsvaret skal kunne fylle sin oppgave.

I perioden må det legges særlig vekt på å øke Forsvarets strategiske og taktiske mobilitet, og å fornye Hærens og Heimevernets materiell. Vaktholdet til sjøs og i luften må utbygges, slik at krenkelser av norsk område kan oppdages og vises tilbake.

Det frivillige forsvarsarbeid må støttes økonomisk. Gjennom skoleverket, kringkastingen og fjernsynet må det gis nøktern informasjon og kunnskap om Forsvarets oppgaver og den rolle det spiller i vårt samfunn.

Det må sørges for at Sivilforsvaret til enhver tid er istand til å løse sine oppgaver.

De beredskapsavdelinger for FN som er organisert i vårt land må fortsatt holdes klare til innsats på kort varsel og norsk befal kvalifiseres for observatørtjeneste for FN.

Sivilarbeiderne må gis en meningsfylt tjeneste. Militærnekting på politisk grunnlag avvises.

Skole og utdannelse

Retten til utdannelse

Solid utdannelse gir grunnlag for en rik personlighetsutvikling og skaper kulturell og økonomisk vekst hos den enkelte og samfunnet.

Undervisningen må stimulere til selvstendig tenkning og ansvarsfølelse. Elevene må få del i vår kristne, nasjonale og kulturelle arv og gis et internasjonalt perspektiv.

Med den økende spesialisering og med raske forandringer i nærings- og yrkesstrukturen, kan ikke skolen tilfredsstille den enkeltes behov for spesialopplæring. Skolen må i stedet gi en grunnutdannelse som gjør det mulig raskt å tilpasse seg nye situasjoner og arbeidsmetoder, og som vil lette en eventuell senere omskolering.

Det er viktig at samfunnet tilbyr flere alternative utdannelsesveier slik at den enkelte fritt kan få velge sin utdannelse.

Høyre går inn for å sikre all ungdom lik adgang til videregående utdannelse, uten hensyn til bosted og økonomiske kår ved å skape et reelt 12-års skoletilbud til alle, med større valgmuligheter for den enkelte.

Den ni-årige skole

Høyre går inn for å bygge ut ni-årig skole over hele landet så raskt som mulig. Dette vil kreve meget store investeringer, og Høyre går inn for en streng økonomisering med ressursene, grundig og koordinert planlegging og systematisk anvendelse av standardiserte byggemetoder. Differensieringsproblemet må løses gjennom systematisert og utstrakt forsøksvirksomhet. Normalplanene må ikke fastlåses før forsøksresultatene er grundig analysert. Ungdomskolen må gi elevene undervisning tilpasset den enkeltes evner og interesser. De elever som tar sikte på videregående teoretisk utdannelse må få en undervisning på samme nivå som i den tidligere realskole. Eksamen opprettholdes og karaktersystemet innrettes slik at det gir et mest mulig korrekt uttrykk for elevenes evner og kunnskaper. Den pedagogiske og faglige veiledningsvirksomhet må utbygges.

Det må drives utstrakte forsøk, med lokale tilpasninger, for å finne frem til et skoleprogram for 8. og 9. skoleår som kan gi de svakeste elever større utbytte av skolegangen, og derved lettere tilpasning til arbeidslivet etter endt skolegang.

Førskoleundervisning utbygges gradvis, i samarbeid mellom skolemyndighetene og private organisasjoner, foreldrelag, barnehaver o. l. Målsettingen må være snarest mulig å skape et skoletilbud for alle barn over seks år.

Høyre legger vekt på å gi størst mulig pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole. Skolens egen administrasjon styrkes.

Spesialskoler

Undervisningen av funksjonshemmede bør i størst mulig utstrekning integreres i den alminnelige grunnskole. Spesialskolene må organiseres slik at flest mulig elever kan bo hjemme. Hvor dette ikke kan la seg gjøre, må innkvartering skje i mindre internater, og elevene må få hyppig kontakt med hjemmemiljøet.

Funksjonshemmet ungdom må sikres videregående utdannelse avpasset etter evner og interesser og med sikte på avsluttende yrkeskompetanse .

Det må snarest mulig treffes tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på utdannede fagfolk for undervisning og behandling av funksjonshemmede.

Det må etableres førskoleundervisning og ambulant lærervirksomhet for døve barn.

Spesialskoleloven må søkes innarbeidet i lov om grunnskolen, og det må komme klare bestemmelser om ansvars- og utgiftsfordelingen mellom stat, fylke og kommuner når det gjelder undervisningen av funksjonshemmede.

Lærerutdannelsen

Lærerutdannelsen må styrkes, både pedagogisk og faglig.

Særlig vil ungdomsskolen kreve en høyere faglig kompetanse enn lærerskolen hittil har gitt. Lærerskolens undervisningsplaner og undervisningstilbud må endres for å møte dette krav. Lærere som skal undervise i teoretiske fag på de øverste klassetrinn må minst ha adjunkts kompetanse.

De pedagogiske seminarer må settes i stand til å gi spesialundervisning for lærere i ungdomsskolen.

Videregående utdannelse

Alle som har evner og anlegg for det må få anledning til å ta examen artium. Gymnaset, som også har det spesielle sikte å gi grunnlag for universitets- og høyskoleutdannelse, må opprettholdes som skoleart.

Høyre ønsker samtidig å utvikle nye skoleslag som bygger på den ni-årige skole og som gir et smidigere skoletilbud.

De nye skoler må forene en videregående almendannelse med en klar yrkesorientering. Skolene bør bygges opp med tre trinn, hvert på ett år. Det enkelte trinn må bygge på det foregående, og samtidig være et avsluttet hele som gir selvstendig kompetanse. Elevene bør ha adgang til å avbryte skolegangen etter det enkelte år, for etter ønske å veksle mellom skolegang og annet arbeid.

Slike almenpraktiske skoler med kompletteringer, bør kunne gi studiekompetanse .

Skolen må engasjere elevene i et positivt samarbeid. Medinnflytelse på pedagogiske opplegg og andre skolesaker vil oppøve elevene til selvstendighet og ansvar og utbygge tillitsforholdet mellom skole og elev. Elevrådene gis økt støtte, og gis en fastere representasjon i lærerrådet. Det bør finnes former for elevrepresentasjon i Forsøksrådet for skoleverket.

Husmor- og husflidskolene må utbygges overensstemmende med behovet. Det er viktig at husmorutdannelsen ligger på et høyt nivå, og rekker frem til flest mulig.

Yrkesskolene og de tekniske skoleslag må fortsatt bygges ut i høyt tempo, og sikres en høyt kvalifisert lærerstand. Høyre vil utbygge samarbeidet mellom disse skoler og bedriftslivet. Undervisningsopplegget må moderniseres, og det må utformes et eget opplegg for artianere.

Høyre ønsker opprettet et eget utdannelsesråd for de tekniske skoler.

Voksenopplæring og etterutdannelse

Voksenopplæringen vil i årene fremover bli en stadig viktigere del av undervisningsvesenet. For å oppfylle vedtaket om å stille voksenopplæringen likt med førstegangsutdannelse i skoleverket, er det nødvendig med en systematisk utbygging av denne sektor, både når det gjelder ren yrkesutdannelse, omskoleringsvirksomhet og videregående almendannelse. Bevilgningene til bibliotekvesenet må økes. Det er nødvendig med et godt samarbeid mellom staten og de frivillige opplysningsorganisasjoner, som må få den nødvendige støtte til sitt arbeid. Radio og fjernsyn må trekkes mer aktivt med i voksenopplæringen og det må legges opp til at slik undervisning kan avslutte med en eksamen. Høyre vil understreke behovet for å sikre voksenopplæringens faglig-pedagogiske nivå gjennom forsøk og informasjon.

Statsstøtte til private skoler

For å imøtekomme foreldrenes rett til å velge undervisning for sine barn, og for å stimulere den pedagogiske og skolemessige utvikling, vil private skoler være et nødvendig supplement til vårt offentlige skoleverk. Høyre vil gjøre valgretten reell ved at de private skoler sikres en fast støtte på nærmere fastsatte vilkår.

Universiteter og høyskoler

Universiteter og høyskoler skal være sentra for vitenskapelig forskning, og gi den høyeste teoretiske utdannelse. Bevilgninger og organisasjon må gjøre det mulig å løse begge oppgaver.

Ekspansjonen innen landets eksisterende universiteter, og utbyggingen av to nye, reiser store problemer og vil kreve en langsiktig og realistisk planlegning. Det må bygges opp egne planlegningsorganer innen de høyere læreanstalter. Vesentlig flere rekrutteringsstillinger er nødvendig for å sikre tilgangen på kvalifiserte lærerkrefter og forskere. En mer regulær undervisning frem til doktorgradsnivå må gjennomføres. Alle universiteter og høyskoler må få fullverdige biblioteker, og det må utdannes tilstrekkelig med videnskapelig bibliotek-personell.

Våre begrensede økonomiske ressurser krever en langsiktig forskningsstrategi som konsentrerer vår innsats om de felter hvor vi har spesielle interesser eller muligheter.

Samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet må styrkes, med sikte på å omsette forskningsresultatene i praktisk virksomhet.

Distriktshøyskolene bør etter hvert kunne overta enkelte av universitetets undervisningsfunksjoner og deres lærerkrefter må sikres kontakt med forskningsmiljøene.

Universitetene bør tillate friere kombinasjoner av fagkretser og emner, og gi selvstendig kompetanse for del-eksamener. Kapasiteten innen de enkelte fagområder må også gi rom for etter- og videreutdannelse .

