Valgprogram · 1981

FREMSKRITTSPARTIET PROGRAM 1981 - 85

FREMSKRITTSPARTIET

PROGRAM 1981 - 85

FREMSKRITTSPARTIETS PRINSIPP- PROGRAM

Pkt. 1 GRUNNLAG

FrP bygger på Norges grunnlov og norsk kulturarv, utviklet gjennom århundrer ved gjensidig påvirkning mellom norsk tradisjon og de bærende hovedelementer i vestlig kulturarv med basis i et kristent livssyn og gjentatt senere i FN's Menneskerettserklæring.

Pkt. 2 SAMFUNNSSYN

Fundamentalt i FrP's samfunnssyn er troen på enkeltmennesket, dets selvstendige livsholdning og rett til å bestemme over sitt eget liv. Familien har vært og er, den grunnleggende institusjon i samfunnslivet. FrP vil ikke tillate noen diskriminering av de enslige i samfunnet.

Pkt. 3 RETTIGHETER

FrP vil verne om de rettigheter Grunnloven sikrer den enkelte borger. Eiendomsrett, næringsfrihet, personlig frihet, trosfrihet, trykkefrihet organisasjonsfrihet og ytringsfrihet.

Pkt. 4 SAMFUNNSBALANSE

FrP ønsker en stat med balanse mellom offentlig og privat virksomhet og myndighet. FrP's syn er derfor uforenlig med enhver form for totalitær statsmakt. FrP tar klart avstand fra idelogier som sikter mot dette, f.eks. kommunisme, nazisme og fascisme.

Pkt. 5 BOSETTING

FrP betrakter en sentralisering av befolkningen til få tettsteder og større byer som uheldig. FrP vil føre en økonomisk politikk som leder til et desentralisert samfunn, men ved effektive ordninger, uavhengig av bestemte produksjonsmønstre

Pkt. 6 DEMOKRATIET

FrP, som arbeider på folkestyrets grunn, vil, for at demokratiet skal få en mulighet til å fungere, tilstrebe en desentralisering også av politisk makt og avgjørelser, eksempelvis ved bindende folkeavstemninger.

Pkt. 7 ARBEID

FrP vil, slik Grunnloven påbyr, legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved eget arbeid.

Pkt. 8 SYSSELSETTING

FrP ser arbeid som et vesentlig grunnlag for almen trivsel.

Kun arbeid som er nyttig og meningsfylt også i den forstand at det er nyttig i en samfunnsmessig sammenheng, anses for fornuftig som mål for sysselsetting. FrP ser lønn etter innsats og bedriftens lønnsevne som en åpenbar forutsetning for arbeidsplassenes bevarelse, omstrukturering og fremtidig grunnlag. FrP vil motarbeide lover og syn på arbeid som undergraver arbeidsmoralen.

Pkt. 9 MILJØFORHOLD

FrP vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensynet til de grunnleggende ressurser luft, vann og jord, som ikke må ødelegges for kommende generasjoner.

Pkt. 10 ØKONOMI

Innenfor grenser satt i pkt. 9, vil FrP stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved at:

A. INNTEKTSSKATT

Skatt på arbeidsinntekt avskaffes for at alle borgere selv kan disponere sin lønn og bli i stand til å stå på egne ben. Progressiv beskatning av overtids- og ekstraarbeid bortfaller med dette.

B . BEDRIFTSSKATT

En bedriftsvennlig avgiftspolitikk. Det nåværende system med arbeidsgiveravgift og investeringsavgift har virket uheldig og må omlegges.

C. SPARING

Stimulering til sparing for å unngå sløseri og unødig bruk av resurser og for å muliggjøre nye investeringer.

D . FORBRUKSAVGIFT

De inntekter som det offentlige trenger til å dekke de nødvendige utgifter skaffes gjennom graderte avgifter på forbruk. Et system med indirekte beskatning har ikke de negative sider og konsekvenser som system med direkte beskatning.

Pkt . 11 FELLESOPPGAVER

FrP støtter at mange oppgaver må løses av samfunnsorganer som stat, fylker og kommuner. Det er påkrevet å definere og avgrense disse oppgaver for at offentlig virksomhet kan bli begrenset til disse. Blant slike oppgaver nevnes:

A. FORSVARET

FrP ønsker et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Norges basepolitikk må være realistisk. Mannskaper må lære å tro på seg selv og sine våpen. Derfor må øvelser være realistiske og disiplinen streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

B. UTENRIKSFORHOLD

Utenrikspolitikk i samsvar med norske interesser. Forholdet til u-land skal baseres på en realistisk holdning og bygge på prinsippet hjelp til selvhjelp. Statlig u-hjelp opphører. U-hjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner vil bli støttet, således Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Misjon.

C. RETTSVERN

Rettsvern innenlands for alle borgere for at disse kan ha liv, hus og hjem i fred.

D . UTDANNING

Opplæring av barn og ungdom etter evner og anlegg gjennom: førskole almenutdannelse, yrkesutdannelse, fysisk fostring og idrett. Private skoler stimuleres for å gi et korrektiv og alternativ til de offentlige. Skoler og læreverk skal venne barn og ungdom til ansvarsfølelse og sunn konkurranse. Målet er opplæring til frie og selvstendige mennesker.

E . SOSIALANSVAR

En ansvarlig sosialpolitikk hvis hovedprinsipp er hjelp til selvhjelp. Syke og gamle mennesker skal få skikkelig behandling og underhold under hensyntagen til humanitet og menneskeverd. Sosiale ytelser fra samfunnets side skal være like for alle, således pensjoner, uføretrygd og sykehusservice. Det settes et tak for pensjonistinnskuddet. Pensjonistytelser bør være så store at behov for særytelser bortfaller, sålenge den personlige beskatning opprettholdes.

Personer som er avhengig av pensjoner og trygd for livets opphold, fritas for skatt og trygdeavgifter.

F. SAMFERDSEL

Samferdsel og kommunikasjoner med plass for privat virksomhet. Driften skal baseres på høyest mulig grad av selvfinansiering.

G. KAPITALSIRKULERING

Forholdene skal legges til rette for effektiv kapitalsirkulasjon via finansieringsinstitusjoner som kan sikre distriktene og næringslivet nødvendig kapital.

H. PENGEVERDIEN

Handelsavtaler med utlandet. Stabilisering av pengeverdien.

I . RESSURSBRUK

Overvåking av miljø og naturressurser.

J. STATSFINANSER

Nødvendige midler til prioritert offentlig aktivitet. For å hindre utviklingen av en overmektig stat settes et tak for overføringene fra den enkelte til det offentlige gjennom skatter og avgifter.

Pkt. 12 PROTESTHOLDNING

FrP vil aktivt og ansvarsbevisst kanalisere folkets protest mot offentlige inngrep og mot urimelige skatte- og avgiftsøkninger på bekostning av privat initiativ og virksomhet.

Pkt. 13 FORMYNDERTANKEGANG

FrP vil motvirke umyndigjørelsen av enkeltmennesket ved å redusere påbud og restriksjoner til strengt nødvendige reguleringer. FrP vil motarbeide alle forsøk på sosialisering, unødig kapitalopphopning på statens hender, og innføring av statskapitalisme og statsdrift.

Pkt. 14 FORENKLING

Av hensyn til folkets trivsel vil FrP arbeide for en forenkling av lovverk, skatte- og avgiftssystemer, avgifts- og subsidieordninger.

Pkt. 15 RASJONALISERING

FrP ser en fare for demokratiet i et overmektig offentlig byråkrati. Antall offentlige stillinger søkes redusert ved rasjonalisering, reduksjon av den offentlige forvaltning og i forenkling av lovverk og trygdesystemer. Underordnede folkevalgte organer skal ikke ha uforholdsmessig stor representasjon av offentlige funksjonærer.

Pkt. 16 SUBSIDIEORDNING

FrP går inn for reelle priser og mot subsidieordninger som fører til kunstig utjevning.

Pkt. 17 STATSBEDRIFTER

Offentlige bedrifter skal, i den utstrekning de er nødvendige, drives lønnsomt. Et unntak gjøres for visse kommunikasjonsmidler (f.eks NSB) som er nødvendige av distriktsmessige og strategiske hensyn.

Pkt. 1 GRUNNLAG

STATSLEDELSEN .

Prinsippene for det norske demokrati er fastlagt i Grunnloven av 1814. FrP vil bygge sin politikk på Grunnloven, dens prinsipper og ånd. Begrensninger lagt på statsmakten og rettigheter gitt til borgerne bør respekteres i større grad.

For de enkelte organer i statsledelsen vil FrP:

· opprettholde Grunnlovens statsform med kongedømme.

· kongehuset må sikres tilstrekkelige midler til utførelse av pålagte oppgaver.

· statsråden i det enkelte departement bør som hovedregel være den eneste politiske ansvarlige.

· Regjeringen må vise varsomhet ved nedsettelse av råd og utvalg. Klare tidsfrister for disses arbeid må innføres.

· Stortinget bør i større grad konsentrere seg om hovedretningslinjer og ikke detaljsaker.

· Stortingsrepresentantene må gis skikkelige arbeidsforhold og arbeidshjelp .

· Stortingsrepresentanter skal ikke inneha andre lønnede offentlige verv.

· Stortingskomiteenes utenlandsreisevirksomhet reduseres.

· Stortingets arbeidsmetoder moderniseres og det innføres offentlige høringer som grunnlag for beslutninger.

· sikre at domstolene alltid skal ha det avgjørende ord ved fortolkningen av gjeldende lover, samt adgang til å overprøve skjønnsmessige avgjørelser.

· utnevnelser til Høyestesrett skal godkjennes av Stortinget med 2/3 flertall.

· saksbehandlingstempoet ved domstolene må bedres.

· Riksrevisjonen må styrkes, samt legge mest vekt på forvaltningsrevisjon .

KIRKE, KIRKESAMFUNN OG RELIGIONSFRIHET

FrP ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som grunnleggende basis for samfunnet.

FrP vil derfor støtte kirkesamfunnenes arbeid, såvel statskirken som de frie trossamfunn.

Videre vil FrP bygge på:

· Alle kirkesamfunn skal uten direktiver og påbud fra statsmakten forbli politisk uavhengig og selv rå for egen arbeidsform, organisasjon og forkynnelse.

· FrP's folkevalgte stilles fritt i spørsmålet om kirkens tilknytning til staten.

· Kristendomsundervisning skal inngå som et fag i grunnskolen, men foreldre som er dissentre eller ikke medlem av statskirken skal ha anledning til slik det er idag, å la sine barn bli fritatt fra denne undervisning. Forutsetningen for slike fritak må være at de gis et alternativ tilbud med moraletisk oppdragende siktemål

· Annen religionsundervisning enn protestantisk Luthersk skal ikke gis da denne er grunnlovsfestet som vår statsreligion.

· Enhver borger skal imidlertid kunne dyrke den religion han måtte bekjenne seg til, da religionsfrihet må betaktes som en menneskerettighet.

KULTURSPØRSMÅL

Et fritt åndsliv og kulturliv trives best når arbeidet drives av frittstående og av uavhengige foreninger, forbund, organisasjoner og enkeltmennesker. Kulturlivet må derfor bygge på frivillighet og selvstendighet .

FrP vil spesielt fremheve:

· Interessen for og den aktive egeninnsats må være grunnlaget for et levende og fruktbart åndsliv.

· utstyr og bygninger til kulturaktiviteter som teater, opera konsertvirksomhet og lignende sikres fra offentlige midler. Enhver drift må imidlertid baseres på prinsippet om selvfinansiering.

· Kunstnere må, som alle andre, leve av sin produksjon.

· statlige forlag eller statlig impressariovirksomhet avvises

· offentlige tvungne innkjøpsordninger avvikles.

· ordningen med offentlige ansatte kulturbyråkrater i fylker, kommuner og stat avvikles.

· bibliotekvirksomhet for blinde og andre handicappede støttes, men bibliotekvirksomhet for vanlige borgere gjøres mer selvfinansierende.

· offentlig støtte til produksjon av spillefilmer avvikles.

IDRETT

FrP ser meget positivt på all idrettsaktivitet i samfunnet og er spesielt opptatt av den oppdragende effekt denne har på den oppvoksende slekt .

· det offentlige må avstå fra innblanding i idrettslivets indre organisasjonsliv .

· overskuddet av fotballtippingen skal uavkortet gå til idrettsformål.

· offentlige midler bør gå til anlegg, utstyr og bidrag til administrasjon, men det må fortsatt oppmuntres til frivillig dugnadsinnsats og arbeidsinnsats fra foreldre og idrettsutøvere.

Pkt. 2 SAMFUNNSSYN

Velstand er ikke et produkt av politiske avgjørelser, men av enkeltmenneskers innsats på alle plan i samfunnet. Derfor må ethvert felles fremskritt kanaliseres gjennom enkeltindividenes virksomhet. Fellesinteressene blir best ivaretatt gjennom enkeltmenneskenes interesser. Resultatet for fellesskapet vil derfor bli det beste når enkeltmenneskets skaperevne og streben etter bedring for seg selv og sin familie får virke i størst mulig grad.

FAMILIEN

FrP's ideal er en familie bestående av selvstendige mennesker ansvarlig for sine egne handlinger og med en fri og selvstendig økonomi.

Derfor må:

· den offentlige politikk legges opp slik at en vanlig familie med normal inntekt kan stå på egne ben økonomisk sett.

· foreldre må selv ha ansvaret for sine barns oppdragelse og oppfostring.

· Det innføres ektefelledelt beskatning slik at ektefellenes samlede inntekt legges sammen og deles på 2. Hver ektefelle får da samme pensjonspoeng, samme ansiennitet og skatt.

· omsorgsarbeid for andre familiemedlemmer som ellers ville vært overlatt til offentlige institusjoner må godtgjøres fra det offentliges side.

Det innføres fradragsrett ved inntektsbeskatning for utgifter til dagmamma, parker, barnehager og andre utgifter til pass av utearbeidende foreldres barn. Prinsipp : Fradrag for utgifter til inntekts ervervelse.

LlKESTILLING

FrP vil føre en kjønnsnøytral politikk ved å likestille kvinner og menn når det gjelder det offentliges vanlige virksomhet, lover, forskrifter og regler. Forholdet mellom kjønnene i arbeidsliv, fritid og privatliv bør imidlertid følge en naturlig utvikling uten innblanding av offentlige organer.

· Likestillingsloven og derved embedet som Likestillingsombud avvikles.

· all form for kjønnskvotering fra det offentliges side avvises.

· rett til barna og felles eiendom må ved skilsmisse være lik for begge. Ved valg må den best egnede gis rett til barn og besøksrett og forsørgingsplikt må være lik for mor og far.

· Lik lønn for likt arbeid tilstrebes.

