DET NYE FOLKEPARTIET - REFORMPROGRAM FOR VALGFRIHET OG LIKESTILLING

DET NYE FOLKEPARTIET

Arbeidsprogram 1978-81

REFORMPROGRAM FOR

VALGFRIHET OG LIKESTILLING

for sosial trygghet

uten sosialisme

Denne programfolderen er av ressursomsyn, likestillingsomsyn og økonomisk omsyn prenta halvdelen på bokmål og halvdelen på nynorsk.

Arbeidsprogrammet ligg og føre (i avispapirutgåve) på bokmål og nynorsk. Du kan tinge det frå partikontoret.

SOSIAL TRYGGHET - UTEN SOSIALISME

Det Nye Folkepartiet er et sosialliberalt parti som bygger på de nasjonale og kristne verdier og vestlige demokratiske tradisjoner. Partiet hevder toleranse overfor ulike livssyn. Disse verdiene danner rammen for partiets arbeid.

Innenfor denne rammen blir omsorgen for at det enkelte menneske har det godt et hovedansvar. Dette er DNF's sosiale forpliktelse. Men innenfor denne rammen vil partiet også gi det enkelte menneske frihet til å utfolde det beste i seg selv og skape det best mulige livsgrunnlag for seg selv og sine medmennesker. Det er DNF's liberale mål.

På dette grunnlag vil DNF arbeide for rettferd og fred i verdenssamfunnet på grunnlag av internasjonal solidaritet og forpliktende samarbeidsformer mellom nasjonene.

I vårt eget land er målet å løse nye arbeids- og utbyggingsoppgaver med sikte på en stadig mer rettferdig sosial og geografisk fordeling av samfunnets goder gjennom en framstegspolitikk som verner våre naturverdier og tar hensyn til en balansert utnytting av våre ressurser. Produksjon og forbruk må tilpasses de økologiske forhold med sikte på en kretsløpsøkonomi.

Folkestyret stilles stadig overfor nye utfordringer som må møtes med aktive tiltak mot krefter som vil svekke vårt demokrati og med en utbygging av de demokratiske samarbeids- og samlivsformer innen arbeidslivet, skolen

lokalsamfunnene og det politiske liv.

Det Nye Folkepartiet vil legge vekt på åpne samarbeidsformer med andre demokratiske partier og organisasjoner i samfunnet.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for et mer menneskelig samfunn ved likestilling mellom kjønn, ulike grupper, distrikter og nasjoner.

I vårt eget samfunn og i verdenssamfunnet er det noen problemer som bare kan løses i fellesskap mens andre krever en personlig innsats av hvert enkelt menneske:

Jordens rikdommer er ulikt fordelt i forhold til folketallet og mange land er truet av overbefolkning og økonomisk og sosial nød. De mangler også forutsetninger for å utnytte sine egne ressurser.

Norge har et godt trygdesystem, men mange mennesker faller utenom regelverket eller har behov for hjelp og støttetiltak utover de rene pengeytelser.

Norge har et godt utdanningssystem, men mange mennesker får likevel mangelfull utdanning.

Norge har store naturrikdommer, og retten til arbeid er grunnlovsfestet. Mange distrikter mangler likevel arbeidsplasser, og det er en betydelig skjult arbeidsledighet, spesielt blant kvinner og ungdom.

Dette, sammen med foreldede tradisjoner og holdninger setter stengsler for enkeltmenneskets frihet og personlige utfoldelse .

For et sosial-liberalt parti blir det en hovedoppgave å løse slike problemer, fjerne stengsler og bidra til en endring i holdninger og tradisjoner for å oppnå:

- sosial og økonomisk trygghet for hvert enkelt menneske uten sosialistiske stengsler

- skape sikre arbeidsplasser for kvinner og menn i alle aldre

- likestilling og valgfrihet for det enkelte menneske når det gjelder utdanning, yrke og bosted

For å nå disse hovedmålsettingene vil DNF:

- bekjempe arbeidsløshet og prisstigning

- at olje- og andre naturrikdommer blir forvaltet slik at alle får arbeid-spesielt næringssvake kommuner må få tilført nye arbeidsplasser

- at vår rikdom blir delt med de fattige land i verden, slik at de kan bli politisk og økonomisk selvhjulpne og uavhengige

- at samfunnet skal garantere de eldre og funksjonshemmede likeverdige levevilkår med de øvrige grupper i samfunnet

- at de funksjonshemmede må få samme lønn som friske for likt arbeide

- at det igjen skal lønne seg å arbeide-marginalskatten på personlige arbeidsinntekter må reduseres til maksimalt 50 prosent

- samordne pris- og inntektspolitikken for å begrense prisstigningen og skape en rettferdig fordeling av samfunnets goder

- sikre alle en menneskeverdig og hensiktsmessig bolig- både enslige og familier, unge og gamle, funksjonshemmede og andre

- at en ved bygging av hoteller, spisesteder og offentlige bygninger tar spesielt hensyn til de funksjonshemmedes situasjon

- gå inn for en fortsatt økning i utbyggingen av helseinstitusjoner, hjem og andre hjelpetiltak for eldre, syke og funksjonshemmede

- at skatten på ordinære boliger og fritidshus skal bortfalle. Takstene justeres og skattefrie beløp innføres med sikte på å skape et rettferdig og likt system over hele landet

- gå inn for større medinnflytelse og utvidet medeierskap for det enkelte mennesket-mot privat og statlig makt- og kapitalkonsentrasjon

- gå inn for større selvstyre for kirken i indre spørsmål innenfor statskirkens ramme og arbeide for likestilling mellom Den norske kirke og andre trossamfunn

- gå inn for en kristen formålsparagraf i barnehageloven

- verne om vårt demokrati ved å gi de folkevalgte organer bedre styringsmuligheter og arbeidsvilkår og gå inn for en rettferdig valgordning som sikrer mindretallets rettigheter

- verne om landets selvstendighet og styreform ved et rasjonelt og effektivt forsvar

- sette i verk effektive tiltak mot spionasje og infiltrasjon

- bygge ut et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på å løse konflikter gjennom forhandlinger og sikre en rettferdig fordeling av jordens rikdommer

- føre en aktiv Svalbardpolitikk som sikrer norsk suverenitet, tar hensyn til den internasjonale spenning i området og gir dem som arbeider på Svalbard større indre selvstyre og bedrer den offentlige tjenesteyting

Norge i verdenssamfunnet

Målet for sosial-liberal utenrikspolitikk er å skape fred og forståelse mellom nasjonene og en rettferdig fordeling av jordens rikdommer, slik at enkeltmennesket og nasjoner kan leve i frihet og føle økonomisk og sosial trygghet.

