DET NYE FOLKEPARTIET - Ansvar for felles framtid

DET NYE FOLKEPARTIET

Program

Del 1: Holdninger og hovedpunkter.

Del 2: Arbeidsprogram for 1973-77.

PROGRAM

for Det Nye Folkepartiet

________

Ansvar for felles framtid

Del 1: Holdninger og hovedpunkter

1. DET NYE FOLKEPARTIETS formålsparagraf lyder slik:

Det Nye Folkepartiet har til formål å samle kvinner og menn til politisk arbeid på sosialliberal grunn.

Det Nye Folkepartiet bygger sitt arbeid på våre nasjonale og kristne verdier og våre vestlige demokratiske tradisjoner. Partiet vil hevde toleranse overfor ulike livssyn.

Partiet vil arbeide for rettferd og fred i verdenssamfunnet på grunnlag av internasjonal solidaritet og forpliktende samarbeidsformer mellom nasjonene.

I vårt eget land er målet å løse nye arbeids- og utbyggingsoppgaver med sikte på en stadig mer rettferdig sosial og geografisk fordeling av samfunnets goder gjennom en framstegspolitikk som verner våre naturverdier og tar hensyn til en balansert utnytting av våre ressurser. Produksjon og forbruk må tilpasses de økologiske forhold med sikte på en kretsløpsøkonomi.

Folkestyret stilles stadig overfor nye utfordringer som må møtes med aktive tiltak mot krefter som vil svekke vårt demokrati og med en utbygging av de demokratiske samarbeids- og samlivsformer innen arbeidslivet, skolen, lokalsamfunnene og det politiske liv.

Det Nye Folkepartiet vil legge vekt på åpne samarbeidsformer med andre demokratiske partier og organisasjoner i samfunnet.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for et mer menneskelig samfunn ved likestilling mellom kjønn, ulike grupper, distrikter og nasjoner.

2. VERN OM VERDIENE - ET FELLES ANSVAR

I Det Nye Folkepartiet står vi på et klart, felles verdigrunnlag. Formålsparagrafen slår fast at vi vil bygge på og verne om de kristne og nasjonale verdier.

Kristendom og kristne tradisjoner har spilt en sentral rolle i utviklingen av vårt nasjonale samfunn. Dette vil vi være med og føre videre.

Sosialliberalismen favner om både det kristne og det humanistiske menneskesyn. Den vil ha rom for frisinn og toleranse, samtidig som den bygger på respekt for og positiv vilje til å støtte det religiøse liv. Dette grunnlaget vil prege DNF's politikk på en rekke felter-i skole- og utdanningssektoren, i arbeidet for barn og ungdom og i kulturpolitikken for øvrig. I hele vår politikk må vi ha klart for oss at det økonomiske liv og den materielle vekst, som danner det nødvendige grunnlag for den moderne samfunnsutvikling, aldri kan være noe mål i seg selv. Målet er menneskelig vekst og utfoldelse. Utfoldelse betyr frihet og spillerom. Men det kreves også ansvar. Vi har i dag et stadig sterkere felles ansvar for barna og ungdommens livsvilkår, i forandringenes rastløse samfunn, der normer brytes ned og farer truer. Vi har felles ansvar for familienes trygghet og trivsel, for isolerte og vanskeligstilte mennesker i alle grupper.

Ikke minst har vi i dag også et felles ansvar for miljøet omkring oss, for en forsvarlig bruk av ressursene, for å sikre livsgrunnlag og valgmuligheter også for kommende slekter.

Det Nye Folkepartiet vil ta sin del av ansvaret, på grunnlag av disse verdinormer.

3. ANSVAR I VERDENSSAMFUNNET

Det Nye Folkepartiet er et internasjonalt orientert parti. Vi legger vekt på at en rekke av problemene i vårt eget samfunn bare kan løses gjennom forpliktende samarbeid med andre nasjoner. Dette gjelder bl. a. trygghet på arbeidsplassene. Det gjelder forurensnings- og ressursproblemene. Det gjelder framtidsutsiktene og vekstmulighetene i norsk økonomi. Vi tror også at Norge- selv om vi er en liten nasjon i verdenssammenheng-har en klar plikt til å yte bistand til folk og nasjoner i utviklingsland, og til å bidra til fred og forståelse mellom folkene ved aktivt å delta i det internasjonale samarbeid.

Liberalismen sto fram som en internasjonal politisk bevegelse som arbeidet for fred mellom nasjonene gjennom frihandel og internasjonal arbeidsdeling. Dagens sosialliberalisme bygger på det samme grunnsyn når den går inn for forpliktende samarbeidsformer mellom nasjonene.

Vi bygger vår politikk på at Norge hører hjemme blant de demokratiske statene i Vest, og vi vil kjempe for at vårt land ikke faller tilbake i en «nøytralistisk» posisjon.

Som en liten nasjon er vi avhengig av at sterke internasjonale organer i større grad blir satt i stand til å styre utviklingen. Dette gjelder ikke bare i verdenssamfunnet, der FN's rolle må styrkes, men også i mer geografisk avgrensede områder som Norden og Europa. Vårt forhold til Europa er i dag bestemt av folkeavstemningsresultatet og av handelsavtaleløsningen som vi under dagens forhold har godtatt.

Vårt lands behov for samarbeid med de vesteuropeiske land vil etter vårt syn ikke være tilfredsstilt bare ved en avtale om de handelsmessige forhold. På denne bakgrunn ser vi det som en sentral oppgave å arbeide for at verdien av de mer omfattende og forpliktende samarbeidsformer blir erkjent også i europeisk sammenheng.

Etterhvert som virkningene av en handelsavtaleordning blir bedre klarlagt både økonomisk og politisk, vil det norske folk på ny kunne vurdere spørsmålet om tilknytningsform. Ved et varig uomtvistelig omslag i folkets holdning i forhold til september 1972, bør medlemskapsspørsmålet tas opp igjen overfor EF.

Det Nye Folkepartiet vil derfor hevde det syn at Norge -når saken er modnet-og etter nye tilfredsstillende forhandlinger, bør bli medlem av De Europeiske Fellesskap.

Vi bygger vårt syn på at målet også for det internasjonale samarbeid er å gi det enkelte menneske trygghet i dets hverdag, mot krigsfare, mot ufrihet og økonomisk usikkerhet.

4. SOLIDARITET OG RETTFERD

En grunnholdning hos Det Nye Folkepartiet er kravet om sosial rettferd - solidaritet med dem som er vanskeligst stilt.

Solidaritet betyr også at man i praktisk politikk har vilje til å satse bevisst til fordel for landsdeler og næringer som har problemer eller ligger tilbake i utvikling.

Vi vil arbeide for å fjerne restene av det gamle klassesamfunnet i vårt eget land.

Framfor alt betyr det en forpliktelse til aktiv samfunnsmessig omsorg for den store gruppe av enkeltmennesker som altfor ofte er blitt forsømt hittil. Det gjelder funksjonshemmede av alle kategorier. Det gjelder de eldre, som har sin arbeidsdag bak seg i en karrigere tid. Og det gjelder store grupper av enslige, som har måttet finne seg i en urimelig forskjellsbehandling.

Tiden er også i høy grad inne til å ta konkrete skritt for å gjennomføre likestilling mellom kvinner og menn på alle felter av samfunnslivet. Det Nye Folkepartiet forplikter seg til å arbeide energisk og systematisk med disse sosiale rettferdsproblemer.

5. PRISER UNDER KONTROLL OG RETTFERDIG SKATTLEGGING

Vårt land har hatt en inflasjonspreget prisutvikling i de senere år. Den svekker vår konkurranseevne overfor utlandet, den skaper vansker for gjennomføringen av målsettinger i statens og kommunenes budsjetter, og den virker urettferdig overfor grupper som har vansker med å skaffe seg løpende kompensasjon. Det er derfor en hovedoppgave i norsk politikk å bringe prisutviklingen under kontroll.

Dette kan bare skje gjennom et nært samarbeid mellom de offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner. For å kontrollere den prisutvikling som er særnorsk, er det avgjørende at vi ikke bevilger oss høyere lønnstillegg enn det er realøkonomisk dekning for. Det må dessuten føres en stram økonomisk politikk og en nøktern budsjettpolitikk både i staten og i kommunene.

Vi har i de senere år fått en utvikling der økende priser og skatter har ført til tunge byrder for store inntektsgrupper. Vi vet alle at det må skaffes midler til den innsats og de ytelser som vi venter av et velferdssamfunn. Men skatten må ikke ramme unødig eller urettferdig det som er vanlige inntekter for folk flest, eller drepe lysten til ekstra innsats. Det skal lønne seg å arbeide.

Skattleggingen må heller ikke på urimelig måte ramme vanlige boliger og fritidshus.