Studieopplegget må ta mer sikte på utvikling av selvstendig faglig tenkning og arbeid. Muligheten for en rask og effektiv gjennomføring av studiene må foreligge som et tilbud. Dette forutsetter en utbygget studieveiledning.

Det voksende studentertall har skapt større avstand mellom lærere og studenter, og mindre personlig kontakt mellom studentene innbyrdes. Universitetene bør legge vekt på studieformer som styrker kontakt og samarbeid studentene imellom. Studentene bør få økt innflytelse på studieoppleggene, og økt representasjon i de forskjellige organer.

Universitetenes administrative organer bør rasjonaliseres og utbygges. Fakultetsrådene er blitt for store til å være effektivt besluttende organer, og bør sammensettes av valgte representanter.

Økonomisk støtte til studerende ungdom

Den resterende del av behovsprøvningen for studielån må snarest avvikles. Satsene i Statens Lånekasse må endres i takt med de reelle studieutgifter.

Stipendieordninger, adgang til studielån og sosiale tiltak må utformes slik at det ikke skjer forskjellsbehandling mellom ungdom som søker yrkesutdannelse og annen studerende ungdom.

Høyre vil utbygge videre den eksisterende spesialordning med sikte på å gi samisk ungdom samme reelle mulighet som annen norsk ungdom for videregående utdannelse.

Vår kirke

Det kristne livssyn og den kristne tro er grunnlaget for vår kultur. Bare med en fast forankring i kristne og moralske verdier kan samfunnet finne retning og mål for sitt arbeid. Strukturendringene i samfunnet stiller kirken overfor nye og krevende oppgaver. Behovet for å styrke og fornye folkets åndelige fundament er i dagens situasjon en stimulerende utfordring til kirken. Den må gis slike arbeidsvilkår at den kan virke med tyngde i den endrede samfunnssituasjon.

Det er av stor viktighet å finne frem til en inndeling av prestegjeldene som svarer til bosettingsmønsteret. Store menigheter må deles, og hver menighet må få den betjening som svarer til dens størrelse og behov. Bygging av arbeidskirker må skje i tempo som sikrer at nye boligmiljøer ikke må savne lokaler for alle de aktiviteter som naturlig knyttes til en moderne kirke, daghjem, barnehaver, helsevern, foreningsvirksomhet o. l. Støtten til reisning av kirkebygg må opprettholdes gjennom fortsatt avgiftsrefusjon.

Kontakten mellom kirke, hjem og skole, og mellom kirken og organisasjons- og yrkeslivet, må utvides og styrkes. Kirkens familierådgivning og sosiale tiltak må fortsatt få all nødvendig støtte.

Høyre mener at det nære og faste fellesskap mellom kirke og folk idag er best tjent med at statskirken opprettholdes. Kirken selv må bestemme den videre utvikling. Dens selvbestemmelsesrett i åndelige spørsmål må hevdes.

Andre kirkesamfunn og kristelige organisasjoners selvstendighet må respekteres, og de må få støtte til tiltak av skolemessig, sosial og annen art.

Kulturoppgavene

Levende kultur gir mennesker dypere innsikt i og rikere opplevelse av tilværelsen, slik at de kan utvikle seg som frie, selvstendige og skapende personer. Sann kultur forutsetter et bevisst arbeid av den enkelte. Kulturpolitikken må fremelske en slik ekte tilegnelse, ikke en passiv tilskuerholdning.

De nye bosettingsmønster får dyptgående virkninger for den kulturelle struktur. Det må utredes hvordan staten best kan medvirke til å skape et reelt kulturtilbud i områder med stigende bosetting, og hvilke tiltak som bør treffes for å dekke eksisterende behov.

Høyre setter som mål at flest mulig skal kunne få del i landets kulturliv, uten hensyn til den enkeltes bosted og økonomiske kår.

Norsk Kulturfond

Kulturfondet skal etter sine retningslinjer yte støtte til gjennomføring av større engangstiltak, som tillegg til de ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. De årvisse og regulære forpliktelser Kulturrådet har påtatt seg bl. a. Rikskonsertene og støtteordningen for norsk skjønnlitteratur bør etterhvert overføres til statsbudsjettet, slik at Fondet bevarer sin frihet til å ta nye initiativ.

Vern om fortidsminner

Fredningsloven må tas opp til ny vurdering og revisjon. Anlegg som det er av nasjonal verdi å bevare, må få tilstrekkelig støtte til vedlikeholdet, eller overtas av staten.

Det må opprettes et sentralinstitutt for teknisk konservering av kunst, slik at eldre kunstverker særlig vår verdifulle middelalderkunst kan reddes fra forfall. Et slikt institutt vil også kunne bidra til en mer systematisk utdannelse av konservatorer.

Litteratur og bildende kunst

Høyres krav om avgiftsfritagelse for bøker er gjennomført. Den videre støtte til norsk litteratur må skje gjennom tiltak på flere plan. Høyre vil opprettholde den eksisterende innkjøpsordning for norsk skjønnlitteratur til bibliotekene, med etterprøvende kvalitetsvurdering. Det bør også etableres en støtteordning for verker i beslektede litterære kategorier (essays, nyutgaver av klassikere, særlig verdifulle oversettelser m.v.).

Stipendieordningens krav om at forfatterne skal ha utgitt et verk i perioden for å få sitt arbeidsstipendium forlenget, bør kunne modifiseres når kunstneren tidligere har bevist sitt talent. Kunstnerlønnen bør overveies gjeninnført som et supplement til de eksisterende ordninger.

I samarbeid med Forfatterforeningen bør staten gi et utdannelsestilbud til forfattere, med særlig tanke på skribenter som ønsker å arbeide for teater, film og fjernsyn.

Ved reisningen av større offentlige bygg, bør en viss andel av byggesummen avsettes til kunstnerisk utsmykning. Riksgalleriet må få gode arbeidsforhold, og bevilgningene til innkjøp av kunst ved statens billedgallerier må komme opp på et rimelig nivå. De høyere utdannelsesinstitusjoner for bildende kunstnere må snarest skaffes tilfredsstillende arbeidsforhold.

Ordningen med bokbåter og bokbusser betyr meget for tilbudet av god litteratur i bibliotekfattige strøk, og bør utbygges videre.

Musikkliv, teater og film

Staten må engasjere seg sterkere i den økonomiske støtte til de faste symfoniorkestre og teatre, slik at disse kulturinstitusjoner og deres personale kan få tilfredsstillende arbeidsvilkår. Dette bør skje gjennom vedtagelse av nye permanente støtteordninger. Omegnskommunene bør delta i finansieringen av våre faste symfoniorkestre, og orkestrenes forpliktelser overfor NRK må lettes.

Fordelingen av teaterstøtten mellom staten og kommunene bør endres slik at staten fremtidig påtar seg en vesentlig større andel av forpliktelsene.

Høyre vil gå inn for etableringen av et symfoniorkester for Nord-Norge, med en fast kjerne av profesjonelle musikere.

Høyre vil arbeide for rask igangsetting av de første, tre-årige musikkfagskoler. Reisingen av musikkhøyskolen må påbegynnes i perioden, og som en midlertidig ordning må det gis støtte til en fire-årig orkesterskole.

Hålogaland teaterselskap gis økt støtte for å kunne utvide turnevirksomheten.

Fjernsynsteatret bør utbygges med en bi-scene som kan overta de mer utpregede eksperiment-stykker.

Statens teaterskole må utvide rammen for sin undervisning, og gi bedre utdannelsesmuligheter for instruktører og regissører.

Fjernsynet vil i betydelig utstrekning kunne stimulere norsk filmmiljø. Det bør etableres et fast samarbeid med norske filmprodusenter, med særlig tanke på fremvisning av kortfilmer.

Den kvalitative styrking av filmkontrollen som er gjennomført, betyr et vesentlig fremskritt. Høyre vil overveie en videre utbygging gjennom opprettelse av et bredt sammensatt, rådgivende organ for filmsensuren, som kan føre åpne drøftelser om spørsmål av prinsipiell natur.

Presse, radio og fjernsyn

Norsk Rikskringkasting må føre en planmessig rekrutteringspolitikk for å oppfylle det ufravikelige krav til balanse og variasjon i programopplegget. Institusjonen må knytte til seg medarbeidere fra et bredt miljøgrunnlag, og deres utdannelsesforhold må bedres.

Radioens hovedprogram bør opprettholdes stort sett i sin nåværende form, samtidig med at det utbygges et program II eventuelt tilknyttet en ny kanal for undervisningsformål.

Høyre vil legge vekt på å styrke distriktssendingene ved å utbygge lokalstasjonene, både teknisk og med personell for programtjenesten. De samiske sendinger må utvides.

For å sette NRK istand til å forsere den tekniske og programmessige utbygging av fjernsynet, vil Høyre arbeide for at det på nordisk basis åpnes adgang til tidsbegrenset og kontrollert reklame i fjernsynet.

En fri presse er uunnværlig i et fritt samfunn. Pressefrihet og avisenes uavhengighet må derfor trygges. Statlige støtteordninger må alltid vurderes på denne prinsipielle bakgrunn og må gjennomføres på en måte som stiller avisene like i forholdet til staten. Statens medvirkning til å opprettholde en differensiert dagspresse bør fortrinnsvis skje ved indirekte virkemidler, som f. eks. utvidet offentlige kunngjøringer, og støtte til journalistutdannelse.

