Prinsipprogram · 1980
PRINSIPPROGRAM FOR HØYRE
Høyre · 3 724 ord
PRINSIPPROGRAM
FOR HØYRE
Vedtatt på Landsmøtet 2-4/5-80
UTFORDRING OG ANSVAR I 1980-ÅRENE
Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. (Høyres formålsparagraf)
I. GRUNNSYN OG VERDIER
Høyre bygger sin politikk på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret. Høyre ser det som en hovedoppgave å verne om de verdier som har formet vårt samfunn og vår nasjonale kultur. Dette verdigrunnlag vil vi føre videre og gi ny livskraft, gjennom en aktiv reformpolitikk.
Høyre ser personlig frihet og sosialt ansvar som de viktigste forutsetninger for en sunn samfunnsutvikling, med kulturell og materiell vekst.
Konservatismen har sitt fundament i troen på menneskeverdet. Konservativ politikk bygger på tillit til det enkelte menneske, og vil styrke dets evne og vilje til ansvar for seg selv og sine medmennesker. Et fritt samfunn må gi rom for personlig frihet og virketrang, utvikle likeverd, solidaritet og toleranse, og fremme samarbeid til beste for fellesskapet.
Virkelig frihet kan ikke tenkes uten den ramme av trygghet, orden og stabilitet som samfunnet gir. Virkelig fellesskap kan heller ikke tenkes uten frie menneskers vilje til ansvar og evne til selvstendighet. Hensynet til individets frihet og hensynet til samfunnets beste er for Høyre to sider av samme sak. Høyre ser demokrati med maktspredning og medinnflytelse som nødvendig for å sikre frihet under ansvar. Folkestyret må fremme valgfrihet og mangfoldighet i det politiske, kulturelle og økonomiske liv. Høyres politikk har som særlig viktige mål:
· Kulturforankring, toleranse og åndsfrihet
· Tilhørighet og sosial trygghet
· Likeverd og likestilling
· Rettssikkerhet og tillit til enkeltmennesket
· Spredning av makt og eiendom
· Trygghet for arbeidsplasser og bosetting
· Vern om naturgrunnlaget
· Fred, sikkerhet og internasjonal solidaritet.
II. PERSPEKTIVER OG RETNINGSLINJER
Vi lever i en tid med store forandringer og vi må forberede oss på at de kan bli enda større fremover mot århundreskiftet. Tempoet i forandringene skaper hos mange en følelse av rotløshet. Dette krever handlefrihet og omstillingsevne for den enkelte og arbeidsplassene, og samtidig øket innsats for å sikre historisk sammenheng og tradisjon.
KULTURFORANKRING, TOLERANSE OG ÅNDSFRIHET
For et konservativt parti er det en hovedoppgave å skape et samfunn med samhørighet menneskene imellom. Høyre vil derfor arbeide for at våre felles åndelige verdier og den nasjonale kulturarv skal få størst mulig grobunn i folket.
Det kristne kulturgrunnlag er sentralt i konservativ politikk. Høyre fastholder Kirkens rett til selvbestemmelse i åndelige spørsmål. Adskillelse mellom kirke og stat bør bare komme på tale dersom Kirken selv skulle komme til at kristent arbeid med dette ville få bedre arbeidsvilkår.
Aktiviteten og vekstkraften i kulturlivet avhenger av originalitet og skaperevne hos enkeltmennesker. Men talent og ideer kan hjelpes til utfoldelse gjennom samfunnets aktive støtte. Høyre legger stor vekt på å sikre vårt nasjonale kulturliv gode arbeidsvilkår. Deri lokale kulturutfoldelse har her en viktig plass. Kulturlivet er avhengig av å hente inspirasjon fra det beste hos skapende og utøvende kunstnere. Det utvidede kulturbegrep må ikke føre til at tradisjonelle kulturoppgaver som kulturvern, skapende kunst- og kulturliv og kulturformidling blir tilsidesatt.