Det Nye Folkepartiet vil legge stor vekt på å skape en rettferdig skattlegging og bringe skattesatsene på inntekt og formue nedover i samsvar med de økonomiske forutsetninger for skattereformen i 1969. Derfor går Det Nye Folkepartiet inn for løpende justeringer av klassefradrag, skattefrie minstegrenser og progresjonstrinn for å hindre en ny skjerping i skattleggingen.

6. INDUSTRIEN - EN NØKKEL TIL VÅR VELSTAND

Det Nye Folkepartiet bygger på det syn at alle yrker har likeverd. Alle våre næringer er viktige og må utfylle hverandre så langt som mulig over hele landet. Det er derfor nødvendig med en bred og aktiv næringspolitikk. I dagens situasjon står industriens problemer på flere måter i en særstilling. Den er vår viktigste næring og gir arbeid til flere enn noen annen enkeltnæring. Avkastningen av industrien er avgjørende for vår samfunnsøkonomi.

Norsk industri sliter i dag til dels med store problemer. Framtidsutsiktene er heller ikke bare lyse. Dette krever en politisk vilje til å gå inn i problemene og til å utforme en industripolitikk som sikrer grunnlaget for sysselsettingen og den videre utbygging. Det Nye Folkepartiet vil på dette grunnlag legge vekt på tiltak som kan sikre avsetningen av norske industrivarer i utlandet. Vi må vurdere på nytt

de skatteregler som gjelder. Vi må også vurdere avgiftssystemet i hele dets bredde og de støttetiltak som vi i dag har for industrireisingen, ikke minst på grunn av den rolle som industrien har spilt og fortsatt må spille i vår distriktsutbygging. Ofte er nettopp industrien den næring som kan hjelpe til å holde andre næringer oppe.

Samfunnet må også aktivt inn i struktur- og omstillingsproblemene i industrien, og bidra til et utbyggingsmønster som er det beste ut fra en sosial og miljømessig vurdering. Vi må gjøre arbeidsvilkårene stadig bedre for de mennesker som arbeider i industrien.

En aktiv politikk for å redusere og stanse forurensningene fra norsk industri er nødvendig. Vi må utforme et klarere regelverk for industriens plikter, samtidig som samfunnet må ta sin del av omkostningene ved rensetiltak o.l.

7. UTVIKLING AV LIVSMILJØET

Det velferdssamfunnet som er bygd ut i vårt land i dag, har skapt en tryggere ramme omkring den enkelte enn noen tidligere generasjon har opplevd. Tryggheten gjelder først og fremst sikkerhet mot overgrep og for samfunnsmessige ytelser, dersom behovet skulle melde seg. I den videre utvikling av samfunnet må vi legge avgjørende vekt på tiltak som kan redusere samfunnets behov for å gripe inn. Tallet på yrkesskadede og uføre i dag er for en betydelig del et resultat av tidligere tiders arbeidsmetoder og arbeidsmiljøer. Den personlige usikkerhet er ofte et resultat av at vi ikke har utviklet de mellommenneskelige forhold i arbeidsmiljø og bomiljø. Den automatisering av produksjonsprosessen i industrien og i tjenesteyrkene som vi opplever i dag, tyder på at framtidas problem ikke blir vesentlig annerledes.

Det Nye Folkepartiet vil derfor legge vekt på tiltak som utvikler bedre livsmiljø for menneskene i arbeidsmiljø og bomiljø. Vi vil styrke arbeidsforskningsinstituttene og byggforskningsinstituttenes arbeid med å klarlegge menneskenes forhold i arbeids- og bomiljøene. Vår kunnskap om den psykiske og fysiske belastning i arbeidssituasjonen må nyttiggjøres i praktisk arbeid i næringslivet. Det er både i den enkeltes og i samfunnets interesse at flest mulig kan yte full arbeidsinnsats til pensjonsalderen nås.

De mellommenneskelige forhold på arbeidsplassen bestemmes av kollegiale forhold og av det lederskap som blir utvist. Det må derfor stadig stilles større krav til menneskelig innsikt hos dem som skal øve lederfunksjon over andre. Lederopplæringsrådets stilling må derfor styrkes slik at det etter hvert kan bli stilt andre krav til den som skal øve lederfunksjon, enn bare teknisk eller økonomisk utdanning. Dette kan skje gjennom en ettårig spesialutdanning med en innføring i de menneskelige sider ved lederskap.

Det Nye Folkepartiet vil legge vekt på et reformarbeid som kan skape et triveligere livsmiljø for menneskene i velferdssamfunnet.

8. DEMOKRATIET MÅ VERNES OG BYGGES VIDERE UT

Vårt politiske demokrati har de samme røtter som i de andre vesteuropeiske land. Det er også hos oss vokst fram på grunnlag av en sosial-liberal politikk.

Demokratiets mål er å skape et samfunn der det enkelte mennesket kan sikres de grunnleggende rettigheter og oppnå størst mulig personlig vekst, trivsel og velferd. I verdenssammenheng er det bare i noen få samfunn at det har vært mulig å bygge opp et levedyktig folkestyre. Og det har ofte vært truet, utenfra og innenfra.

Det Nye Folkepartiet mener at demokratiet best kan vernes ved å bygge det videre ut, slik at det enkelte menneske kan oppleve det som en realitet og delta aktivt i utformingen av samfunnet. Det gjelder i skole- og utdanningsvesen, på arbeidsplassen, i organisasjoner av alle slag, i de politiske partier, i statsstyre og lokalsamfunn. Demokratiet gir adgang til strid og kamp om ideer, om innflytelse og makt. Men det må bygge på respekt og toleranse for andres syn. Det må følge spilleregler som må anerkjennes av alle, og det må sikre seg mot vilkårlig og stor makt på få hender.

I det politiske liv må vi stå vakt om de folkevalgtes frie og uavhengige stilling. I Det Nye Folkepartiet vil de folkevalgte både i statsstyre og i kommunene bare være bundet av det program de er valgt på og av sin egen overbevisning.

Demokratiet er menneskerett for den enkelte-og ansvar for medmennesker.

Del 2: Arbeidsprogram for 1973-77

Det Nye Folkepartiet er et nytt alternativ for norske velgere. Vi ønsker å føre en politikk som velgerne kan stole på, og vi vil vise fasthet i politiske holdninger.

Det Nye Folkepartiet bygger på et sosialt-liberalt grunnsyn. Det grunnleggende i sosial-liberalismen er omsorgen for og vilkårene for det enkelte menneske både som individ og som samfunnsmedlem, og dermed også for fellesskapet mellom mennesker. Dette grunnsyn, med en aktiv reformpolitikk gjennom offentlig styring og med rom for det personlige initiativ, er grunnleggende både for partiets program og for det praktiske politiske arbeid.

Sosial-liberalismen bygger på den grunntanke at det er mulig å bygge et bedre samfunn både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, et samfunn der menneskene får stadig bedre vilkår for utfoldelse og for å oppleve fellesskap. Forutsetningen for dette er at vi stadig utvikler og forbedrer demokratiet. Gjennom demokratisk samarbeid vil menneskene fortsatt være i stand til å møte de utfordringer framtida bringer og styre utviklingen. Som sosial-liberalt parti godtar vi ikke de pessimistiske spådommer om framtida. I pakt med de demokratiske tradisjoner vil gjennomføring av likestillingsprinsippet på samfunnslivets ymse områder være et viktig arbeidsmål.

Det Nye Folkepartiet består av unge og eldre fra bygd og by. Alle yrkesgrupper er med. Vi representerer et tverrsnitt av det norske samfunn, og vi mener det er en styrke.

Vi samler oss om en politikk for å bygge et bedre og mer menneskelig samfunn. For å oppnå dette er vi også åpne for samarbeid med andre partier som vil føre en aktiv reformpolitikk.

1. NORGE OG VERDEN

Norsk utenrikspolitikk har flere oppgaver. Vi skal trygge vårt lands sikkerhet og fred og samtidig arbeide for fred og rettferd i verdenssamfunnet. Vi skal ivareta Norges økonomiske interesser og samtidig yte en stadig større innsats for å hjelpe også andre land til en bedre økonomisk og sosial utvikling. Vi skal si klart fra om urett og undertrykkelse hvor den enn skjer i verden. Vi skal være våkne og åpne for nye krav og problemstillinger i internasjonal politikk, men samtidig vise fasthet og sammenheng i vår politikk. Vi skal i vårt eget land stimulere til fri og engasjert debatt om de utenrikspolitiske spørsmål. Samtidig er det en avgjørende fordel å ha en meget bred oppslutning om hovedlinjene i vår utenrikspolitikk. Vi er få - bare en tusendel av verdensbefolkningen og har en utsatt beliggenhet. Med en aktiv holdning vil vårt land bli hørt og vinne medinnflytelse.