Sprogsaken

Vogt-komiteens innstilling og Regjeringens melding i 1969 om sprogsaken har lagt opp til en fri utvikling av våre to sprog, og betyr et brudd med den tvungne tilnærming som har preget offisiell sprogpolitikk i mer enn en mannsalder.

Disse nye retningslinjer, som tillater riksmål og nynorsk å dyrkes og utvikles hver etter sin egenart, er i samsvar med det syn Høyre konsekvent har hevdet.

Høyre holder fast ved at spørsmål som bare vedrører det ene av de to sprog, må kunne avgjøres i det nye sprogvernråd av seksjonen for vedkommende sprogform. Former som har tradisjon i skriftsproget og er levende i litteratur og tale, må igjen bli tillatt i offisiell rettskrivning.

Retten til å velge mellom bokmåls- og nynorskutgaver av lærebøker i andre fag enn norsk må sikres ved et fullgodt utvalg av lærebøker også på nynorsk. Også på annen måte må nynorsk sprog sikres gode utviklingsmuligheter.

Foreldrenes rett til å velge skolesprog for sine barn bør hevdes uavkortet. Reglene om klasseinndeling må utformes slik at et lite mindretall ikke kan hindre den praktiske gjennomføring av dette prinsipp.

Høyre ønsker at foreldre skal ha adgang til å velge mellom moderate eller radikale former i barnas lærebøker. De nye retningslinjer bør føre til en sproglig revisjon av lærebøkene.

Ungdommen og fellesskapet

Ungdommen utgjør en aktiv og vesentlig del av samfunnsfellesskapet.

Det er avgjørende for landets fremtid at unge mennesker gis anledning til engasjert og meningsfylt utfoldelse av evner og innsatsvilje.

Høyre vil gå inn for å øke bevilgningene til det organiserte ungdomsarbeid, særlig til lederutdannelse. Det bør utformes en landsplan som tilrettelegger et fritidstilbud med sikte særlig på den ikke-organiserte del av ungdommen. Myndighetenes støtte til dette bør gis på en måte som stimulerer til egeninnsats fra de unge selv.

Det må utformes et utdannelsestilbud til ungdomsledere i organisasjoner og kommuner.

Fysisk fostring

De frivillige organisasjoner danner kjernen i norsk idrettsliv, men idrettens sosiale funksjon påkaller også offentlig innsats. Denne må utformes i et gjensidig samarbeid og med full respekt for idrettsorganisasjonenes selvstyre.

Innendørs anlegg som kan øke mulighetene for idrettsaktivitet hele året igjennom må ha prioritet i utbyggingsarbeidet fremover.

For små lag blir arbeidet med å eie og drive egne anlegg ofte uoverkommelig, og svekker deres evne til å løse rent idrettslige oppgaver. Kommuner og fylker bør derfor, når det er nødvendig, komme sterkere inn i opparbeidelsen og vedlikeholdet av anleggene.

Tippemidler må bare settes inn i bygg og anlegg hvor man har sikkerhet for at idretten får sine behov dekket. Skolenes anlegg må utbygges og forbedres så skoleungdommen kan få effektiv undervisning. Skolenes anlegg må i størst mulig utstrekning stå til disposisjon for elevene i fritiden, og for idrettsforeningene. Det må utdannes flere spesiallærere og kvalifiserte idrettsledere.

Det bør etableres et systematisk samarbeid mellom forsvaret, skolen, helsevesenet, friluftsorganisasjonene og den frivillig organiserte idrett. Dette vil ha betydning for folkets fysiske fostring, og kan samtidig gi en bedre utnyttelse av ressursene.

Fysisk trening og idrettsaktivitet for funksjonshemmede og rekonvalesenter får stadig større omfang, og må ha bred offentlig støtte.

Helsevern og sosiale oppgaver

Tre oppgaver på det sosiale felt peker seg særlig ut i de nærmeste år: Sykehusutbyggingen, arbeidet for funksjonshemmede og utbygging av eldreomsorgen.

Utbyggingen av sykehus og andre helseinstitusjoner må intensiveres slik at alle distrikter får en forsvarlig behovsdekning. Denne utbygging må skje etter en landsplan også slik at de forskjellige institusjonstyper og spesialavdelinger kan supplere hverandre på en riktig måte. Den enkelte pasient må få behandling og pleie i den type av institusjon som passer for tilfellet.

Det må være et ufravikelig krav til utbyggingen at det skaffes et tilstrekkelig antall fødeplasser.

En fortsatt kraftig utbygging av våre åndssvakehjem både kvalitativt og kvantitativt er nødvendig. Det må legges vesentlig vekt på pasientenes aktiviseringsbehov når det gjelder opplæring, arbeidstrening og andre meningsfylte funksjoner.

Som et ledd i omsorgen for de åndssvake bør det stilles midler til disposisjon slik at pasienter og pårørende får større anledning til å besøke hverandre.

Det er stadig et alvorlig underskudd på medisinsk personell. Kapasiteten i legeutdannelsen må utvides ytterligere. Det offentlige bør stimulere til etablering av gruppepraksis for leger og tannleger som et ledd i å sikre legebetjening i tynt befolkede distrikter. Yrkesaktiviteten blant gifte kvinner med sykepleierutdannelse – hvor idag bare 20 % fortsetter i yrke etter inngått ekteskap – må stimuleres ved smidigere og mer stimulerende arbeids- og vaktordninger, utbygging av daginstitusjoner for barn m. m. Høyre vil intensivere utbyggingen av sosialskolene. Høyre går inn for at det organiseres en frivillig sosialtjeneste for ungdom, i samarbeid mellom det offentlige og ungdomsorganisasjonene. Det må etableres en kursvirksomhet som kvalifiserer for slik innsats, og arbeidet må ledes av kompetente organer i kommunene.

Høyre mener at den neste, store sosialpolitiske oppgave må være en senkning av den generelle pensjonsalder i folketrygden til 67 år. I den utstrekning det av hensyn til den nasjonale økonomi er nødvendig å gå skrittvis frem, må arbeidstagere som er utsatt for særlige påkjenninger i sitt yrke, og de som blir rammet av strukturendringene i næringslivet, ha høyeste prioritet.

Parallelt med en bedring av de eldres og funksjonshemmedes økonomiske forhold, med årlig revisjon av folketrygdens ydelser, må det skapes vilkår for et aktivt og meningsfylt liv. Høyre mener det bør opprettes et eldres råd, som et kontaktorgan mellom de eldre innbyrdes og mellom disse og myndighetene.

Det må skje en samtidig utbygging av hjemmehjelpsordninger og hjemmesykepleien, og av alders- og pleiehjem og trygdeboliger, slik at det blir mulig for de eldre å foreta et reelt valg ut fra den enkeltes livssituasjon og behov.

Det gis statlig støtte til å opprette dagsentra for eldre og for funksjonshemmede.

Gjennom samarbeid mellom stat og næringsliv må tallet på vernede arbeidsplasser – som en overgang eller som varig beskjeftigelse – økes vesentlig.

Høyre ønsker å bygge opp en distriktsvis rådgivningstjeneste for foreldre med funksjonshemmede og evnesvake barn.

Bevegelseshemmede gis toll- og avgiftsfrihet ved kjøp av bil.

Narkotikamisbruk må bekjempes kompromissløst. Politi og tollvesen må få det utstyr og den bemanning som kreves for å hindre ulovlig innførsel, omsetning og bruk av narkotiske stoffer. For å øke den general-preventive virkning av dommene, må det gå kortest mulig tid mellom anholdelse og rettsavgjørelse.

Det må legges vekt på å skape en aktiv opinion overfor narkotikafaren, basert på sikker kunnskap om skadevirkningene.

Høyre går inn for at det reises flere tidsmessige kursteder for narkomane og alkoholikere, og at ettervernet utbygges. Det må arbeides for å få spesialutdannede leger i denne sektor.

Vår alkoholpolitikk må fortsatt bygge på avgifter og restriksjoner på omsetningen som vesentlige virkemidler. Men det må legges større vekt på et aktivt opplysningsarbeid om de medisinske, sosiale og mentale skadevirkninger misbruk av alkohol fører med seg. Restriksjoner som ikke tjener noen edruelighetsfremmende hensikt, bør omlegges eller avvikles.

Hjem og familie

Hjemmet og familien er det bærende grunnlag for menneskenes gjensidige ansvar og forpliktelser. Oppdragelse og utdannelse må underbygge respekten for hjemmet, og for ekteskapet som familielivets naturlige fundament.

En stor andel av norske kvinner søker videregående yrkesutdannelse, men relativt få fortsetter i arbeidslivet etter at de inngår ekteskap. Den enkelte må her selv treffe sitt valg, men forholdene må ligge slik til rette at valgfriheten blir reell. Økt frihet for kvinnen til å velge et yrke utenfor hjemmet forutsetter blant annet flere muligheter for deltidsarbeid og en rimelig inntektsbeskatning.

Enslige forsørgere må ha krav på fradrag i den skattbare inntekt for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Det samme må gjelde når begge foreldre har arbeid utenfor hjemmet, og når en av foreldrene er langvarig syk.

Både av hensyn til gifte kvinners yrkesvalg, og av hensyn til barnas sikkerhet og utvikling, er det viktig at det kommer fart i utbyggingen av daginstitusjoner og barnehaver. Høyre mener at ansvaret for bygging og drift av slike institusjoner må fastlegges gjennom en egen lov. Staten må gi vesentlig større tilskudd til bygging og drift, og utdannelseskapasiteten må økes for å skaffe disse institusjoner tilstrekkelig kvalifisert personell.