· det offentliges diskriminering av kvinner med hensyn til verneplikt til samfunnets beste oppheves ved at også kvinner må gi et år av sitt liv til samfunnets beste.

· det må ikke innføres eller opprettholdes ordninger som virker diskriminerende overfor enslige.

· enslige må ha rett til den boligstørrelse de selv ønsker og anser seg ha råd til.

GARANTERT MINIMUMSINNTEKT - SOSIALE TILTAK FOR FAMILIEN

Vanlige familier med medlemmer i yrkesaktiv alder og uten psykiske eller fysiske handicap bør i utgangspunktet kunne livnære seg ved egen arbeidsinnsats. Offentlig oppmerksomhet skal innrettes overfor de som p.g.a. fysisk eller psykisk handicap ikke er istand til å sikre seg selv ved arbeidsinnsats. Vanlige familier må derfor ikke skattlegges så hardt at de blir avhengig av offentlige støtteordninger. Slike ordninger vil heller ikke være nødvendig dersom de vanlige familier får disponere sin egen arbeidsinntekt til frivillig forbruk.

Følgende ordninger bør gjelde:

· det eksisterende virvar av sosiale støtteordninger som har skapt et stort sosialbyråkrati avvikles og erstattes av en garantert minimumsinntekt for alle typer av svakerestilte familier. De som ikke ved eget arbeid oppnår den garanterte minimumsinntekt får den nødvendige utbetaling fra det offentlige, slik at minimumsinntekten sikres. Deretter forventes det at man baserer sine utgifter på denne minimumsinntekt.

· alle behovsprøvede støtteordninger avvikles og erstattes av den garanterte minnmumsinntekt.

· Den nuværende ordning med barnetrygd må omlegges til en ordning med klassefradag i likhet med den man hadde tidligere Dersom nåværende ordning beholdes, bør det betales mer for det første barn, mindre for de neste. For familier med 3 eller flere barn, kan det bli aktuelt med spesielle støttetiltak.

ABORT

Spørsmålet om svangerskapsavbrytelse er et samvittighets- og religiøst spørsmål. FrP stiller derfor sine folkevalgte representanter fritt vis-a-vis partiet til å stemme etter egen overbevisning.

ELDREOMSORG

Den svakeste aldersgruppe i samfunnet er etter FrP's opfatning den eldre generasjon. Det må anses som en moralsk forpliktelse for den oppvoksende slekt å sikre den eldre generasjon skikkelige levevilkår. Den eldre generasjon bør derfor prioriteres foran den yngre generasjon.

FrP vil bygge sin politikk på disse prinsipper når det gjelder de eldre:

· spørsmålet om offentlig pensjonering må ses på samme måte som det offentliges innsats til skole og undervisning, sykehusbehandling, forsvaret, samferdselssektoren etc., hvor alle behandles likt uansett skattebetaling. Den offentlige pensjon må derfor være lik for alle.

· pensjonsordninger for ansatte i stat, fyIkeskommuner og kommuner inkorporeres i den felles offentlige pensjonsordning. De som ønsker tilleggspensjoner i tillegg til den offentlige pensjon må selv sørge for dette. Endringene gjennomføres gradvis.

· inntil en felles offentlig pensjonsordning innføres må spesielt minstepensjonistenes forhold bedres. Dette gjøres ved endringer i særtillegget.

· minstepensjonen heves øyeblikkelig til 50% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn med full skattefrihet.

· Alderspensjonister med full pensjon skal ha full anledning til å arbeide uten at den skattefrie pensjon berøres av dette.

· Eldre skal ha anledning til å bo i tilvante omgivelser sålenge som overhodet mulig.

· eldre må ha full anledning til å delta i politisk, sosialt og kulturelt arbeide

· Eldre skal ha full anledning til selv å avgjøre hvor meget og hvor lenge de vil arbeide. Det innføres derfor fleksible aldersgrenser, idet enhver fra 60-års alderen bør få velge om han vil gå av med redusert pensjon, eventuelt fortsette med en 1/4, 1/2 eller 3/4 dels dag med lønn svarende til arbeidstiden og pensjon for den resterende del.

· boliger for eldre bør plasseres slik at kontakten med yngre generasjoner bevares, til gjensidig fordel for begge grupper.

· i lokalmiljøet bør en søke å skape aldersboliger basert på at de eldre i det vesentlige skal kunne ta vare på seg selv.

· I aldershjem må åndsfriske eldre få egne rom, individuell behandling og et friest mulig miljø. Senil demente pasienter må få plass i spesielle institusjoner, eventuelt i spesialavdelinger i tilslutning til vanlige aldershjem.

· eldre må behandles på en måte som tar hensyn til deres spesielle behov og vaner. Personell i eldreomsorgen må gis opplæring med tanke på dette.

· eldre bør sikres muligheter til å bo i sine hjem så lenge de selv ønsker det. Hjemmehjelpsordninger for eldre må derfor utbygges videre, eventuelt ved spesielle skatteordninger for hjemmehjelpere som på deltid kan delta i dette arbeid. Det innføres en ordning med skattefritak for inntil kr. 20.000 i inntekt for hjemmehjelpere så lenge inntektsbeskatningssystemet opprettholdes.

PKT. 3 - RETTIGHETER

FrP vil verne om de rettigheter Grunnloven sikrer den enkelte borger. Eiendomsrett, næringsfrihet, personlig frihet, trosfrihet, trykkefrihet, organgsasjonsfrihet og ytringsfrihet.

Enkeltmennesket må i et rettssamfunn sikres mot vilkårlighet og overgrep fra statsmaktens side, slik at det sikres et menneskeverdig liv. FrP vil slå en ring rundt hvert enkelt menneske, en ring av friheter som skal være ukrenkelig for den lovgivende og utøvende makt.

FrP tar således avstand fra et system som medfører at staten tiltar seg å regulere lønninger og priser, bestemme over produksjon og forbruk, utøve en utstrakt sentral planlegging av næringslivet, samt fører en selektiv, støtte- og avgiftspolitikk, da en slik stat må tilegne seg adskillig mer makt enn det som er forenlig med dette prinsipp.

For å sikre dette vil FrP:

· motarbeide all eksisterende og fremtidig lovgivning som i konsekvens gir det offentlige for stor makt over det økonomiske liv og enkeltmennesket.

· Motarbeide eksisterende ordninger og ethvert fremtidig forsøk på politisk styring av markedene for varer og tjenester.

· Oppmuntre folk til i større grad å føle ansvar for egne behov og begrense statens ansvar til der det er absolutt nødvendig.

PRESSESTØTTE

Statstilskudd til pressen er en fare for demokratiet fordi denne mister sin uavhengighet.

FrP vil derfor:

· avvikle ordningen med offentlig støtte til pressen.

· fastholde at avertering av ledige offentlige stillinger og kunngjøring av nye lover og regler innrykkes i de best egnede presseorganer.

PARTISTØTTE

Politisk virksomhet bør baseres på borgernes frivillige innsats og interesser. Offentlig støtte til de eksisterende politiske partier basert på deres størrelse vil fryse fast partistrukturen og hindre nyetableringer. Offentlig støtte til politiske partier avvikles derfor.

Hvis dette ikke gjennomføres må ordningen legges opp slik at de ikke tilgodeser de store partier på bekostning av de små.

Pkt. 4. SAMFUNNSBALANSE

Det er nå en reell fare for at offentlig virksomhet fullstendig kommer til å dominere samfunnet på bekostning av private. FrP ser det derfor som en hovedoppgave å motarbeide denne utvikling og vil således gå inn for å stimulere til privat innsats på alle områder i samfunnslivet.

Følgende retningslinjer bør følges:

· staten og offentlige organer skal ikke påta seg oppgaver som private bedrifter, personer eller organisasjoner utfører tilfredsstillende.

· det må skapes muligheter også for privat drift av skoler, sykehus, aldershjem og lignende.

· offentlig etablert virksomhet må avvikles der den skjer i konkurranse med eller til fortrengsel for privat virksomhet.

LOVGIVNING

I de senere år er det blitt mer og mer vanlig at Stortinget vedtar såkalte fullmaktslover kjennetegnet med vid formålsparagraf og utstrakte fullmakter til departementet. Dette har medført at vesentlige avgjørelser ikke fattes av borgerne selv eller av folkevalgte organer, men av byråkrater. Slike avgjørelser er dessuten i høy grad unndratt domsstolprøving. FrP tar avstand fra en slik byråkratistat.

Følgende er nødvendig:

· Eksisterende fullmaktslover gjennomgås nøye med henblikk på forenkling.

· det må innarbeides i lovene at domstolene skal ha adgang og plikt til også å vurdere skjønnsmessige avgjørelser fattet i byråkratiet.

· lovregler må brukes fornuftig og om en lov gir adgang til inngrep betyr det ikke at inngrep må foretas.

· alle søknader som lovgivningen krever bør innvilges dersom det ikke kan dokumenteres klare, konkrete og tungtveiende grunner for avslag. Bevisbyrden må ligge hos det offentlige. FrP's representanter vil stille seg på søkerens side i utgangspunktet.

BYGNINGSLOVEN

Denne lov må forenkles vesentlig og adgangen for det offentlige til inngrep må reduseres.

· plankrav til småutbygginger og detaljer oppheves.

· adgangen til båndlegging av arealer må tidsbegrenses uten adgang til fornyelse. Ekspropriasjonslignende båndlegging behandles som ekspropriasjon.

· den enkelte huseier eller husbygger må selv ha adgang til å bestemme over detaljer.

· ordningen med og krav om gigantiske regions- og generalplaner oppheves.

· regulerings- og disposisjonsplaner forenkles vesentlig.

KONSESJONSLOVEN

FrP kan ikke se noe behov for offentlig konsesjon (tillatelse) for salg av eiendommer mellom norske borgere. Kontroll med salg til utlendinger bibeholdes.

Følgende minimumskrav må i alle fall gjelde:

· det offentliges adgang til å sikre seg selv forkjøpsrett oppheves.

· det må innføres en ordning hvor konsesjonsspørsmålet kan avgjøres før kontrakten er undertegnet.

· konsesjonsloven og konsesjonsbehandling må ikke kunne overprøve en frivillig avtalt pris.

ARBEIDSMILJØLOVEN

FrP mener at mest mulig i arbeidslivet må avgjøres mellom arbeidsgiver og arbeidstakere innenfor den enkelte bedrift når det gjelder det indre arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Det offentlige må imidlertid fastlegge kriterier for det ytre arbeidsmiljø av hensyn til omgivelsene .

Spesielt bør nevnes:

· Arbeidsmiljølovens rigorøse regler for arbeidstid, bl.a. overtid, bør avvikles.

· lovens urealistiske formål må neddempes til et realistisk nivå.

DIVERSE LOVER

FrP ønsker vesentlige endringer i en rekke lover, både av hensyn til de som berøres av dette og for å redusere det offentlige kontroll- og reguleringsbyråkrati som på mange områder medfører store skadevirkninger for det norske samfunn. Her nevnes:

· Etableringslovene for næringsvirksomhet og for leger oppheves

· Strandplanloven og Fjellplanloven oppheves og nødvendige bestemmelser inntas i Bygningsloven. Slike bestemmelser skal kun gjelde i navngitte kommuner hvor det er behov for slike.

· Ny planlegningslov avvises.

· lov om tomtefeste endres i retning av eiendomsrettens beskyttelse.

· Skogbrukslovens bestemmelser som forhindrer en fornuftig utnyttelse av skogen, reduseres betydelig.

· Jaktlovens begrensninger i eiendomsretten elimineres.

· Samferdselslovens deltaljinngripen i fri næringsvirksomhet innen transport, reduseres sterkt.

· Prislovens bestemmelser om priser, avanser og detaljer oppheves, mens de deler som sikrer en kontroll med monopoler, karteller og truster, styrkes.

· Ekspropriasjonsloven og ekspropriasjonserstatningsloven bringes i samsvar med Grunnlovens bestemmelser om nødvendighet og fullt markedsmessig erstatning.

· lov om forbud mot selveierleiligheter oppheves.

· alle lover som gjelder boligmarkedet reduseres sterkt og detaljinngrep i produksjon, omsetning, prisfastsettelse boform, oppheves idet borgerne selv avgjør slike forhold på frivillig basis.

· lov om husleieregulering oppheves over en tre-års periode

· Sykehusloven endres slik at den gir samme grunnlag for private

· institusjoner som for offentlige.

· Staten må selv bekoste leting etter kulturminner på kommunal og privat grunn, og det settes klare tidsfrister for slikt utgravings/ forskningsarbeid .

PRIVATBILISME

FrP tar sterkt avstand fra hetsen mot privatbilismen. Privatbilen er for de fleste i Norge og særlig i utkantstrøk det mest hensiktsmessige transportmiddel.

· Den nuværende årsavgiften på bil, avvikles. Istedet baseres avgift på bil på bilens vekt. Avgiftsordninger må ikke legge hindringer i veien for innstallering av sikkerhetsutstyr.

· Avgift på bensin og annet driftsstoff avvikles over en 2-års periode dersom det ikke innføres en ordning med norsk pris på norsk olje brukt i Norge. I såfall reduseres kun avgiftene.

· Utbyggingen av veinettet forseres med spesielt henblikk på bedre fremkommelighet for trafikken. Egne felt for kollektivtransport og for tungtransport i bakker på riksveiene må gis prioritet.

· Transportmiddel som kan gå både på land og i vann og som er livsnødvendig, fritas for luksusavgift der kommunen ikke har veinett.

SAMFERDSELSNETTET

FrP anser et godt utbygget samferdselsnett som særdeles viktig.

Særlig for distriktene er transportomkostninger og vanskelig forbindelse med tettstedene problematisk for lønnsom virksomhet.

· Veidirektoratet og veiadministrasjonen i distriktene gjennomgås av private rasjonaliseringsfirmaer som spesielt skal vurdere hvor stor andel av midlene som blir brukt til adminstrasjon og byråkrati istedet for til veinettet.

· Veibygging og veivedlikehold skal utføres av private entreprenører. Veimyndighetene skal stå for planlegging og kontroll, men ikke delta i utførelse av arbeide. Den statlige maskinpark avhendes.

· Private selskaper gis anledning til å bygge ut veinettet basert på bompenger der manglende bevilgning hindrer offentlig utbygging. Når et prosjekt er nedbetalt, bortfaller automatisk bompengene.

· Subsidier og støtteordninger til landeveistransport må reduseres sterkt slik at kystfarten gis reelle muligheter for konkurranse.

· Konsesjonsordninger for luftfarten reduseres sterkt slik at det blir reell konkurranse og slik at flere selskaper kan trafikkere hele landet.

HYTTELIV

Hytteliv er en meget positiv form for fritidsbeskjeftigelse og fritidsliv. Det må legges opp til en forsert hyttebygging også av hensyn til distriktene .