1. Politisk styring i verdenssamfunnet.

Det politiske verdensbildet er radikalt utvidet og endret i vårt århundre, og endringene vil trolig fortsette raskere og raskere. Verden er blitt mindre. Kommunikasjonene bedres stadig. Supermaktene kan med sine raketter med kjernefysiske ladninger nå den fjerneste plett på jorden. Våpenteknikken er drevet så langt at kloden bokstavelig talt kan legges øde.

Sult og ernæringskriser er gjengangerproblemer, og den farlige kløften mellom fattige og rike land er ikke blitt mindre. Befolkningsøkningen fortsetter i urovekkende grad. Presset på jordens ressurser forsterkes stadig. Det blir en mer og mer påtrengende oppgave å verne om naturmiljøet, forebygge og bekjempe forurensninger av alle slag og å bevare jordens ressurser også for kommende generasjoner.

Svaret på disse utfordringer og trusler ligger i å bygge ut et forpliktende samarbeid mellom nasjonene. Prinsippet om mest mulig ubeskåret selvråderett er farlig i dagens verden. Verdens tragedie har ofte vært at de små land har holdt seg forsiktig tilbake mens de store har brukt sin selvråderett på en måte som har ført til krig og katastrofe.

Vårt mål må være å gjøre FN, til et virkelig effektivt fredsorgan med makt og myndighet til å gripe inn der freden er truet. Det er langt fram til en «verdensregjering», men vi må innrette vår praktiske politikk i dag slik at den ikke kommer i strid med denne målsetting.

I første omgang må vi bygge ut det regionale samarbeid og gjøre det mer forpliktende og effektivt med sikte på et senere globalt samarbeid.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for:

- at FN kan bli styrket både politisk, organisasjonsmessig og økonomisk,

- at Norge tar mest mulig aktivt del i alt internasjonalt samarbeid som tar sikte på å bekjempe forurensninger og bevare ressursene i havet, på land og i luften, i tråd med de anbefalinger som ble vedtatt på FN's miljøvernkonferanse i Stockholm i 1972.

- at Norge spesielt må arbeide aktivt for å få bygd opp et regionalt samarbeid i Vest- og Nord-Europa i kampen mot forurensninger i sjø, luft og på land-og til vern om ressursene.

2. Hjelp til utviklingsland.

Det Nye Folkepartiet mener at vi må se utviklingshjelpen i et verdensperspektiv. En vellykket innsats i FN's organer i hjelpen til utviklingsland kan bidra til å styrke FN's anseelse og myndighet og gi håp om at organisasjonen kan bli effektiv også i direkte fredsbevarende arbeid. Samtidig må vårt land fortsette med direkte samarbeidsprosjekter med enkelte u-land og med nordiske samarbeidsprosjekter i u-landene. Norsk industri og næringsliv kan få vesentlige oppgaver innen begge disse bistandsformer. I internasjonale organisasjoner som OECD, UNCTAD og andre samarbeidsorganer må vi arbeide for en fortsatt og fullstendig liberalisering av importen fra u-landene og for ordninger som kan sikre stabile og rettferdige priser på råvarer. Like viktig som å fremme industrialisering og økt økonomisk utvikling i u-landene er det å heve opplysnings- og kunnskapsnivået. Det samme gjelder arbeidet for familieplanlegging og begrensning av befolkningsveksten.

Omfanget av vår u-hjelp er etter hvert blitt så stort at det blir stadig mer nødvendig å passe på at arbeidet blir godt og effektivt administrert og at innsatsen kommer dem til gode som trenger hjelpen. Dette arbeidet er nå blitt så omfattende at det bør overveies å samle det under et eget departement for å styrke den politiske ledelse.

Hjelp til utviklingsland er solidaritet med mennesker som har de samme elementære krav til et menneskeverdig liv som vi selv. U-hjelpen må være et samarbeid mellom selvstendige, likeberettigede partnere, en felles innsats for å redusere kløften mellom fattige og rike land. Dette er nødvendig for å sikre en stabil og fredelig utvikling i verdenssamfunnet.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å virkeliggjøre målsettingen om at den statlige u-hjelp bringes opp i 1 % av bruttonasjonalproduktet innen 1978.

- at våre myndigheter til enhver tid må passe på at hjelpen kommer dem til gode som trenger den mest og at hjelpen administreres godt og effektivt.

- å stimulere til private overføringer som kommer u-land til gode.

- å gi støtte til misjonen og andre som på ideelt grunnlag driver bistandsvirksomhet i u-landene. at u-hjelpen skjer i former som tar vare på de enkelte lands nasjonale og kulturelle tradisjoner.

- å støtte kravet om liberalisering av importen fra u-landene.

- internasjonale ordninger som kan skape stabile priser på alle råvarer fra u-landene.

- økt foredling av varene i u-landene.

- en særlig sterk norsk innsats i undervisning og praktisk opplæring i u-landene.

- å yte omfattende bistand til familieplanlegging.

- å gi støtte av humanitær art til nasjonale frigjøringsbevegelser.

- å støtte arbeidet for hjelp til flyktninger.

- å arbeide for bedre låneordninger i Verdensbanken for investeringer i u-land.

3. Sikkerhet og forsvar.

I de siste år har det vært en meget positiv utvikling i forholdet mellom USA og de to kommuniststyrte stormaktene Sovjet-Unionen og China. Samtidig har det funnet sted en gledelig oppmyking av motsetningene mellom Øst og Vest i Europa. Med Vest-Tysklands godkjennelse av Polens vestgrense, med Berlin-avtalen og reguleringen av forholdet mellom de to tyske stater er det lagt et politisk grunnlag for videre avspenning. Dette må vi prøve å utbygge videre til aktivt samarbeid mellom Øst- og Vest-Europa handelspolitisk, økonomisk, sosialt og kulturelt, i kampen mot forurensninger og ikke minst med sikte på et friere samkvem også med menneskene i Øst-Europa. Med en stadig bedret kontaktflate burde mistro og frykt etter hvert kunne fjernes slik at avspenningen også kunne føre til en viss oppmyking av regimet i statene i Øst-Europa.

Et vesentlig skritt i den videre avspenning er en gradvis og gjensidig reduksjon av de militære styrker på begge sider i Europa. Norge må gjøre sitt til at det arbeid som nå er i gang på dette felt, må gi varige resultater.

Gjennom hele etterkrigsperioden har det hersket skiftende grad av spenning og motsetninger mellom Øst og Vest i Europa. Når vi hele tiden har kunnet føle oss noenlunde trygge på å berge fred og frihet i de demokratiske landene i Vest-Europa, har dette først og fremst sin bakgrunn i NATO-alliansen. Norge må fortsatt vært klart og uomtvistelig forankret i dette forsvarssamarbeidet. Fred og trygghet i Europa er avhengig av forståelse og solidaritet over Atlanterhavet, og denne solidaritet er også forutsetningen for at man kan komme videre med avspenningsprosessen østover på en trygg og fornuftig måte.

Dette forutsetter blant annet at ingen av landene i alliansen går til ensidige styrkereduksjoner. Norge må ta sikte på å opprettholde et forsvar på et nivå som er høyt nok til å overbevise om at ethvert eventuelt angrep vil bli møtt med energisk og effektiv motstand. Vårt forsvar er et ledd i det atlantiske fellesforsvar, noe som gir oss mulighet til selv å avstå fra de meget store utgifter som et troverdig, nasjonalt forsvar ville ha krevd. Samtidig som dette pålegger oss en forpliktelse til å medvirke til et effektivt fellesforsvar, gir det oss medinnflytelse på alliansens alminnelige holdning i freds- og avspenningspolitikken.

Norge må fortsette og om nødvendig forsterke sin innsats

for å bekjempe diktatur- eller militærregimer i noen av alliansens medlemsland, og vi må ta klart avstand fra kolonipolitikk slik som Portugal fortsatt driver i Afrika.

Det nye Folkepartiet vil arbeide for

- fortsatt norsk medlemskap i NATO og aktiv deltagelse i alliansens arbeid for avspenning.

- at medlemslandene i NATO strengt må holde seg til paktens målsetting om frihet og demokrati.

- sterk innsats for avspenning mellom Øst og Vest og utbygging av samarbeidet.

- reduksjon av de militære styrker i Europa, uten at den sikkerhetspolitiske balanse blir forrykket.

- at Norge må være villig til å bruke alle tjenlige midler som kan fremme gjeninnføring av demokrati i Hellas og Tyrkia og stanse Portugals kolonipolitikk i Afrika.

- at vårt forsvar til enhver tid kan løse sine oppgaver når det gjelder sikring og overvåking av norsk område.

