Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Prinsipprogram · 1985

FREMSKRITTSPARTIETS PRINSIPPER

Fremskrittspartiet · 1 143 ord

FREMSKRITTSPARTIETS PRINSIPPER

Pkt 1. Ideologisk grunnlag

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti som bygger på Norges grunnlov og norsk kulturarv, utviklet gjennom århundrer med gjensidig påvirkning mellom norsk tradisjon og de bærende hovedelementer i vestlig kulturarv med basis i det kristne livssyn.

Pkt. 2. Samfunnssyn

Fundamentalt i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på det enkelte menneskets egenart og rett til å bestemme over sitt eget liv. Familien og den private eiendomsrett er det grunnleggende i samfunnslivet.

Pkt. 3. Rettigheter

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter grunnloven la opp til å sikre den enkelte borger, men som etterhvert er blitt innsnevret, så som eiendomsretten, næringsfriheten, den personlige frihet, trosfriheten, ytringsfriheten, samt både retten til å være organisert og uorganisert.

Pkt. 4. Maktbalanse

Fremskrittspartiets målsetting er en stat med begrenset offentlig makt slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Staten skal derfor ikke tilta seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner er i stand til å løse. Fremskrittspartiet tar avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologi som sikter mot dette, f.eks. rasisme, kommunisme, nazisme sosialisme og fascisme. Partiet stiller seg derfor kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige.

Pkt. 5. Demokratiet

Fremskrittspartiet arbeider på folkestyrets grunn og vil derfor tilstrebe en desentralisering av politisk makt og avgjørelser til lokale folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system.

Pkt. 6. Arbeid

Fremskrittspartiet vil, slik grunnloven påbyr, legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske skal kunne skaffe seg utkomme ved eget arbeid. Lovverket skal, ut over det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger på den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker og selv ser seg tjent med.

Pkt. 7. Sysselsetting

Fremskrittspartiet ser arbeid som et vesentlig grunnlag for almen trivsel. Fremskrittspartiet ser lønn basert på egen innsats og bedriftens lønnsevne som en forutsetning for sikre arbeidsplasser og økonomisk utvikling. Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver arbeidsmoralen.

Pkt. 8. Miljøforhold og naturvern

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser som f.eks. luft, vann og jord. Disse må bevares også for kommende generasjoner. Fremskrittspartiet ser på naturvern som en viktig forutsetning for individuell utvikling.

Pkt. 9. Økonomi

Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved i minst mulig grad å beskatte inntekt. Statens utgifter må først og fremst dekkes gjennom skatt på forbruk. Inntekter som trengs for å utføre de nødvendige offentlige aktiviteter, skaffes til veie ved skattlegging av forbruk og bruk, fremfor beskatning av resultatet av arbeidsinnsats. Dette prinsipp får disse virkninger på de forskjellige skatte- og avgiftsforhold:

A. INNTEKTSSKATT

All skatt på arbeidsinntekt avskaffes slik at alle borgere selv kan disponere sine inntekter etter eget valg.

B. BEDRIFTSSKATT

En bedriftsvennlig avgiftspolitikk. Det nåværende system med arbeidsgiveravgift og investeringsavgift har virket uheldig og må omlegges.

C. SPARING

Sparing stimuleres ved innføring av fri rentedannelse slik at det blir en naturlig positiv realrente.

D. FORBRUKSAVGIFT

Merverdiavgiftssystemet forandres til et omsetningsavgiftssystem med flat sats som oppkreves på siste ledd. Enkelte særavgifter opprettholdes.