Skolen skal støtte hjemmet i oppdragelsen av barn og unge til medansvar, selvstendighet, toleranse og arbeidsvilje. Tilstrekkelig utdannelse, praktisk eller teoretisk, er en stadig viktigere forutsetning for den enkeltes muligheter til å innvirke på sin egen livssituasjon. Høyre ser det som en sentral samfunnsoppgave å sikre at alle – uansett kjønn, geografisk eller sosial bakgrunn – får anledning til en fullgod utdannelse etter interesser, evner og anlegg. Utdanningstilbudet må fortsatt omfatte både offentlige og private skoler. Høyre vil hevde kravet til kvalitet i utdannelsen og understreke at skolens hovedoppgave er å formidle kunnskaper og innøve ferdigheter og gode arbeidsvaner. Karakterer og eksamen er nødvendige virkemidler for å oppnå dette.
Ytringsfrihet og åndsfrihet er forutsetninger for et levende demokrati. I en tid med voksende offentlig makt er det særlig viktig å stå vakt om det frie ord. Høyre vil bekjempe alle former for kulturmonopoler og en offentlig kulturpolitikk som søker å fremme en enkelt ideologi.
Det beste vern mot misbruk av ytringsfriheten er å oppøve kritisk sans hos den enkelte.
Ny informasjonsteknikk gir nye muligheter. Samfunnets oppgave må ikke være å innskrenke adgangen til å spre informasjon, men å bidra til at nye informasjonskanaler blir tilgjengelige for flest mulig.
De argumenter av teknisk og økonomisk karakter som har vært den viktigste begrunnelsen for kringkastingsmonopolet er ikke lenger gyldige. Høyre mener at de økte behov og muligheter for utnyttelse av radio og fjernsyn tilsier at NRK ikke lenger skal ha enerett på kringkasting, men at det må åpnes for et mer variert tilbud.
Systematisk forskningsinnsats er nødvendig for å bringe samfunnsutviklingen videre. Forskningens frihet må forsvares mot ideologisk ensidighet og partipolitisk dirigering. Høyre vil understreke vårt spesielle nasjonale ansvar for å stimulere den forskning som tjener til å utdype forståelsen av vår egenart og kultur.
TILHØRIGHET OG SOSIAL TRYGGHET
Samhørighet, omsorg, personlig livsutfoldelse og gjensidig ansvar er grunnleggende menneskelige behov som best kan ivaretas i familien. Antall hjem som brytes opp er økt, men dette betyr likevel ikke at vi har fått noe alternativ til familien og det fellesskap den representerer. Behovet for trygghet og stabilitet er ikke mindre enn i tidligere tider. Spørsmålet er derfor ikke om familien har mistet sin betydning, men hvordan den i størst mulig grad skal kunne imøtekomme disse behov under endrede sosiale, økonomiske og kulturelle forhold.
Gode og stabile familieforhold er meget viktig for den omsorgs- og oppdragelsesfunksjon som hjemmene ivaretar. Løsningen av disse oppgåvene har avgjørende samfunnsmessig betydning.
Ekteskapet er den samlivsform som er best egnet til å sikre barn en harmonisk oppvekst. Ikke minst av den grunn må ekteskapet styrkes. I de rammer av juridisk og økonomisk karakter som samfunnet trekker opp rundt hjemmene, må hensynet til barna være avgjørende. De som er alene om foreldreansvaret må sikres nødvendig hjelp og støtte.
Høyre mener at de eldres situasjon i samfunnet må forbedres. En selvfølgelig rett for foreldre må være vern om helse, en rimelig pensjon og sosial omsorg for den som er blitt avhengig av hjelp og støtte i det daglige liv.
For Høyre er det en selvfølgelig fellesoppgave å hjelpe alle som er i nød og som ikke kan klare seg selv. Men det må skapes så gode forhold for den enkelte at det blir lettere å klare seg uten direkte offentlig hjelp og støtte. Høyre ser på utvikling av menneskelige og trygge miljøer med gode muligheter til utdannelse, bolig og arbeide som den viktigste form for forebyggende sosialpolitisk innsats.