- at vi må ha en fleksibel forsvarsordning, hvor Heimevernet og de stående styrker integreres i høyere grad enn nå.

- at den faste norske politikk i spørsmålet om fremmede baser og atomvåpen på norsk jord må fortsette urokket.

- at Norge fortsatt må stå klart til innsats i FN-fredsstyrker.

- at det må bli bedre kontakt mellom forsvaret og de sivile myndigheter på landsdels-, fylkes- og kommuneplan, med sikte på at forsvarets virksomhet koordineres best mulig med de andre myndigheters.

- at forsvarets innkjøp av materiell mest mulig kommer norske bedrifter og norsk industriell utvikling til gode.

- at befalets arbeidssituasjon og behovet for befal av de forskjellige kategorier tas opp til grundig vurdering, og at beordringssystemet revurderes, med sikte på en ordning som tilfredsstiller både forsvarets behov og gir de enkelte befalingsmenn og deres familie r bedre arbeids- og trivselsmuligheter.

- at det legges vekt på arbeidet for å gi mannskapene mulighet for sivil opplæring og utdanning under avtjening av førstegangstjenesten.

- å høyne familiebidragene for de tjenestepliktige, i takt med prisstigningen og med sikte på mest mulig like vilkår for alle, uansett status og stilling i det sivile.

- å avpasse tjeneste tid og vurdere mulighetene for nedsettelse av tjenestetiden ut fra kravene til nødvendig beredskap og effektiv forsvarsevne.

- at tjenestepliktige som av samvittighetsgrunner ikke vil gjøre militætjeneste skal fortsatt få adgang til annen samfunnsnyttig tjeneste, uten at noen på den måten oppnår fordeler framfor dem som gjør militærtjeneste.

- at vi bygger opp forskolen for sivile tjenestepliktige, men samtidig vurderer om den fortsatt bør være obligatorisk.

4. Handels- og markedspolitikk - forholdet til Europa.

Handels- og markedspolitikken er en viktig side ved utenrikspolitikken. I Vest-Europa er det De Europeiske Fellesskap, EF, som i første rekke samordner og påvirker landenes politikk på disse felter. Uten adgang til medinnflytelse i EF's organer må Norge gjøre seg mest mulig gjeldende innen andre organisasjoner som arbeider med de samme og lignende spørsmål, som GATT, OECD og det rådgivende Europa-rådet.

Norge må arbeide for en friest mulig verdenshandel, og selv uten noen direkte innflytelse på EF's politikk må vi søke å bidra til at Vest-Europa stadig må være handelspolitisk åpent og samarbeidsvillig.

Det Nye Folkepartiet aksepterer resultatet av folkeavstemningen i september 1972. Innen den ramme som der ble en fastlagt, må vårt land søke bredest mulig tilknytning til og samarbeid med de demokratiske land i Vest-Europa. Dette gjelder f. eks. på områder som miljøvern, skipsfartsspørsmål og valutapolitikk.

Når det gjelder tilknytningsformen til EF var det folkets

flertall som avgjorde spørsmålet i 1972 og det er bare folkets

flertall som kan omgjøre denne beslutningen, enten ved en ny folkeavstemning eller gjennom et stortingsvalg der spørsmålet om medlemskap er en hovedsak. I kommende stortingsperiode kan tilknytningsformen endres bare gjennom en ny folkeavstemning.

5. Samarbeid i Norden.

Det nordiske samarbeid må fortsette og forsterkes. Både økonomisk, handelspolitisk og kulturelt er det store muligheter for utvidet nordisk samarbeid. Samarbeid når det gjelder kommunikasjoner i industriproduksjon og i forskning og undervisning er kommet godt i gang, men kan utbygges videre. Harmonisering av lovverket kan føres videre på felter hvor det er naturlig, og det nordiske samarbeid innen radio og TV bør utvides. Utenrikspolitisk, f. eks. i FN's organer, kan de nordiske land ofte øke sin innflytelse gjennom en felles opptreden. Et omfattende nordisk samarbeid må derfor fortsatt være en av hjørnestenene i norsk utenrikspolitikk, selv om landenes ulike sikkerhetspolitiske stilling må sette naturlige grenser for samarbeidet.

2. VÅR ØKONOMISKE POLITIKK

Målsettingen for Det Nye Folkepartiets økonomiske politikk er å skape økonomisk trygghet for den enkelte og en balansert økonomi i samfunnet basert på full sysselsetting, en rimelig inntektsfordeling og med sterk vekt på utviklingen av næringslivet i distriktene. Bosettingsmønstret, naturressursene og miljøvernet må planmessig trekkes inn i vurderingen ved de økonomisk-politiske vedtak. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom de ansvarlige politiske organer og organisasjoner i arbeids- og næringslivet.

De politiske organer må gjennom en bevisst økonomisk politikk ta sikte på å lede utviklingen. Det må føres en nøktern politikk i de offentlige budsjetter bygd på en klar prioritering. Vårt land må også aktivt ta del i det internasjonale økonomiske samarbeid med sikte på en samordnet konjunkturpolitikk for å stabilisere de internasjonale valutaforhold og i et felles arbeid for å få kontroll med den internasjonale prisstigning.

Det Nye Folkepartiets økonomiske politikk har som mål å bedre vilkårene for en vareproduksjon som skaper minst mulig forurensning av miljøet. Vi må utnytte i vareproduksjonen det som til nå har vært betraktet som industrielle avfallsstoffer, og vi må gradvis føre vareproduksjonen i retning av en kretsløpsproduksjon i pakt med de økologiske forutsetninger.

1. Økonomisk vekst og samfunnsmessig velferd.

Den sterke økonomiske veksten i vårt land, og i andre industrialiserte land i de siste generasjoner og særlig i etterkrigsårene, har ført til betydelige miljøvernproblemer i form av forurensninger, press på naturressursene og endringer i bosettingsmønster og levesett.

Forurensningen av luft, vann og landområder og avfallsproblemene har steget i takt med den stigende produksjon. Særlig er problemene følbare i byer og tettsteder.

Enkelte hevder at vi må legge opp den økonomiske politikk med sikte på en «null-vekst» for å få problemene under kontroll. I Det Nye Folkepartiet tror vi ikke spørsmålet kan løses slik. Det er flere grunner til dette.

Vi har ennå mange uløste oppgaver i vårt samfunn. Vi kan f. eks. ikke makte en tilfredsstillende utbygging av samferdselen, av boliger, helsetjeneste og undervisning uten fortsatt økonomisk vekst. Levestandarden for mange grupper i vårt land er ennå beskjeden. En vesentlig svakere vekst kan medføre alvorlige forstyrrelser i bedriftslivet og dermed skape sysselsettingsproblemer.

Vi må konsentrere oss om å lede den økonomiske vekst i en retning som både tar hensyn til vekstbehovet og til ressurs- og miljøvernbehovet.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at vi skal holde oppe den økonomiske vekst som er nødvendig for å bygge ut samfunnet på områder som samferdsel, boliger, helsestell og undervisning, og for å heve levestandarden hos grupper som ligger tilbake.

- at miljø og ressursøkonomi gis høyere prioritet gjennom en bevisst styring av den økonomiske vekst.

- at investeringstakten i renseanlegg og i produksjonsmetoder som er mindre forurensende, økes.

2. Styring av den økonomiske utvikling.

Det stilles i dag sterke krav om offentlig innsats på en rekke områder i samfunnet. Samtidig er en høy grad av offentlig styring nødvendig for å skape en balansert og målrettet utvikling. Det Nye Folkepartiet vil legge opp sin økonomiske politikk med sikte på en slik styring om med sikte på en nøktern offentlig budsjettering.

Det er nødvendig å få kontroll over den meget sterke prisutvikling. Kredittilgangen i samfunnet må være i samsvar med de politiske målsettinger. Det er viktig å bedre vår konkurranseevne på det utenlandske marked. Det må føres en skattepolitikk som gjør at det lønner seg å arbeide.

Den offentlige styring må styrkes slik at hverken spesielle

grupper eller institusjoner får en dominerende maktstilling. Initiativ og tiltakskraft hos den enkelte må stimuleres.

Veksten i de offentlige budsjetter må holdes innenfor rammer som sikrer at både de som er i arbeid og de trygdede får sin rimelige del av velstandsøkningen.

Det Nye Folkepartiet vil

- se det som en hovedoppgave å bringe prisutviklingen under kontroll, ved å medvirke til at lønnsoppgjørene holdes innenfor en realøkonomisk ramme og ved en nøktern økonomisk politikk fra det offentliges side.

- føre en budsjett- og kredittpolitikk basert på en nøye prioritering av de enkelte utbyggingsområder. Statsbankene må sikres midler til å fylle sin oppgave.