· Plankrav og regler for hyttebygging må reduseres slik at grunneiere som ønsker å selge eller bortfeste tomter til hyttebygging gis anledning til dette.

· Det offentlige må sørge for regler om renovasjon og avfallsbehandling i sterkt bebygde områder, men bør unnlate å gripe inn i områder med spredt hyttebygging

· Bygningsloven endres slik at den ikke får virkning for hyttebyggingen.

SIVIL LUFTFART

Flytransport av gods og personer må anses som særdeles fornuftig i Norge hvor det er store avstander. Utbygging av flyplasser må derfor sees på som en generell offentlig samferdselsoppgave som ikke nødvendigvis må være selvfinansierende.

· det må skapes reell konkurranse i luftfarten med en liberal politikk overfor nye selskaper. SAS' monopolrettigheter må reduseres sterkt .

· for de deler av landet som ikke har jernbane, men som via statsbudsjettet subsidierer denne må få reduserte priser på flytransport. Dette gjelder særlig Nord-Norge, hvor flytransport må betraktes som en erstatning for manglende veier og jernbane.

· med norsk pris på norskprodusert olje brukt i Norge vil også lufttransporten bli langt rimeligere.

Pkt. 5 BOSETTING

BOSETTING OG DISTRIKTSPOLITIKK

Hovedutgansspunktet for FrP er at landets innbyggere skal kunne bosette seg der de har lyst, evner og muligheter til å livnære seg. Denne friheten til å bosette seg hvor man har lyst medfører imidlertid ikke automatisk plikt for andre til å ta det økonomiske ansvar for bosettingen. Det er ikke ønskelig å opprettholde den eksisterende bosetting uavhengig av det stedlige næringsgrunnlag for enhver pris. Dersom det offentlige over en lengre tid hindrer at bosettingen tilpasser seg til naturlig næringsgrunnlag vil disse distrikter bli avhengig av konstant offentlig støtte - noe som hindrer lokalt initiativ og spontan vekst.

Norge er et langstrakt og variert land fra naturens side, og det kan by sine borgere en rekke forskjellige utforminger og goder. Det er ikke ønskelig at staten på alle områder og uten hensyn til omkostninger sørger for at alle deler av landet skal få det samme servicetilbud.

FrP bygger sin bosetting og distriktspolitikk på disse prinsipper :

· Det viktigste middel til å styrke distriktenes mulighet til å livnære seg er en betydelig bedring av samferdselsnettet. Dette bør derfor prioriteres høyt.

· Det bør innføres mere konkurranse i transportsektoren for å få det mest mulig effektive transporttilbudet til distriktene.

· Det bør innføres en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det mulig for små og mellomstore bedrifter å bli startet, samt til å overleve.

· Alle eventuelle offentlige økonomiske støtteordninger til distriktene bør baseres på prinsippet om bransjemessig nøytralitet og kun på basis av geografisk beliggenhet.

TRANSPORTSTØTTEORDNINGER

Fremskrittspartiet vil arbeide for:

· at det også innen transportsektoren blir reell og sunn konkurranse mellom de forskjellige tilbydere av tjenester som sikrer det beste tilbud for brukerne.

· å oppnå mer reell konkurranse ved å gjennomføre vesentlige endringer i Samferdselsloven samt redusere det enorme omfang av lov- og løyveverk som er blitt etablert innen denne sektor.

· det offentlige må sikre at transporttjenester utføres på sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at nye næringsdrivende som ønsker å etablere seg innen denne sektor får anledning til dette.

· eventuelle støtteordninger for transportselskaper med virksomhet i spesielt grisgrendte strøk til anskaffelse av utstyr.

· bedre transporttilbud sikres gjennom betydelige investeringer i samferdselssektoren ved utbygging av veinettet.

· offentlig støtte til drift av ferger hvor disse er en integrert del av veinettet og hvor det er et rimelig forhold mellom trafikkgrunnlaget og den offentlige støtte, opprettholdes.

STATSBANENE

FrP vil understreke at jernbanen ble bygget og anlagt i en tid da biltransport var i sin spede begynnelse og at man ikke må prioritere jernbanen av nasjonalromantiske hensyn, men utifra nøkterne vurderinger av situasjonen i årene som kommer.

· Norges Statsbaner består som et statlig eiet transportselskap.

· NSB bør på sikt forsøkes omlagt fra å være et aktivt transportselskap til å bli et forvaltningsselskap for landets baneanlegg der også andre selskaper kan drive transportvirksomhet mot at NSB mottar leie for bruk av anlegget. NSB's godtgjørelse beregnes på bedriftsøkonomisk grunnlag.

· NSB bør i så stor grad som mulig drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper. Staten vurderes som en kunde, slik at dersom staten ønsker at NSB skal opprettholde virksomhet som ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig, så må staten betale regningen på det budsjett hvor den politiske begrunnelse for ønsket ligger.

· Den offentlige politikk overfor NSB må ikke legges opp slikt at det diskriminerer konkurrerende transportbedrifter.

· Videre utbygging av jernbanen må ikke skje dersom det ikke er klart den mest økonomiske bruk av offentlige ressurser.

Pkt. 6 DEMOKRATIET

FrP, som arbeider på folkestyrets grunn, vil, for at demokratiet skal få en mulighet til å fungere, tilstrebe en desentralisering også av politisk makt og argjørelser, eksempelvis ved bindende folkeavstemninger.

GRUNNSYN

Demokrati betyr folkestyre, d.v.s. at det er folket som skal styre og ikke noen "herrer", enten disse er selvoppnevnt eller for kortere tid utpekt eller valgt. FrP vil påpeke at det norske samfunn mer og mer blir preget av , "herrene " representert ved yrkespolitikere og byråkrater i organisasjonene og den offentlige forvaltning.

FrP ønsker derfor også av denne grunn å redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep.

VALGORDNINGEN

· Valgordningen bør endres slik at hver stemme til Stortingsvalg teller likt.

· Som et minimumskrav må delingstallet endres fra 1,4 til 1,0 og adgangen til listeforbund må gjeninnføres.

FOLKEAVSTEMNING

Disse gir det beste folkestyre, idet folket da får en direkte avgjørende beslutningsrett.

Folkeavstemninger er et verdifullt tilbygg til demokratiet også fordi det gir størst innflytelse til de borgerne som er så interessert i og berørt av en sak at de bryr seg om å avgi stemme. Folkeavstemninger bidrar dessuten til at den politiske debatt blir mer saksrettet, og mindre preget av presentasjon av politiske kjendiser. Det er fremholdt fra forskjellig hold at vårt demokrati har store styringsproblemer og at tiden derfor er moden for en konstitusjonell debatt. FrP vil peke på behovet for en konstitusjonell reform, nemlig folkeavstemninger.

Hovedretningslinjer for folkeavstemning kan være:

· grunnlovsendringer avgjøres endelig gjennom bindende folkeavstemning.

· det innføres en adgang for mindretallet i folkevalgte organer til å anke enhver sak inn for folket til endelig avgjørelse gjennom folkeavstemning.

· borgerne skal selv kunne kreve spørsmål avgjort ved folkeavstemning ved å samle et spesielt antall underskrifter som støtter kravet.

YRKESPOLITIKERE

FrP vil påpeke faren ved at politisk virksomhet etter hvert har fått karakter av et vanlig yrke. Det kan derved oppstå en fellesinteresse mellom politikere fra forskjellige politiske partier til å beskytte yrkesgruppens interesser vis-a-vis befolkningen. FrP mener dette er en fare for demokratiet, d.v.s. folkestyret.

· Det bør innføres en tidsbegrensning for sammenhengende funksjon i folkevalgte verv.

· Godtgjørelsen til politikere bør baseres på dekning av tapt arbeidsfortjeneste med en nedre grense.

· Alle borgere må stilles likt når det gjelder mulighet til å påta seg folkevalgte verv. Særfordeler for offentlig ansatte må oppheves.

BEDRIFTSDEMOKRATI

FrP ser på privat eiendomsrett som en nødvendig forutsetning for et demokratisk samfunn av uavhengige selvstendige individer.

Følgende bør derfor gjelde :

· den reelle bestemmelsesrett i alle bedrifter skal ligge hos eiere.

· de ansatte i enhver bedrift sikres innflytelse og informasjon om viktige spørsmål med rett til å gi sitt syn før endelig avgjørelse treffes.

· alle ansatte skal stå fritt til å avgjøre om de vil være tilsluttet en fagorganisasjon. Alle bestemmelser og aksjoner som tar sikte på å tvinge noen til å bli medlem av en organisasjon bør forbys ved lov.

· Motsetningsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har ikke lenger noe reelt grunnlag, men holdes kunstig i live av organisasjonene i arbeidslivet. Disse baserer sin eksistens og sysselsetting på en forlengelse av den interne kamp mellom kapital og arbeid i næringslivet. I realiteten er de motstridende interesser erstattet av et interessefelleskap mellom arbeidsgiver og arbeidstaker overfor det offentlige maktapparat. Dette fratar bedriftene selvbestemmelsesretten i en rekke saker, samt gjennom skatter og avgifter legger beslag på en altfor stor andel av bedriftenes verdiskapning.

Pkt. 7 ARBEID

FrP vil, slik Grunnloven påbyr, legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved eget arbeid.

Pkt. 8 SYSSELSETTING

FrP ser arbeid som et vesentlig grunnlag for almen trivsel. Kun arbeid som er nyttig og meningsfullt i en samfunnsmessig sammenheng anses for fornuftig som mål for sysselsetting.

FrP ser lønn etter innsats og bedriftens lønnsevne som en åpenbar forutsetning for arbeidsplassens bevarelse, omstrukturering og fremtidig grunnlag. FrP vil motarbeide lover og syn på arbeid som undergraver arbeidsmoralen.

GRUNNLAG .

Myndighetene er både i den norske grunnlov og i de internasjonale menneskerettighetserklæringer pålagt en forpliktelse til å stimulere borgerne til å arbeide, slik at de kan forsørge seg selv og sin familie. Det må derfor etter FrP's oppfatning legges opp til ordninger som gjør at alle som psykisk og fysisk kan bedre sin økonomi ved eget arbeide skal ha anledning til dette.

· det offentlige må ikke bidra med lover og regler som legger hindringer i veien for de som ønsker å arbeide. Regler som forbyr folk å arbeide det de selv har lyst til og som er medisinsk forsvarlig, bør oppheves. Slike regler finnes i f.eks. Arbeidsmiljøloven, Lov om arbeidstiden for bakerier og i kommunale lukningsvedtekter .

· offentlige inngrep på arbeidsmarkedet reduseres til et minimum og det bør i stedet være en offentlig oppgave å hindre monopoldannelser også på arbeidsmarkedet.

ARBEIDSFORMIDLING

Formidlingsvirksomhet mellom selgere og kjøpere av en vare løses best av private.

· alle lovmessige hindringer for privat arbeidsformidling oppheves.

· den offentlige arbeidsformidling nedlegges gradvis

ORGANISASJONSFORHOLD

FrP mener at det frie arbeidsmarked ikke kan fungere hvis det oppstår trustlignende avtaler og monopolorganisasjoner for arbeidskraften og arbeidsgivere. Slike organisasjoner hindrer arbeidsmarkedet fra å fungere på en naturlig og tilfredsstillende måte.

· lovverket endres slik at maktmisbruk fra monopoler innenfor arbeidslivet på arbeidstager- og arbeidsgiversiden hindres. Et fritt arbeidsmarked skal være hovedregulator for forholdene på arbeidsmarkedet. De svakest stilte sikres gjennom direkte ordninger på annet hold.

· grupper av ansatte i bedriftene som har felles interesser når det gjelder den interne fordeling av resultater og byrder kan organisere seg og samarbeide innen de enkelte bedrifter og konserner. Det er den bransjemessige monopolisering og tverrbransjemonopolisering FrP anser for uheldig og skadelig. Dette medfører nemlig at tiltak og ordninger som kan være egnet i enkelte bedrifter også blir gjort gjeldende i bedrifter hvor de ikke er egnet for det. Innenfor enkeltbedrifter og konserner bør det imidlertid være representative organisasjoner og foreninger for de ansatte.

· gode samarbeidsforhold innen de enkelte bedrifter skapes når alle som er avhengige av bedriften og oppnådde resultater forstår og aksepterer at de egentlig er i samme båt med felles interesser.

SYSSELSETTING

Sysselsetting i arbeid er kun forsvarlig når arbeide som utføres er nyttig i en samfunnsmessig sammenheng. Meningsfylt sysselsetting i næringslivet skjer kun gjennom lønnsomme bedrifter. Begrensninger på den frie næringsmessige utfoldelse må kun skje der det er åpenbart nødvendig av samfunnsmessige hensyn. Det offentliges skal minst mulig fastsette detaljereguleringer, privilegerordninger, løyveordninger, dispensasjonsordninger, konsesjonsordninger, o.s.v.

· organiseringen av næringslivet må baseres på frivillighet og markedsøkonomiske prinsipper.

· det offentlige må ikke legge beslag på en så stor del av bedriftenes verdiskapning og bestemmelsesrett at lønnsom drift umuliggjøres.

· Økt sysselsetting og etablering av nye arbeidsplasser vil bli iverksatt av foretaksomme personer og bedrifter dersom lovjungelen, byråkratiet, skatter og avgifter blir sterkt redusert slik FrP går inn for.

ARBEIDSLEDIGHET

Ved arbeidsledighet må det offentlige sørge for støtteordninger. Arbeidsledighetstrygden fastsettes slik at den uforskyldt rammede kan greie seg. Lysten til og nødvendigheten av å forsøke å skaffe seg nytt arbeid må ikke reduseres.

· arbeidsledighetstrygdede må akseptere tilvist arbeid, selv om dette ikke tilfredsstiller de ideelle ønsker den arbeidsledighetstrygdede har.

· arbeidsledighetstrygd anses som en form for offentlig lønn og trygdede må derfor stille sin arbeidskraft til rådighet for det offentlige til å utføre arbeid som det offentlige ellers ikke ville hatt midler til å få utført.

Pkt. 9 MlLJØFORHOLD

FrP vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensynet til de grunnleggende ressurser luft, vann og jord, som ikke må ødelegges for kommende generasjoner.

GRUNNLAG .

FrP anser økonomisk vekst som en forutsetning for en fornuftig og ønsket samfunnsmessig utvikling. Dette er ikke uforenlig med moderne økologisk tankegang, idet en fremtidig økonomisk vekst og økning av levestandarden for alle grupper er avhengig av at man tar hensyn til grunnleggende ressurser som luft, jord, vann, hav og livet der, kull, olje, gass, metaller, mineraler etc. Forurensning av disse vil skape alvorlige problemer og ulemper. Miljøvernhensyn må derfor tas med i betraktning ved forskjellige virksomheter og ved den videre utbygging av landet.