Høyre går inn for at man snarest mulig får en ny administrativ ordning av barnevernet. De kommunale barnevernsnemnder må få sakkyndig bistand, og gjennom økte bevilgninger må det skaffes flere anbringelses- og behandlingssteder slik at nemndenes vedtak kan bli fulgt opp.

Barns og ungdoms kulturelle og praktiske opplæring er en felles oppgave for skole og hjem. En fast informasjon og utvidet kontakt, deriblant konferansetimer for foreldrene, må inngå som en del av skolens arbeidsopplegg.

Naturvern og friluftsliv

Vern om vår natur blir et stadig viktigere vilkår for menneskelig trivsel og fornyelse. Forsømmelser på dette område vil bli vanskelig å innhente, og meget kostbare. Høyre går inn for at det opprettes et eget naturverndirektorat som kan samordne den offentlige innsats på dette område og sikre at naturverninteressene blir tilbørlig ivaretatt.

Det må legges større kraft i arbeidet med å bekjempe luftforurensninger, særlig i industristeder og befolkningskonsentrasjoner. Høyre vil utrede spørsmålet om strengere regler for bruk av særlig svovelholdige fyringsoljer i byer og industristeder. Høyre vil gå inn for skjerping av kravene til rensing av industrielle avgasser (og støv), og for en effektiv kontroll med at kravene oppfylles.

Norge må ta initiativ til et effektivt internasjonalt samarbeid om disse spørsmål.

Arbeidet for å hindre en total forurensning av de fjorder og vassdrag hvor skadene idag er størst, må straks tas opp til løsning i samarbeid mellom staten, berørte kommuner og fylker, og private interesser.

Skjerpet kontroll med at det ikke uttømmes olje i sjøen.

Avfall og skjødesløs forsøpling av naturen blir et stadig større problem, og må møtes med skjerpede lovbestemmelser, effektivt opplysningsarbeid, bedre muligheter for å bli kvitt avfallet og en mer effektiv offentlig opprydning og renovasjon.

Arbeidet med å sikre områder av vårt land som naturreservater må fortsette. Verdifulle botaniske felter må vernes, og effektive fredningsbestemmelser må forhindre utryddelse av dyrearter.

Det må stilles strenge krav til naturvern og landskapspleie i forbindelse med kraftutbygging. Høyre vil arbeide for en landsomfattende prioriteringsplan for fredning mot reguleringsinngrep. Man må komme frem til ordninger som gir kompensasjon til dem som berøres av bestemmelser som begrenser den næringsmessige utnyttelse av naturressurser.

Gjennom utarbeidelse av generalplaner, og i samarbeid med private grunneiere, må kommunene søke å føre hyttebyggingen inn i former som tilgodeser naturvernets sak og almenhetens interesser.

Boligbygging og boligmiljø

Mangelen på byggeklare tomter er hovedproblemet i boligreisningen. Dette svekker veksten i boligproduksjonen, tilbudet til de hussøkende blir for lite, samtidig som prisnivået på boligmarkedet blir presset urimelig opp.

Løsningen på tomteproblemet avhenger i høy grad av kommunenes innsats. For å løse sine oppgaver med oppkjøp av tomter, bør de få adgang til å ta opp partialobligasjonslån ved siden av en utvidet låneramme i Kommunalbanken. Kommunene bør sette bort tilstrekkelig store utbygningsarealer til private boligbyggere, slik at disse får adgang til å overta hele prosjekteringen også fremføring av vei, vann og kloakk. Kommunene må fastsette regler for områdets utnyttelse til boliger, og sikre at de nødvendige serviceinstitusjoner blir innarbeidet i prosjektet.

I de store befolkningssentra må boligbyggingen planlegges og utføres i interkommunalt samarbeid eller ved utbyggingsselskaper.

Kommunene bør etterhvert selge de tomtearealer som kjøpes inn, slik at det frigjøres midler som kan settes inn i nye tiltak. Ønsket om å eie egen bolig på egen grunn er en verdifull del av norsk tradisjon, et gode som velstandsutviklingen ikke lenger har gjort til et privilegium for noen få, men til en realistisk mulighet for de mange.

Tomtepris og boligfinansiering

Verdistigningen på tomtearealer i ekspansive områder fordyrer boligbyggingen. Oppgaven må være å bremse den overdrevne prisstigning. Det kan i første rekke skje ved at større områder kjøpes opp i tide og reguleres for boligbygging, slik at tomtetilbudet stadig er tilstrekkelig.

Samordnet utnyttelse av større boligfelter, prefabrikasjon og seriefremstilling, økt byggforskning med sikte på rasjonelle byggemetoder og bruk av nye materialer er viktige ledd i et bevisst arbeid med å senke byggeomkostningene.

Ved omlegningen av boligfinansieringen i siste stortingsperiode ble kravet til egenkapitalen redusert. Lånerammene må stadig justeres slik at egenkapitalens forholdsmessige del av byggeprisen ikke øker.

Især unge ektepar har ofte vanskelig for å reise den nødvendige egenkapital. Det bør åpnes større adgang til å oppnå kortsiktige lån for innskudd i ny leilighet. De etablerte skattefrie spareordninger bør utbygges videre.

Husbanken bør få adgang til å legge ut egne obligasjonsserier for å dekke sine innlån i markedet.

Miljø .

Boligtilbudet må bli mer variert. Større boligfelter må utformes med sikte på å gi plass for ulike boligtyper. Høyre legger stor vekt på reising av boliger for funksjonshemmede. Bolig- og arbeidsmiljøer må knyttes bedre sammen. Forretninger og sentra for sosialt og kulturelt liv er uunnværlige ledd i et rikt boligmiljø. De gjenværende byggerestriksjoner, som hemmer en harmonisk utbygging, bør fjernes.

Den eldre boligmasse er en viktig del av det samlede tilbud. Leiene må ligge på et nivå som sikrer vedlikehold og modernisering av disse boliger.

Økonomi og vekstmuligheter

En stadig skarpere internasjonal konkurranse krever en mobilisering av landets ressurser i et aktivt samarbeid mellom myndighetene og næringslivet. Kunnskap, kapital og innsatsvilje er de sentrale faktorer i den økonomiske fremgang.

Personlig sparing må stimuleres som ledd i å øke den totale kapitaldannelse. Fradragsgrensene for kontraktsbunden og annen sparing bør økes i løpet av perioden. Det bør også gis andre sparealternativer, bl. a. er det maktpåliggende at ungdommen bys en spareordning med tilstrekkelig appell. Velstandsutviklingen har styrket mulighetene for at sparingen kan skje på flere og flere hender. En spredning av kapitaldannelsen er også en garanti mot økonomisk maktkonsentrasjon og gir grunnlag for utvikling av et selveierdemokrati.

Begrensede kapitalressurser tvinger det private næringsliv til stram prioritering. Også den offentlige virksomhet må sees i dette økonomiske perspektiv.

En moderne skattepolitikk

En viktig forutsetning for vekst i et moderne samfunn er en forutseende, rask og effektiv løsning av fellesoppgavene. Men det offentlige må ikke overta arbeidsoppgaver som kan løses bedre i privat regi eller gjennomføre en beskatning som hindrer den private sektor i å løse sin del av oppgavene. Høyre ønsker en arbeidsdeling og et samspill mellom privat og offentlig forvaltning av samfunnets ressurser, slik at veksten blir så rask og harmonisk som mulig.

Veksten i statsbudsjettene forårsakes i stadig sterkere grad ved at midler overføres fra skattyterne, via statskassen og tilbake til den private sektor.

Dette system for omfordeling må stadig revideres, slik at skattetrykket kan begrenses og den enkelte i størst mulig grad beholder råderetten over egen inntekt.

Høyre legger vekt på at beskatningen er sosialt rettferdig – at den letter byrdene for dem som er minst istand til å bære dem. Samtidig må skattepolitikken ha et dynamisk sikte – den må utformes slik at den stimulerer god arbeidsinnsats, fremmer landets økonomiske vekst og trygger arbeidsplassene. På lengre sikt vil dette styrke skattegrunnlaget, slik at fellesoppgavene kan løses raskere.

Omlegningen fra skatt på arbeidsinntekt til skatt på forbruk er uttrykk for et hovedprinsipp i Høyres skattepolitiske syn.

De skattefrie fradrag, progresjonstrinn og barnefradragsbeløp som innføres fra 1. januar 1970 må heves i en takt som minst tilsvarer forandringene i det nominelle inntektsnivå. Foreldre som forsørger barn ut over 16 år må sikres fradragssatser som sikrer disse familier tilsvarende fordeler av skatteomlegningen som familier med mindreårige barn. Enslige forsørgere må ha krav på fradrag i den skattbare inntekt for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Det samme må gjelde når begge foreldre har arbeid utenfor hjemmet, og når en av foreldrene er langvarig syk.

Den progressive beskatning bør etterhvert endres slik at ingen betaler mer enn halvparten av sin inntekt i skatt.

Investeringsavgiften må avtrappes gradvis slik at utbyggingen av norske arbeidsplasser ikke blir påført en ekstra belastning i forhold til andre land.

Adgangen til å oppnå skattefrihet for gaver til forskningsoppgaver og almennyttige formål bør utvides.

Høyre vil arbeide for en overgang til et lønnsskattesystem som også sikrer den enkelte skattyter adgang til en individuell og rettferdig skatteligning.