Ingen stat kan lenger føre sin egen politikk helt uavhengig av omverdenen. På stadig flere felter blir våre holdninger og handlinger påvirket av det som skjer ute i verden, samtidig som våre beslutninger får følger langt utover våre grenser. Det blir stadig vanskeligere å trekke klare grenser for hvor utenrikspolitikken slutter og innenrikspolitikken begynner.

Denne utviklingen gjør at Norge i økende grad blir nødt til å engasjere seg aktivt i det som skjer internasjonalt. Vi må gjøre det for å skaffe oss medinnflytelse over den utviklingen som etter hvert bestemmer så mye av det som skjer her hjemme og fordi vi har en soleklar plikt til å gjøre vårt for å føre verdenssamfunnet framover. Grunnlaget for forståelse er mangelfullt. DNF ønsker derfor å gi støtte til informasjon om internasjonalt samarbeid, og vil gå foran i arbeidet med å etablere en planmessig og systematisk informasjon som kan bidra til å fremme internasjonal forståelse og samkvem.

DNF mener dette må skje ved norsk deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi må være like innstillet på å yte som på å trekke ut goder selv.

I samsvar med disse grunnprinsippene vil DNF

- satse helhjertet på FN som organisasjon som kan sikre fred, løse internasjonale konflikter og sikre en rettferdig fordeling av jordens rikdommer

- hevde alle selvstendige staters rett til medlemsskap i FN

- skape forståelse for at samarbeid mellom selvstendige stater er nødvendig både på det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle plan som et ledd i fredsarbeidet og arbeidet for å sikre en rettferdig fordeling av jordens rikdommer

- gå inn for at dette samarbeidet bygges gradvis ut på et gjensidig og forpliktende grunnlag i Norden og Europa

- at det må legges særlig vekt på å utvide det økonomiske, handelsmessige og valutamessige samarbeidet mellom EFTA og EF og i OECD for å bekjempe internasjonal arbeidsløshet og prisstigning som er alvorlige trusler mot fred, frihet og sosial trygghet

- gå inn for fullt medlemsskap i Det Internasjonale Energibyrået for å sikre en forsvarlig energiforsyning

- gå inn for et forpliktende samarbeid for å stanse forurensninger og miljøødeleggelser

- løse Norges sikkerhetsmessige problemer gjennom fortsatt medlemsskap i NATO og ved å styrke landets forsvar

- arbeide for avspenning og nedrustning ved en balansert begrensning i rustningskappløpet mellom de store maktblokkene

- hevde Israels rett til å eksistere innenfor trygge grenser og arbeide for fred i Midt-Østen ved å bidra til en løsning av de palestinske arabernes problemer

- arbeide for flertallsstyre i det sørlige Afrika og gi fortsatt støtte til frigjøringsbevegelsene i Rhodesia (Zimbabwe), Namibia og Sør-Afrika

- stå fast på vedtaket i FN om at rikdommene på og under havbunnen er menneskehetens felleseie og hindre at de tilfaller de store og rike nasjoner og flernasjonale selskaper

- gå inn for at Norge tar initiativet til å gjøre også Antarktis til menneskehetens felleseie, slik at eventuelle rikdommer der kan bidra til å fjerne kløften mellom fattige og rike land

- gå inn for at Norge skal støtte arbeidet for en ny økonomisk verdensordning

- gå inn for fortsatt økning i vår bistand til utviklingslandene med 2% av bruttonasjonalproduktet som målsetting

- sikre at u-hjelpen blir brukt til prosjekter som vil heve det økonomiske, sosiale og kulturelle nivå i mottakerlandene med sikte på at de skal bli selvhjulpne

- gå inn for å yte bistand til familieplanleggingen med tanke på å begrense befolkningstilveksten

- gi støtte til misjonen og andre som på ideelt grunnlag driver bistandsvirksomhet i u-landene

- sikre norsk skipsfarts konkurranseadgang internasjonalt

- gi norsk skipsfart adgang til å seile under fremmed flagg for å hindre at den blir utestengt fra konkurransen. Betingelsen må være at norske myndigheter har fullgod kontroll med investeringene, bruken av dem, sikkerheten og arbeidsforholdene ombord

- skjerpe kontrollen med at flernasjonale selskaper overholder norsk lovgivning og skatteregler

- verne om de grunnleggende menneskerettighetene og legge press på land som ikke følger internasjonalt aksepterte regler på dette området

Sikring av miljø og livsgrunnlag

Vann, luft, jord og andre naturgoder danner vårt livsgrunnlag. Målet for en sosial-liberal miljøpolitikk må være å bruke disse godene til beste for menneskene og hindre at de blir forurenset eller uttømt.

Grunnlaget for en slik miljøpolitikk er kunnskaper og innsikt som må skaffes gjennom forskning og praktiske undersøkelser. Den kan bare lykkes ved et utstrakt og forpliktende internasjonalt samarbeid

I samsvar med disse grunnprinsippene vil DNF gå inn for

- å stoppe miljøødeleggelser og forurensninger av luft, vassdrag og fjorder ved å stille strenge krav til all ny virksomhet og påby installasjon av renseanlegg i igangværende virksomhet

- å fremme forskningsprosjekter som kan gi oss større innsikt i miljø- og forurensningsspørsmål.