· det er en offentlig oppgave å føre kontroll med helsefarlig forurensning.

· nye krav til redusert forurensning må ta hensyn til eksisterende industri og dennes konkurranseforhold.

· forskningsinnsatsen for redusert forurensning styrkes.

· Miljøverndepartementet nedlegges og erstattes av et faglig kvalifisert miljøverndirektorat. Miljøverndepartementets nuværende planlegningsoppgaver overføres til Kommunal og Arbeidsdepartementet.

ENERGI

Den eksisterende levestandard bygger på en høyt utviklet energikrevende teknologi på arbeidsplasser, i kommunikasjoner, hjem og samfunn i det hele. Tilstrekkelig energi er en hovedforutsetning for moderne industriproduksjon, jordbruk og levesett.

Prinsippet om internasjonal arbeidsfordeling som FrP støtter medfører at Norges mulighet for energiproduksjon må utnyttes fordi dette er ett av Norges fortrinn fra naturens side.

· Norge bør ikke redusere sin energiproduksjon, men øke den.

· pris på kraft søkes fastsatt i så stor grad som mulig etter tilbud og etterspørsel.

· Elektrisitetsamkjøringens rett til krafteksport opprettholdes også til oppkjøp av kraft fra leverandører, inkludert fra anlegg som tilhører den kraftkrevende industri. På denne måten sikres enhver bedrift valgmuligheten mellom å selge kraften som kraft eller i foredlet tilstand. Salgsinntekt av kraftsalg kan således benyttes til alternativ industriproduksjon.

· særavgifter på elektrisk kraft oppheves. Pris på kraft til husholdninger settes så lavt som mulig under hensyntagen til tilfredsstillende økonomi for kraftleverandørene.

· konsesjonsavgifter til lokalsamfunn for utnyttelse av kraft fastsettes i prosent av kraftprisen.

DEKNING AV FREMTIDIG ENERGIBEHOV

En rekke forskjellige kilder kan benyttes for energiproduksjon i tiden som kommer.

Om disse mener FrP:

· vannkraft må fortsatt utbygges under hensyntagen til hvilken grad naturområdene blir benyttet, enten til rekreasjon eller ervervsmessig beiteområde og lignende. Dess større bruk til annet, dess større vekt på skånsom utnyttelse.

· merutgifter og redusert utnyttelse som skyldes naturvernmessige forhold må alltid klargjøres.

· gasskilder på norsk sokkel bør benyttes, dersom det er en lønnsom bruk av gassen, til produksjon av elektrisitet, enten ved ilandføring til et kraftverk i Norge eller ved innstallering av kraftverk på produksjonsstedet .

· energiøkonomisering basert på tvang og unødvendig høy prissetting avvises.

· det innføres et system som sikrer norsk pris på norskproduserte oljeprodukter til forbruk i Norge basert på produksjonsomkostningene.

· uranbaserte kjernekraftverk anses for unødvendig, men skal i alle tilfelle avgjøres ved bindende folkeavstemning

· som beredskap mot eventuelle kriser i oljeleveransene må det sørges for tilstrekkelig lagre i Norge.

· De forskjellige energikilder bør utnyttes således:

· vannkraft : moderat utbygging under hensyntagen til eksisterende bruk av vannfall og vannfallsområdene, samt opprustning av gamle kraftverk

· gass: som tilskudd til den generelle elektrisitetsforsyningen ved varmekraftproduksjon, som råstoff for petrokjemisk industri og eventuelt drivstoff i form av metanol til biler. Innkludert forsyning av kraft fra anlegg i sjøen.

· olje: som råstoff til den petrokjemiske industri som drivstoff for samferdselsformål og til bruk til brennstoff til bedrifter, institusjoner og private boliger.

· kull: som brensel for energikrevende industri og eventuelt til varmekraftverk, begge deler basert på tilnærmelsesvis forurensningsfrie anlegg

· vind, flis, bølgekraft, solenergi, jordvarme : dersom forskningsresultater gjør det mulig å utnytte disse på en økonomisk og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, tas disse i bruk under hensyntagen til andre eventuelle ulemper de medfører.

Pkt. 10 ØKONOMI

Innenfor grenser satt i punkt 9 vil FrP stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved at:

A. INNTEKTSSKATT

Skatt på arbeidsinntekt avskaffes for at alle borgere selv kan disponere sin lønn og bli istand til å stå på egne ben. Progressiv beskatning av overtid- og ekstraarbeid bortfaller med dette.

GRUNNLAG .

Den enkelte har krav på en rimelig belønning for sin egen innsats samt rett til å disponere over egen eiendom og inntekt. Beskatning, både i form og nivå, som anses som urimelig, skaper misfornøyde mennesker. Dette kan resultere i en skadelig, negativ holdning til samfunnet og virker hemmende på arbeidslyst og arbeidsinnsats.

Beskatningssystemet bør derfor gjøres slik at det oppmuntrer til økt innsats, men virker dempende på forbruk.

FrP's skattepolitikk for perioden 1981- 85 bygger på følgende forhold:

· høyeste sats for beskatning av inntekt settes øyeblikkelig til 50 %.

· all statsskatt avvikles innen utgangen av 1985.

· all beskatning av arbeidsinntekt elimineres gradvis i løpet av 10 år.

· ved avvikling og reduksjon av inntektsskatten må alle grupper sikres slik at de ikke kommer dårligere ut etter omlegging og reduksjon. Dette sikres spesielt ved gradvis å øke beløpsgrensene for utskriving av stats- og kommuneskatt.

· formuesbeskatningen oppheves gradvis i løpet av perioden. Som første ledd fjernes skatt på formue som eksisterer kun i form av maskiner og annet produksjonsutstyr.

Pkt. 10 B BEDRIFTSSKATT

En bedriftsvennlig avgiftspolitikk. Det nåværende system med arbeidsgiveravgift og investeringsavgift har virket uheldig og må omlegges.

FOLKETRYGDEN

Trygdebudsjettet som adskilt fra statsbudsjettet må anses som uheldig, da det medfører uoversiktlige og uklare forhold. Da mange utgifter på trygdebudsjettet ikke er alders- eller uførepensjoner, fører det nuværende system folk bak lyset. FrP ønsker derfor at folketrygden og trygdebudsjettet igjen innpasses som en del av statsbudsjettet.

Forøvrig vil FrP bygge på:

· dersom arbeidsgiveravgiften bibeholdes i den nuværende form, legges arbeidsplassens geografiske plassering til grunn for den geografiske differensiering.

· dersom det nuværende beskatningssystem opprettholdes, slås medlemsavgiftens sykedel og pensjonsdel sammen og beregnes av netto skattbar inntekt.

· opplysninger om arbeidsgiveravgiften tas med på lønnsoppgavene til arbeidstakerne.

· forskjellsbehandlingen av lønnsmottagere og selvstendig næringsdrivende vis-a-vis folketrygden oppheves.

INVESTERINGSAVGIFT

· investeringsavgiften avvikles.

· det søkes etablert et beskatnings- og avgiftssystem som er mer balansert med hensyn til beskatning av arbeidskraft og maskiner.

BEDRIFTSBESKATNING

Bedriftsbeskatningen i Norge er blitt infløkt, uoversiktlig og detaljpreget. Der er således et behov for virkelig forenkling basert på at beslutninger i bedriftene treffes på grunnlag av bedriftsøkonomiske kriterier og ikke skattemessige vurderinger.

Følgende gjennomføres:

· det offentliges totale inntekt fra bedriftsbeskatningen reduseres vesentlig i forhold til 1981-nivået.

· det innføres entydige avskrivningsregler for driftsmidler uavhengig av bransje, produktsammensetning, geografisk forhold, bedriftsstørrelse og form etc.

· beskatningsregler som virker forskjellig for store og små/mellomstore bedrifter oppheves.

· omlegging av bedriftsbeskatningen til forbruksbeskatning utredes.

Pkt. 10 C SPARING

Stimulering til sparing for å unngå sløseri og unødig bruk av ressurser og for å muliggjøre nye investeringer.

SPARETILTAK

FrP anser sparing hos den enkelte og hos bedrifter og andre som et gode. Det offentlige bør derfor sørge for flere sparestimulerende tiltak.

FrP vil at:

· renten bør følge vanlige markedsøkonomiske lover og fastsettes gjennom tilbud og etterspørsel på de forskjellige former for lån og de forskjellige sikkerhet er for slike.

· begrensninger på utbytte av aksjer og verdipapirer oppheves.

· all særbeskatning av gevinst ved aksjesalg og verdipapirer oppheves.

· den nuværende ordning med sparing med skattereduksjon og skattereduksjon for livsforsikringspremie oppheves og den opprinnelige skattefrie banksparing og fradragsordning for livsforsikringspremier gjeninnføres.

· sparing til egen bolig gjøres skattefri.

SKATTEFORDELINGSSYSTEM

FrP mener at det nuværende system med overføringer mellom stat fylkeskommuner og kommuner med et virvar av særordninger må forenkles. Behovet for forskjellsbehandling av forskjellige fylkeskommuner og kommuner erkjennes, men dette sikres gjennom generelle skatte- og avgiftsordninger. Hovedprinsippet må være at det organ eller det organisasjonsledd som har bestemmelsesrett også må ha det økonomiske ansvar for beslutningenes gjennomføring fullt ut.

Skattefordelingssystemet baseres derfor på disse prinsipper:

· stat, fylkeskommuner og kommuner sikres visse inntekter ved gebyrer og betaling på tjenester som etterspørres på frivillig basis.

· landets kommuner og fylkeskommuner deles i flere klasser etter kriterier som geografisk beliggenhet, befolkningstetthet, næringsstruktur, alderssammensetning, topografi, klimatiske forhold, etc. For hver klasse fastsettes et fast beløp pr. innbygger i overføring fra staten, slik at den totale overføring og grunnlag for den selvstendige økonomi blir summen av klassens sats multiplisert med antall innbyggere i fylkeskommunen eller kommunen. Det enkelte organisasjonsledd stilles fritt med hensyn til bruk av denne rammebevilgning. Der staten ønsker å pålegge fylkeskommuner og kommuner konkrete oppgaver, må staten finansiere disse i sin helhet.

· det fastlegges klare og entydige kriterier for hvilket ansvarsområde staten, fylkeskommunen og kommunen skal stelle med.

· dersom det nuværende skattesystem for fylkeskommuner og kommuner består vil FrP motsette seg enhver økning av skattesatsene disse kan oppkreve.

Pkt. 10 D FORBRUKSAVGIFT

FORBRUKSAVGIFTSSYSTEMET

Hovedinntektskilden for det offentlige bør etter FrP's oppfatning fremskaffes gjennom graderte avgifter på forbruk. Et slikt system gir den enkelte disposisjonsretten over egen inntekt. Beskatning av forbruk istedet for på innsats og arbeid, gir en rekke sekundære fordeler. Spesielt vil det stimulere den enkelte og familier til en mer fornuftig husholdning, idet de selv overtar bestemmelsesretten over bruken av egne midler istedet for å overlate denne til yrkespolitikere og byråkrati.

Forbruksavgiftssystemet bygger på disse prinsipper:

· det innføres flere avgiftssatser basert på løpende vurderinger av produktenes og tjenestenes nødvendighet for folk flest. Lav avgiftssats for livsnødvendige varer med stigende sats for luksusvarer.

· spesialavgiftssystemer med tilhørende kontorer og skjemaer elimineres og inkluderes i det felles graderte forbruksavgiftssystem.

· avgiftsinnkrevningen skjer på siste ledd.

Dersom det nuværende system bibeholdes, ønsker FrP:

· investeringsavgiften oppheves.

· omsetningsgrensen for næringsdrivende som er avgiftspliktige i henhold til merverdiavgiftsloven heves til kr. 30.000.

· det søkes innført graderte satser.

· ethvert forslag om økning av merverdiavgiftssatsen avvises.

· skyldige avgifter til det offentlige skal ikke kunne kreves betalt når bedrifter har tilsvarende midler tilgode av offentlige myndigheter.

MOTORVOGNAVGIFTER

· avgiftssystemet omlegges slik at kjøretøyets vekt er grunnlaget for avgiftsberegning.

· registreringsavgift omdannes til en gebyrordning som dekker de reelle utgifter ved en registrering eller omregistrering.

· bensinavgift og kilometeravgift fjernes i løpet av en 2-års periode, dersom det ikke innføres norsk pris på norsk olje brukt i Norge. I såfall reduseres avgiftene. Sålenge Norge produserer olje for eksport, skal denne ordning gjelde.

· det innføres full fradragsrett for utgifter til bilbruk til og fra arbeidsplassen tilsvarende det som gjelder for de som bruker kollektive transportmidler.

SKATTER OG AVGIFT PÅ UTVINNING AV PETROLEUM

· beskatning av inntekt ved utvinning av petroleum bør følge de generelle skattelover.

· ved å benytte tildeling av blokker basert på anbud sikres inntekter til staten.

· hovedelementet i beskatning og avgift på petroleum legges på progressive produksjonsavgifter pr. fat olje. Avgiften baseres på en nøkkel slik at den varierer i takt med den internasjonale markedspris på oljeprodukter for den del av oljen som eksporteres.

· det gjøres endringer i beskatningssystemet som sikrer norsk pris på norskprodusert olje til bruk i Norge basert på produksjonsomkostningene, samt normal rimelig fortjeneste. Dette kan gjøres på flere måter, bl.a. ved egen normpris på norsk olje eller lavere produksjonsavgifter for olje brukt i Norge.

AVGIFT PÅ BRENNEVIN, ØL, VIN OG TOBAKK - ALKOHOL- POLITIKK

FrP kan like lite som noe annet parti angi en enkel og lettvint løsning på alkoholproblemene i vårt land. FrP vil imidlertid motarbeide den omseggripende tankegang at ethvert bruk av alkohol også er misbruk.

FrP vil også påpeke at de ekstremt høye avgifter og andre elementer i forbudslinjen ikke har gitt de ønskede resultater, men heller medført en sterk økning spesielt i hjemmebrenning og smugling. Forbuds- og formynderlinjen er derfor ikke den riktige.

FrP vil følge disse prinsipper:

· opplysning må være hovedhjørnestenen i bekjempelsen av alkoholmisbruket og slik bør gis økt støtte. Dette gjelder også frivillige organisasjoner som arbeider på dette felt.

· reklameforbudet for tobakk og alkohol oppheves.

· aldersgrensereglene for kjøp av alkohol opprettholdes.

· produksjon og omsetning av øl i klasse 2 (pils) og klasse 3 (eksport, bokk, juleøl) bør være lovlig.

· enhver dagligvare eller kolonialforretning skal ha rett til å omsette øl og vin sålenge aldersgrensebestemmelsene og andre regler overholdes .