Hver enkelt av oss har forpliktelser og personlig ansvar som fellesskapet aldri kan erstatte. Sosial trygghet forutsetter derfor at også individet påtar seg ansvar for seg selv og sine medmennesker, og at det er rom for frivillig innsats.
Utbyggingen av generelle økonomiske støtteordninger har hittil vært den mest krevende sosialpolitiske oppgave. I årene fremover må det være en hovedoppgave å gjøre mer for grupper med særlige hjelpebehov. Høyre vil konsentrere innsatsen sterkere om individuell hjelp og attføring og ikke ensidig satse videre på utbygging av generelle støtteordninger.
Helsetjenesten må organiseres slik at alle så langt som mulig kan få likeverdig og fullgod medisinsk hjelp uavhengig av bosted og økonomi. Med den vekt vi legger på arbeidet for å sikre helse og helbred og behandling av livstruende sykdommer, vil helsevesenet måtte legge beslag på en betydelig andel av de samlede ressurser. For å få den mest effektive utnyttelse av ressursene må det arbeides videre med å tilpasse de forskjellige ledd i helsetjenesten til de reelle behandlingsbehov.
Gjennom opplysning og holdningskampanjer må det legges vekt på å unngå at helseskader oppstår. Også på dette området har både den enkelte og samfunnet et stort ansvar. Forebyggende tiltak i skole, hjem, arbeidsliv og fritid er nødvendig for at helsevesenet skal bli i stand til å overkomme den stigende arbeidsmengde.
All sosial og medisinsk innsats har som mål å redde liv og hjelpe mennesker til en bedre tilværelse. Utformingen av lovgivningen om svangerskapsavbrytelser reiser helt spesielle samvittighetsspørsmål. Det er ulike syn på hvorledes man på dette område kan oppfylle de forpliktelser som følger av det kristne kulturgrunnlag og rettsstatens prinsipper. I en sak som denne er det ikke riktig å legge press på noen for å få dem til å sette partisyn foran egen overbevisning. Folkevalgte må derfor ta standpunkt utfra egen overbevisning, innenfor de rammer som partiets formålsparagraf setter.
LIKESTILLING OG LIKEVERD
Høyre ønsker et samfunn med likhet i muligheter, ansvar og plikter, uansett kjønn, sosial og geografisk bakgrunn.
Full likestilling mellom kvinne og mann er vårt mål. Dette innebærer likeverd, likeansvar og like muligheter i såvel hjemmet som yrkes- og samfunnslivet.
Høyre vil fjerne diskriminerende forskjellsbehandling av enslige.
Høyre ser det som viktig at samisk sprog, tradisjon og andre kulturelle særtrekk blir bevart. Samenes rettigheter må avklares juridisk og sikres. Arbeide med disse spørsmål må skje i nært samarbeid med de samiske organisasjoner og folkevalgte organer i de samiske bosetningsområder.
Det er en selvfølge at innvandrere og andre minoritetsgrupper har full rettssikkerhet. De må gis de samme muligheter til arbeid, bolig, utdanning og sosial trygghet som andre. De må sikres full frihet til å utøve sin religion og til å ta vare på sitt kulturelle preg.
RETTSSIKKERHET OG TILLIT TIL ENKELTMENNESKET
Rettsstaten bygger på vilje til å skjelne mellom makt og rett og gi retten overhøyhet. Både sterke og svake i samfunnet må underordne seg de samme rettsregler og har krav på de samme rettigheter. Den avgjørende prøven på rettssikkerhet er derfor at samfunnet legger særlig vekt på å verne om dem som ikke makter å hevde sine egne interesser og rettigheter. Rettssikkerheten forutsetter at samfunnets reaksjoner på ens handlinger i rimelig grad lar seg forutsi, at loven sikrer lik behandling av like tilfelle, og at det er sammenheng mellom forpliktelser og rettigheter mellom innsats og belønning.