Prisstigningen må bekjempes

Større prisstabilitet er et viktig mål for den økonomiske politikk. Oppgaven krever en mangesidig innsats, og kan ikke løses av offentlige organer alene.

Som ledd i en aktiv prispolitikk vil Høyre gå inn for:

Nøkterne inntektsoppgjør som er tilpasset den økonomiske vekst, og derved sikrer jevn reallønnsøkning. Aktiv prisbevissthet, som resultat av konkurranse i varetilbudet. En bevegelig rentepolitikk, som dirigerer kapitalressursene til de mest lønnsomme investeringer og som oppmuntrer til økt sparing. En offentlig budsjettpolitikk som legger vekt på å dempe utgiftsstigningen. En skattepolitikk som stimulerer arbeidsinnsatsen og fremmer økt sparing fremfor økt forbruk.

Ekstraordinære subsidier og prisregulering gir ikke svar på hovedproblemene. Disse virkemidler gir bare en kortvarig utsettelse, og kan i mange tilfelle medføre skadevirkninger.

I et fritt og ekspansivt samfunn kan rimelig prisstabilitet bare komme som resultat av en aktiv vilje hos alle til å bremse de krefter som skaper prispress. Stat og kommune må gå foran i dette arbeid, og Høyre vil konsekvent arbeide for moderasjon i veksten av de offentlige budsjetter, og streng økonomisering med midlene.

Industri, håndverk og handel

Liberaliseringen av den internasjonale handel og utviklingen av internasjonalt samarbeid vil stille norsk næringsliv overfor særlig store problemer i årene fremover. Bare et sterkt, privat bedriftsliv kan sikre at mulighetene utnyttes. Det må være en sentral oppgave for myndighetene å gi våre bedrifter uansett størrelse slike arbeidsvilkår at de makter å omstille seg til stadig nye markedsforhold. Høyre vil gå inn for å oppheve de gjenværende byggerestriksjoner snarest mulig.

En tilfredsstillende løsning av omstillingsoppgavene vil kreve økt kapitaltilførsel. Det nye institutt for strukturfinansiering må utbygges slik at det kan løse finansieringsoppgaver som ikke ligger naturlig til rette for de øvrige kredittinstitusjoner. «Fondet for nye industrielle tiltak» bør få sentrale oppgaver i strukturrasjonaliseringen. Fondets garantiramme bør økes fra 50 til 200 mill. kroner.

Myndighetene bør veilede og oppmuntre bedrifter som er interessert i samarbeid eller sammenslutning med andre foretak. Det bør etableres et frittstående organ som kan konsentrere seg om dette kontaktarbeid og andre spesielle oppgaver i strukturrasjonaliseringen.

Bedriftsbeskatningen må til enhver tid utformes slik at den ikke gir norsk næringsliv dårligere vilkår enn dets konkurrenter. Mangel på egenkapital hemmer veksten i norsk næringsliv. Den direkte selskapsskatt bør derfor reduseres. Bedriftene bør ikke pålegges formuesskatt. Publikums interesse for aksjer bør oppmuntres, og regler som hemmer aksjenes omsettelighet fjernes. Bedriftene må legge større vekt på informasjon overfor aksjonærene. Aksjelovens regler på dette felt bør overveies skjerpet.

Høyre går inn for at investeringsavgiften avtrappes med sikte på full avvikling.

Forskning og produktutvikling i bedriftene får stadig større betydning for konkurranseevnen. Den statlige medvirkning på dette felt bør øke i omfang. Også Norge må anvende statlige utviklingskontrakter i lignende omfang som i andre land. Bransjeforskningen må utbygges videre, og Bransjeforskningsfondet styrkes. Det må legges stor vekt på å styrke kontakten mellom instituttforskningen og forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd må settes i stand til å imøtekomme alle kvalifiserte søknader om støtte til forskningsprosjekter i bedriftene. Utviklingsfondet må tilføres midler slik at det til enhver tid kan ivareta sine oppgaver.

Våre bedrifters fremtid blir i stigende grad avhengig av ledelsens dyktighet og de ansattes innsats. En bedrifts fremtid avhenger mer enn noe av planmessig, aktiv bedriftsledelse. Det må skapes et positivt innsatsmiljø i bedriften som fullt ut drar nytte av den innsikt og det initiativ som finnes hos hver enkelt av de ansatte.

Samtidig må der innen de enkelte bransjer skapes et faglig og teknisk miljø som sikrer utveksling av ideer og inspirasjon mellom bedriftene. Den enkelte bedrift må orientere seg i forhold til sin bransje og forhindre at den blir isolert.

Spørsmålet om staten skal delta som aksjonær ved reising av ny industri er et praktisk spørsmål som må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Normalt vil andre samarbeidsformer være mer naturlig.

De nåværende statlige aksjeinteresser i norske bedrifter bør avvikles dersom hensynet til bedriftens vekstmuligheter eller konsernmessige tilknytning ikke tilsier noe annet.

Utenlandsk kapital har gjort en betydningsfull innsats i utbyggingen av norsk industri. Også i årene fremover vil norske bedrifter kunne få verdifull assistanse fra utenlandske kredittinstitutter. Spørsmål om utvidede utenlandske eierinteresser i norsk næringsliv må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, men det er viktig å sikre at en størst mulig del av eierinteressene i norsk næringsliv forblir på norske hender.

Håndverk

Håndverket er inne i en hurtig ekspansjon. Innen flere håndverksfag går utviklingen i retning av industrielle produksjonsmetoder, mens andre nødvendigvis må beholde sitt tradisjonelle preg. Håndverket og de mindre industribedrifter må sikres tilstrekkelig kreditt til å makte omstillingsoppgavene. Håndverk- og småindustrifondet må få økt kapitaltilførsel. Håndverksloven må revideres slik at den svarer til dagens produksjonsforhold.

Lærlingsystemet må omlegges og gis en mer fleksibel utforming tilpasset det moderne bedriftsliv. Der hvor det er hensiktsmessig p. g. a. fagets karakter eller det begrensede antall yrkesutøvere å bygge på opplæring i bedrift, må samfunnet medvirke til at denne utdannelsesform virker hensiktsmessig. Tilskuddet fra det offentlige for å føre en lærling frem til svenneprøve eller fagprøve bør baseres på en realistisk vurdering av omkostningene.

Statens Teknologiske Institutt, som yter teknisk og merkantil rådgivning til de mindre bedrifter, må bygges ut raskt.

Handel .

Varehandelen er idag en av våre fremste vekstnæringer. Markedsføring og salg er den siste og avgjørende fase i den samlede produksjonsprosess. Omlegging, rasjonalisering og strukturforandring i varehandelen må økonomisk tillegges samme betydning som vareproduksjonen. Varehandelens andel av de samlede investeringer må følge med og stå i forhold til dens samfunnsmessige betydning.

Den enkelte kjøpmannsbedrift har alltid utgjort hovedtyngden i vår handelsnæring. Også i fremtiden vil enkeltforetagendet bety meget for de individuelle valgmuligheter og servicekrav.

Det offentlige må ikke diskriminere mellom de forskjellige bedriftstyper, bedriftsstørrelser og organisasjonsformer i varehandelen.

Det må gjennomføres skattemessig likestilling mellom privat og kooperativ handel.

Et merkantilt forskningsfond må opprettes.

Handelens finansieringsbehov må tilgodesees ved utformingen av skatte- og kredittpolitikken.

Kraftutbygging

Det høye tempo i kraftutbyggingen må opprettholdes, og det vil fremdeles være riktig å satse sterkt på våre vannkraftreserver. En langsiktig plan for vår energipolitikk må utarbeides, og i planleggingen må alternative energikilder som varmekraft og på lengre sikt atomkraft trekkes inn. De muligheter som eventuelle naturgasskilder åpner må også tas med i vurderingene.

Naturvernhensyn må veie tungt i den videre kraftutbygging. Faren for forurensninger ved drift av varmekraftverk må vurderes mot de naturskader som utbyggingen av våre vannkraftreserver kan føre med seg.

Utbyggingen av overføringslinjer mellom landsdelene må fortsatt ha høy prioritet.

Skipsfart

Ved å kunne tilby effektive og rimelige transport-tjenester yter handelsflåten et vesentlig bidrag til en rasjonell utvikling av verdenshandelen og til en økonomisk balansert arbeidsdeling blant verdens nasjoner.

Norge må sikre grunnlaget for den internasjonale arbeidsdeling gjennom et energisk arbeid for mest mulig frie og reelle konkurranseforhold i internasjonal skipsfart og handel.

Skipsfarten er vår viktigste valutainntektskilde. Mulighetene for å opprettholde og øke vår levestandard i årene som kommer vil være avhengig av at denne næring kan skaffes gode arbeidsforhold både nasjonalt og internasjonalt.

Over 90 prosent av vår flåte er idag beskjeftiget med transporter utelukkende mellom utenlandske havner. Norsk skipsfart er utsatt for et hardere konkurranseklima enn de fleste andre lands skipsfart, som i utstrakt grad arbeider for et «hjemmemarked», hvor de ofte har særfordeler og subsidier.

Sjømannsutdannelsen må bygges ut i takt med den tekniske utvikling og tilpasses landets generelle mønster for utdannelse. Det almene skolegrunnlag må styrkes vesentlig og de alternative utdannelsesmuligheter for høyere stillinger ombord må utvides gjennom en mer direkte tilknytning til gymnaset og vårt øvrige, videregående skoleverk. Sjømenn av alle kategorier sikres adgang til å komplettere og videreføre sin utdannelse.