· Vinmonopolets enerett til omsetning av brennevin oppmykes. Enkelte dagligvareforretninger i distrikter hvor det er lang vei til nærmeste vinmonopolutsalg gis mulighet for å omsette de mest vanlige brennvinsmerker, på vegne av Vinmonopolet.

· avgiftssatsene på alkohol og tobakk reduseres i forhold til gjeldende satser dersom ikke beskatningssystemet endres vesentlig.

OFFENTLIG SKJENKING

FrP anser tilbudet til mange grupper om sosialt samvær på restauranter og kafeer som positivt. I det moderne samfunn med stress og lite medmenneskelig kontakt fyller tilbudet om å kunne spise, drikke og hygge seg ute et reelt behov.

FrP vil legge forholdene til rette for slik virksomhet blant annet således:

· all etableringskontroll basert på behov for restauranter og kafeer oppheves.

· Vinmonopolets rett til å bestemme over hvorledes, til hvilke priser etc. for restauranter og kafeer, oppheves. Vinmonopolet skal være som enhver annen selger av produkt uten adgang for innblanding i videre ledd.

· alle restauranter og kafeer som tilfredsstiller vanlige krav til hygiene, sertifikater, brannforskrifter etc., skal ha rett til bevilling for å omsette alkoholholdige drikkevarer. Denne bevilling kan kun tas vekk hvis lovmessige skjenkebestemmelser ikke overholdes

· skjenkeavgifter som er lagt på toppen av de vanlige avgifter lagt på alkohol fjernes.

AVGIFT PÅ ARV OG GAVER

Arveavgiften og avgift på gaver, som fremskaffer få midler, men virker sterkt skadelig på flere områder i samfunnet, oppheves.

BÅTAVGIFT

Den nuværende ordning med avgifter på fritidsbåter, oppheves.

VIDEO OG LYDKASSETT AVGIFT.

Det oppkreves ikke særavgift på video og lydkassettutstyr og kasetter.

Pkt. 11 FELLESOPPGAVER

Blant slike oppgaver nevnes:

A. FORSVARET

GRUNNLAG .

FrP anser fred og trygghet ved grensene samt sikkerhet for landets uavhengighet som noe av det viktigste for enhver nasjon. Det er en primær statsoppgave å treffe de foranstaltninger som er nødvendig for å sørge for denne målsetting. Det militære forsvar av landet er en av de viktigste av disse.

BEFALET

Befal på tropps- og kompaninivå må føle at de har myndighetenes støtte under utøvelsen av sine ofte meget vanskelige oppgaver.

· befalet må ha realistiske og fornuftige muligheter for å opprettholde nødvendig disiplin.

· lønns- og tjenesteforhold må gjøre befalsyrket atraktivt.

VÅPEN OG UTSTYR

· norske soldater skal ha våpen og utstyr tilsvarende det den potensielle fiende har.

· utstyr må forefinnes i de nødvendige kvanta og kvalitet for også å gjøre mobiliseringshæren fullt krigsdyktig.

BASEPOLITIKKEN

FrP konstaterer at den eneste potensielle angriper mot Norge er Sovjet-Unionene. Det konstateres også at det har vært en forrykende teknologisk utvikling siden 1950-årene, da den norske basepolitikken ble fastlagt. Et angrep vil derfor kunne skje så raskt at det ikke anses mulig å kunne mobilisere eller motta alliert hjelp i tide dersom et lynangrep oppstår.

FrP vil derfor følge disse standpunkter:

· Norge må sikres reell og aktiv hjelp ved at Norges allierte anmodes om å stasjonere faste tropper på norsk jord allerede i fredstid.

· fremføring - og mottagelsesforhold for forsterkninger til Norge fra dets allierte må bedres sterkt. Ordningen med forhåndslagring av tungt og annet utstyr for allierte tropper må utbygges videre, gjøres mer omfattende og også plasseres i Nord-Norge.

· Norges medlemskap i NATO må opprettholdes i tillegg til at Norge må være et aktivt medlemsland i alliansen og fylle dens militære målsetninger.

TILLITSMANNSORDNING OG SOLDATVELFERD

Militærtjenesten må ha som utgangspunkt å skape soldater som er psykisk og fysisk sterke nok og velutdannet nok til å møte en fiende med soldater med langt hardere og lengre tjeneste enn de norske.

· tillitsmannsordningen opprettholdes på det lokale plan, men nedlegges på det regionale og landsomfattende plan.

· velferdsordninger i militære holdes på et nøkternt nivå.

· politisk virksomhet i forlegningene skal ikke finne sted.

· tendensen til å innføre sivile omgangsformer og sivilt arbeidsmiljø i forsvaret avvises, da dette vil svekke forsvaret.

VERNEPLIKTEN

FrP går inn for at det fastsettes alminnelig verneplikt for all norsk ungdom. Den organiseres etter disse prinsipper:

· alle former for avtjening av verneplikt gjøres mest mulig like når det gjelder livsbetingelsene.

· unge menn skal avtjene sin verneplikt i de væpnede styrker slik Grunnloven sier.

· unge kvinner velger mellom å avtjene sin verneplikt i de væpnede styrker eller i annen samfunnsgavnlig tjeneste.

· unge kvinner som ikke ønsker deltagelse i de væpnede styrker og de unge menn som blir fritatt fra de væpnede styrker avtjener sin verneplikt i samfunnsgavnlig arbeid, f. eks. i eldreomsorgen, sykehjem og sykehus etter nærmere retningslinjer.

· unge menn som nekter å avtjene verneplikt, selv om de er funnet i stand til dette, må utføre den tjeneste de blir pålagt som militærnektere og med 50% lengere tjenestetid enn de ville hatt i de væpnede styrker.

· i tillegg til de vernepliktige soldater bør forsvaret vurdere om et større innslag av vervede, spesialtrenede styrker kan være en fordel for forsvaret.

SIVILT BEREDSKAP

· Sivilforsvaret utbygges og forsterkes.

· det sørges for tilstrekkelig matvare- og forsyningsberedskap.

· det er en offentlig oppgave å bygge tilstrekkelige tilfluktsrom. Tilfluktsrom som også kan benyttes i fredstid prioriteres.

· som beredskap mot eventuelle kriser i oljeleveransene må det søkes for tilstrekkelige lagre i Norge.

DØDSTRAFF I KRIG

· dødsstraff i krig gjeninnføres.

Pkt. 11 B UTENRIKSFORHOLD

Utenrikspolitikk i samsvar med norske interesser. Forholdet til U-land skal baseres på en realistisk holdning og bygge på prinsippet om U-hjelp til selvhjelp. Statlig tvungen U-hjelp opphører. U-hjelp gjennom internasjonale nasjonale organisasjoner vil bli støttet, således Kirkens Nødhjelp og Norske Misjonsselskaper.

UTENRIKSPOLITIKK

Norsk utenrikspolitikk må som utgangspunkt sikre norske interesser i utlandet, samt aktivt støtte de land som Norge er avhengig av og som står for det samme demokratiske styresett som Norge. FrP tar avstand fra ethvert diktatorisk styresett, enten dette kaller seg sosialistisk, kommunistisk, fascistisk eller nazistisk. Norge bør behandle diktaturer likt uansett hvilken merkelapp diktaturet gis.

Konkret vil FrP bygge på disse synspunkter:

· norske ambassader i de viktigste hovedsteder opprettholdes, men nedlegges i land med lite handel og samkvem med Norge.

· konsulattjenesten gis større oppmerksomhet og tyngde.

· Norges deltagelse i internasjonale, store og kostbare kongresser og konferanser reduseres. Norge skal ikke bidra til at det skapes en egen klasse med internasjonale kongressdeltagere

DE FORENTE NASJONER - FN

FN's utvikling følges nøye. Hvis forholdene endres vesentlig bør Norges medlemsskap tas opp til fornyet vurdering, eventuelt avgjøres ved folkeavstemning.

· alle medlemsland må overholde de forpliktelser medlemskapet i FN medfører.

NY ØKONOMISK VERDENSORDNING - NØV

FrP anser planene om en ny økonomisk verdensordning som et forsøk på å innføre en sosialistisk planøkonomi på verdensbasis. Prinsippet om NØV avvises derfor.

· den beste økonomiske verdensordning, også for de svake land, er en liberalistisk modell hvor alle land utnytter sine fordeler i fritt internasjonalt varebytte.

U-HJELP

Frp konstaterer at den norske Grunnlov gir staten myndighet til å bevilge midler til "de til statsutgiftene fornødne pengesummer". Statlig tvungen U-hjelp som ikke er katastrofe- eller nødhjelp anses i strid med Grunnloven.

· den tvungne statlige U-hjelp opphører, sekundært forelegges den og omfanget til avgjørelse gjennom bindende folkeavstemning.

· Direktoratet for Utviklingshjelp nedlegges.

· det innføres full fradragsrett i skattbar inntekt for private gaver til U-hjelp og til investeringer i U-land, dersom det nuværende beskatningssystem opprettholdes.

· det opprettes et katastrofe- og nødhjelpsfond som umiddelbart kan stilles til rådighet for nødsstillte uansett når eller hvor i verden en katastrofe oppstår. Opprettelsen av et slikt fond må anses som et medmenneskelig ansvar vi pålegger oss innenfor det globale verdenssamfunn. Stortinget skal ved hvert budsjettår behandle og fastsette størrelsen av fondsavsetningen.

Dersom U-hjelpen opprettholdes, bør følgende endringer gjennomføres:

· U-hjelpen bør gis i bilateral form, dvs. direkte til mottakerlandene og U-hjelpen bør gis i bunden form, dvs. at den må benyttes til innkjøp av varer og tjenester fra norske produsenter der disse er tilgjengelige.

· muligheter for å bruke norsk U-hjelp til misbruk og korrupsjon må fjernes.

· en langt større del av U-hjelpsmidler må kanaliseres via norske bedrifters etablering i U-land.

· U-hjelpen må bygge på mottagerlandets teknologi, organisasjons- og administrasjonsapparat.

· Norske firmaer bør i større utstrekning enn i dag få etablere seg i U-land både hva kapital og ekspertise angår. Dette til beste for både U-landet selv og den globale økonomi.

SPESIELLE UTENRIKSPOLITISKE SPØRSMÅL

· staten Israel må sikres anerkjente, sikre og respekterte grenser. PLO anerkjennes ikke før den aksepterer Israels rettigheter og er demokratisk organisert.

· alle land som bryter Menneskerettighetene må behandles likt av Norge. Dette gjelder bl.a. Syd-Afrika, Chile, Vietnam, Cambodsja, Sovjet-Unionen, etc. Dersom Norge har normaliserte forhold til noen diktaturstater, bør det også ha det overfor andre.

· i enhver situasjon Norge står overfor og den reelle problemstilling er om landet skal støtte allierte i NATO eller østblokken, må Norge støtte sine vestlige allierte.

· enkelte lands utenriksrepresentasjon i Norge bør, av sikkerhetsmessige grunner, reduseres til Norges tilsvarende representasjon i vedkommende land.

· Norge må utøve sin overhøyhet over Svalbardområdet i henhold til Svalbard-traktaten. Alle land må likebehandles og ingen må få særfordeler slik Sovjet-Unionen har idag.

FrP støtter kravet om uavhengighet fra de baltiske land Estland, Latvia og Litauen.

Norge må føre en mer aktiv politikk basert på at de baltiske land juridisk er okkuperte stater og ikke Sovjetrepublikker.

POLAROMRÅDENE

Polarområdene og særlig Svalbard er etterhvert blitt betraktelig viktigere områder både for Norge og den vestlige verden. FrP vil føre en politikk som bygger på:

· vestlig allierte må oppmuntres til å etablere virksomhet på Svalbard.

· Sysselmannen på Svalbard må sikres skikkelige arbeidsforhold og arbeidsmuligheter.

· grenseforhandlingene med Sovjet-Unionen i Nord-områdene må forseres og baseres på at Norges viktigste mål er å få klare, konkrete og anerkjente grenser.

· administrasjonen av Jan Mayen legges til Nordland fylkeskommune.

· Norge må styrke sin suverenitet over Bouvetøya og Dronning Mauds Land ved økt virksomhet.

Pkt. 11 C RETTSVERN

Rettsvern innenlands for alle borgere for at disse kan ha liv, hus og hjem i fred.

KRIMINALITET

FrP konstaterer at den liberale holdning overfor lovbrytere preget av å "forstå" disse, samt "behandle" slike, ikke har medført de ønskede resultater, idet kriminaliteten bare øker.

· det må innføres sterkere og raskere straffereaksjoner overfor forbrytere.

· opplæringsvirksomheten og arbeidsinnsatsen i fengslene bør styrkes.

· det innføres en ordning med økonomisk ansvarlighet for skade voldt ved forbrytelser mot enkeltmennesker og samfunnet.

· permisjon fra fengsel gis ikke.

· rettsapparatet må settes i stand til å sørge for rask behandling av kriminelle, slik at tiden mellom lovbrudd og straffereaksjon blir kortest mulig.

· det opprettes spesielle arbeidsleire og arbeidsforhold spesielt for volds- og vinningsforbrytere.

POLITIET

· etterforskningskapasiteten ved politikamrene styrkes og politiet må ut på gatene og være synlig i nærmiljøet.

· myndighetene bør aktivt støtte polititjenestemennene i deres vanskelige arbeid.

· lokale politistasjoner styrkes.

· kontor- og rutinemessig arbeid overføres til en kontor- og administrasjonsstab .

· politiet søkes avlastet for arbeid med passkontroll, trafikkdirigering, parkeringssakers, avskilting av biler, redningstjeneste, tvangsforretninger, barnebidragssaker o.l.

· lovhjemmel til å fjerne åpenbart berusede personer på offentlig sted gjeninnføres.

· det opprettes et sentralt politidirektorat i tråd med Aulie-komiteens innstilling.

NARKOTIKAMISBRUK

· det innføres strengere lovregler for smugling og salg av narkotika bl.a. ved inntil livsvarig fengsel for de som smugler og selger harde, narkotiske stoffer i økonomisk vinnings hensikt.

· det innføres tvangsbehandling av narkotikamisbrukere i institusjoner som legges så avsidesliggende at innsmugling av narkotika ikke skjer.

· det iverksettes omfattende holdnings- og skremselskampanjer mot narkotikaondet .

· det offentlige bør sørge for at navn, adresse og bilde av narkotikahaier blir publisert i massemedia.

INNVANDRING

· innvandringsstoppen gjøres permanent og håndheves effektivt

· innvandrere som er kommet lovlig til landet behandles likt med nordmenn. Enhver særbehandling oppheves.

· innvandrere gis opplæring i norsk språk og norsk levemåte. De forventes deretter å tilpasse seg det norske samfunn.