Veksten i statens makt, fullmaktslovgivningen, og mengden av uoversiktlige styringstiltak øker følelsen av maktesløshet og rettsusikkerhet. Denne utvikling medfører overbelastning av forvaltningsapparatet. Faren for forskjellsbehandling øker og dermed svekkes rettssikkerheten for den enkelte. Når grensene for statens makt viskes ut og de folkevalgte organer tar på seg mer enn de kan makte, svekkes også mulighetene for reell demokratisk kontroll. Høyre vil motarbeide denne utviklingen.
Individets og samfunnets mål og idealer vil i det lange løp bare forbli sammenfallende hvis mennesker ser nytten av at lover og regler blir fulgt.
Høyre vil legge vekt på forbrukernes rett til selv å velge og ta ansvaret for sitt valg. Høyre mener at valgfriheten for den enkelte sikres best når reell konkurranse frembringer flere arbeidsmuligheter og et bredere tilbud av varer og tjenester.
Det offentlige må ikke gå inn i noen formynderrolle i forbrukerpolitikken. Hovedoppgaven er å gi informasjon og veiledning og trygge forbrukerens rettsstilling.
Høyre ønsker et samfunn med rike muligheter for aktiv medbestemmelse. Det frie organisasjons- og foreningsliv må støttes som vesentlige innslag i vår demokratiske samfunnsform. Den enkelte må sikres rett til å avgjøre om og hvor vedkommende vil være organisert. Lovgivningen må forhindre at ulike valg på dette felt fører til forskjellsbehandling.
Folk må ha størst mulig frihet til selv å velge hvor de vil bo og arbeide. Dirigering av yrkesgrupper f.eks. gjennom etableringsforbud er prinsipielt betenkelig og må avvises.
SPREDNING AV MAKT OG EIENDOM
Spredning av beslutningsmyndighet og initiativrett er en nødvendig garanti mot maktmisbruk. Derfor må konsentrasjon av makt både offentlig, korporativ og privat motarbeides. Den offentlige maktkonsentrasjon utgjør i dag den største trusel mot prinsippene om demokrati og maktspredning. Vårt system med blandingsøkonomi forutsetter balanse mellom den offentlige og private andel.
Individets selvstendighet må sikres ved en lovgivning som avgrenser offentlige inngrep i private forhold og etablerer vern om personlige rettigheter. Derfor vil Høyre motarbeide en lovgivningspraksis som forbyr alt som ikke uttrykkelig er tillatt.
Slik lovgivningspraksis sikrer ikke den enkeltes rettigheter, men gir offentlige instanser adgang til vidtgående innskrenkninger i privatpersoners hevdvundne rettigheter. Høyre vil videreutvikle det lokale selvstyre.
Øket adgang til medbestemmelse er gjennomført på en rekke områder i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Representasjon gjennom valgte organer er imidlertid bare en side av spørsmålet om enkeltmenneskets medinnflytelse. Det er også viktig å sikre valgfrihet for den enkelte i dagliglivet, ved at reell konkurranse frembringer et bredere tilbud.
Beslutningen om hvilke varer og tjenester som skal utvikles, produseres og omsettes må i hovedsak tas gjennom markedets reelle etterspørsel. Derved reduseres faren for omfattende økonomiske feilgrep, samtidig som tilpasningen til skiftende markedsbehov vil bli bedre. Bedriftene arbeider også best når de sikres den nødvendig handlefrihet innenfor et desentralisert økonomisk system.
Det offentliges oppgave bør være å fastlegge generelle rammer for økonomisk virksomhet og skape skikkelige arbeidsvilkår for et næringsliv som kan ta i bruk markedets muligheter. Selektive støttetiltak øker faren for at produksjonsstrukturen blir foreldet, og vil på sikt svekke mulighetene til å trygge arbeidsplassene.