Det er spesielt viktig å få oversikt over hvordan inngrep og endringer i naturen påvirker vårt livsgrunnlag

- å opprette et internasjonalt fond for å begrense forurensninger og naturødeleggelser

- å fremme produksjon av varer hvor avfallet kan tilbakeføres og brukes på nytt

- å redusere støy og forurensninger fra motorvogner

- å frita miljøverntiltak i jordbruket og igangværende industrivirksomhet for investeringsavgift

- å føre en aktiv fredningspolitikk med sikte på å verne spesielle natur- og landskapstyper og vassdrag for ettertiden og gi muligheter for utsatte dyre- og plantearter til å overleve

Valgfrihet og likestilling

Det enkelte menneske må selv kunne velge livsform, yrke og bosted. Alle mennesker - kvinner og menn, enslige og familier-skal sikres de samme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og gis de samme muligheter til utfoldelse og deltakelse i hjem, yrkes- og samfunnsliv.

Det må utarbeides et program for å skape arbeidsmuligheter for alle delvis arbeidsføre. Utdanning, opplæring og systematisk hjelp fra arbeids- og fysioterapeuter må inngå som viktige ledd i programmet. Siktemålet må være å skaffe dem en jobb som de behersker, og de bør ha fortrinnsrett til slike stillinger framfor dem som kan velge mellom flere jobber. Dette må gjelde både i offentlig og privat virksomhet, men stat og kommune har et spesielt ansvar for at alle mennesker skal få et meningsfylt arbeidstilbud.

Det er samfunnets ansvar å sikre enkeltmenneskets valgfrihet innenfor de rammer som må gjelde for samliv mellom mennesker. Det er samfunnets ansvar å sikre såvel enslige som familieforsørgere et økonomisk grunnlag for utfoldelse og beskytte dem mot overgrep og sosial urettferdighet. På den annen side kan oppgavene i hjemmet, familien og nærmiljøet bare løses gjennom felles innsats av alle voksne mennesker.

Menneskene er imidlertid forskjellige. Alle evner ikke i samme grad å løse egne problemer eller yte det samme bidrag til fellesskapet. Et mål for DNF's politikk er å gi det enkelte menneske og den enkelte familie muligheter til et aktivt liv og til å bestemme over sin egen livssituasjon ut fra egne forutsetninger. Alle må derfor få et tilbud om arbeid, selv om deres arbeidsevne er begrenset.

Også sosiale avvikere har krav på et meningsfylt tilbud for å vinne over sine vanskeligheter og finne en plass i samfunnet. Dette krever en holdningsendring som et sosialliberalt parti må arbeide for å få til.

Det blir en viktig oppgave å satse på forebyggende arbeid for å fjerne årsakene til sosiale og helsemessige problemer. Dette kan skje ved at lokale hjelpeapparat i sosial- og helsesektoren bygges ut og samordnes slik at det kan gi hvert enkelt menneske den hjelp det trenger for å kunne leve et meningsfylt og rikt liv.

I samsvar med disse grunnprinsipper vil DNF spesielt

- arbeide for at pensjonister og trygdede må få større muligheter til å yte en innsats i arbeidslivet uten at trygd og pensjon reduseres

- arbeide for likestilling mellom kvinner og menn og gå inn for egen lov mot forskjellsbehandling av kvinner og menn

- arbeide for likestilling for funksjonshemmede og sikre dem og deres pårørende en meningsfylt tilværelse

- gå inn for lovendringer som sikrer likestilling mellom kvinner og menn i navnespørsmål

- arbeide for en gradvis reduksjon i arbeidstiden istedetfor utvidet ferietid og større muligheter for deltidsstillinger slik at oppgavene i hjem, familie, yrkes- og samfunnsliv kan løses av kvinner og menn i fellesskap

- gå inn for redusert arbeidstid for småbarnsforeldre

- oppvurdere arbeidet i hjemmet ved å innføre omsorgslønn for alle som har omsorgsoppgaver for barn, eldre og syke, og dermed gi dem rett til sykepenger og rett til å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden

- arbeide for et allment og gratis førskoletilbud til alle 6-åringer

- gå inn for at staten overtar en større del av kostnadene ved bygging og drift av barnehager slik at det kan skaffes plass i barnehager til alle barn når foreldrene ønsker

det. Funksjonshemmede barn må ha fortrinnsrett i utbyggingsperioden .

- arbeide for at alle - både enslige og familier-skal få egnet bolig. Husbankens arealgrenser og utlånsregler må endres slik at boligen kan tilpasses det enkelte menneskes og familiens virkelige behov. Utarbeide et nasjonalt program for fornying av eldre boliger med lån fra Husbanken

- bedre de eldres vilkår ved å heve minstepensjonen med minst 4000 kr og med automatisk indeksregulering av pensjonsytelsene *

- sikre dem regelmessig tilsyn og kontakt, egen bolig eller eget rom i aldershjem og sykehjem

- gi gratis tannbehandling til barn og ungdom under 18 år og funksjonshemmede

- arbeide for at abortsøkende kvinner får hjelp til å gjennomføre sitt svangerskap

- søke å begrense uønskede svangerskap ved holdningsskapende samlivslære og prevensjonsopplysning i skolen

- bygge ut det sosiale og medisinske hjelpeapparat for svangre kvinner og vanskeligstilte foreldre

- gi økt stønad til enslige forsørgere

- gå inn for å skape mest mulig ro om abortspørsmålet av hensyn til dem dette spørsmål gjelder, ved å beholde hovedtrekkene i den nåværende lov om svangerskapsavbrudd i kommende stortingsperiode

- likestille fremmedarbeidere med norske arbeidstakere og sikre dem muligheten til å verne om sin kulturelle og religiøse egenart

- få klargjort i løpet av Stortingsperioden om alle sosiale støtteordninger kan erstattes av en garantert minsteinntekt

* Landsstyret i DNF har etter fullmakt fra landsmøtet vedtatt å gå inn for at minstepensjonen (sammen med eventuelle tilleggspensjoner) minst skal utgjøre 30.000 kroner fra 1978.

Skole og kulturmiljø

Målet for en sosial-liberal skole- og kulturpolitikk må være å frigjøre menneskets skapende krefter og gi det muligheter til å utvikle og bruke sine evner, anlegg og interesser til beste for seg selv og samfunnet. Kultur er aktivitet og opplevelse.