· selskapet for innvandrerboliger nedlegges.

· kun norske statsborgere skal ha stemmerett.

· opplæring i eget morsmål anses som en privatsak både organisasjonsmessig og finansielt.

· særordninger for nordiske borgere beholdes som idag.

· flyktninger må gis hjelp til å etablere seg. Dersom de ønsker å bli boende, også etter at de kunne ha returnert til sitt hjemland, må de behandles på lik linje med innvandrere.

Pkt. 11 D UTDANNING

Opplæring av barn og ungdom etter evner og anlegg gjennom: førskole, almenutdannelse, yrkesutdannelse, fysisk fostring og idrett.

Private skoler stimuleres for å gi et korrektiv og alternativ til de offentlige. Skoler og læreverk skal vende barn og ungdom til ansvarsfølelse og sunn konkurranse. Målet er opplæring til frie og selvstendige mennesker.

GRUNNLAG .

Skolens hovedoppgave skal være å gi elevene opplæring i grunnleggende fag på et internasjonalt nivå, samt forberede elevene på yrkeslivet hvor det forutsettes at de kan, skal og bør forsørge seg selv basert på betaling for egen innsats. Elever bør derfor få mest mulig utdannelse basert på den individuelle legning, interesse og plan for fremtiden. Tiltak som ene og alene har utjevning mellom individene som formål, avvises derfor.

GRUNN- , OG VIDEREGÅENDE SKOLEVERK

· skolen skal bygge på de kristne grunnholdninger og det gis opplæring i kristendomskunnskap, slik Grunnloven og statsforvaltningen påbyr. Opplæring og presentasjon av synspunkter om andre religioner og human-etiske livsnormer inkluderes også.

· lærerne må gis tilstrekkelig myndighet og virkemidler til å holde den nødvendige ro og orden i skolen.

· karakterer i alle fag opprettholdes, også i orden, oppførsel og flid fra og med fjerde skoleår.

· foreldre og foresatte må sikres mulighet til å kontrollere om deres barn følger med i undervisningen.

· skoleplikten reduseres fra 9 til 7 år slik at det åttende og niende år igjen blir frivillig.

· opplæring i norsk sidemål gis kun muntlig uten eksamenskrav.

· forsøksrådet avvikles og all forsøksvirksomhet i skolen reduseres sterkt.

· tendensen til stadig redusert leseplikt for lærerne må motarbeides og det må finnes ordninger hvor de lange ferier i første rekke benyttes til kurs og etteropplæring isteden for i skoleåret.

· det søkes innført en øvre grense på 450 elever ved hver skole.

· partipolitisk indoktrinering i skolen må hindres.

· pensum og undervisningsopplegg skal til enhver tid ha for øye å heve elevenes kunnskapsnivå i fag som kan være nyttig for elevene og for samfunnet.

FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER OG SKOLEN

· funksjonshemmede elever sikres spesialundervisning. Der de funksjonshemmede elevers foreldre og skolemyndighetene mener det er best for eleven å motta undervisning sammen med øvrige elever, bør det tilstrebes en løsning som sikrer dette.

· spesialskoler for funksjonshemmede elever bør styrkes og undervisningen av funksjonshemmede elever bør ha som et tilleggssiktemål å få elevene til å kunne fungere i samfunnet som selvstendige og uavhengige individer i så stor grad som mulig.

YRKESOPPLÆRING

Yrkesopplæringen bør styrkes vesentlig.

· lærlingeordningen må gjøres attraktiv både for arbeidsgivere og lærlinger.

· aldersbestemmelser i arbeidslivet må ikke gjøres slik at ungdom som har lyst, evne og vilje til å arbeide hindres fra dette.

PRIVATE SKOLER

· private skoler bør være et alternativ til de offentlige og disse bør få statsstøtte til sin virksomhet der de gir samme utdanning som de offentlige skoler.

· skolepenger betalt av foreldre må kunne trekkes fra på selvangivelsen så lenge inntektbeskatningssystemet består.

· private skoler stilles mest mulig fritt når det gjelder skolens indre liv.

Skolens eiere skal ha flertallet i styret.

VOKSENOPPLÆRING

· utdanning i praktiske og teoretiske fag tilbys voksne som tidligere ikke har hatt anledning til å benytte seg av det videregående skoletilbud.

· offentlig støtte til voksenopplæringen begrenses til utdanning som fører frem til samme offentlige eksamener som tilbys ungdommen.

· det offentlige skal ikke støtte utgifter til voksenopplæring som har karakter av hobbyvirksomhet.

HØYERE UTDANNING

· det må skapes likevekt mellom samfunnets behov og utdanningstilbud. Overproduksjon av akademikere må hindres

· opptakingsvilkår til høyere utdanning baseres både på karakterer og praksis.

· det må stilles klare krav til studentenes oppfølging i forbindelse med avleggelse av semesterprøver og del-eksamener.

· forkursene til ingeniørhøyskolen legges til ingeniørhøyskolene.

· det legges begrensning på antall studieplasser innen fagkretser som ikke har noen direkte matnyttig effekt for samfunnet.

STUDIFINANSIERING

· utgifter som den enkelte student har til livsopphold i studietiden anses som en personlig investering i fremtidig opptjeningsevne. Det er således et personlig hovedansvar, men derfor bør både renter og avdrag på studiegjeld være fradragsbare på selvangivelsen.

· lån gis kun til studenter som har akseptabel fremdrift i studiegjennomføringen.

· renter og avdrag på studiegjeld betales ikke i studietiden.

· grunnprinsippene i borteboerstipendordningen opprettholdes, men ordninger som medfører misbruk

VITENSKAP OG FORSKNING

· forskning bør om mulig utføres i nært samarbeid med norsk nærnngsliv. - Forskningsrådet må utvise stort ansvar ved valg av prosjekter og ved tildeling av midler, slik at dette gir nytte for samfunnet. - Fredsforskningsinstituttet nedlegges.

Pkt. 11 E SOSIALANSVAR

Personer som er avhengig av pensjoner og trygd for livets opphold, fritas for skatt og trygdeavgifter.

HOVEDSYNSPUNKT

Det må gjennomføres en ansvarlig sosialpolitikk hvis hovedprinsipp må være hjelp og inspirasjon til selvhjelp. Syke og gamle mennesker som ikke kan ta vare på seg selv, skal få skikkelig behandling og underhold under hensyntagen til humanitet og menneskeverd. Sosiale ytelser fra samfunnets side skal i utgangspunktet søke å bringe alle opp på et inntektsnivå som gjør enhver istand til å ta vare på seg selv økonomisk sett. Øvrige sosiale ytelser fra samfunnets side skal være like for alle, således pensjoner, uføretrygd og sykehusservice.

· trygdeytelser og trygdeordninger må ikke være slik at de frister arbeidsføre mennesker til å slutte å arbeide.

· hele folketrygdsystemet må gjennomgås grundig med vekt på forenkling.

· sosiale ytelser og trygdeordninger til vanlige yrkesaktive som er nødvendiggjort på grunn av et for høyt beskatningsnivå, reduseres sterkt med tilsvarende reduksjon av beskatningen.

· hovedsystemet for hjelp til de reelt svakere stilte bør baseres på kontantoverføringer fra et offentlig kontor, slik at enhver får en inntekt som gjør det mulig å betale alle vanlige, nødvendige utgifter selv. Det innføres derfor en garantert minimumsinntekt for alle og en rekke særordninger og spesielle støtteordninger oppheves.

· trygdebyråkratiet rasjonaliseres sterkt.

PRIMÆRLEGETJENESTEN

· prirnærlegetjenesten må bygge i størst mulig grad på private husleger. Det offentlige regelverk må legge forholdene til rette for de private leger

· etableringskontrolloven for leger oppheves.

· offentlig ansatte leger på helsestasjoner og lignende må ikke gis særfordeler på bekostning av de private leger.

· det søkes etablert ordninger hvor de private leger også kan behandle sine pasienter og ha ansvaret for disse under sykehusopphold.

SYKEHUS

Sykehusstrukturen og driften må analyseres radikalt og fordomsfritt med sikte på rasjonalisering og effektivisering.

· målet for sykehusutbygging må være å finne frem til enklere løsninger.

· sykehusene skal ligge så nær boligområdene som mulig og være praktiske og vennlige. - små lokale sykehus foretrekkes.

· dyrt utstyr og dyre spesialavdelinger legges til de større sykehus.

· sykehusdriften må omlegges blant annet ved å utnytte pasientenes evne til selvhjelp, slik at hotellfunksjonen ved sykehusdriften reduseres.

· mest mulig av undersøkelser og behandling bør skje utenfor sykehusene der dette er mulig.

· utbygging av aldershjem, sykehjem og pleiehjem forseres, slik at presset på akuttsykehusene reduseres.

· det opprettes også omstillingsavdelinger til avlastning av akuttsykehusene. Slike avdelinger kan legges til sykehusene og andre institusjoner som er egnet for det.

· hovedvekten må legges på hensiktsmessig størrelse på sykehusene med mulighet for rask bygging og ombygging. Dimensjonering av sykeavdelinger og driftsmåter må legges opp slik at det blir minst mulig bruk av personell.

· Norsk Medisinaldepots monopolstilling oppheves.

MEDISINER

· de som sporadisk får vanlige sykdommer bør selv betale utgifter til medisiner.

· det offentlige bør dekke alle utgifter til medisiner for de som er langvarig syke og spesielt de kronisk syke.

KOSTHOLD OG ERNÆRING

FrP anser det for klart påvist at det er en stor sammenheng mellom et riktig kosthold og sykdom. Det vil derfor være av stor betydning å få et bedre kosthold da dette vil være sterkt forebyggende for sykdom som påfører samfunnet store reparasjonsutgifter.

· det offentlige må sørge for omfattende opplysningskampanjer for bedre kosthold i samarbeid med helsekostorganisasjoner.

· det sørges for skikkelig opplæring i ernæringsfysiologi for leger og annet helsepersonell.

FUNKSJONSHEMMEDE, SYKDOM OG ARBEID

· det offentlige må erkjenne et ansvar for psykisk og fysisk funksjonshemmede. Disse må sikres ordninger som medfører at de i størst mulig grad likestilles med den øvrige befolkning.

· det innføres generelle støtteordninger, slik at det vanlige arbeidsmarked og det offentlige selv blir interessert i de funksjonshemmedes arbeidskraft.

SYKELØNNSORDNING

· sykelønnsordningen gjøres lik for alle lønnsmottakere og selvstendige næringsdrivende.

· inntektstapet ved de første to dagers sykdom bæres av den syke. De neste fem dager bæres av bedriften, og deretter bæres lønnsutgiftene til den syke av det offentlige. Sykemelding fra tredje dag er en selvfølge.

· lønn under sykdom skal ikke i noe tilfelle være høyere enn 80% av vanlig lønn.

· de som mottar sykelønn og som er istand til å gjøre lettere arbeid, stiller sin reduserte arbeidskraft til rådighet for bedriften.

· hovedregelen må være at det alltid skal lønne seg å arbeide. Misbruk av sykelønnsordningen må føre til strenge reaksjoner.

Pkt. 11 F SAMFERDSEL

Samferdsel og kommunikasjoner med plass for privat virksomhet. Driften skal baseres på høyest mulig grad av selvfinansiering.

Det vises til programmets andre punkter vedrørende bosetting, distriktspolitikk, privatbilisme, veinett, e c.

Det understrekes at FrP's hovedsyn er at den offentlige innsats på veisektoren og samferdselssektoren skal være av kontrollerende art og i så liten grad som mulig være utførende. Også i samferdselssektoren må det satses på privat virksomhet. Det offentlige har imidlertid ansvaret for skikkelig utbygging av kommunikasjonsnettet og dette vil FrP prioritere høyt.

TRAFIKKFORHOLD

· hastighetsbegrensninger gjøres mere fleksible. Lav hastighet der det er stor fare for alvorlige trafikkulykker og høyere hastighet (opptil 110 km/t) der veiene er av motorveistandard.

· det tas sikte på en rimelig balanse mellom hensynet til gående, syklende og bilistene. Bedre fremkommelighet må prioriteres også.

· det vises varsomhet med begrensninger på parkering.

· statens utgifter til riksveier over statsbudsjettet skal benyttes til dette formål og intet annet.

· Utrykningspolitiet må legge mer vekt på fremkommeligheten i trafikken og mindre vekt på radarkontroller på gode og oversiktlige veier. "Lusekjørere" er ofte den største fare for trafikken.

Pkt. 11 G KAPITALSIRKULERING

Forholdene skal legges til rette for effektiv kapitalsirkulasjon via finansieringsinstitusjoner som kan sikre distriktene og næringslivet nødvendig kapital.

· markedsøkonomiske prinsipper legges til grunn for et friest mulig penge- og kredittmarked.

· bank-, forsikrings-, finansierings- og kredittservice bør utføres av private virksomheter, idet staten må påse at det er reell konkurranse.

· offentlige organer skal ikke utpeke medlemmer av de styrende organer i kredittinstitusjonene.

· statlige finansieringsinstitusjoner avvikles gradvis.

· hovedelementet i statens kredittpolitikk skal være å fastlegge de totale utlånsrammer, dvs. føre kontroll med pengemengden.

Pkt. 11 H PENGEVERDIEN

Handelsavtaler med utlandet. Stabilisering av pengeverdien.

GRUNNLAG .

FrP ønsker mest mulig liberal internasjonal handel, idet de forskjellige land da kan spesialisere seg på produksjon av de varer og tjenester som landet har de beste forutsetninger for fra naturens side. Beredskapsmessige grunner kan medføre mindre inngrep i denne frihandel.

· nedbygging av tolltariffer og handelsbarrierer må skje gradvis.

INNENLANDS HANDEL

· all handel med varer og tjenester foregår best om den naturlige lov om tilbud og etterspørsel får anledning til å virke.

· detaljerte pris- og avansereguleringer fra det offentliges side oppheves.

· offentlige myndigheter må ha som hovedoppgave å sikre reell konkurranse i markedet ved å stoppe enhver dannelse av handelsmonopoler og produksjonsmonopoler. Dette gjelder såvel statlige som private.

· restriksjoner på handelens åpningstider, konkurranseformer, reklame, servicetiltak, etc. oppheves.

· mindre bedrifter også innen handelen fritas for en rekke av de statistikkoppgaver og andre offentlige pålegg de idag er pådyttet.

STABILISERING AV PENGEVERDIEN INFLASJON

Enhver inflasjon (redusert pengeverdi) er en ulykke for ethvert land. Er inflasjonen av to-sifret format, medfører det uoverstigelige skadevirkninger for landets økonomi. Målsettingen må være å fjerne inflasjonen.