Staten og andre offentlige organer bør ikke påta seg oppgaver som kan løses like godt av private. I vårt land er statens forretningsmessige aktivitet drevet for langt. Offentlig forretningsdrift er i enkelte tilfelle pålagt forvaltningsoppgaver. Dette har skapt uklarhet om i hvilken grad statsbedrifter opptrer overfor andre bedrifter med statsmakt i ryggen, og det har skapt uheldige avhengighetsforhold.
I noen tilfelle kan viktige hensyn likevel tale for at staten påtar seg begrensede forretningsmessige oppgaver. Høyre vil i slike tilfelle trekke et skarpt skille mellom forvaltningsmessige oppgaver og statlige interesser av forretningsmessig art.
Konsentrasjoner i næringslivet, veksten i den offentlige forvaltning og de store organisasjoners økte politiske innflytelse har etter hvert medført en uheldig maktkonsentrasjon som kan lede mot et korporativt samfunn. Likeledes skaper det stadig mer kompliserte samfunn en voksende fare for ekspertstyring og politisk passivisering. Høyre vil derfor hevde de folkevalgtes organers uavhengighet av organisasjoner, sektorinteresser, pressgrupper og byråkrati. Det må være klare ansvarsforhold mellom organisasjoner, bedrifter og det offentlige. Enkeltindividets uavhengighet og integritet må sikres både overfor det offentlige og organisasjonene.
Fremstøt for å svekke sammenhengen mellom styringsrett og eiendomsrett må avvises. Ved ekspropriasjon må det ytes full erstatning.
Høyre vil arbeide for økonomisk demokrati, bygget på prinsipper om økonomisk maktspredning, selveierdemokrati, bedriftsdemokrati og desentralisert markedsøkonomi. Personlig eiendomsrett fremmer en ansvarlig forvaltning av samfunnets ressurser.
Eiendom gir også den enkelte et tryggere grunnlag for å handle fritt og uavhengig. Høyre vil skape et samfunn med personlig direkte eiendomsrett også til produksjonsmidlene. Evnen til personlig sparing og privat kapitaldannelse må styrkes, slik at flere kan bli medeiere i arbeidslivet.
Monopoldannelser og uønskede konkurransebegrensninger må motarbeides.
Høyre vil arbeide for å videreutvikle samarbeidet innen bedriftene og gi den enkelte direkte innflytelse over egen arbeidssituasjon.
Skattesystemet må stimulere til økt innsats og sparing. Sparing og investering er en kilde til direkte medbestemmelse og utvikling av ny virksomhet. Høyre vil avvise en videre maktkonsentrasjon, f.eks. i form av direkte sosialisering, politisk representasjon i bedriftsstyrene eller kollektive lønnstagerfond.
Det er særlig nødvendig å skape en bedre maktspredning innenfor oljesektoren. Parlamentarisk kontroll må sikres og monopoldannelser motvirkes. Private norske selskaper må komme sterkere med i oljeaktivitetene.
Det overordnede mål for Høyres boligpolitikk er å gi alle muligheter til en god bolig. Alle som ønsker det må få eie sin bolig selv. Borettshavernes rettigheter må styrkes og deres valgfrihet gjeninnføres.
Høyre vil stimulere boligproduksjonen ved å åpne for et større privat initiativ og ved å skaffe mer kapital gjennom gode spareordninger. Det må dessuten iverksettes tiltak for å oppnå flere valgmuligheter i boligmarkedet.
TRYGGHET FOR ARBEIDSPLASSER OG BOSETTING
Høyres mål er full sysselsetting og stabil bosetting i alle deler av landet. Forutsetninger for dette er et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for primærnæringene. Høyre vil også arbeide for en geografisk spredning av den statlige virksomhet.
Skolen må forberede de unge til deltakelse i arbeidslivet. Praktisk arbeid må i større grad enn i dag aksepteres som opplæring i seg selv. Høyre vil hevde kravet til kvalitet i utdannelsen for å gi de unge muligheter til å møte kravene i arbeidslivet.