For å bevare flåtens konkurranseevne og arbeidsplassene for våre sjøfolk er det nødvendig å satse på og oppmuntre til automasjon og rasjonalisering av skipenes drift.

Myndighetene, rederne og sjøfolkenes organisasjoner må samarbeide om en kontinuerlig og smidig tilpasning av bemanningen til den tekniske utvikling og derved bedre næringens muligheter for å hevde seg i den internasjonale konkurranse.

Høyre vil at beskatningen til enhver tid skal ta fullt hensyn til at sjøfolk er borte fra landet det meste av året, og følgelig får mindre igjen for det de betaler i skatt enn andre yrkesgrupper. Flere av Høyres krav om skattelettelser for sjøfolk er blitt gjennomført de senere år. Bl. a. er den kommunale sjømannsskatten senket fra 16 til 15 prosent. Høyre vil arbeide videre for å sikre at beskatningen tar hensyn til de spesielle forhold sjøfolk lever under.

Arbeidsplassene

Arbeid for alle er et hovedmål for Høyres politikk. Initiativ, dyktig ledelse og den enkeltes arbeidsinnsats er grunnlaget for full sysselsetting. Det er i privat virksomhet at de fleste arbeidsplasser må skapes.

Nye råstoffer, produksjonsmetoder og markedsforhold krever stadig ny tilpasning i arbeidslivet. Tilstrekkelig arbeidskapital må stå til rådighet for å muliggjøre denne omstilling.

Norsk økonomi er sterkt utadvendt. I det internasjonale økonomiske samarbeid må Norge arbeide for en konjunkturutjevnende politikk, slik at økonomiske tilbakeslag unngåes. Norge må medvirke til en varig løsning av de internasjonale betalingsproblemer.

Arbeidsmarkedet

Arbeidskraftspørsmålet får stadig større innflytelse på produksjonsutviklingen og den økonomiske vekst. Det bør derfor settes igang en bredt anlagt arbeidsmarkedsforskning.

Utviklingen vil kreve større mobilitet i arbeidskraften enn før. Dette forutsetter en aktiv arbeidsformidling, og arbeidskontorene må få en slik bemanning at de er istand til å løse sine oppgaver, både når det gjelder fullt arbeidsføre og yrkesvalghemmede.

Høyre vil øke den yrkesmessige omstillingsevne ved å utbygge yrkesveiledning for ungdom, voksenopplæring i form av etterutdannelse, og effektive tilskuddsordninger som kan lette de problemer den enkelte får ved flytting. Strukturendringene i næringsliv og bosetting medfører spesielle problemer for mange i de utpregede fraflyttingsområder, ikke minst eldre fiskere og jordbrukere. Disse problemer bør søkes løst gjennom førtidspensjonering på individuelt grunnlag eller ved overgangslønn til de når pensjonsalderen.

Samarbeide i bedriftene

En moderne bedrift er avhengig av å bygge opp et sterkt fellesskap mellom alle ledd i virksomheten og mellom ledelsen og de ansatte.

De ansatte må trekkes inn i beslutningsprosessen i bedriftene så tidlig som mulig. Det kan skje gjennom økende delegering av myndighet og ansvar. Utviklingen av forskjellige samarbeidsformer innen bedriften kan også føre frem til større trivsel, bedret effektivitet og et mer engasjert medarbeiderskap. Det er viktig at alle samarbeidsorganer går inn som integrerte ledd i selve bedriftsorganisasjonen .

Nøkkelordene blir intensivert opplæring og åpen, gjensidig informasjon.

Høyre vil oppmuntre til at bedriftene lar de ansatte bli representert i bedriftens ledende organer når forholdene ligger til rette for det. Utviklingen av medbestemmelse og samarbeid må baseres på gjensidighet og tillit. Avtaler mellom arbeidslivets parter vil her gi bedre resultater enn lovbud.

Skoleverket må medvirke ved å legge opp undervisningen på disse felter overensstemmende med forskningens resultater og praktiske erfaringer. Høyre vil at staten skal yte støtte til forskningsprosjekter omkring samarbeidsspørsmål, og at disse spørsmål vies stor oppmerksomhet i statens egne bedrifter og institusjoner.

Arbeidstiden

Rasjonaliseringen og den tekniske utvikling skaper grunnlag for en jevn økning av inntektsnivået og/eller en senkning av arbeidstid og pensjonsalder. I prinsippet må det være direkte forhandlinger mellom arbeidslivets parter som avgjør om en oppnådd produktivitetsøkning skal tas ut i form av økt lønn eller kortere arbeidstid, eller ved en kombinasjon av disse.

Høyre ser det som et mål å komme frem til en fem dagers, 40 timers arbeidsuke. Norge har nylig gjennomført en reduksjon fra 45 til 421/2 timer. Tidspunktet for gjennomføringen av neste etappe må avhenge av utviklingen i bedriftenes produktivitet og konkurranseevne .

Høyre mener at den neste, store sosialpolitiske oppgave må være en senkning av den generelle pensjonsalder i folketrygden til 67 år. I den utstrekning det av hensyn til den nasjonale økonomi er nødvendig å gå skrittvis frem, må arbeidstagere som er utsatt for særlige påkjenninger i sitt yrke, og de som blir rammet av strukturendringene i næringslivet, ha høyeste prioritet.

Utvidet forskning bør gi grunnlag for et sikrere valg mellom forskjellige former for avtrapning av yrkesaktiviteten f. eks. utvidet ferie for eldre arbeidstagere og større muligheter for en nedtrapning av arbeidsdag og ansvar ved stigende alder.

Reglene for pensjonsalder bør gjøres mer fleksible, også slik at de som måtte ønske å fortsette i sitt arbeid utover oppnådd pensjonsalder kan gjøre dette på gode vilkår. De psykiske, helsemessige og sosiale spørsmål som knytter seg til dette bør utredes nøye.

Høyre vil medvirke til en løsning på ferie- og arbeidstidsspørsmål for de grupper som faller utenfor den eksisterende lovgivning på dette felt.

Det tradisjonelle skille mellom arbeidere og funksjonærer mister sin betydning i et moderne bedriftsliv. En utjevning av bestemmelsene om arbeidstid, ansettelsesvilkår og pensjonsforhold bør gjennomføres.

Høyre vil arbeide for reell likestilling for kvinner og menn i lønns- og avansementsforhold.

Samferdsel

Transportpolitikken må sees i nøye sammenheng med den teknisk-økonomiske utvikling og forandringene i bosetting og næringsstruktur. Utbyggingsoppgavene må løses på grunnlag av nøye planlegging og prioritering, slik at man satser på de kommunikasjonsmidler som etter en samlet vurdering gir den mest økonomiske løsning.

Høyre vil fortsette den raske utbygging av veinettet og bringe det opp på et nivå som tilfredsstiller moderne trafikkbehov. Det må legges særlig vekt på helårsveier som binder sammen landsdeler og større distrikter og på effektiv utvidelse av de hovedveier hvor bilkøer idag skaper alvorlige forsinkelser i person- og godsbefordring.

Arbeidet for å heve standarden på det eksisterende riksveinett må fortsette. Nødvendig utbedring for å heve akseltrykket til minst 8 tonn gjennomføres i alt vesentlig innen 1973. Det må i perioden legges ca. 6 000 km. fast dekke og oljegrus.

For å kunne løse flere prosjekter og oppnå større fremdrift, vil Høyre i større utstrekning benytte bompengeprinsippet. Systemet med å sette større veiprosjekter bort til private entreprenører har gitt gode resultater, og bør få økt omfang.

Høyre vil arbeide for en klarere avgrensning av de regler som nå gjelder for utgifter til grunnervervelse i forbindelse med riksveianlegg, og at de kommuner som pålegges slike utgifter får lettere adgang til lånefinansiering av disse oppgaver.

Det økende antall ulykker på veiene gjør at kravet til trafikksikkerhet må veie tungt ved utformingen av veianleggene.

Jernbanens plass i det samlede samferdselsnett må vurderes med sikte på en tidsmessig rasjonalisering. Det må trekkes opp en klar målsetting for Statsbanenes drift, og ledelsen må få større handlefrihet til å drive forretningsmessig. Nye driftsopplegg må gjennomføres for å få jernbanens underskudd ned og derved frigjøre midler til andre presserende samferdselsoppgaver.

Stamflyplassene må bygges ut til slik standard at vi kan følge med i den internasjonale flyutvikling. Høyre vil påskynde utbyggingen av nye flyplasser, med særlig sikte på å gjennomføre flyplassutbyggingen i Harstad – Narvik distriktet og Haugesund. Sogn og Fjordane, Lofoten – Vesterålen og Finnmark knyttes til stamrutenettet ved småflyplasser.

Høyre går inn for at det anlegges flyplass på Svalbard.

Høyre vil overveie å gi de større flyplasser en mer selvstendig administrasjonsform .

Stedsvalg og anlegg av en storflyplass for Østlandsområdet utredes, med sikte på en snarlig realitetsavgjørelse.

Transportpolitikken må sikte på å gi brukerne fritt valg av transportmiddel og å skape konkurranse på like vilkår mellom transportmidlene .

Høyre vil gjennomføre en opplæringsordning i transportsektoren. Behovsprøvningen for bevilling til leievogner avløses av en ordning basert på faglige kvalifikasjoner.