Pkt. 10. Fellesoppgaver

Fremskrittspartiet aksepterer at en del oppgaver må løses av stat og kommune. Slike oppgaver bør avgrenses klart. Blant slike oppgaver bør nevnes spesielt:

A. FORSVARET

Fremskrittspartiet ønsker et sterk forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Norge bør invitere sine NATO-allierte til å stasjonere et begrenset antall soldater på norsk jord i fredstid. Det bør ikke på norsk jord stasjoneres atomvåpen i fredstid. Slike våpen bør tilkalles når norske myndigheter anser det for nødvendig under en krisesituasjon hvor Norges sikkerhet er truet. Mannskaper må lære å stole på seg selv og sine våpen. Øvelser må være realistiske og disiplinen fornuftig streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

B. UTENRIKSPOLITIKK

Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Det må legges større vekt på et godt og tillitsskapende forhold mellom Norge og dets NATO-allierte. Forholdet til utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. En frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en internasjonal økonomi basert på de markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive u-hjelp. Statlig tvungen u-hjelp må opphøre. Offentlige katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale sivile organisasjoner støttes.

C. RETTSSIKKERHET

Rettssikerheten må sikres slik at alle kan ha liv, hus og hjem i fred. Domsstolene må settes i stand til å sikre rask behandling og må være uavhengig av andre statsmakter.

D. UTDANNELSE

Det offentlige må sørge for tilbud og opplæring av barn og ungdom etter evner og anlegg. Forholdene legges til rette for private skoler som et alternativ og korrektiv til det offentlige skoleverk. Skolen skal vende barn og ungdom til ansvarsfølelse, pliktfølelse, høflighet og troen på seg selv og sine evner. Kvaliteten i den faglige utdannelse må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

E. SOSIALANSVAR

Ansvarlig sosialpoitikk er basert på hjelp til selvhjelp. Syke og gamle mennesker skal få nødvendig behandling og pensjon. Pensjonsytelsene bør være slik at behov for særytelser bortfaller. Fremskrittspartiet vil stanse utviklingen i retning av at offentlige ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale funksjoner f.eks. når det gjelder pass av barn, oppdragelse av ungdom og pleie av eldre og syke. Sosial støtte bør gis til enkeltindivider og ikke til store grupper.

F. SAMFERDSEL

Det offentlige skal sørge for et godt utbygget samferdsels- og kommunikasjonsnett. Utbygging, drift og vedlikehold bør hovedsakelig skje ved bruk av private firmaer.

G. KAPITALMARKED

Forholdene skal legges til rette for et effektivt kapitalmarked ved at private finansieringsinstitusjoner sikrer næringslivet og borgerne nødvendig kapital.

H. PENGEVERDIEN

Norges Bank gis oppgaver og ansvar om å opprettholde en stabil pengeverdi og organiseres derfor mest mulig uavhengig av øvrige statsmyndigheter. Penge- og kredittpolitikken legges derfor i hovedsak til Norges Bank.

I. RESSURSBRUK

Det er en offentlig oppgave å sikre et godt miljø og en forsvarlig bruk av naturressurser da også senere generasjoner trenger rent vann og ren luft.

Pkt. 11. Formyndertankegang

Fremskrittspartiet vil motvirke umyndiggjørelsen av enkeltmennesket ved å arbeide for en reduksjon av påbud og restriksjoner. Fremskrittspartiet vil motarbeide alle forsøk på sosialisering, unødig kapitalopphopning på statens hånd og innføring av statskapitalisme og statsdrift.

Pkt. 12. Forenkling

Fremskrittspartiet vil arbeide for en betydelig forenkling av lovverk, skatte- og avgiftssystemer, samt støtte- og subsidieordninger.

Pkt. 13. Rasjonalisering

Fremskrittspartiet ser en fare for demokratiet i et overmektig offentlig byråkrati. Antall offentlige stillinger søkes redusert ved rasjonalisering, reduksjon av den offentlige forvaltning og i forenkling av lovverk og skatte- og trygdesystemer.

Pkt. 14. Subsidieordning

Fremskrittspartiet går inn for reelle priser og mot subsidieordninger som fører til kunstig utjevning.

Pkt. 15. Statsbedrifter

Det offentlige bør ikke eie aksjer i forretningsmessige foretak, idet offentlige bedrifter organiseres etter en særskilt lov. De offentlige bedrifter skal organiseres og drives forretningsmessig. Det kan oppnås ved at det offentlige betaler for de tjenester de ønsker disse bedrifter skal utføre.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10070. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.