Kulturgodene er en del av vårt daglige liv, til berikelse for det enkelte menneske. Det er mennesket selv som må forme vår kultur gjennom egeninnsats og i fellesskap med andre, men det blir samfunnets ansvar å legge forholdene til rette for dette og gi alle mennesker muligheter til å delta i kulturarbeidet og oppleve de verdier som kunst kan formidle.

Kristendom og kristne verdier har spilt en sentral rolle i utviklingen av vårt nasjonale samfunn. Dette vil vi være med på å føre videre og styrke.

I samsvar med disse grunnprinsippene vil DNF:

- bevare vår språklige og kulturelle egenart

- arbeide for språklig og kulturell likestilling særlig når det gjelder lærebøker, offentlig virksomhet og NRK

- at alle som ønsker seg utdanning utenfor undervisningsinstitusjonene, gis muligheter til det. Det kan skje ved å bygge ut fjernundervisningen, fullverdige ordninger for deltidsstudier og ved å støtte arbeidet i de frivillige opplysningsorganisasjonene

- at lån- og stipendordninger utbygges slik at økonomiske forhold ikke hindrer noen i å få utdanning

- legge spesiell vekt på å styrke utdannings- og omskoleringstilbudet for de funksjonshemmede

- at det må skapes gode arbeidsforhold i skolen ved at den får midler til å gjennomføre vedtatte planer og at det samtidig vises varsomhet med for hurtig endring av skolens undervisningsopplegg og arbeidsform

- arbeide for å få et nytt vurderingssystem i grunnskolen som klarlegger elevenes muligheter for seinere yrkesvalg. Inntil det foreligger et nytt system, må det nåværende beholdes

- gå inn for et ensartet karaktersystem i alle studieretninger i den videregående skole

- gå imot statsforlag for lærebøker og undervisningsutstyr

- at grunnskolen og det videreg å e n d e s k o l e t i l b u d desentraliseres ytterligere

- at d i s t r i k t s h ø y s k o l e systemet bygges ut for å gi flest mulig et høyere studietilbud

- at private skoler og undervisningsorganisasjoner sikres en fortsatt plass i utdanningssystemet og med særlig vekt på å sikre f o l k e h ø y s k o l e n e g o d e arbeidsvilkår og selvstendig stilling

- at 3-årig yrkesutdanning skal gi rett til opptak ved universiteter og høyskoler

- at universiteter og høyskoler må få midler til å drive en aktiv grunnforskning og samtidig blir engasjert i praktiske forskningsoppdrag

- styrke den forskning som er knyttet til forvaltning av 200 mils sone

- at lov om voksenopplæring settes ut i livet slik at mulighetene for livslang læring blir et reelt tilbud. Det må legges særlig vekt på attføring og på å gi kvinner et godt etterutdanningstilbud

- at idretts- og ungdomsarbeidet og virksomheten i de frivillige organisasjonene, som en viktig del av livsmiljøet i kommunene, også får del i kulturmidlene

- at det kommunale arbeid blant uorganisert ungdom må drives i kontakt med de frivillige organisasjoner

- gi økonomisk støtte til ungdomsklubber og andre samlinger med et rusfritt miljø. Kontoret for foreldre med barn som har rusproblemer må også få statsstøtte

- styrke folkebibliotekenes økonomi slik at de kan fylle sin oppgave etter bibliotekloven

- at det lokale kulturarbeid stimuleres ved bygging av kulturhus med bibliotek og rom for alle former for egenaktivitet. K o m m u n a l e anlegg og skoler må også stilles gratis til disposisjon for slik virksomhet

- at de utøvende kunstnere får gode arbeidsforhold ved l a n g s i k t i g e a r b e i d s stipendier og oppkjøpsordninger som i større utstrekning kommer de lokale kunstnere til gode

- at staten gir en slik støtte til sentrale og regionale kunst- og kulturinstitusjoner

- at de kan utvide sin formidlingsvirksomhet og knytte kontakter i alle lokalsamfunn

- at det legges vekt på kvalitet, og at forsøk på sensur blir avvist når det gjelder støtte til kunst- og kulturformål

- motarbeide spekulasjon i vold og sexlitteratur og film som nedvurderer det enkelte menneske

- å stimulere kulturutvekslingen mellom landene på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer

- at det fortsatt må gis økonomisk støtte til de kristelige organisasjoners og a n d r e t r o s s a m f u n n s virksomhet av skole- og utdanningsmessig og sosial karakter

- at et offentlig utvalg med representanter fra kirken og f r i v i l l i g e k r i s t e l i g e organisasjoner blir oppnevnt for å komme med forslag til reformer innenfor stats k i r k e n s r a m m e. Utredningen må ta hensyn til at et skille mellom stat og kirke vil kunne bli aktuelt

En aktiv arbeidsplass- og bosettingspolitikk

Det enkelte menneske må ha valgfrihet når det gjelder yrke og bosted. Staten må bidra til å utvikle et bosettingsmønster som verner om våre naturgoder og ivaretar menneskelige, trivselsmessige og beredskapsmessige hensyn .

Det er også samfunnets ansvar å sikre alle like utdanningsmuligheter, arbeid, nødvendige former for tjenesteytelser og gode kommunikasjoner mellom lokalsamfunn og distrikter.

Jordbruk, skogbruk og fiske er mange steder det avgjørende grunnlag for et levedyktig lokalsamfunn. Det er viktig å styrke slike lokalsamfunn med industri og annen virksomhet for å utnytte næringsgrunnlaget og sikre bosettingen. Et årsverk i våre grunn-næringer må inntektsmessig likestilles med et årsverk i andre yrker.

Oljerikdommen må forvaltes slik at den kan gi langsiktig arbeid til flest mulig og sikre bosettingen og bedre levevilkårene i næringssvake kommuner og distrikter, ikke minst kystkommunene. Det må legges vekt på at eksisterende og livskraftige næringer ikke svekkes ved utviklingen av oljevirksomheten.