Arbeidet med å samordne sjø-, land- og flykommunikasjoner må fortsette.

Statsstøtten til kyst- og lokalfarten må vurderes ut fra hensynet til bosetting og næringsliv i distriktene. Sjøruter må ikke nedlegges før andre trafikkløsninger er funnet.

Nærtrafikkproblemene i våre større byer må løses i samarbeid mellom offentlige og private instanser. Den kollektive transport må effektiviseres for å skape et reelt alternativ til bruk av egen bil.

I løpet av de siste fire år er telefonkøene stort sett avviklet. Arbeidet med automatisering av lokal- og rikstelefonen, utbygging av nye telefonforbindelser og forbedring av sendernettet for radio og fjernsyn må fortsette.

I takstpolitikken går Høyre inn for en gradvis overgang til større lokaltelefon-områder.

Distriktsutbygging

Målet for distriktsutbyggingen er en realistisk utnyttelse av næringsmulighetene innen de enkelte områder, flere valgmuligheter når det gjelder lønnsomt arbeid, og god tilgang til samfunnsmessig service. Grunnlaget for en balansert bosetting i alle landsdeler må være en sunn nasjonal økonomi og et livskraftig næringsliv. Avgjørende for fremgangen er at det satses på personer med ideer, initiativ og lederegenskaper.

Fiske, jordbruk og skogbruk vil fortsatt være hovednæringer i store deler av landet. Arbeidet for å øke produktivitet og lønnsomhet må ha stor vekt.

Det blir i industri og service-virksomhet at de nye arbeidsplasser i første rekke må skapes. Høyre vil hevde kravet om at bedrifter som reises med offentlig støtte må bygge på realistiske, gjennomarbeidede planer, basert på driftsmessig lønnsomhet.

Høyre går inn for en videre utbygging av industrivekstanlegg, basert på de erfaringer som etterhvert innvinnes gjennom driften av de prosjekter som allerede er iferd med å realiseres. Hvor det måtte ønskes, bør anleggene etterhvert kunne overdras til brukerne.

Et sterkt næringsliv og en balansert bosetting krever effektive sentra som fyller nødvendige service-funksjoner for sitt omland og danner barrierer mot distriktsvis fraflytting.

Eldre industristeder som rammes av strukturrasjonaliseringen må støttes i sine bestrebelser på å etablere nye arbeidsplasser.

Myndighetene må søke løsninger som bygger på frivillighet og åpent samarbeid. Høyre avviser etableringskontroll som virkemiddel i distriktsutbyggingen, fordi dette kan virke som en bremse på vekstevnen i vår nasjonale økonomi, og går istedet inn for å utbygge en omfattende lokaliseringsveiledning med eget sekretariat. På alle trinn krever distriktspolitikken grundig planlegging og god kontakt mellom planleggerne, næringslivet og de administrative myndigheter. Arbeidet innen regionen bør samordnes bedre på fylkes- og landsdelsplan.

Høyre legger vekt på skattemessige stimuleringstiltak som kan fremme næringsvirksomheten i distriktene, i første rekke spesielle, gunstige avskrivningsregler og skattefrie fondsavsetninger. På bestemte vilkår må det også kunne ytes investeringstilskudd.

Kommunikasjonene påvirker meget sterkt næringslivets stedsvalg og folks valg av bosted. Høyre vil forsere arbeidet med helårsveier, standardhevning av det eksisterende riksveinettet, og utbygging av flynettet.

Manglende skoletilbud i distriktene er en viktig årsak til flytting mot større sentra. Høyre vil derfor tilstrebe et videst mulig utdannelsestilbud på alle trinn. Utbygging av distriktshøyskoler må påskyndes for å gi økte muligheter for videregående utdannelse i eget miljø.

Distriktenes Utbyggingsfond er idag en viktig finansieringskilde for nyetablering og utvidelse av virksomhet i distriktene. Det er viktig å utbygge institusjonens veilednings- og konsulentvirksomhet. Samarbeidet mellom Distriktenes Utbyggingsfond og de vanlige, lokale banker bør utbygges, bl. a. med sikte på at disse kan overta en større del av Utbyggingsfondets ordinære forretningsmessige virksomhet.

Den veiledningstjeneste som drives av Statens Teknologiske Institutt bør utvides med særlig sikte på rådgivning når det gjelder bedriftsorganisasjon, samarbeid mellom bedrifter, markedsføring og salg.

Turistnæringen

Turistnæringen er i stor utstrekning distriktsorientert og bør fremmes som et aktivt ledd i distriktsutbyggingen.

Det må legges vekt på en harmonisk utvikling av norsk turisme, både med tanke på vår egen befolknings ferie- og rekreasjonsbehov og mulighetene for å skape lønnsom virksomhet basert på norske og utenlandske reisende.

Reiselivsorganisasjonene må trekkes inn i arbeidet med den arealplanlegging som har tilknytning til turistnæringens og friluftslivets interesser. Av hensyn til grunnlagsinvesteringene bør turistutbyggingen samordnes med den øvrige næringsmessige utvikling i distriktet.

Fiskerinæringen

Omkring 90 prosent av fiskerinæringens produkter omsettes på utenlandske markeder. Avgjørende for næringens fremtid er derfor dens evne til å hevde seg i den stadig tiltagende konkurranse – prismessig, kvalitetsmessig og hva allsidighet i produktutvalget angår.

Den statlige støtte – som også i kommende stortingsperiode synes å bli påkrevet – må følgelig mest mulig konsentreres om markedsorienterte tiltak som kan styrke næringens konkurranseevne og dermed bidra til å sikre utøverne den trygghet som er nødvendig for å opprettholde en tilstrekkelig rekruttering.

Skal slike tiltak få den tilsiktede virkning, må de forberedes grundig og inngå som ledd i en langsiktig helhetsplan. Ansvaret for målsetting, planlegging og gjennomføring må primært påhvile den samlede fiskerinæring, men så lenge denne er avhengig av statlig støtte, må staten ha rett til og også påta seg medansvar for at støttemidlene anvendes slik at norske fiskerier på lengre sikt kan bli istand til å stå på egne ben. Høyre vil utrede gjenopprettelse av et prisutjevningsfond som markedsregulerende virkemiddel.

Fiskerinæringen lider idag under et lite effektivt organisasjonsmønster og manglende samarbeid. Jevnbyrdighet i rettigheter og plikter er en betingelse for et tillitsfullt samarbeid, og Høyre vil medvirke til å skape lovmessig likestilling mellom fiskernes og kjøpernes organisasjoner. For å oppnå at førstehåndsprisene blir til gjennom reelle forhandlinger mellom partene, etableres et nøytralt organ som kan yde bistand når enighet ikke oppnåes.

En allsidig sammensatt fiskeflåte som på helårsbasis kan fange fisken der den er å finne, er nødvendig for å sikre den moderne fiskeindustri jevne tilførsler som muliggjør kontinuerlig drift og dermed bedre kapasitetsutnyttelse som igjen skaper grunnlag for å holde råstoffprisene oppe. Kontinuerlig drift er påkrevet også for å sikre fiskeindustriarbeiderne trygge helårige arbeidsplasser. Høyre vil derfor ved hjelp av kredittpolitiske og støttepolitiske tiltak og ved en ny kondemneringsordning stimulere til anskaffelse av tidsmessige helårsbåter.

Næringen må sikres kapital til nødvendige moderniserings- og rasjonaliseringstiltak og til fusjoner i foredlingssektoren.

En aktiv og effektiv markedsføringspolitikk krever fastere samarbeidsformer innen eksportsektoren. Høyre vil arbeide for et eksportsystem som bevarer konkurransemomentet, men som forhindrer at konkurransen antar former eller gir seg utslag som ikke gavner vår samlede eksport av fiskeprodukter. Statsstøttemidler må i større utstrekning enn idag anvendes til produktutvikling og tiltak for markedsbearbeidelse.

Mangelen på proteinholdige ernæringsstoffer i utviklingslandene gir Norge muligheter til både å hjelpe den nødlidende befolkning der og til på lengre sikt å opparbeide nye markeder for norske fiskeprodukter. Opplegg med sikte på utvikling av spesielle produkter for disse land – samt kampanjer for introduksjon av produktene gis offentlig støtte.

Mange utvær og andre småsteder mangler grunnlag for egne industrianlegg. Mulighetene for å samarbeide om felles industri må undersøkes. Gjennom en ordning med spesielle føringstilskudd må kvalitetsråstoffet kanaliseres til industriell anvendelse når det av markedsmessige grunner ikke kan gå til annen produksjon.

Forskning og utdannelse – en nøkkel til fremtiden

I arbeidet med å bringe fiskerinæringen opp på et lønnsomt nivå, har forskningen en sentral plass. Høyre går inn for å opprette et Fiskerinæringens forskningsråd.

Vi må forbedre fangstmetodene, utvikle mer allsidige båter og finne nye fiskefelter. På land må man bedre konserverings- og foredlingsmetodene, utvikle ny anvendelse for råstoffene, oppnå høyere grad av foredling og effektivisere salgsmetodene. Høyre vil derfor legge vesentlig vekt på en bred innsats i forskning, praktiske forsøk og utdannelse. Forskningsresultatene må bringes ut til næringens utøvere gjennom en bredt anlagt, regional veiledningstjeneste.

Fiskerfagskolene må utbygges og få anledning til å gi praktisk opplæring på moderne fiskefartøyer. Elevene må få grundig innføring i budsjettering, kalkulasjon og regnskapsførsel. Mulighetene for utdannelse i fisketilvirkning må utbygges.