- nøye vurdere behovet for en sterkere kontroll med de private kredittinstitusjoner for å sikre at kreditt-tilgangen er i samsvar med de politiske målsettinger, bl. a. når det gjelder investeringer i distriktene.

- sørge for at kommunene ikke blir pålagt nye utgifter som de økonomisk svakere kommuner vanskelig kan tåle.

- stimulere til privat sparing og nøye vurdere tiltak som verner sparerne mot den verdiforringelse som prisstigningen skaper.

- arbeide for å tilfredsstille behovet for driftskreditt til ditriktsutbyggingstiltak - eventuelt ved å vurdere statsbanktiltak på dette området.

- ta opp spørsmålet om formene for demokratisk representasjon i ledelsen av kredittinstitusjonene og vurdere behovet for reformer i kredittloven.

- styrke kontrollapparatet for å få bukt med det «grå» pengemarked og usunne finansspekulasjoner.

3. En rettferdig skattepolitikk.

Alle velferdssamfunn har et høyt skattenivå. Det er en forutsetning for at det offentlige kan løse sine oppgaver. Oppgavene vil variere fra land til land. Et felles trekk er at økt offentlig innsats blir mer og mer nødvendig for å imøtekomme individuelle behov.

Skattene må utskrives i former som har minst mulig negative sidevirkninger. Den innbyrdes fordeling av byrdene må avbalanseres. Skattetrykket må ikke føles som en urettferdighet av bestemte grupper.

Enhver skatteborger må kunne føle seg omgitt av en «skattefri sone», i form av skattefrie minstebeløp til livsopphold, skattefrie personlige eiendeler og bruksgjenstander og en rimelig beskatning av boliger og fritidshus.

Den skattereform som ble gjennomført fra 1970 imøtekom

mange av de viktigste krav til en tidsmessig skatteutskrivning. Den overførte den langt største del av skattene til forbruket, med særlige avgifter for luksusforbruk.

I de siste år er ikke skattereglene justert etter pengeverdien, og trygdeavgiftene har økt. Det er derfor nå nødvendig å senke den direkte skatt på inntekt.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å gjennomføre løpende justeringer av progresjonsgrensene og grensene for standardfradrag på grunnlag av økningen i levekostnadsindeksen.

- å flytte progresjonsgrensene slik at de ikke rammer arbeidsinntekter og ekstra innsats på en urimelig måte.

- å heve klassefradragene ved kommunelikningen i takt med satsene for grunnbeløpet i folketrygden.

- at fradragene svarer til utgiftene til pass og stell av barn og for å øke standardfradraget for utearbeidende kvinner («hustrufradrag», «forsørgerfradrag») tilsvarende.

- at ordningen med lønnsskatt (skattebetaling uten selvangivelser) gjennomføres uten at fradragsretten for viktige utgiftsposter blir opphevet (reise til arbeidssted, gjeldsrenter m.v.).

- å opprettholde ordningen med skattefri banksparing og livsforsikring, med utviding av grensene for skattefri boligsparing.

- å bygge videre ut de særlige skattepolitiske virkemidler i distriktspolitikken.

- å vurdere det nåværende avgiftssystem for folketrygden med sikte på en omlegging av finansieringen slik at næringslivet ikke blir belastet over evne.

- at det ikke må gjennomføres endringer i boligbeskatningen som øker det alminnelige skattetrykket.

- at fradragsretten for gjeldsrenter må beholdes og utvides til borettshavere.

Skatteunndragelse representerer et samfunnsonde og må bekjempes.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å styrke kontrolltiltakene.

- at likningsmyndighetene må tillegges kontrollen med regnskapsreglene i aksjelov, handelslov m.v og gis myndighet til å samordne reaksjonene mot omgåelser.

- at straff og andre reaksjoner mot skatteunndragelser skjerpes.

- at det gjennom skoleverket innarbeides større forståelse for samfunns-solidaritet og samfunnsmoral, både i skattespørsmål og andre forhold der enkelte samfunnsborgere kan vinne personlige fordeler på fellesskapets bekostning.

3. NÆRINGSPOLITIKKEN

1. Energi- og oljepolitikk.

Rik tilgang på elektrisk energi fra våre vassdrag til rimelige priser har vært et viktig fundament for norsk industriutbygging i hele dette århundre og særlig i etterkrigstiden. Vårt land har vært i en særstilling, og dette har preget både arten av den industri vi har bygget opp, industrilokaliseringen og dermed bosettingen og også størrelsen på våre industriforetak.

Vi ser nå slutten på den videre vassdragsutbygging. Vi har behov for å vurdere gjenværende vassdrag også ut fra verneomsyn. I denne situasjon blir det funnet større olje- og gassforekomster på vår kontinentalsokkel, som gir landet tilgang til en ny energikilde. Oljefunnene gir dessuten nytt råstoff til videre industriutbygging. Samtidig har den tekniske utvikling gjort atomkraftverk til en mulig anvendelig energikilde.

Det er nå nødvendig å utarbeide en langsiktig plan for norsk energiforsyning, der de ymse energikilder blir vurdert i sammenheng. Særlig viktig er dette av hensyn til vår framtidige oljepolitikk og for utbyggingsretningen av norsk industri.

Norsk oljepolitikk er basert på kyststatens rettighet over kontinentalsokkelen. Norge disponerer dermed over en vesentlig del av den europeiske kontinentalsokkel. Dette gjør at en norsk oljepolitikk ikke bare er av nasjonal interesse, mer at den også har betydning i europeisk sammenheng. Norsk oljepolitikk må fortsatt baseres på at det gis særlige tillatelser til undersøkelser, til utvinning og til anlegg av rørledninger og lagringsanlegg.

Tillatelse til undersøkelse og utvinning er hittil bare gitt sør for 62 gr. n. bredde. Nå ligger forholdene til rette for videre undersøkelser også i områder nord for 62 gr. n. br.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det blir utarbeidet en langsiktig plan for norsk energiutbygging, der energi fra ulike energikilder, vasskraft, olje, gass og atomenergi blir vurdert og der behovet for nye arbeidsplasser og hensynet til miljøvern blir tillagt stor vekt.

- å utvide det nordiske energisamarbeid slik at de forskjellige energikilder i de nordiske land må utfylle hverandre.

- at norsk oljepolitikk fortsatt må bygge på en fasttømret konsesjonsordning slik at den nye nasjonalressurs kommer under nasjonal kontroll og ledelse og slik at samfunnsmessige interesser kan bli lagt til grunn.

- at olje- og gass på kontinentalsokkelen, særlig nord for 62 gr. n. br., som hovedregel blir ilandført i Norge.

- at norske interesser skal få en sterkere plass i undersøkelser og eventuell utvinning nord for 62 gr. n. br. Og at boreundersøkelser kommer i gang snarest mulig.

- at oljeaktiviteten nord for 62 gr. n. br. - også i undersøkelsesfasen -må legges opp med sikte på størst mulig distriktspolitisk virkning.

- at gass eller olje fra den nord-norske kontinentalsokkel blir bearbeidet i landsdelen, og kan danne grunnlaget for petrokjemisk industri.

- at det legges stor vekt på forurensningsproblemene både ved undersøkelser og utvinning på kontinentalsokkelen.

- at mulige miljøskader i lokalmiljøet blir undersøkt før det blir tatt avgjørelse om reising av atomkraftverk.

2. Industriens plass.

Industrien er Norges største enkeltnæring og danner grunnlag for virksomhet i mange andre næringer. Den er avgjørende for den materielle standard i vårt land, og for vår økonomiske framgang.

Industrien har store oppgaver i vårt samfunn, i distriktsutbyggingen og i sysselsettingen. Samtidig må den forbedre sine ytre arbeidsformer og forholdet til miljø og ressurser og utviklingen av bedriftsdemokratiet.

Den siste tids utvikling har vært vanskelig for norsk industri. Industriens situasjon må nå undergis en samlet vurdering og dens arbeidsmuligheter bedres, i erkjennelse av dens betydning for landet, og av interessefellesskapet mellom industri, arbeidstakere og samfunn. Det må gis mulighet for langsiktig prosjektering. Økonomiske midler som settes inn i industriutbyggingen må ha utsikter til en rimelig avkastning.

Staten må gjennom en vel planlagt og avbalansert industripolitikk spille en aktiv rolle i den videre utvikling av norsk industri.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at statlige forskningsinstitusjoner må stille sine resultater til disposisjon for industrien etter en plan som legges opp i samarbeid med industrien selv.

- at staten bør stimulere og medvirke til samarbeid om den beste markedsføring på eksportmarkeder. Særlig er dette aktuelt for mellomstore og mindre bedrifter.

- at utveksling av erfaringer om produksjon og salg i norske industribedrifter vil tjene norsk industri som helhet.