Gode kommunikasjoner er grunnlaget for all næringsvirksomhet og menneskelig kontakt, trivsel og utfoldelse.

I samsvar med disse grunnprinsippene vil DNF

- styrke næringsgrunnlaget for jordbruk, skogbruk og fiske og skape et variert tilbud av arbeidsplasser i distriktene ved å gradere arbeidsgiveravgiften til folketrygden etter distrikt og bransje og ved spesielle skattefinansierings- og garantiordninger for næringsvirksomheten i utvalgte distrikter

- samordne televerkets, postverkets jernbanens og andre bedrifters tjenesteytelser i utkantstrøkene for å sikre alle en tilfredsstillende standard når det gjelder offentlige og private tjenesteytelser

- at nye statsinstitusjoner skal lokaliseres utenom Oslo, sørge for en fordeling av skatteinntektene som gir fylkene mulighet til å løse de saker som nå er fylkenes ansvar

- styrke småbedriftenes konkurranseevne ved å bygge ut rådgivningstjenesten, yte bistand til salg og markedsføring, gi opplæring- og frakttilskott

- sikre alle lokalsamfunn et godt og sikkert transport- og rutetilbud

- styrke det kollektive transporttilbud ved å bedre kvaliteten og øke antall avganger

- gjennomføre et felles gods- og passasjerregulativ for hele landet og alle transportmidler. Regulativet baseres på at godt drevne rutesamband skal gå i balanse

- samordne alle tilskott til samferdselsformål i fylkene og gi fylkene større myndighet og ansvar når det gjelder planlegging og utbygging av samferdselsnettet

- frigjøre midler til utbygging av veier, bruer og småflyplasser i strøk med dårlige kommunikasjoner ved å samordne ruteopplegg for gods- og passasjertrafikk for å redusere subsidiene og unngå subsidiering av paralleltgående rutetilbud

- bedre trafikksikkerheten ved anlegg av gang- og sykkelstier langs hovedtrafikkårene og styrking av den kollektive persontrafikk

- gå inn for at en større del av tungtransporten overføres fra vei til jernbane og båt for å få en mer rasjonell kapasitetsutnytting og dempe trafikkulempene, støy og forurensingen av lastebiltrafikken

- at det ved spørsmål om nedleggelse av jernbaner eller bygging av nye legges avgjørende vekt på miljøspørsmål og jernbanens betydning for sysselsetting og mulighetene for nye arbeidsplasser i de berørte distrikter som kan gi et arbeidstilbud i nærmiljøet

Byar og tettstader

Utbyggjing av leveføre og trivelege nærsamfunn krev tid og omtanke, ikkje minst av dei som bur der. I røynda er det nettopp ibuarane som har ansvaret for å gjere miljøet sitt betre. Men vilkåret er at dei får høve til å gjere det.

DNF vil fremje ein politikk for nærsamfunnet som skal verne det særmerkte mangfeldet i byane og tettstadene - økonomisk, kulturelt og sosialt.

Ein slik politikk er endå meir naudsynt avdi mange byar og tettstader har fått over seg eit brått omskifte som har ført med seg forureining, trafikkopphoping og sosiale problem. Dette har ført til at mange bysamfunn i dag har økonomiske vanskar og vantar økonomiske ressursar til å løyse sakene.

Skal samfunnet makte oppgåvene trengst det at planleggjarane og dei menneske det gjeld kan tale saman.

I samsvar med desse grunnprinsipp vil DNF:

- hindre tomtespekulasjon med å leggje tilhøva til rette for ein framsynt og klok offentleg tomtepolitikk

- betra bustadstandarden og bumiljøet med å utvide låne- og støtteordninga gjennom Husbanken til å pusse opp og vøle eldre bustader og bustadstrok

- få dei som bur i husa til å vere med å forme ut bumiljøet anten det skal bli med å byggje nytt eller vøle dei gamle

- samordne planleggjing av nye bustadfelt slik at det alt frå først av blir bygt skular, barnehagar, idrettsplassar serviceinstitusjonar, fritidshus og kyrkjer. Samstundes bør det bli skipa slik at det blir plass til miljøvenleg småindustri som kan gje arbeidstilbod til dei som bur i området

- gje born og ungdom gode fritidstilbod med å stø kultur- og idrettsverksemd

- byggje leikeplassar i alle bustadområde

- setje av friområde og plass til parkar

- gjere trafikktryggleiken betre med å skilje bilferdsla ut frå gang- og sykkelvegane og lovfeste stoggeplikt ved fotgjengarfelt

- verne typiske bu- og forretningsstrok mot uturvande biltrafikk med å setje låge fartsgrenser, strengare parkeringsføresegner og bilfrie soner. Avgjerdene i slike saker må bli meir einfelde

- hindre at gateparkering øydelegg bu- og forretningsmiljø. Det må bli bygt parkeringshus og parkeringsplassar under bakken

- fremje kollektiv trafikk med å gje bussar og drosjer føremoner i byane og tettbygde strok

- fordele dei offentlege inntektene slik at også byane kan løyse påkravde tiltak med omsyn til trafikk, forureining og bustader

- hindre omsetnad av narkotika med å byggje ut politi- og tolltenesta. Straffeutmålinga for slike brotsverk må bli strengare

- i vedkjenning av at den totale alkoholbruken er avgjerande for alkoholskadene, må einskildmennesket og familiane deira bli verna med å gjere regelverket for alkoholsal strengare, og det må bli gjeve betre tilbod om stell av alkoholskadde og narkomane

- ettervernet for narkotika- og alkoholbrukarar må gjerast betre

- det må bli lagt større vekt på å auka alt førebyggjande arbeid som kan tene til å minke bruken av narkotika og alkohol

- få til ein prispolitikk som gjev føremoner til alkoholfrie drikkevarer. Opplysnings- og miljøarbeidet mellom born og ungdom må fremjast med å tredobla tilskotta til organisert edruskapsarbeid i dei frivillige organisasjonane.