Utdannelsen av fagarbeidere, arbeidsledere og næringsmiddelteknikere for fiskeforedling må utbygges raskt.

Norges fiskerihøyskole må opprettes snarest.

Høyre vil fortsette arbeidet for internasjonale avtaler med sikte på å unngå overbeskatning.

Trygghet og trivsel for kystens befolkning

Høyre går inn for å skape trygge fremtidssteder på kysten ved å konsentrere offentlig innsats om de fiskevær som har fremtidsmuligheter. Utbygging av slike fiskevær må skje etter grundig planlegging og i nøye samarbeid med de lokale myndigheter. Tidsmessige havner, helårsveier som muliggjør utnyttelse av landverts transport av fiskeproduktene, og kortbaneflyplasser er særlige viktige tiltak.

Også tiltak som sikter mot økt trivsel i våre fiskevær vil bli høyt prioritert i Høyres arbeid for å bevare en balansert bosetting i våre kyststrøk.

Pensjonsalderen for fiskere settes til 60 år.

Jordbruket

Jordbruksnæringen må sees i et vidt internasjonalt perspektiv. Jordens befolkning øker raskt, og etterhvert som de økonomiske problemer og distribusjonsproblemene overvinnes, vil verdens matvaresituasjon fullstendig endre karakter.

Høyre vil verne om våre produktive arealer så de ikke tas i bruk til formål utenfor jord- og skogbruk uten at det er tvingende nødvendig.

Grunndragene i en fremtidsrettet jordbrukspolitikk må derfor bli:

På den ene side å sikre jordbruksarealene og den dyrkede jord gjennom en samvittighetsfull og forutseende arealdisponering som gir rom for utviklingen av et ekspansivt jordbruksmiljø.

På den annen side å se til at næringen får slike økonomiske vilkår at vi beholder en dyktig bondestand med tro på sin egen nærings fremtid. Dette forutsetter at det i tiden fremover fortsatt legges vekt på å gjennomføre den inntektsmålsetning som vil gi jordbruket likestilling med andre næringer.

Høyre går inn for at målsettingen i jordbruket og den praktiske utforming av vår jordbrukspolitikk blir fastlagt i en egen jordbrukslov.

Den tekniske utvikling og nye dyrkingsmetoder har gitt nye muligheter til jordbruksnæringen, men samtidig er kapitalbehovet og kravene til bruksstørrelser øket.

Jordbruket må sikres den nødvendige kapitaltilgang. Adgang til tre års gjennomsnittsligning må snarest tas opp til vurdering.

Kraftfôrpolitikken må legges opp slik at den stimulerer til størst mulig bruk av norskavlet fôr.

Statsmonopolet på innkjøp av kraftfôr har ingen funksjon i denne regulering og bør snarest avvikles. Statens Kornforretnings kjøpeplikt for norskavlet korn til fastsatte priser må opprettholdes.

Høyre er klar over den særlige betydning jordbrukets organisasjoner har, og disse må tillegges vesentlige oppgaver i arbeidet for å sikre næringens faglige og økonomiske interesser. Det må være konkurransemessig likestilling mellom jordbrukets økonomiske organisasjoner og private bedrifter i produksjons- og omsetningsleddene.

Støttetiltakene må legges opp slik at de fremmer effektivitetsmålsetningen i jordbruket, og de må sterkere enn idag ta sikte på å forbedre produksjonsgrunnlaget. Støttetiltak med et slikt siktemål bør ikke være gjenstand for behovsprøving.

Høyre ser det nye rasjonaliseringsfond som et skritt i riktig retning. Dette fond bør utvides til å omfatte de allerede eksisterende støtteordninger i investeringssektoren. Reglene for bruk av fondets midler bør gi mulighet for en smidig tilskuddsordning.

Det må legges vekt på tiltak som kan lette adgangen for dem som har sitt yrke i jordbruket til å erverve tilleggsjord. Dette forhold må det tas hensyn til under den forestående revisjon av odelsloven. Nedlagte bruk og andre bruk som er til salgs bør i størst mulig utstrekning nyttes i strukturrasjonaliseringen. Landbruksmyndighetene må aktivt arbeide for frivillige ordninger, men også nytte forkjøpsretten der hvor frivillighet ikke fører frem. Jordfondets midler må kunne nyttes til prisnedskrivning, særlig der hvor det er overflødige hus.

Jordbruksundervisningen må styrkes og effektiviseres, kombinerte og smidige kursopplegg må få større innpass. Veiledningstjenesten må utbygges videre og tilskuddet til igangsettelse av driftsplanringer og forsøksringer bør økes. Etterutdannelse og voksenopplæring må inn i jordbruksskolenes opplegg.

Som et ledd i å styrke jordbrukets konkurranseevne må forskningen intensiveres. Norges Landbruksvidenskapelige Forskningsråd må i likhet med de øvrige forskningsråd få støtte over statsbudsjettet. Høyre vil utbygge undervisning, veiledning og forskning i reindrifts-næringen. Det bør gis støtte til tiltak for produktutvikling og markedsføring, med sikte på å komme frem til høyere foredlingsgrad for reinkjøttet.

Tamreindriften må sikres sine rettigheter.

Høyre vil fortsatt verne om den private eiendomsrett. Eiendomsretten gir trygghet og stimulerer til økt innsats.

Den økte ferdsel i skog og mark krever gjensidig forståelse og respekt. På den ene side medfører eiendomsretten forpliktelser til å bruke den i samfunnets interesser, men turfolket på den annen side har plikt til å verne om naturen og ta tilbørlig hensyn til grunneiernes rettigheter.

Skogbruk og treforedling

Både tilvekst og avvirkning i skogen kan økes vesentlig. Dette vil styrke bygdenes næringsgrunnlag og landets økonomiske stilling.

Høyre vil derfor føre en politikk som fremmer en gjennomgripende rasjonalisering av driften. Bygging av skogsbilveier, traktorveier, taubaneanlegg, mekanisert avvirkning og transport, nye målemetoder og nye leveringsmåter er effektive hjelpemidler for å oppnå dette.

I de distrikter hvor fløtingen etterhvert får mindre betydning må det offentlige veinett og jernbanen settes istand til å overta disse transporter.

Det må oppfordres til samarbeid ved driften av mindre skogeiendommer og til en arrondering som skaper mer rasjonelle enheter.

Høyre vil opprettholde støtten til skogkulturarbeider, herunder grøfting, og går inn for at behovsprøvningen fjernes. Det bør foretas en utredning av skogbruksbeskatningen, med sikte på reformer som stimulerer til øket avvirkning.

Tilskuddene til bygging av skogsbilveier bør økes. Hvor det ytes offentlige tilskudd til private veier bør det kreves en slik samordning av investeringene at innsatsen får en bredest mulig nytteverdi for samfunnet.

Høyre vil oppmuntre den skogindustrielle forskning og den rene skogforskning, med sikte på å gjøre den istand til å løse de oppgaver som omstillingen både i skogbruket og i industrien krever.

Anvendelsen av småvirke og løvtrevirke bør søkes utvidet.

Et godt samarbeid mellom skogindustrien og skogbruket blir i fremtiden stadig viktigere. Høyre vil derfor foreslå opprettet et bredt og representativt samarbeidsorgan for spørsmål som gjelder drift og nyanlegg.

Høyres arbeidsprogram 1969 - 73

I sitt Hovedprogram 1969 har Høyre gjort nøye rede for sitt syn på fremtidens krav og oppgaver. I perioden 1969 – 1973 vil Høyre særlig arbeide for:

· Fortsatt vestlig samarbeid for fred, frihet og internasjonal avspenning. Tilslutning til det europeiske økonomiske fellesskap og utbygging av det nordiske samarbeid.

· Økt innsats for den fattige verden, større effektivitet i bruken av midlene, og utvidet privat overføring av kapital og kunnskap til u-landene.

· Heve grunnskolens kvalitet, og gi flere valgmuligheter for videregående utdannelse. Større pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole. En klar forskningsstrategi, og bedre vilkår for forskningen.

· En aktiv tomtepolitikk for å øke boligbyggingen. Større frihet for den enkelte i valg av hustype og standard.

· Senkning av den generelle pensjonsalder i folketrygden til 67 år, adgang til spesialordninger for særlig krevende yrker, og flere muligheter for gradvis avtrapping av arbeidsinnsatsen med stigende alder. Fortsatt høy prioritet for eldreomsorgen og arbeidet for de funksjonshemmede.

· En skattepolitikk som stimulerer til økt innsats og produksjon, og oppmuntrer til sparing og kapitaldannelse.

· Bedre prisstabilitet. Grundig planlegging og effektiv administrasjon av statens virksomhet.

· Sikre norsk næringsliv slike vilkår at arbeidsplassene trygges, og at bedriftene forblir på norske hender.

· Vern om naturen, og samordnet innsats mot forurensninger av vann og luft.

· Utbygging av næringslivet i distriktene, med vekt på lokaliseringsveiledning, skattemessige stimuleringstiltak, økt kapitaltilførsel og god tilgang på samfunnsmessig service.

· Fortsatt rask og planmessig utbygging av veier og flyplasser.

Fremgang for Høyre og en regjering på grunnlag av et borgerlig flertall i Stortinget er det beste utgangspunkt for å løse de store oppgaver vårt land står foran. Høyre vil arbeide for å gjennomføre sitt program innen en slik ramme.