Høires program

Programmer ved Stortingsvalget

1912.

Utgit av «Dagbladet».

Høires program.

Det konservative parti vil hævde folkestyret og værne eiendomsretten, det private initiativ og den personlege frihet mot overgrep gjennem lovgivning og beskatning. Det vil lægge fremtrædende vegt paa utviklingen av næringsveiene og deres betryggelse mot overmægtig utenlandsk indflydelse. Det vil værne om landets naturlige herligheter. Det vil sikre friheten til arbeide og vil søke ulykkebringende arbeidstvistigheter avværget. Begivenheter, som i den senere tid har fundet sted indenfor det socialdemokratiske parti, har vist, at der er sterke bevægelser oppe for at søke samfundets vanskeligheter løst ved revolutionære midler. Mot disse bevægelser og mot socialisternes unationale avvæbningspolitik stiller det konservative parti sig paa vakt. Det vil fortsætte sit mangeaarige arbeide for utviklingen av vort forsvar og vil støtte en forsigtig og hensynsfuld handels- og utenrikspolitik.

Til fremme herav vil partiet søke samarbeide med alle tilhængere av en liberal fremskridspolitik og gjøre bestemt front mot den radikal-socialistiske retning.

Ut fra dette grundsyn opstiller partiet følgende program :

1)

Hævdelse av parlamentarismen og videre utvikling av folkestyret gjennem

a) indførelse av opløsningsret og folkeavstemning (referendum) ; i forbindelse hermed bør spørsmaalet om femaarige stortingsperioder komme under overveielse.

b) Sittende statsraaders valgbarhet.

c) Avskaffelse av omvalg.

d) Utredning av spørsmaalet om forholdstalsvalg.

e) Samme stemmeret for kvinder som for mænd.

2)

Kraftig og maalbevisst arbeide til fremme av vore næringsveie.

a) Under den utvikling vort næringsliv i de senere aar har tat, er det blit nødvendig gjennem lovgivning at værge bondebrukets interesser. Særlig maa det hindres, at skog, fjeld og beite, som er nødvendig for jordbruket, skilles fra gaardene.

b) Partiet vil arbeide for, at industrien sikres arbeidsro og ikke paalægges byrder, som hemmer dens utvikling til gavn for landet.

c) Fremme av binæringerne gjennem økonomisk støtte og tidsmæssig undervisning. Arbeide for fortsættelsesskoler og fagskoler paa folkeskolens grund med sigte paa utvikling av ungdommens arbeidslyst, erhversevne og dygtighet for hjemmets gjerning.

d) Fortsat arbeide for at lette de ubemidlede adgang til at skaffe sig egne hjem. Adgang til billige laan til jorddyrkning og til erhvervelse av selveierjord ; jorddyrkningspræmie og tidsbegrænset skattefrihet for nyryddet jord.

e) Kraftig arbeide for utvikling av kommunikationerne.

3)

Invaliditets- og alderdomsforsikring, omfattende det hele folk, gjennemføres skridtvis efter aarsklasser ; invaliditetsfondet maa ikke benyttes til andre formaal end dette. Forenkling og forbedring av sykeforsikringen.

4)

Tvungen mægling i arbeidstvistigheter. Beskyttelse av arbeids- og foreningsfriheten. Like ret for ikke organiserte som for organiserte arbeidere.

5)

Jevn og maalbevisst utvikling av hær og flaate til værn om vor fred. Særlig maa det fremhæves, at vort lands beliggenhet gjør det nødvendig, at vort sjøværn til enhver tid holdes oppe. Arbeide for forstaaelsefuldt samvirke mellem befolkningen og militærvæsenet.

6)

Bekjæmpelse av drikkeondet.

7)

Partiet ser i riksmaalet grundlaget for vor fremtidige sprogutvikling. Det vil støtte arbeidet for riksmaalets vekst i national styrke. Skolestyrenes nuværende ret til at bestemme maalformen i skolen overføres til de stemmeberettigede.

8)

Arbeide for kirkelig selvstyre, uten at man for tiden tar stilling til spørsmaalet om, i hvilken utstrækning det skal gjennemføres. Et raadgivende kirkemøte valgt paa betryggende maate indkalles til behandling av kirkekommisionens forslag.

9)

Selvpensionering av statens tjenestemænd. Forsigtighet med oprettelse av nye statslønnede stillinger.

10)

Planmæssig finansledelse i forbindelse med streng sparsomhet i statshusholdningen. Forsigtighet i at paaføre kommunerne utgifter ved nye love. Der bør som regel gis kommunestyrerne adgang til at uttale sig, før nye utgifter paalægges kommunerne ved lov.

Ved alle reformer maa bindende hensyn tas til de økonomiske følger.