Industrien - ein viktig del av næringslivet vårt

Den sosial-liberale nærings- og industripolitikken har til siktemål å skape trygge arbeidsplassar i eit godt miljø, skaffe dei varene og tenestene som folket og samfunnet treng, og hjelpe fram ein frisk økonomisk vokster i landet. Industrien er den største einskildnæringa vår, og legg grunnlaget for mange andre næringar. Det Nye Folkepartiet reknar ein aktiv industripolitikk som avgjerande for sysselsetjinga, distriktsutbyggjinga og for velferd og økonomisk framgang i landet.

I komande periode vil norsk industri møte store vanskar og mange uløyste oppgåver vil melde seg. Samstundes som det må bli gjort det som gjerast kan til å betre det indre og ytre miljø og utvide demokratiet på arbeidsplassane, er det fåre for at kostnadsnivået vil gjere verksemdene mindre tevleføre. Vanskelege strukturproblem og dårlege konjunkturar skaper vanskar både for sysselsetjing og økonomi.

Det vil bli naudsynt å vurdere strukturproblema på nytt, også med tanke på dei distriktspolitiske målsetjingane. Dei store driftskostnadene krev måtehald både hjå arbeidsgjevarane og arbeidstakarane. Vi kan ikkje etle oss inntekter som det ikkje er realøkonomisk grunnlag for.

Ein viktig føresetnad for ein tenleg vokster i norsk industri, er trygg tilgang på energi, at skattar og avgifter er tilmåta det industrien kan makte, og at det blir sytt for nok kapital til å investere i fornying og omskiping av produksjonen og til marknadsføring.

I samsvar med dette synet vil DNF:

- at etableringslova må bli sett i verk slik at det blir trygge arbeidsplassar og verksemdene blir meir tevleføre

- fremje framlegg om å avskipe investeringsavgifta

- gje høve til skattefri avsetjing til lønsfond som kan nyttast i nedgangstider

- syte for at skattar og avgifter til kvar tid blir reviderte med tanke på å halde oppe tevleførleiken i næringslivet

- sikre alle tilsette rett til å ta del i avgjerdene på arbeidsplassen, såvel offentleg som privat m.a. med å utvide føresegnene som no gjeld for arbeidstakarane sin plass i styringa for t. d. bankar og kredittinstitusjonar

- desentralisere vedtaksgangen i industriverksemder som staten eig, og arbeide for å desentralisere privat næringsliv og gjere verksemdene ubundne av staten

- gje høve til sal av aksjar til dei tilsette, slik at dei både i statlege og private verksemder får røynleg høve til å bli medeigarar

- få til skipnader som gjev dei tilsette rett til å delta i avgjerder om personalstyring og opplæring på arbeidsstaden

- stø forsking kring stoda for eldre arbeidstakarar og høve til nedsett arbeidstid for dei som er over 60 år

- arbeide for at Folketrygda skal gje tilskott til helsetiltak som gjeld heile arbeidsmiljøet i verksemder

- arbeide for ei vidare utbyggjing av helsetenesta i verksemder, både offentlege og private, store og små

- arbeide for at det offentlege helsestellet tar ansvar for å byggje ut helsetenesta i verksemder av alle slag

- verne sjølvstendet og tevlingsevna i små verksemder med å minke arbeidsgjevaravgifta for småtiltak. Dei må og få særskilde finansieringstilbod og støtte til ymse eksporttiltak

- gje handel og småindustri ute i landet betre vilkår med at offentlege innkjøp mest mogeleg blir gjorde i dei strok varene skal brukast

- auke talet på verna arbeidsplassar og gje varande støtte til verksemder som har slike arbeidsplassar

- stø industri og anna næringsverksemd som toler lite tevling, og såleis kan kome i vanskar for skuld lågkonjunktur. Stønaden kan bli gjeven m.a. med omskiping av arbeidsgjevaravgifta og med låne- og garantiordningar

- arbeide for å få til nært samarbeid mellom staten og industrien om praktiske forskingsoppdrag og avtaler om vidareføring

- telje til at norsk industri investerer i u-land, og at det blir bygt ut garantiordningar som hindrar tap ved politiske omskifte

Vern mot maktovergrep og maktsamling

Eit sosial-liberalt parti er ubunde av klasse- og gruppeinteresser. Det politiske målet er å ta vare på den einskilde sine interesser på arbeidsplassen og elles i samfunnet. Dette kan bli gjort best med å spreie makt og ansvar og gje det einskilde menneske rett til større innverknad på arbeidsplassen og i samfunnet.

Ut frå dette grunnsynet vil DNF:

- gå mot byråkratiseringa og skjemaveldet, gjere lovverket og offentleg språkbruk lettare å skjøne

- gjennom gratis rettsråd og verksame kontrollskipnader innan det offentlege styringsverket, skal kvart einskilt menneske ha tryggleik for at styremaktene ikkje krenkjer rettane deira

- skunde på og få til meir einfeld saksgang-særleg i sosialsaker og i byggje- og reguleringssaker. Alle som vender seg til offentlege organ, skal få svar straks med opplysning om når saka kan takast opp til drøfting og førast fram til avgjerd

- byggje ut opplysningstenesta om sosiale og økonomiske rettar og gå mot at slike rettar fell bort fordi fristane ikkje er haldne

- verna den einskilde sitt privatliv mot datamisbruk. Det må ikkje bli gjeve opplysningar til uvedkomande frå offentlege eller private register

- verna organisasjonsfridomen og fri tingingsrett for alle grupper tilsette

- verne brukarane mot samanslåingar i næringslivet, når føremålet er å avgrense tevling og auke prisane

Betre vilkår for jordbruket

Det er eit viktig mål å auke matproduksjonen, slik at vi kan frigjere oss meir frå tilførsle utanfrå. Grunnæringane - jordbruk, hagebruk og skogbruk - må difor få gode vilkår. Det er også viktige leverandørar av råstoff til industrien, og utan dei er det ikkje mogleg å halde oppe busetnaden i utkantområda.

Det er difor overlag viktig å reise industri og servicenæringar knytte til jordbruket. Det gjev utveg til kombinasjonsdrift og deltidsarbeid. Først og fremst må jordbruket sine eigne industri,- handels- og servicetiltak leggjast slik at dei gjev betre sysselsetjing i bygdene.