- at miljøverntiltak i industrien samordnes med tilsvarende tiltak i andre land for ikke å svekke vår konkurransestilling ute.

- at framtidige miljøverntiltak må planlegges i samarbeid med denne del av norsk industri, slik at forskning og produktutvikling kan innrettes etter langsiktige linjer.

- at norsk industri, særlig metall- og metallurgisk industri må utbygge sin videreforedlingsvirksomhet. Staten må stimulere til samarbeid og den best mulige utnyttelse av vår produksjon av råmetall.

- at en høy andel av halvfabrikata og ferdigvarer bør tillegges særlig vekt ved tildeling av elektrisk energi til kraftkrevende industri.

- at særavgifter og andre særlige plikter som hviler på industrien til enhver tid må tilpasses industriens avsetnings- og konkurransevilkår.

- at det må settes i verk midlertidige tiltak særlig for den del av industrien som kommer dårligst ut gjennom våre markedsavtaler.

- at skatter og avgifter må holdes under løpende revisjon slik at nødvendige tilpasninger kan foretas før skade er skjedd.

- at kapital som settes inn i risikopregede foretak i distriktsutbyggingen må gis særlige skattevilkår. Avskrivning for tap på aksjer i slike foretak bør vurderes.

- at staten ved endringer i priser og leveringsvilkår må ta hensyn til bedriftenes langsiktige planer og kalkyler.

- at staten må delta i moderniseringen og utbyggingen av norsk industri ved særskilte finansieringsordninger.

- at ekspropriasjonsadgangen for arealer som er regulert for industriformål må gjøres lettere gjennom endring i bygningsloven.

Småindustri og håndverk.

Små foretak innen industri og håndverk spiller fortsatt en viktig rolle for sysselsettingen i mange lokalsamfunn og for utøvelsen av en rekke funksjoner som ikke egner seg for større industriell drift.

Det Nye Folkepartiet ser det som sin oppgave å styrke

små industri- og håndverksbedrifter, bl. a. ved å arbeide for

- å tilføre Håndverks- og småindustrifondet og andre finansieringsinstitusjoner midler til en hensiktsmessig utbygging av småindustri- og håndverksbedrifter.

- å utbygge vegledningstjenesten gjennom Statens teknologiske institutt og andre organer.

- å bygge ut yrkesskolene slik at håndverksbedriftene kan sikres kvalifisert arbeidskraft.

- at det offentlige hjelper til i særlige eksportframstøt fra mindre bedrifter.

- å støtte tiltak som kan bedre husflids- og kunsthåndverkets stilling.

3. Landbruket.

Etter den siste verdenskrig har landbruket gjennomgått store endringer. Tallet på gårdsbruk har minket betydelig, og sysselsettingen i næringen har gått sterkt tilbake. Til tross for dette er landbruksproduksjonen likevel holdt oppe og er på noen områder økt. Omstillingen i landbruket med frigjøring av arbeidskraft har medvirket til den betydelige vekst vi har hatt i andre næringer.

Det Nye Folkepartiet mener at jordbruk, hagebruk og

skogbruk fremdeles må ha en sentral plass blant næringene i landet, selv om en må regne med at den samlede sysselsetting i disse næringene ennå vil gå noe ned i årene framover. I store deler av landet vil landbruk også i kommende år være det viktigste nærings- og bosettingsgrunnlaget, dels gjennom arbeidsplassene i selve næringen, dels ved sysselsetting i tilstøtende næringer. For landbruket er det viktig at arbeidsplassene er trygge.

For å sikre tilfredsstillende lønnsomhet i næringen må landbruket ha utlikning av inntekter gjennom bevilgninger fra staten. Målet må være at et årsverk i moderne drevet landbruk skal gi samme inntekt som andre yrker. Den store inntektsforskjellen en i dag har mellom bruksgrupper og geografiske områder, må jevnes ut. Hagebruket utgjør en betydelig del av landbruket. Hagebruksproduksjonen gir en intensiv arealutnytting, og sikrer oss tilgang på viktige matvarer av høy kvalitet.

Skogbruket er en viktig næring som landet vårt har gode vilkår for. Både som selvstendig næring og som støttenæring til jordbruket må skogbruket utvikles videre. God skogsjord bør vernes.

Landbruket og andre næringer er i våre dager mer avhengige av hverandre enn før.

Mange steder er landbruket det avgjørende grunnlaget for et livsdyktig lokalsamfunn. Det må legges stor vekt på dette forholdet ved utforming av de landbrukspolitiske tiltakene. I slike områder bør det skapes grunnlag for utbygging av støttebruk og bustadbruk og for driftskombinasjoner mellom jordbruk og andre næringer. For å oppnå dette må de landbrukspolitiske og distriktspolitiske tiltakene samordnes bedre. Vi har i vårt land lite dyrket jord pr. innbygger og lav selvforsyningsgrad for matvarer. Vi må derfor styrke vernet av god dyrket og dyrkbar jord. Vi må videre holde oppe produksjonsnivået i landbruket og også øke produksjonen der vi har naturlige produksjonsvilkår og markeder.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at flest mulig av brukene i landet blir bygd ut til bærekraftige familiebruk og trygge arbeidsplasser gjennom bruk av tilgjengelige ressurser i dyrket og dyrkbar jord, skog og utmark.

- at det særlig i utbyggingsområder mer enn før blir gitt høve til utbygging av støttebruk og bustadbruk, og en må sikre vilkår for forskjellige driftskombinasjoner.

- at jordbrukspolitikken og distriktspolitikken blir samordnet bedre, slik at landbruket får sin naturlige plass i utbyggingen.

- at en går inn for utvikling av industri, servicenæringer o.l. for å supplere landbruket der dette trengs. Det bør bli bedre høve til deltidsarbeid i kombinasjon med landbruk.

- at landbrukets egne industri-, handels- og service-virksomheter i sterkere grad enn hittil blir nyttet til styrking av sysselsettingsgrunnlaget i bygdene. Nye arbeidsplasser bør lokaliseres slik at bygdefolket kan bli boende på brukene sine.

- at god dyrket eller dyrkbar jord og skogsjord blir vernet. En må styrke vernet gjennom jordloven og gå inn for at det blir tatt hensyn til landbruksarealene i arealplanleggingen. Arealavgift på dyrket jord som blir vanstelt, bør vurderes.

- at forskning, undervisning og rådgivning innen jordbruk, hagebruk og skogbruk blir koordinert. Fagskolene i landbruket bør samordnes bedre med det videregående skoleverket ellers.

- at prinsippet med fagbrev blir innført i landbruket. Vi vil bygge videre ut den ungdomsrådgivningen i landbruk som 4-H-rørsla gir.

- at odelsloven endres slik at bruk av odelsretten blir knyttet sammen med plikt til å bo på vedkommende bruk og drive det.

- at jordskifteloven blir endret slik at det blir lettere å få jordskifte i samband med sammenslåing og utvidelse av bruk.

Jordbruk.

- Ved vurdering av de jordbrukspolitiske tiltakene bør en sikte mot forenkling og samordning. Kornordningen og andre tilskottsordninger må vurderes med sikte på omlegging.

- For å sikre en jevn utvikling av landbruket og inntektsforholdene i næringen bør en utvide bruken av distriktsvise virkemidler i jordbrukspolitikken. I somme landsdeler, f. eks. i Nord-Norge, må det settes i verk særlige tiltak for blant annet å sikre rimelig lokal forsyning av melk og andre viktige landbruksprodukter.

- Statens landbruksbank må i rimelig grad skaffes midler til dekning av jordbrukets behov for kapital til utbygging. Jord som er under omsetning må i størst mulig grad nyttes til styrking av andre bruk.

- Reglene for statsstøtte til bygging av jordbruksveger bør endres slik at det blir høve til høyere støtte i områder med vanskelig terreng og høye byggekostnader.

- Det må fremdeles legges vekt på tilpassing av jordbruksproduksjonen til det aktuelle marked i inn- og utland. Saueholdet bør styrkes, bl. a. av hensyn til en bedre utnytting av våre fjellbeiter.

- De arealuavhengige produksjonene, svinekjøtt, egg og fjærfekjøtt, høver godt til styrking av bruksenheter som ellers er for små. Det bør derfor settes i verk tiltak for å hindre store fabrikkpregede produksjonsanlegg i eller utenfor næringen.

Pelsdyrnæringen bør styrkes, bl. a. ved økt forskning og undervisning.

- Det er i den senere tid gjort lovende forsøk med opp-aling av matfisk. En vil gå inn for å utvikle matfiskopp-al til en attåtnæring for jordbruket der dette høver.

Reindriftsnæringen.

