Valgprogram · 1936
HØIRES PROGRAM VED STORTINGSVALGET 1936. HØIRE ER DET NASJONALE FOLKEPARTI.
Høyre · 1 348 ord
HØIRES PROGRAM
VED STORTINGSVALGET 1936
HØIRE ER DET NASJONALE FOLKEPARTI
Et fritt folk i et fritt land.
Høire vil samle folket om en fast nasjonal politikk som trygger fedrelandets sikkerhet og nytter ut landets muligheter til arbeide, vekst og velferd for alle.
Kristendommen og hjemmene skal være samfundets grunnvoll.
Høire vil føre utviklingen ubrutt videre på den grunn som er lagt ved folkets virke fra slekt til slekt. Høire vil verne kristendommen, slektsfølelsen og hjemmene som det bærende grunnlag for folkets liv og moralske kraft.
Forsvaret skal trygge vår fred.
Høire vil utbygge vårt forsvar til et trygt vern om landets selvstendighet og fred, fordi vi vet fra vår historie, at hver gang landets forsvar forfalt, fulgte det nasjonal nedgang og fremmedherredømme.
Det skal være frihet og rettferdighet for alle.
Høire vil hevde frihet og rettferdighet for alle, så enhver kan drive sitt arbeide i fred under samfundets beskyttelse og kan utfolde sitt initiativ og sin foretagsomhet til beste for sig selv og for landet.
Det personlige tiltak styrkes.
Høire vil styrke den enkeltes ansvarsfølelse, sparesans og vilje til å klare sig selv. Høire vil verne den private eiendomsrett og det personlige tiltak, og vil motarbeide et statskapitalistisk velde med monopoldannelser og socialisering av næringslivet.
Folkets politiske rettigheter skal verges.
Høire vil i troskap mot landets grunnlov verne folkets frihet og politiske rettigheter, styrke rettssikkerheten og bekjempe enhver form for diktatur, enhver revolusjonær bevegelse og ethvert klassevelde. Terror og vold må ikke tåles.
Streng ansvarsfølelse skal prege samfundets forvaltning.
Høire vil at den offentlige forvaltning skal preges av sund sparsomhet og streng ansvarsfølelse, fordi tunge skattebyrder svekker folkets produksjonskraft og forringer dets levekår.
Ut fra disse prinsipielle retningslinjer opstiller Høire følgende program for de kommende tre år:
MER PRODUKTIVT ARBEIDE
For å styrke næringslivets evne til å skaffe de arbeidsløse beskjeftigelse ved produktivt arbeide og for å bedre ungdommens utsikter til å få noe å gjøre, gjennemføres følgende tiltak:
Videnskapsmannen og arbeideren hånd i hånd.
Det videnskapelige forskningsarbeide styrkes planmessig for å finne nye muligheter for utnyttelsen av landets og havets naturherligheter.
Det organiseres og iverksettes tiltak som kan gi det praktiske arbeides menn og kvinner veiledning i deres arbeide, i behandlingen og tilberedningen av råvarer og i utnyttelsen av nye arbeidsmetoder og redskaper.
Ungdommen gis nye chanser.
Ungdommens adgang til solid faglig utdannelse i håndverk og industri lettes. Den faglærte håndverkers stilling trygges.
Riksarbeidsskoler for arbeidsløs ungdom settes i gang. Ungdommen gis anledning til å søke arbeide hvor som helst uten hindring av fattiglovens bestemmelse om hjemstavnshevd.
Arbeide for moderne fagskoler for kvinner i husstell og håndgjerning fortsettes.
Småindustrien og husflidsarbeidet støttes.
Stadig arbeide - norsk produksjon.
Ved forandringer i skattelovene opmuntres bedriftene til å oplegge fonds som kan styrke deres økonomiske motstandskraft og lette deres evne til å følge med i utviklingen så folk kan sikres stadig arbeide. Utenriksrepresentasjonens betydning for våre eksportnæringer styrkes, bl. a. ved utsendelse av fagfolk til undersøkelse og bearbeidelse av markeder for norske produkter.
Jordens og skogens evne til å gi lønnsomt arbeide styrkes.
Arbeidet for å trygge landbrukets lønnsomhet fortsettes. Beskyttelse av kornavlen oprettholdes. Organisasjonen av omsetningen støttes, men den må ikke føre til monopoldannelser. Jordloven revideres til vern om eiendomsrett og eierfølelse. Til nydyrkning anvises i første rekke jord i offentlig eie. Under betryggende kontroll ydes det støtte til dyrkning av ny jord, til plantning av skog og til kulturarbeider som øker jordens og skogens produktive kraft. Skogen i de nordligste fylker og i øygarden søkes fornyet. Det arbeides for å utnytte skogens biprodukter bedre. Rasjonell viltpleie og fiskekultur gjennemføres for å utvikle vårt lands store muligheter på dette område.
De nødlidende fiskeridistrikter hjelpes.
Fiskerinæringen gjøres lønnsommere ved tekniske forbedringer av fangstmåtene, tilberedningen og transporten bygget på praktiske forsøk og ved propaganda for å øke omsetningen og å oparbeide nye markeder. Arbeidet med bygning av fiskehavner føres videre. Særavgiftene på fiskerinæringen nedsettes.
Våre fangst- og fiskefelter vernes effektivt. Fiskernes kredittforhold bedres ved omlegging av Fiskeribankens virksomhet i samarbeide med de lokale banker. Statens direkte støtte til fiskerne anvendes fortrinsvis til gjeldslettelser og til kondemnering av eldre, dårlige fartøier.