For å nå desse mål vil DNF:

- byggje ut industri-, handels- og serviceverksemd knytt til jordbruket

- tryggje dei som driv jordbruk og skogbruk same økonomiske og sosiale vilkår som andre yrkesgrupper

- arbeide for at ektefolk i jordbruket blir jamstelte når det gjeld trygder og pensjon og at inntekta blir delt i skattelikninga

- at skipnaden med avløysarar og vikarar i jordbruket må bli utvida med tanke på at bøndene kan få nyte godt av stuttare arbeidstid og lengre feriar

- tryggje avløysarane og vikarane i jordbruket tenlege løns- og arbeidsvilkår

- verne jordbruks- og skogbruksareala og auke dei med nydyrking og nyplanting

- verne jord som er velskikka til dyrking av frukt og andre kravfulle vokstrar, då det er viktig å fremje slik produksjon. Ved arealplanleggjing må det bli sett av høvelege område til hagebruk særleg nær byar og tettstader

- auke støtte- og lånerammene til rasjonalisering og utviding av drifta og byggjing av jordbruksvegar

- hjelpe til med å skape lønsame jordbrukseiningar med å skaffe tilleggsjord og gjere det mogeleg å få til kombinasjonsdrift.

- fremje større avvirking i skogbruket med å auke tilskotta til nye skogsbilvegar, opplagsplassar for tømmer og drift i vanskeleg lende

- ta i bruk skattereglar som kan fremje ei samfunnstenleg avvirking i skogen.

Vern av fiskeressursane og fiskerinæringa

Fisket har avgjerande innverknad på mattilførsla i landet og som råstoffgrunnlag for industrien. Det er difor om å gjere å skaffe nok råstoff til denne næringa.

For å nå dette målet vil DNF:

- auke havforsking og få til forskingsprosjekt som kan klarleggje kva rikdomar havet og havbotnen kan tilføre menneska

- byggje ut vernet mot forureining i havet og gjere fiskeflåten reie til å ta del i oljevernet

- tryggje fiskarane dei same økonomiske og sosiale vilkår og vern mot oppseiing som andre yrkesgrupper har. Dei aktive fiskarane må ikkje misse eigedomsretten til fiskeflåten

- stø kravet frå yrkesfiskarane om å få same skattereglar som andre sjøfolk

- arbeide for at aktive fiskarar får høve til å bli medeigarar i båt og utstyr

- gjennom bindande avtalar tryggje norske fiskarar rett til å fiske på internasjonale felt

- arbeide for å få bort mest mogeleg av tollhindringane for fersk fisk til EF-landa med sikte på friare handel

- gje utvida stønad og rimelege lån som kan tene til å halde oppe ein rasjonell og lønsam fiskeflåte

- få til ei snøggare utbyggjing av tidhøvelege fiskehamner

- at Noreg skal halde fram med å arbeide for å få i stand internasjonale kvoteavtalar som skal verne fiskesetnaden

Ansvarleg energipolitikk

I heile verda er energiressursar og energibruk i brennpunktet. Det vil få avgjerande verknad for tilgangen på og rasjonell utnytting av energien om det kan bli samarbeid over landegrensene om ein sams energipolitikk.

Det er viktig å få til trygg tilførsle av energi både på kort og lengre sikt. Heile vår energihushaldning må difor bli vurdert samla. Det gjeld både elektrisitet, olje, gass og kol. Av omsyn til ressursane og miljøet bør auka forbruk bli henta frå energiformer som kan fornyast, føre med seg lite forureining og ikkje øydelegg miljøet.

Produksjonsapparatet må såleis byggjast ut slik at det blir nok elektrisk kraft til industri og husbruk.

Den kraftkrevjande industrien vi har må tryggjast rimeleg krafttilgang til å kunne rasjonalisere og halde oppe arbeidsplassane.

For å nå desse mål vil DNF:

- arbeide for å spare energi og prøve å få til rasjonelle bruksformer både i hushald og industri

- leggje større vekt på å gjere det lokale linenettet betre, slik at straumtapet ved overføring kan bli mindre

- at samarbeidet mellom kraftlaga må bli utbygt vidare gjennom Samkøyringa, med sikte på best mogeleg utnytting av kraftkjeldene og sikring av distriktsinteressene

- at samarbeidet med grannelanda blir utvida teknisk og økonomisk

- til dess det kan bli skapt nye natur- og miljøvenlege energiformer, arbeide for ei vidare Utbyggjing av vassdrag som ikkje fell inn under verneplanane

- at det ikkje blir bygt kjernekraftverk før det er klårlagt at slik kraftproduksjon kan skje utan fåre for skade på natur, livsgrunnlag og helse, og at det er mogeleg å bli kvitt avfallet på ein forsvarleg måte

- at føremoner som kraftutbyggjinga gjev også må kome utbyggjingsområda til gode og vere med til å skape levefør industri og trygge arbeidsplassar

- at kommunar og fylke på lik line med staten får ta del i vidare kraftutbyggjing for å sikre sine krav.

Trygg styring av olje og gass

Olje og gassrikdomane må bli nytta slik at dei kan skape varande grunnlag for sysselsetjing og arbeid - særleg i næringsveike kyststrok. Utvinninga må bli lagt opp etter eit moderat tempo med strenge krav til sikring ved prøveboring og produksjon.

I pakt med dette synet vil DNF:

- at det blir teke til med prøveboring nord for 62. breiddegrad i 1978 for å kartleggje mogelege olje- og gasskjelder, så sant krava til forsvarleg sikrings- og verneutstyr er oppfylte. Dersom det kjem for dagen drivverdige kjelder, bør det bli gjeve løyve til stegvis utvinning nord for 62. breiddegrad, slik at verksemda kan kome desse stroka til gode, og skape trygge sysselsetjingstilhøve både på stutt og lengre sikt.