FrP vil bekjempe inflasjonen basert på disse prinsipper:

· prinsippet om balanserte offentlige budsjetter gjeninnføres.

· økningen i den totale pengemengdetilførsel må begrenses til å tilsvare økningen av tilførsel av varer og tjenester.

· Norges Bank gis en mer selvstendig stilling i forhold til de politiske myndigheter og gis større fullmakter i pengemengde og kredittpolitikken .

· systemet med indeksregulering av lønninger uten hensyn til dekning i produktiviteten eller økte inntekter søkes opphevet.

· det inflasjonsskapende, progressive skattesystem fjernes ved gjennomføringen av FrP's skattepolitikk.

· spareordningene gjøres slik at spareren har en reell fortjeneste av sin sparing og slik at låntakeren må betale en reell pris for lån av penger.

Pkt. 11 I RESSURSBRUK

Overvåking av miljø og naturressurser.

Det offentlige må påse at forurensning av naturen begrenses til et minimum. Bruk av naturressurser må ikke få alvorlige skadevirkninger for samfunnet som helhet, men det offentliges inngrep begrenses i størst mulig grad til å fastsette rammevilkår og ikke detaljinngrepene. Ingen gruppe må gis særfordeler til utnyttelse av naturressurser. Eiendomsretten til disse hos grunneiere må respekteres.

Pkt. 11 J STATSFINANSER

Nødvendige midler til prioritert offentlig aktivitet.

For å hindre utviklingen av en overmektigt stat settes et tak for overføringene fra den enkelte til det offentlige gjennom skatter og avgifter.

FrP kan ikke akseptere at politikere og byråkrater skal bestemme hvorledes mer enn halvparten av brutto nasjonalprodukt skal brukes.

· det offentliges andel av brutto nasjonalprodukt reduseres til 40% innen utgangen av 1985.

· det offentliges andel av brutto nasjonalprodukt settes til 33% på sikt, gjennom en reduksjon av det offentliges inntekts- og utgiftsside .

Pkt. 12 PROTESTHOLDNING

FrP vil aktivt og ansvarsbevisst kanalisere folkets protest mot offentlige inngrep og mot urimelige skatte- og avgiftsøkninger på bekostning av privat initiativ og virksomhet.

Frp konstaterer at de norske borgere gradvis er blitt gjort avhengig av det offentliges velvillighet og støtte på stadig flere områder. Den stadige umyndiggjøring av borgerne ved at disse er fratatt sin økonomiske uavhengighet gjennom skatte- og avgiftstrykket og også umyndiggjort gjennom den Innførte lovjungel og byråkrati er en fare for demokratiet og i strid med Grunnlovens prinsipper. FrP vil arbeide for å få gjeninnført i praksis den gamle læresetning om at offentlige myndigheter skal være borgernes redskap til å få utført de oppgaver man er enig om bør utføres i fellesskap. Tendensen til at menneskene og folket er blitt redskap for de offentlige myndigheter representert ved yrkespolitikere og byråkrater må stoppes og snus. FrP's representanter vil spesielt være opptatt av Stortingets kontrolloppgaver og de vil derfor ha en kritisk holdning til alle ønsker og forslag som kommer fra byråkratiet. FrP vil stille seg på borgernes side vis-a-vis den offentlige forvaltning.

PRISREGULERING - FORBRUKERBESKYTTELSE - KONKURRANSE MARKEDSØKONOMI

Den beste forbrukerbeskyttelse, prisregulering og effektiv utnyttelse av ressursene oppnås best gjennom prinsippet om fri konkurranse. Konkurransen stimulerer automatisk og ubyråkratisk den enkelte næringsdrivende til å levere varer og tjenester til lavest mulig pris og best mulig kvalitet. Konkurransen stimulerer til rasjonell ressursutnyttelse og oppfinnsomhet. Den fører til en gradvis omlegging av produksjonsapparatet i takt med endringer i forbrukernes behov og sikrer en jevn tilpasning, slik at det alltid vil være harmoni mellom bosetning og lokalt næringsgrunnlag.

Dersom det ikke er konkurranse på et marked, vil de næringsdrivende kunne presse monopolistisk profitt ut av forbrukerne. For å forhindre dette må myndighetene sette i gang prisregulering. Konkurranse og prisregulering er altså alternative former for forbrukerbeskyttelse. Forskjellen ligger i at konkurranse er en dynamisk, desentralisert og en automatisk tilpasning av næringslivet til forbrukernes skiftende og varierte behov. En prisregulering er sentralisert, byråkratisk offentlig forskrifts- og kontrollordning. Dersom det er konkurranse på markedet er prisregulering overflødig. Det samme gjelder forbrukerombudsmannens kontroll med markedsføringen og Forbrukerrådets virksomhet. Konkurransen er med andre ord et selvvirkende alternativ til en rekke sentralistiske, byråkratiske kontrollordninger.

FrP vil bygge sitt vern om konkurransen på disse prinsipper:

· opprettholdelse av konkurranse på markedet må anses som en særdeles viktig samfunnsmessig oppgave. Konkurransen må derfor styrkes på flest mulig områder.

· det er nødvendig med en gjennomgripende revisjon av lovgivning på konkurranseområdet.

· Prisdirektoratet avvikles gradvis og erstattes av et Konkurransetilsyn.

· Konkurransetilsynet skal ha til oppgave å hindre kartelldannelser og etablering av monopolbedrifter. Konkurransetilsynet skal også uttale seg om alle lovforslag, forslag til forskrifter, subsidieordninger o.l. som kan innvirke på konkurransesituasjonen. Lovgiveren sikres således uavhengig faglig forsvarlig vurdering av slike virkninger før avgjørelser treffes.

· det opprettes videre en uavhengig Markedsdomstol som skal treffe bindende avgjørelser i saker som idag behandles av Prisrådet, Markedsrådet og Konkurranseutvalget, slik at man kan sikre at hensynet til konkurransen blir prioritert også i saker som idag ligger under Forbrukerombudsmannen og i saker som dreier seg om utilbørlig konkurranse.

· Konkurransetilsynet og Markedsdomstolen vil sikre at organiserte pressgrupper ikke kan fortsette med å pille fra hverandre det markedsøkonomiske byggverk.

· Konkurransetilsynet skal ikke bare sikre konkurranse i handel og industri, men også i tjenesteytende næringer som f.eks. bank og forsikring, samt primærnæringene som skogbruk, jordbruk og fiske

· Konkurransetilsynet bør også gis en viss kompetanse til å kontrollere monopolene på arbeidsmarkedet.

· konkurransepolitikk er et grunnleggende element ikke bare i FrP's industripolitikk, men også i landbruks-, fiskeri- og arbeidsmarkedspolitikk. Distriktspolitikken kan også ses i dette perspektiv og det samme gjelder partiets bestrebelser på å beskytte knappe ressurser og å avbyråkrafisere samfunnet, slik at flere individer kan trekkes inn i produktiv virksomhet.

Pkt. 13 FORMYNDERTANKEGANG

Pkt. 14 FORENKLING

Av hensyn til folkets trivsel vil FrP arbeide for en forenkling av lovverk, skatte- og avgiftssystemer, avgifts- og subsidieordninger.

Pkt. 15 RASJONALISERING

FrP ser en fare for demokratiet i et overmektig offentlig byråkrati. Antall offentlige stillinger søkes redusert ved rasjonalisering, reduksjon av den offentlige forvaltning og i forenkling av lovverk og trygdesystemer Underordnede folkevalgte organer skal ikke ha uforholdsmessig stor representasjon av offentlige funksjonærer.

Pkt. 16 SUBSIDIEORDNING

FrP går inn for reelle priser og mot subsidieordninger, som fører til kunstig utjevning.

GRUNNLAG .

Den norske stat griper inn i samfunnslivet på stadig flere områder. Etterhvert skapes et økonomisk system basert på subsidier og støtteordninger i stedet for markedsforhold. Det gis nå støtte til fiskere bønder, industri, handel, presse, transport, sysselsetting, osv. osv. Alle betaler skatter og avgifter for at alle skal få støtte. Det offentliges andel i det blandingsøkonomiske system vokser på den privates bekostning. FrP vil arbeide for å snu denne utviklingen, ikke bare stanse den. FrP ønsker en friest mulig markedsøkonomi med sosial profil til erstatning for den nuværende blandingsøkonomi som i stor grad har karakter av å være statskapitalisme.

INDUSTRIPOLITIKK

Norsk industriproduksjon er selve livsnerven i norsk økonomi. Det offentliges rammebetingelser og generelle regler må ta sikte på at norsk industri må være konkurransedyktig. Industrien må bestå av lønnsomme bedrifter.

· det offentliges oppgave er å fastlegge vide rammebetingelser, skape sunne konkurranseforhold og å føre en sunn økonomisk politikk. Industribedrifter må innenfor slike rammeregler stå på egne økonomiske ben.

· støtte til omstilling og omstrukturering for såkalte hjørnestensbedrifter kan unntagelsesvis gis, men bare til bedrifter hvor lønnsnivået er under 80% av gjennomsnittet i vedkommende bransje.

· samfunnets økonomiske krav i form av skatter og avgifter til den produktive industri må holdes på et slikt nivå at ikke store deler av industrien blir ulønnsom.

· statlige eierinteresser i industrien avvikles.

· industripolitikken baseres på generelle rammebetingelser og alle særordninger som gjelder enkelte industrigrener, bransjer, bedriftsstørrelser, produksjonsformer etc. oppheves.

· skatte- og avgiftsregler gjøres slik at bedriftene har fordel av å legge opp reserver til å møte kortvarige konjunkturproblemer.

OLJEVIRKSOMHETEN

Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel skiller seg i prinsippet ikke ut fra annen industriell utnyttelse av norske naturressurser. De generelle rammebetingelser som gjelder for industri og annet næringsliv må derfor også gjøres gjeldende for virksomheten på kontinentalsokkelen.

· staten skal sørge for nødvendig lovgivning, forskrifter med spesiell vekt på sikkerhet, samt påse at disse i praksis blir fulgt opp av de oljeselskaper som står for virksomheten på kontinentalsokkelen.

· det offentlige skal sørge for tilbud om utdanning av det personell som trengs til oljevirksomheten.

· konsesjon (tillatelse) for leting etter og utvinning av olje tildeles de oljeselskaper som er villige til å betale mest for denne rettighet, dvs. auksjonsprinsippet følges. I vilkårene for konsesjonen kan fastsettes alle de betingelser myndighetene måtte trenge.

· norske selskaper kan tildeles enkelte blokker eller deler av blokker på særvilkår sammenlignet med de utenlandske oljeselskaper. I denne sammenheng må også DNO, Norske Petroleum, Norminol og eventuelle andre nyetableringer også gis anledning til å delta.

· alle konsesjonsvilkår skal være generelle offentlige og på objektive kriterier. Ved disse sikrer staten seg rett til å styre utvinningstempoet, rett til godkjennelse av arbeidsprogram, godkjenning av ilandføringssted og form, godkjenning av arbeidsmetodikk, etc.

· krav til såkalte industrielle samarbeidsavtaler og alle andre vilkår som er gjenstand for en skjønnsmessig vurdering avvikles, da disse åpner for forfordeling og mulighet for korrupsjon.

· i tillegg til vanlig beskatning av bedriftsinntektene som for annen industriell virksomhet i Norge sikres den norske stat inntekter av oljeutvinningen ved avgifter på å utvinne olje og gass. Avgiftssystemet gjøres progressivt, slik at staten får en rimelig andel av eventuell prisstigning og tap ved prisnedgang.

· det innføres et eget system, slik at ikke skatte- og avgiftssystemet medfører at norske bedrifter og det norske samfunn må betale internasjonale markedspriser for olje. Olje og oljeprodukter som omsettes i Norge sikres et prisnivå som står i rimelig forhold til produksjonsomkostningene .

· aktivitetsnivået på den norske kontinentalsokkel bør økes, slik at økt virksomhet gir grunnlag for økt sysselsetting, samt inntektsøkning for landet til videre utbygging av dette og bedring av forholdene for innbyggerne. Det legges stor vekt på forholdsvis jevn aktivitetsøkning med en stabilisering av aktivitetsnivået når det utvinnes 150 mill. tonn olje ekvivalenter pr.år.

· den økte aktiviteten bør særlig legges til Nord-Norge da det for denne landsdel kan bli en ny ressurs med grunnlag for regningssvarende arbeidsplasser. Dette er særlig viktig da annet naturgrunnlag i denne landsdel ser ut til å svikte.

· statlige inntekter fra oljevirksomheten behandles som andre inntekter uten øremerking.

· myndighetene må avholde seg fra å legge restriksjoner på salg av olje som tilhører oljeselskapene. Dette gjelder både hvilken rafineringsform og til hvem oljen selges, samt hvilke skip som benyttes til frakten.

BOLIGBYGGING OG BOMILJØ

De fleste mennesker tilbringer en stor del av sin levetid i og omkring boligen og denne har stor betydning for den enkeltes trivsel. Det må derfor legges opp til et system for produksjon og omsetning av boliger som gjør at flest mulig kan få tilfredsstille sine ønsker for boliger. FrP vil ikke akseptere at produksjon og omsetning av boliger på prinsipiell måte skiller seg fra produksjon og omsetning av andre kapitalvarer. På denne bakgrunn vil FrP følge disse prinsipper:

· produksjon og omsetning av boliger og leiligheter skal skje uten offentlig innblanding. Prisene vil da bli tilpasset tilbud og etterspørsel. Offentlig prisregulering og krav om takst oppheves gradvis over en tre-års periode.

· offentlige myndigheter skal regulere områder til boligbygging slik at det alltid er større tilbud enn etterspørsel på tomter.

· Inntekt på salg av tomter gjøres skattefri.

· det offentlige må sørge for, blant annet ved bruk av private, planlegging av vei, vann og kloakk i et slikt omfang og på en slik måte at alle rimelige bohensyn og krav til skikkelig bomiljø kan bli tilfredsstillet. Private bedrifter som har nødvendige faglige kvalifikasjoner bør stå for opparbeidelsen og tilretteleggingen av slike tekniske anlegg. Kravene til slike gjøres mindre rigide, slik at byggherren kan tilpasse disse til sin økonomi.

· all offentlig forkjøpsrett oppheves. Alle restriksjoner på den enkeltes valg av eierform for sin bolig oppheves. Adgangen til å oppløse borettslag gjennomføres.

· skattemessige regler og offentlige finansieringsregler gjøres slik at alle boformer likestilles vis-a-vis det offentlige. Det gjennomføres ordninger slik at adgangen til å trekke fra renter også kommer leietakere til gode.

· så lenge ordningen med direkte inntektsskatt består innføres avskrivingsrett for boliger over 20 år.

· egen innsats ved boligbygging skal være skattefri.