Enkeltmenneskers arbeidsinnsats, skaperglede, spredning av eiendom og utstrakt næringsfrihet har vært avgjørende drivkrefter i den økonomiske fremgang i vårt land. Høyre vil fortsatt bygge på dette. Vår levestandard og sosiale trygghet er også i fremtiden avhengig av lønnsom avsetning for våre varer og tjenester i det internasjonale marked.
Avansert datateknikk og nye produksjonsprosesser er på vei inn i arbeidslivet. Denne utviklingen åpner for nye muligheter nye og billigere produkter, bedre miljø, mindre fysisk slit og frigjøring av arbeidskraft til løsning av nye oppgaver. Forandringene kan også skape problemer for eksempel ved at behovet for arbeidskraft til tradisjonelle yrker så hurtig blir betydelig redusert. Vi må i tide skaffe oversikt over hvilke følger den nye teknologien vil få. Ved hjelp av forskning og utviklingsarbeid, bedre opplæring, medbestemmelsesrett for de ansatte og bruk av generelle styringsmekanismer må vi innpasse ny teknologi på en måte som er til beste for den enkelte og hele samfunnet.
Høyre vil skape et økonomisk klima som oppmuntrer til etablering av ny virksomhet ved en forenkling av samfunnets regelverk og en mer stimulerende skattepolitikk.
Ny teknologi vil gi mulighet for en sterkere desentralisering av produksjonen og av administrative tjenester. En fremtidsrettet utnyttelse av denne teknologi kan gi mindre bedrifter en bedre sjanse og det enkelte lokalsamfunn flere ben å stå på gjennom et mer variert næringsgrunnlag.
Også den økte konkurranse fra nye industriland kan gjøre det vanskeligere enn før å opprettholde sysselsettingen i enkelte av våre bransjer. Det er en viktig forutsetning for utviklingslandenes industrialisering at de har vid adgang til våre markeder. Skal vi makte å erstatte de arbeidsplasser som her går tapt, må vi styrke bedriftenes konkurranseevne på nye områder. For å nå dette mål må vi på en smidig måte evne å omstille vår markedsføring, vare- og tjenesteproduksjon. Behovet for større omstillingsevne kan medføre økt flytting og er derfor en trusel mot stabil bosetting i mange strøk av landet. Samtidig er en viss flytting nødvendig bl.a. for å dekke lokalsamfunnets behov for nøkkelpersoner. For å minske uønsket flytting må behovet for mobilitet i størst mulig grad dekkes gjennom omskolering og videreutdanning, slik at de som vil kan bli boende på hjemstedet.
VERN OM NATURGRUNNLAGET
I dagens samfunn er naturressursene og naturmiljøet utsatt for alvorlige påkjenninger som kan sette den økologiske balanse i fare. Som et konservativt parti føler Høyre et særlig ansvar for å møte denne utfordring med helhetsløsninger som trygger livsgrunnlaget. En aktiv og ansvarlig utnyttelse av landets naturlige ressurser er en forutsetning for bosetting i Norge. Høyre vil ta vare på naturens ressurser og dyrkingsmulighetene i skog, jord og hav og forvalte dem på en måte som gir mer igjen, men også hindrer overbeskatning.
Høyre vil legge følgende hovedprinsipper til grunn:
· Fornybare ressurser må forvaltes slik at grunnlaget for reproduksjon blir bevart.
· Utslipp av helsefarlige stoffer som naturen vanskelig kan bryte ned, må stoppes.
· Ikke fornybare ressurser må forvaltes under hensyn til fremtidige generasjoners behov.
· Inngrep i naturen må begrenses slik at dyre- og plantelivet vernes og mulighetene for rekreasjon og friluftsliv bevares.
· Vern om naturmiljøet og utviklingen av et godt menneskelig miljø må være overordnede mål for all offentlig planlegging.
· Ressurs- og miljømessige konsekvenser av nye store tiltak må utredes på forhånd.