- halde på eit rimeleg tempo i utvinninga, slik at olje og gass frå den norske sektoren som hovedregel kan førast i land i Noreg til foredling eller til bruk i industri

- at samarbeidet med andre land om olje- og gassutvinning må byggje på gjensidige ytingar

- at serviceverksemd knytt til oljeboring mest mogeleg må bli lagd til næringsveike område

- tilhøva må bli skipa slik at norsk industri- og handelstiltak blir tevleføre og får ein større del av leveringane til den norske sektoren

- arbeide for at kvalifiserte norske selskap blir leigde til å drive prøveboring og leitearbeid

- ale fram norsk sakkunnskap kring olje- og gassverksemd til å sikre norsk innverknad og likeverdig samarbeid med internasjonale selskap

- påleggje dei som driv verksemd i den norske sektoren ansvaret for at inntektene av verksemda blir skattelagde etter norsk skattelov

- skjerpe sikringsføresegnene og tilsynet med at dei blir haldne

- byggje ut vernebuinga mot oljesøl og oljeforureining og gjere alle som har kjøpt rettar og alle som driv utvinning solidarisk ansvarlege for all forureining av havet og havbotnen

- arbeide for å skilje forretningsverksemd frå styringsmakta i norsk oljeindustri, slik at makta ikkje blir samla for mykje på ein stad.

Det skal løne seg å arbeide

Den sterke progressive skatteleggjinga på personlege arbeidsinntekter har i dag liten verknad på den økonomiske og sosiale utjamninga i samfunnet. Skattenivået slik det er no, minkar arbeidshugen og det ser ut til at fleire og fleire held unna skatt på ulovleg vis avdi dei meiner at skattane er urettvist høge.

Det Nye Folkepartiet vil føre ein skattepolitikk som gjev rom for at ein aktiv reformpolitikk kan halde fram med økonomisk og sosial utjamning i samfunnet. Partiet meiner dette kan skje med desse framlegg som ramme:

- skattesatsane blir omskipa slik at marginalskatten ikkje skal vere over 50 prosent på arbeidsinntekter

- progresjonssatsane og skattefrie frådrag skal indeksregulerast i takt med prisauken for å hindre automatisk skatteauke

- alle satsar i statsskattleggjinga skal indeksregulerast, slik at vi ikkje får ein løynd skatteauke. Refusjonar, fritak for skatt og også offentlege ytingar skal også bli indeksregulerte, slik at det ikkje blir skapt ny skeivleik

- skipnaden med inntektsfrådrag for livstrygdingar og skattefri banksparing blir førd inn att og den skattefrie summen blir auka til kr. 3000 for kvar person med sjølvstendig arbeidsinntekt

- ektefelleskatteleggjinga blir omlagd med sikte på å føre inn skattefrådrag for ektefelle og løn for omsut for born, sjuke og eldre, slik at skatteklasse 2 kan falle bort

- dokumenterte utgifter til barnestell og hjelp i huset kan dragast frå fullt ut

- ta bort sjølvmeldinga for flest mogeleg lønstakarar med å føre inn lønsskatt

- setje i verk tiltak til å hindre skattesnyting i alle lag i samfunnet

Andre forpliktande saker

Det Nye Folkepartiet bind seg til i komande valgbolk å arbeide for å føre desse einskildsakene som ikkje har fått eit klårt rom under dei hovudpunkt som er rekna opp framanfor:

1. Ved tilsetjing i offentleg tenest skal praksis som husmor og husfar bli godskrive.

2. Når born er sjuke skal ein av foreldra ha rett til å vere borte frå tenesta opp til 14 dagar med dagpengar.

3. Mødre som har heimearbeid, skal også få barselpengar

4. Helsestasjonstenesta skal utvidast til også å gjelde regelfast helsekontroll av husmødre som arbeider heime.

5. Kystsnøggrutene mellom Bergen og Kirkenes må halde fram.

6. Jarnvegane må bli gjort meir tevleføre med å setje inn pengar i tidhøveleg materiell for frakting av gods og folk.

7. Det må bli gjort slutt på telefonkøane med å gje televerket løyve til å finansiere utvidingar med lån frå private kredittinstitusjonar.

8. Få til lågare telefontakstar i heile landet i tider med liten trafikk.

9. Auka tryggleiken til sjøs med betre sjømannsutdanning, byggje ut statens havarivernskole, gjere tilsynet strengare og setje harde krav til tryggleiken ombord og bergingsutstyret på skipa.

10. Gjere radiotenesta for sjøfolk betre med sterkare kortbylgjesendarar og rikare kortbylgjeprogram.

11. Setje i verk lågare teletakstar som kan gje jamnare kontakt mellom sjøfolk og heimane.

12. Gje politiet og lensmannsfolk naudsynte hjelperåder, utstyr og mannskap til å løyse oppgåvene sine på ein forsvarleg og trygg måte.

13. Arbeide for å betra trafikkulturen og trafikkvakthaldet på vegane.

14. Skjerpe kampen mot økonomiske brotsverk.

15. Hindre omsetnad av narkotika med å styrkje politiet og tolltenesta og bruke strengare straff.

16. Hindre bruk av narkotika og alkohol med å drive meir og betre førebyggjande arbeid.

17. Verne einskildmennesket og familien med strengare alkoholpolitikk og betre tilbod om hjelp for alkoholikarar og narkomane.

18. Føre inn att rett til kumulering og overføring av kandidatar frå ei liste til ei anna ved kommuneval.

19. Gje røysterett ved lokalval til utlendingar som har budd i landet i minst 3 år.

20. Setje ned røysterettalderen til 19 år.

21. Vurdere NRK-monopolet i ein allsidig samansett offentleg komite som også tek føre seg den teknologiske utviklinga.

22. Gje landet vårt ein rettvis valskipnad, tufta på prinsippet om at røystene skal vege likt kvar i landet veljaren bur. Det må bli lovfest utjamningsmandat i tillegg til dei faste fylkesmandata.

23. Ferie og fritid vil auke mykje i åra som kjem. Det må difor bli forma ut ein ferie- og fritidspolitikk som vernar miljøet, tek vare på ressursane og gjev kvart einskilt menneske høve til aktiv og meiningsfylt ferie og fritid.