I utnyttelsen av de sparsomme naturressurser i høgfjellet er reindriften økonomisk konkurransedyktig i forhold til andre utmarksnæringer-spesielt når det samtidig tas hensyn til å bevare naturmiljøet best mulig.

Det er en viktig samfunnsmessig oppgave å legge forholdene til rette for en slik skånsom og samtidig god økonomisk utnytting av

høgfjellsområdene.

Det Nye Folkepartiet vil gå inn for å øke innsatsen i forsknings- og veiledningstjenesten.

Spørsmålet om å la reindriftsnæringen gå inn under jordbruksavtalen, bør vurderes.

Låne- og støtteordninger må utbygges slik at det gis muligheter for utvidelser, rasjonalisering og teknisk utbygging med tanke på at yrkesutøverne skal sikres en rimelig årsinntekt. Tiltak som kan øke foredlingsgraden av produkter fra reindriftsnæringen bør stimuleres.

Fagopplæringen må utbygges i tilknytning til annen landbruksutdanning. En ferieordning i likhet med den som gjelder for jordbruket, bør søkes gjennomført.

Ved utarbeidelsen av generalplaner bør det tas hensyn til reindriftsnæringens store betydning i enkelte distrikter, spesielt med tanke på å verne reinbeitene.

Hagebruk.

- Hagebruket er en viktig del av landbruket både som egen næring og i kombinasjon med jordbruk, og må sikres gode utviklingsvilkår.

- Areal som er skikket for dyrking av frukt og andre krevende hagebruksvekster er særlig verneverdige. Under arealplanleggingen må en sikre høvelige arealer til hagebruk, ikke minst nær byer og tettsteder.

- I fruktdyrkingen bør omplanting av gamle hager stimuleres med sikte på forenklet sortiment og bedre fruktkvalitet.

- Der vi har særlig gode vilkår for bærdyrking, bør denne utvides og nyttes til styrking av næringsgrunnlaget på mindre bruk.

- I hagebruksforskningen bør arbeidet med godt og friskt plantemateriale og mest mulig miljøvennlig plantevern prioriteres høyt.

Skogbruket.

- Avvirkningen i norsk skogbruk, som har minket i senere år, bør økes igjen for å sikre råstofftilgangen til treforedlingsindustrien, og for å bedre sysselsettingen og inntektsgrunnlaget i distriktene.

- Skogeierene må sikres avsetning gjennom prisavtaler som bør gjelde for flere år om gangen. Staten bør når det trengs hjelpe til med forhandlingene.

- Skattesystemet bør omlegges med sikte på å stimulere til en tilstrekkelig stor og jevn avvirkning.

- En må arbeide for modernisering og effektivisering av skogsindustrien. I dette arbeidet bør en sikte mot høyere foredlingsgrad for trevirket.

- Skogarealet bør utvides og effektiviseres ved stadig bedre skogkultur. Skogreisingen i skogfattige strøk må fortsette og stimuleres.

- Byggingen av transportveger i skogen bør intensiveres med sikte på økt avvirkning og reduksjon av «nullområder» i skogen.

- Ved organisering av tømmertransporten må en legge samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn ut fra kostnadene med veger og jernbaner.

- Skogsarbeiderne bør i størst mulig grad sikres helårsarbeid.

- Når det gjelder skogbruksareal til friluftsformål, vil skogsinteressene og friluftsinteressene som regel kunne forenes. For å sikre dette bør en få planleggingsorganer der begge interesseområder er representert. En vil vurdere om det kan innarbeides regler om dette i lov om skogbruksproduksjon og skogvern.

- Det må fastsettes en ny målsetting for Statens skoger. Statens skoger bør i særlig grad nyttes til beste for naturvern og friluftsliv.

4. Fiske og fangst.

De norske fiskerier er en viktig næring og en stor valutakilde for landet.

Det Nye Folkepartiet har som hovedmålsetting for sin fiskeripolitikk å styrke norsk fiskerinæring ved å gi yrkets utøvere og kystbefolkningen best mulige kår. I dagens situasjon, med sviktende råstoffgrunnlag, må det arbeides for en høyest mulig foredling av det kvantum som fiskes opp.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- et helhetssyn i fiskerinæringen ved å se fiske, foredling, produksjon, salg og markedsføring som en felles oppgave for næringen.

- at fiskeriforedling i størst mulig grad blir bygget ut i de distriktene som er knyttet til og er avhengig av fiskerinæringen.

- å fastholde etablerte prinsipper om eiendomsretten til fartøyer, konsesjonsordningen, og retningslinjene i statens hovedavtale for fiskeriene.

- å sikre fiskerne trygghet i yrket og dermed også bedre vilkårene for bosetting i våre kystområder.

- at ungdom som skal bemanne vår avanserte fiskeflåte får skoletilbud som kvalifiserer dem til fisker- og sjømannsyrket.

- at den garanterte minstelott blir tilfredsstillende og justeres etter prisutviklingen.

- at Statens Fiskarbank får midler til tilstrekkelige utlån på rimelige rente- og avdragsvilkår.

- at kondemneringstilskottsordningen for eldre fartøyer tilføres årlige bevilgninger.

- at staten skal yte nedskrivningsbidrag i form av investeringstilskott på fartøyer.

- videre havneutbygging i våre fiskeridistrikter.

- forsøksfiske og en sterkere innsats i veiledningstjenesten.

- at Norge skal gå i brodden for internasjonale avtaler om fiskeregulering, beskatning, fredningbestemmelser og felles bekjempelse av havenes forurensning.

- å ta opp til vurdering om det på internasjonalt plan bør legges avgift på olje og gass ved utvinning fra havbunnen. Slike avgiftsbeløp bør gå til felles fond for å trygge mot skader og tap som fiskerinæringen kan påføres ved olje- og gasslekkasje eller havarier.

- på grunnlag av forskning og planlegging å gjennomføre oppdrett av fisk og skalldyr, bygd på konsesjonsbestemmelser.

- å verne vårt fiskeriterritorium og vurdere spørsmålet om utvidelse av vår nåværende fiskerigrense i samsvar med bestemmelser og retningslinjer som blir fastlagt i internasjonale avtaler.

5. Skipsfart.

Norsk skipsfart er i det vesentlige transport av fremmede lands varer mellom havner i land utenfor Norge. Det er derfor avgjørende for vår skipsfart at det er åpen adgang til å konkurrere. Det blir en hovedoppgave i norsk skipsfartspolitikk å kjempe imot den stadig økende flaggdiskriminering i internasjonal skipsfart.

Skipsfartens innseiling av fremmed valuta har hatt stor betydning for balansen i vår utenriksøkonomi og dermed for utbyggingen av samfunnet. De store kurssvingninger i internasjonal valuta har ført til tap for skipsfartsnæringen og for samfunnet.

Sjømannsyrket har tradisjon i vårt land. I en rekke distrikter er yrket i dag meget viktig for sysselsettingen. Arbeidsplassene ombord i skipene må gjøres til hyggelige og gode arbeidsplasser. Særlig viktig er det å ta hensyn til mannskapene under den tekniske omforming som foregår i dag. Vår skipsfartspolitikk må bygge på at dette er en av landets hovednæringer.

Norsk skipsfart rår over innsikt og kunnskap som også

må komme utviklingslandene til gode gjennom et intimt samarbeid om utbygging av havner og kysttrafikk og også andre tiltak som har tilknytning til skipsfarten.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- redusere flaggdiskrimineringen og hevde kravet om fri konkurranse slik at norsk skipsfart får best mulige arbeidsvilkår. Dette må skje gjennom aktiv deltagelse i internasjonalt samarbeid. Norge må arbeide for å delta i det kommende skipsfartsamarbeidet med EF-statene.

- en utbygging og omlegging av sjømannsutdanningen både i det faste skoleverk og gjennom utvidet adgang til tilleggsutdanning. De faglige sjømannsmessige kvalifikasjoner er en viktig bakgrunn for norsk skipsfarts sterke stilling. Med den nåværende raske tekniske utvikling er det nødvendig å forbedre utdanningstilbudet i vesentlig grad.

- at velferdstjenesten for sjøfolk skal holdes oppe på et høyt nivå og at den skal være i stand til å utvide virksomheten. Samarbeidet mellom velferdstjenesten og sjømannsmisjonen må bygges ut slik at de supplerer hverandre.

- å bedre radiotjenesten for sjøfolk ved reising av ny kortbølgesender.

- å forsterke arbeidet for helse- og sosialarbeidet blant sjøfolk.

- å bygge ut en bedre og mer stabil kringkastingstjeneste for våre landsmenn på havet.

- å sikre en bedre kontakt mellom sjøfolk i utenriksfart og den hjemmeværende familie, bl. a. gjennom ferieordninger og spesielle reisetilbud for ektefelle og barn og ved endringer i husmorvikarordninger som kan imøtekomme sjømannsfamiliens særlige behov.