Høyre vil dempe veksten i energiforbruket med sikte på stabilisering og minst mulig forbruk av ikke-fornybare ressurser. Målet er å sikre stabil energitilgang på en økologisk forsvarlig måte, uten at det går på bekostning av særlig verneverdige naturområder. Høyre vil aktivt støtte arbeidet med å utvikle nye former for energitilgang og satse på energiøkonomisering.
Oljeproduksjonen og oljeinntektene vil dekke en kort epoke i vårt folks historie. Fremtidens energiproblemer kan best løses dersom den økonomiske styrke oljen gir oss, også brukes til en omstilling til fornybare energikilder og til mer energiøkonomiserende prosesser. Større forskningsressurser må settes inn for å øke sikkerheten ved oljeproduksjon.
FRED, SIKKERHET OG INTERNASJONAL SOLIDARITET
De viktigste mål i Norges utenrikspolitikk er å sikre fred og nasjonal uavhengighet. En konservativ utenrikspolitikk tar utgangspunkt i en realistisk bedømmelse av landets egne krefter og de internasjonale maktforhold som gjør seg gjeldende. Norge må ha et tidsmessig og effektivt militært forsvar og må opprettholde sitt medlemskap i NATO for å ivareta den trygghet og handlefrihet som dette samhold mellom selvstendige nasjoner gir. Samarbeide med andre nasjoner som vi har felles interesser, og deler grunnleggende politiske og kulturelle forutsetninger med, vil alltid måtte være det viktigste virkemiddel i utenrikspolitikken. Dette forutsetter igjen at vår utenrikspolitikk preges av nøkternhet og stabilitet som skaper troverdighet og tillit.
Avspenning og rustningskontroll er et viktig mål. En forutsetning for dette er at man hele tiden sikrer balanse mellom øst og vest slik at den vestlige allianse ikke mister sin evne til å forsvare seg. Nedrustning og begrensning av våpenstyrker krever vilje til avspenning hos begge parter.
I nord-områdene må Norge klart og utvetydig hevde sine rettigheter, samtidig som vi viser vilje til forhandlinger og til å finne praktiske løsninger på et lavt spenningsnivå. I denne sammenheng bør Norge som et prinsipp holde sine allierte informert om utviklingen. Det er viktig at området forblir åpent tilgjengelig for virksomhet fra alle interesserte land.
Politisk, økonomisk og kulturelt vil Norge naturlig være knyttet til de vest-europeiske land som også utgjør tyngepunktet i internasjonale organisasjoner som EF, Europarådet, OECD og IEA. Høyre vil utbygge samarbeidet i Norden og med de andre land i Vest-Europa i takt med de behov og muligheter som foreligger.
Høyre vil understreke de rike lands ansvar for å bidra til sosial og økonomisk utvikling i de store deler av verden hvor fattigdom og nød preger livsvilkårene.
Høyre vil arbeide for internasjonale og nasjonale tiltak som kan utløse selvstendig vekstkraft i u-landene selv og individuelt initiativ i befolkningen. De enkelte nasjoner må utvikle seg ut fra egne forutsetninger og behov. Nødvendig for en gunstig utvikling i den fattige del av verden, er at det føres en politikk i det enkelte land som fremmer sosial og økonomisk vekst for brede lag av folket.
Det må arbeides aktivt for en ny økonomisk verdensordning som i større grad tar hensyn til u-landenes behov. Det internasjonale økonomiske system må gi u-landene reell adgang til verdensmarkedet.
Omleggingene i internasjonal handel må ta hensyn til at fri utveksling av varer og tjenester er en forutsetning for fremgang og effektiv ressursutnyttelse i det internasjonale samfunn.
Norge må kreve at alle stater viser respekt for menneskerettighetene.
Antallet mennesker som lever i fattigdom, ufrihet og rettsløshet vokser. Vårt ansvar for påvirkning og hjelp er større enn noen gang.
Vi har et medansvar for andre folks livsvilkår og for verdenssamfunnets fremtid. Å leve opp til dette ansvar er den største utfordring vår generasjon står overfor.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10078. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.