Reglene for bureisningsbidrag revideres for å lette fiskerne adgangen til å få jord.
Kommunikasjonene i kystdistriktene forbedres. Arbeidet med bygning av kjøleanlegg i fiskeværene fortsettes.
For fiskere som vil slutte fisket, settes det en lavere aldersgrense enn vanlig for opnåelse av alderstrygd.
Kommunikasjonene utbygges.
Der gis i perioden årlige ekstraordinære bevilgninger for å utbygge og sammenbinde landets veinett. Der legges permanente veidekker hvor besparelsen i vedlikeholdsutgiftene forrenter og amortiserer anleggskapitalen. Riksveien gjennem Nord-Norge fullføres hurtigst mulig. Jernbanebevilgningene samles om stambanene, og det gjennemføres et praktisk samarbeide mellem bil og bane.
Turisttrafikken utvikles.
Landets store muligheter som turistland utnyttes, og hotellnæringen sikres betryggende driftsforhold.
MINDRE TRYKKENDE SKATTER
Omsetningsskatten opheves ; den direkte skatt nedsettes.
Det gjennemføres en forsiktig økonomisk forvaltning som avpasser statens utgifter i rimelig forhold til folkets økonomiske bæreevne. Utdelingen av offentlige bidrag begrenses til direkte samfundsnødvendige og verdiskapende formål.
Omsetningsskatten opheves, og den direkte skatt nedsettes. Lån optas bare til formål som er forretningsmessig forsvarlige eller som er nødvendige av hensyn til landets sikkerhet.
Skatt av årets inntekt.
Det gjennemføres en skattereform slik at skatten beregnes av årets inntekt og ikke av fjorårets.
Renteskatten opheves.
Renteskatten på bankinnskudd, som nu virker urettferdig og rammer småsparerne hårdt, opheves. Effektive regler mot skattesnyteri.
Sjøfolk gis skattefrihet for kost og losji.
Sjøfolk og fangstfolk med forsørgelsesbyrde beskattes ikke for verdien av kost og losji ombord.
Tilbake til rimelige kommunale skatter.
Arbeidet med gjenreisningen av de kommunale finanser fortsettes for at man snarest mulig kan komme ned til rimelige kommunale skatter.
Den kooperative handel beskattes som annen handel.
En sund pengepolitikk.
Det føres en sund pengepolitikk for å bevare den norske krones verdi mest mulig stabil til beskyttelse av sparernes, lønnsmottagernes og det hele folks interesser.
FRIHET OG RETTFERDIGHET FOR ALLE
Forsvaret fornyes og styrkes.
Vårt forsvar skaffes det nødvendige utstyr. Mannskaper og befal gis en forsvarlig militær utdannelse. Det gjennemføres en bedre befals-ordning, hvori inngår distriktsbefal. Det nødvendige materiell til vern mot luftangrep skaffes. Sjøforsvaret gis ekstraordinære bevilgninger. Ingen forsvarsfiendtlig agitasjon må tåles i hær og flåte.
Grunnloven vernes.
Vårt lands gamle grunnlov som folkets frihet og rettigheter hviler på, vernes, og forslagene om lettere adgang til å forandre og undergrave den avvises.
Det vedtas en rettferdig valgordning.
Det arbeides for en valgordning som gir sikkerhet for at stortingets sammensetning er uttrykk for folkets vilje.
For rettferd og mot overgrep.
Rettergangslovgivningen forandres for å sikre samfundet mot politiske rettsavgjørelser.
Der gjennemføres en foreningslov som gir rum for organisasjon av berettigede interesser, men samtidig beskytter samfundet og den enkelte mot overgrep.
Det frie næringsliv oprettholdes.
Det frie næringsliv oprettholdes under socialt ansvar. Når statsinngrep av særlige grunner foreslåes, skal der først foretas en allsidig saklig undersøkelse, ikke bare av de direkte virkninger for den enkelte næring, men også av de indirekte følger for andre næringer og for landet som helhet.
Kvinners og menns likestilling.
Høire vil arbeide for kvinners og menns likestilling rettslig og økonomisk og verne om kvinnens rett til arbeide i offentlige og private stillinger.
Spørsmålet om kvinners adgang til geistlige embeder forelegges menighetene.
Funksjonærene trygges.
Det arbeides for en snarlig løsning av spørsmålet om pensjonsordning i private bedrifter og forretninger. Funksjonærer og tjenestemenn må sikres mot underbetaling.
Vern om kristendom og kultur.
Kristendomsundervisningen i skolene oprettholdes uten innskrenkning. Ingen som har en kristendomsfiendtlig livsanskuelse må få lov til å undervise i religion.
Kunst og videnskap gis rummelige vilkår.
Byers og bygders navnform må ikke forandres uten at forandringen er godtatt ved folkeavstemning i den by eller bygd det gjelder. Gårds- og bruksnavn må ikke forandres uten eierens samtykke.
Kringkastingen.
Lytterne sikres innflytelse på ledelsen av Kringkastingen.
Støtte av idretten.
Idretten gis økede bevilgninger. Men offentlige bidrag må ikke i noen form gis til idrettsorganisasjoner med politiske formål.
Befolkningspørsmålet, barna og hjemmene.
De økonomiske og sociale følger av den truende befolkningsnedgang optas til grundig undersøkelse av en allsidig kommisjon. Samtidig utredes spørsmålet om hvad der fra samfundets side kan gjøres for å lette unge menneskers adgang til å stifte hjem og familie og for å beskytte barnas og hjemmenes interesser.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10096. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.