· den statlige husbankvirksomhet trappes gradvis ned og boligfinansieringen overlates til sparebanker, forretningsbanker og andre egnede finansieringsinstitusjoner.

· for svakere stilte vises til programmets pkt. om garantert minimumsinntekt.

· i overgangstiden legges det vekt på en gradvis økning av omkostninger ved långivningen og ved reduksjon i avdragstiden, slik at Husbankens lån tilpasses gradvis markedsbetingelsene. Husbanken må godkjenne oppløsning av borettslag og overføre eventuelle felleslån til de individuelle eiere.

RASJONALISERING, EFFEKTIVISERING OG AVBYRÅKRATISERING AV FORVALTNINGEN

Kravet til balanse mellom inntekter og utgifter og helst overskudd sikrer automatisk at vanlige bedrifter utnytter sine ressurser på best mulig måte. Rasjonaliseringstiltak fremkommer derfor automatisk. Da det ikke er noe tilsvarende automatisk system som sørger for rasjonalisering og effektivisering i den offentlige forvaltning, er dette et område som må vies stor oppmerksomhet.

· private rasjonaliseringskonsulenter må slippes løs på den offentlige forvaltning. I tillegg til å gjennomgå hvorledes oppgavene blir utført, skal de også gi sitt syn på oppgavenes nødvendighet, resultat i sammenheng med målsetting, resultat i sammenheng med omkostninger, konsekvens av avvikling og sterk reduksjon etc.

· alle etater, direktorater, tilsyn, departementer, etc. må gjennomgås jevnlig, ca. hvert femte år.

· alle offentlige organer søkes administrert og budsjettmessig lag topp etter prinsippet om egne resultatenheter.

· nedleggelse av offentlig virksomhet som er blitt unødvendig eller for dyr må gjennomføres etter de samme prinsipper som nedleggelse av en bedrift. Oppsigelsesvernet for de ansatte skal være det samme som gjelder for ansatte i en bedrift.

· det søkes etablert lønnssystemer for ledere i forvaltningen, basert på resultater i stedet for antall underordnede.

· personlig ansvar for arbeidsutførelse må søkes innført på alle ledd i den offentlige forvaltning.

FISKERIENE

Fisk som ressurs har skapt grunnlag for næringsvirksomhet i forbindelse med fangst, foredling, transport og salg. Da utnyttelse av denne ressurs ikke skiller seg prinsipielt fra utnyttelse av andre ressurser, som f.eks. malmer, tømmer, vannkraft, etc, må fiskeripolitikken omlegges gradvis til markedsøkonomiske prinsipper.

· det offentlige må sørge for at ressursene i havet ikke blir belastet for sterkt, at ressursene forbeholdes norske fiskere innen Norges økonomiske sone og at det opprettes fiskeriavtaler med andre land. Dette gjelder særlig grenselinjen mellom Norge og Sovjet-Unionen hvor det viktigste er å få avtalt en endelig og respektert delelinje.

· reguleringer av oppfisket mengde gjennomføres ved tidsavgrensninger for når fiske er tillatt.

· begrensninger i hvem som skal ha rett til å kjøpe opp, omsette og foredle fisk, oppheves.

· prissubsidier og støtteordninger til individuelle fiskere, fiskeforedlere og omsetningsformer oppheves gradvis i forbindelse med omlegging av fiskeripolitikken i tråd med disse prinsipper.

· enhver konsesjonsordning og regulering av hvem som kan drive med fiskeoppdrett avvises.

SKIPSFART

Skipsfart er en typisk internasjonal næring og det må derfor ikke legges unødige hindringer i veien for norsk rederi- og meglervirksomhet.

· forholdene legges til rette for norske redere slik at disse fortsatt kan seile sine skip under norske flagg. Hvis så ikke skjer, bestemmer norske redere selv hvor de vil registrere sine skip og fra hvilke land de vil hente sine mannskaper.

· rederne må ha adgang til å avsette midler til fonds som senere benyttes til kjøp av skip eller driftstilskudd til disse i dårlige tider.

· Norge bør arbeide for å få skikkelige internasjonale regler vedrørende skipenes sikkerhetskriterier, forurensningshindring, regelverk for avskaffelse av forurensere, brannforskrifter, lasteforskrifter etc., slik at det blir likeverdig konkurranseforhold.

· lovgivning som regulerer sjøfolkenes disponering av sin tid ombord i båtene oppheves, idet det baseres på frivillige avtaler.

· bemanningsreglene må ta hensyn til det som er vanlig i internasjonal skipsfart .

· skattepolitisk bør sjøfolk i utenriksfart stilles likt med andre grupper av nordmenn som arbeider utenfor Norge (f.eks. Svalbard ) .

· sjøfolks telefon og telegramutgifter mellom skip og familie, bør settes opp som fradragspost på skatteligningen ombord.

· ordningen med verneombud virker ikke tilfredsstillende, og tilliten bør tilbake til skipets befal.

JORDBRUKET

Utnyttelse av jordsmonnet til matvareproduksjon skiller seg ikke på prinsipiell basis fra utnyttelse av andre råvarer. FrP vil derfor gradvis endre jordbrukspolitikken slik at også denne baseres på markedsøkonomiske prinsipper. Av hensyn til forsyningsberedskapen må det treffes tiltak med kontroll av import slik at det i Norge i fredstid produseres matvarer basert på en selvforsyningsgrad som er tilstrekkelig

til å livberge landets innbyggere i en krisesituasjon.

· produksjon og omsetning av matvarer i Norge beskyttes mot konkurranse fra utlandet ved importforbud når prisene på de norskproduserte varer er under et fastsatt nivå. Slike grensepriser fastlegges gjennom avtaler mellom produsenter og offentlige myndigheter.

· rasjonell produksjon og utnyttelse av egnede jordbruksarealer sikres gjennom å la markedet fungere som hovedregulator basert på fri produksjon og omsetning.

· alle individuelle og selektive støtteordninger avvikles gradvis. I den grad det er ønskelig å bevare en viss matvareproduksjon på steder med svakt jordsmonn, vurderes det innført en utjevningsordning hvor det ytes støtte pr. kvadratmeter dyrket jord basert på jordens produksjonspotensial og topografiske forhold.

· alle begrensninger på driftsform, driftsstørrelse, produktutvalg produksjonsmengde pr. produksjonsenhet eller eier oppheves.

· alle lover som medfører påbud om boplikt og konsesjonsordninger oppheves for norske statsborgere.

· all offentlig innblanding i kjøp og salg av jordbrukseiendommer oppheves for norske statsborgere. Arve- og odelsretten opprettholdes .

· soneprisbestemmelser og produksjonstak for enkeltbruk avskaffes

· skatte- og avgiftsregler tilpasses regelverket som gjelder for produksjon og salg av andre varer og tjenester.

· produsenter av matvarer gis samme muligheter som andre bedrifter når det gjelder skattefri fondsavsetninger til senere investeringer. I investeringer regnes også utgifter til bakkeplanering, anskaffelse av driftsbygninger, grøfting, anskaffelse av buskap og teknisk utstyr, nydyrkningsutgifter, bruk av konsulenter, etc.

· mest mulig av statens jord og skoger selges.

· begrensninger for deltakelse i foredling og omsetning av matvarer oppheves. Objektive krav om faglige kvalifikasjoner og hygieniske kriterier for anlegg og drift opprettholdes.

· alle særfordeler som er gitt til samvirkeprodusentene oppheves og det innføres full offentlig likebehandling av samvirkeorganisasjonenes virksomhet og private bedrifter.

· markedsregulering er fortsatt nødvendig for å sikre stabile priser og stabile avsetningsforhold. All markedsregulering skal imidlertid være fullstendig nøytral vis-a-vis enkeltprodusenter, produsentsamvirke, omsetningsledd og forbrukergrupper. Omsetningsrådet nedlegges og omsetningsloven endres radikalt, slik at all markedsregulering organiseres uavhengig av interessegrupper i det daglige arbeid. Markedsreguleringen bør baseres på at et offentlig organ kjøper varer i markedet, leier lagerkapasitet basert på anbud og selger varer når markedssituasjonen senere tilsier dette.

· alle ordninger hvor landbrukssamvirkets organisasjoner har fått ansvaret for markedsreguleringen, samt særbehandling ved tildeling av lagrings- og foredlingsanleggsmidler, oppheves.

· det innføres reelle priser på matvarer. Alle subsidie- og støtte- ordninger oppheves gradvis.

· jordbruksavtalen som styringsmiddel og detaljregulering av jordruket elimineres. Avtaler om prisgrenser for markedsregulering og importregulering bibeholdes.

· det omfattende landbruksbyråkrati på sentralt og lokalt hold reduseres vesentlig.

· det offentliges hovedoppgave skal være å påse at det ikke legges hindringer i veien for reell konkurranse innen matvareproduksjon og avsetning. Alle monopolordninger og horisontale prisavtaler avvikles.

SKOGBRUK

Skogbruksnæringen likestilles med all annen næringsvirksomhet og det offentlige fastlegger kun rammeregler og overlater ellers alt til et friest mulig marked.

· prisen på tømmer fastsettes etter markedsøkonomiske prinsipper med fri prisdannelse basert på tilbud og etterspørsel.

· det er en offentlig oppgave å bidra til bygging av skogsveier.

· skattesystemet gjøres slik at det ikke hindrer en fornuftig avvirkning fra skogen. Inntekten for en skogseier må kunne fordeles ligningsmessig over l0 år dersom inntektsskatten består.

· lovgivning som legger unødig sterke hindringer i veien for fornuftig skogsdrift oppheves.

· konsesjonsordninger for kjøp og salg av skogsområder oppheves.

Pkt. 17 STATSBEDRIFTER

Offentlige bedrifter skal, i den utstrekning det er nødvendig, drives lønnsomt. Et unntak gjøres for visse kommunikasjonsmidler (f.eks. NSB) som er nødvendige av distriktsmessige og strategiske hensyn.

STATENS FORRETNINGSDRIFT

Forretningsdrift er ikke en naturlig eller nødvendig statsoppgave. FrP mener at statens styringsmuligheter skal skje gjennom lovgivningsutøvelse, ved forvaltningsmyndighet og ikke gjennom detaljinngripen i markedet med egne bedrifter.

· statens aksjer i industriselskaper selges.

· dersom en hjørnestensbedrift går konkurs, kan staten i en overgangsfase tre støttende til med hjelp til igjen å få driften lønnsom, til å få virksomheten solgt eller omlagt til annen lønnsom drift.

POSTVERKET

Postverket gis en friere stilling overfor myndighetene og må arbeide etter klare forretningsmessige retningslinjer.

· Postverkets tjenester bør bære selvfinansierende. Dersom staten ønsker at Postverket skal opprettholde ulønnsomme tjenester, må det treffes konkrete vedtak om dette og nødvendige midler bevilges over statsbudsjettet fra den budsjettpost som hører hjemme under den politiske begrunnelse for ønsket.

· Postverkets hovedstyre og toppadministrasjon bør fortrinnsvis oppnevnes blant personer med spesielle kvalifikasjoner innen distribusjon, organisasjon og administrasjon.

· Postverket bør i størst mulig grad benytte seg av private firmaers tjenester.

· Postsparebanken og Postgiro må belastes for de ytelser de mottar fra Postverkets kontorer og for de tjenester som benyttes.

TELEVERKET

FrP vil hevde at hovedårsaken til telefonkøene og manglende oppfyllelse av publikums ønsker skyldes at det er politiker- og byråkratisert styring istedet for forretningsmessig styring basert på vanlige bedriftsøkonomiske kriterier.

· Televerket bør foreløpig stå som et statlig selskap, men det bør i størst mulig grad frigjøres fra departemental styring og gis en selvstendig, moderne administrasjon.

· Televerket må drives som et selvstendig selskap med selvstendig finansiering og bedriftsøkonomisk drift.

· takstpolitikken fastlegges også i fremtiden av Stortinget.

· Televerkets monopolordninger oppheves på alle områder hvor privat virksomhet kan overta. Dette gjelder særlig installasjon av telefon- og telefonanlegg i hjem og næringsvirksomhet, salg av telefonutstyr, legging av kabler og ledninger, etc.

· det utredes hvilke muligheter som foreligger for og konsekvenser av salg av Televerket, oppsplitting i flere selskaper eller samarbeid med internasjonalt teleselskap.

STATOIL NORSK OLJE

Disse selskaper er typiske eksempler på at staten har blandet seg bort i forretningsvirksomhet på totalt feilaktig grunnlag og fullstendig unødvendig.

· Norsk Olje a.s selges.

· Statoil privatiseres ved at norske statsborgere som idag indirekte eier Statoil overtar eierskapet direkte.

· alle særrettigheter og særoppgaver Statoil tidligere er tildelt avvikles og det privatiserte Statoil behandles på lik linje med andre norske oljeselskaper.

· de forvaltningsmessige oppgaver Statoil har vært tillagt overføres til Oljedirektoratet og andre forvaltningsmyndigheter.

NORSK RIKSKRINGKASTING

Å drive kringkastingsvirksomhet (radio og TV ) skal ikke være en monopoloppgave for staten. Fremskrittspartiet går derfor inn for at NRK's monopolstilling oppheves og at det gis tillatelse til at også andre enn NRK kan drive kringkastingsvirksomhet.

Forøvrig mener FrP at:

· NRK bør bestå som statsinstitusjon men må få en endret organisasjonsform som sikrer en partipolitisk nøytral styring og en bedriftsøkonomisk forsvarlig drift og utbygging.

· programmedarbeidere i NRK som gang på gang beviselig misbruker sin stilling til å fremme desinformasjon, såkalt misjonering, må fritas for programvirksomhet

· en alternativ inntektskilde for NRK er reklame. Prøvedrift med reklamesendinger adskilt fra de vanlige programmer bør derfor settes i gang snarest.

· hovedprinsippene for NRK's programvirksomhet må ta det hovedhensyn at det er interessene til det norske folk som skal tilfredsstilles, ikke de interesser som NRK's ledelse mener det norske folk bør ha.

· undervisningstilbudet beregnet på barn, ungdom og voksne gjennom NRK bør om mulig utvides.

· NRK's virksomhet skal ikke benyttes i sprogstriden. Alle medarbeidere bør derfor benytte det sprog som er naturlig for dem, og det legges ikke vekt på hvilken sprogform man bruker i forbindelse med ansettelser til NRK.

· videre utvidelse av NRK's virksomhet til et eventuelt program 2 i radio og en ekstra TV-kanal anses unødvendig dersom monopolet opphører og det gis adgang til konkurrerende kringkastingsvirksomhet.

· dersom privat virksomhet kan organisere mottak av programmer fra utenlandske stasjoner via satelitt skal ikke norske myndigheter legge hindringer i veien for det.

· satelittfjernsyn må gjøres til tilgjengelig for hele Norge.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10074. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.