- en tilfredsstillende redningstjeneste langs vår egen kyst og sikre støtte til redningsselskapet.

- at norsk skipsfarts særlige innsikt blir utnyttet i hjelpetiltak i utviklingsland.

6. Varehandel og forbrukeropplysning.

Handelsernæringen er et viktig kontaktledd mellom vareprodusenten og den enkelte forbruker. En godt utbygd varehandel som kan tilfredsstille forbrukernes behov for varer og tjenester, er viktig i arbeidet for å opprettholde et spredt bosettingsmønster og skape vekstkraftige sentra og trivelige bomiljø.

Handelen har også en informasjonsoppgave både overfor forbruker og produsent. Den skal bringe saklige opplysninger om vareutvalg og varekvalitet til forbrukerne og formidle deres behov tilbake til produsentene. Denne opplysningsvirksomhet stiller store krav til handelens organisasjon og de ansattes innsikt og varekunnskaper.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å bedre utdanningsmulighetene innen handelsnæringen. Det offentlige skoletilbud på dette område må bedres, og næringen må få støtte til egne kurstiltak.

- å opprettholde sunne konkurranseforhold innen næringen. De mindre forretninger - som yter service og holder en personlig kontakt med kundene-må sikres muligheter til konkurranse på like vilkår med de store varehus.

- å sikre eksistensgrunnlaget for varehandelen i de tynt befolkede områder ved at kjøbmannen tilføres offentlige servicefunksjoner gjennom bl. a. post- og televerk.

- å hindre at sentralisering av statlig og felles kommunal innkjøpsvirksomhet svekker eksistensgrunnlaget for den lokale varehandel.

- å stille midler til disposisjon for en strukturrasjonalisering som kan styrke handelens selvstendige stilling.

Forbrukerrådet, markedsrådet og forbrukerombudsmannen har viktige oppgaver når det gjelder å verne om forbrukernes interesser, fremme produksjonen av kvalitetsvarer og skape sunne konkurranseforhold innenfor produksjon og varehandel.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å styrke disse organer og gi dem gode arbeidsforhold slik at de kan fylle sine oppgaver.

- å fremme kvalitetskontrollen og varefaktamerkingen av viktige forbruksvarer.

- å etablere en produktkontroll ved samarbeid mellom forbrukerrådet og produsentene for å hindre at produkter som virker nedbrytende på natur, ressurser, miljø eller har andre skadelige virkninger, blir markedsført.

4. EN AKTIV DISTRIKTSPOLITIKK

Distriktsproblemene i Norge og andre industriland er oppstått ved den tekniske utvikling og ved endringer i det økonomiske liv. Behovet for arbeidskraft i jordbruk, skogbruk og fiske er redusert. Andre næringer med mulighet for sysselsetting har vært sterkt knyttet til byer og tettsteder. Disse har samtidig vært sentra for offentlige og private tjenester.

Målet for vår distriktspolitikk er å oppnå en rimelig balanse mellom landsdeler, fylker, regioner og kommuner. Midlene ligger i en bevisst og positiv bruk av moderne økonomiske virkemidler og en samordning mellom offentlige og private tiltak.

Mange distrikter i vårt land preges i dag av et svakt eller ensidig næringsgrunnlag, et utilfredsstillende arbeidsmarked, ikke minst for kvinnelig arbeidskraft, utilstrekkelig privat og offentlig service, skjev alderssammensetning og stor utflytting. En distriktspolitikk som skal ha utsikt til å lykkes, må angripe disse problemer ut fra en realistisk erkjennelse av de drivkrefter som har skapt dem.

Bedrifts- og arbeidslivet spiller en avgjørende rolle for distriktspolitikken. Bedriftsnedleggelser og arbeidsinnskrenkninger har i de senere år vist at store deler av norsk næringsliv er sårbare. Næringslivet kan derfor ikke uten videre bære nye samfunnsmessige merbelastninger.

Det er viktig i norsk distriktspolitikk å ta vare på det næringsliv distriktene har, både i primærnæringene og i industrien.

Den negative utvikling i distriktene tilsier en målbevisst utvikling av tettsteder av forskjellig størrelse, avpasset etter landsdeler, regioner og kommuner. Visse minstemål er nødvendige for å opprettholde fellesgoder og et variert marked, tilfredsstillende service- og varetilbud, et differensiert foreningsliv, fellesanlegg som samfunnshus, idrettsanlegg ete. og andre felles tiltak av sosial og kulturell verdi.

Behovet for et rikt og variert lokalmiljø forsterkes av dagens høye utdannelsesnivå, som gir ungdommen større valgfrihet geografisk og yrkesmessig. Skal lokalsamfunnet kunne trekke til seg og beholde ungdom på alle utdannelsestrinn, uten at vi aksepterer varige ulikheter, må det kunne tilby en størst mulig variasjon i arbeidsmønster.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at sentraliseringen innenfor landbrukets økonomiske organisasjoner ikke må skje til skade for landdistriktene.

- å bygge ut statens institusjoner som aktive elementer i distriktspolitikken.

- å desentralisere statens forvaltningsmyndighet.

- at forskningsresultater fra universiteter, høyskoler og andre statlige forskningssentre må stilles til disposisjon og danne grunnlag for konkret veiledning i distriktene.

- å gi samferdselsutbyggingen bevisste distriktspolitiske siktemål.

- å utjevne fraktsatsene i forskjellige landsdeler. Ordningen med regional transportstøtte må utvikles og omlegges etter erfaringene.

- å stimulere til etablering av nye arbeidsplasser og at utvidelse og knoppskyting søkes knyttet til bestående solide industribedrifter.

- at en prøver å knytte utbygging av elektrisk energi og større kraftleveranser til varige forpliktelser til å drive virksomhet i de kraftproduserende distrikter.

- at rettigheter som tilfaller staten ved hjemfall etter konsesjonslovene, blir brukt aktivt som ledd i distriktspolitikken.

- at lån, tilskudd og støtteordninger må ytes som hittil gjennom Distriktenes utbyggingsfond og andre finansieringsinstitutter. Utlånsvirksomheten samordnes gjennom Utbyggingsfondet.

- forsatt å bruke skattelettelser og lempning i særavgiftene som stimulans til investeringer i distriktene.

- å skape en tilfredsstillende spredning av skoleutbyggingen, med varige arbeidsplasser som svarer til den utdannelse som gis. Uten dette vil det økte utdanningsnivå virke til å forsterke uttynningen i distriktene.

- at statlige og kommunale industrivekstanlegg reises på alle steder der det vil ha distriktspolitisk betydning. å bygge videre ut lokaliseringsveiledningen.

- at landsdelsplaner og fylkesplaner blir supplert med et handlingsprogram, særlig for utvikling av tettsteder og sentre som kan danne tyngdepunkter for servicefunksjoner og flersidige arbeidstilbud.

- at kommunene blir satt i stand til å regulere og erverve byggemodne industriarealer ved å sikre tilgang på lånemidler gjennom Kommunalbanken.

- en nyvurdering av skatte- og avgiftssystemet slik at det ikke fører til overbelastning av særlig arbeidskraftkrevende virksomhet. For særlig truede distrikter og bransjer må midlertidige avlastningstiltak overveies inntil det nåværende system for avgiftutskrivning er blitt revidert.

Svalbard

Vår suverenitet over Svalbard gir oss muligheter og forpliktelser når det gjelder fysisk, økonomisk utnyttelse av øygruppa. Samtidig skal vi være oss bevisst vårt ansvar for vern og beskyttelse av Svalbards egenartede natur- plante- og dyreliv. Store kullreserver er påvist og sikret for fremtidig norsk virksomhet på Svalbard. Det gjøres også en betydelig innsats i forskning og i leting etter olje og gass.

Det Nye Folkepartiet vil i kommende stortingsperiode arbeide for

- en sterkere norsk innsats når det gjelder å trygge vår virksomhet på Svalbard, spesielt i forskning og planlegging på lengre sikt.

- snarest å få utarbeidet en Svalbard-plan som samordner verne- og næringsinteressene og få lagt den fram for Stortinget.

- sterkere innsats i forskningsvirksomhet og kartlegging av hele Svalbardområdet, både til lands og til sjøs.

- at norske borgere på Svalbard må få rettigheter som svarer til det som ellers ytes norske borgere, f. eks. når det gjelder virksomheten til Husbanken og Distriktenes utbyggingsfond.

- at den norske befolkning på Svalbard må komme sterkere inn når det gjelder avgjørelse av saker på det lokale plan.

5. SAMFERDSELSSEKTOREN

I et land som vårt er en tilfredsstillende løsning av samferdselsproblemene av den største betydning for vårt økonomiske liv, for bevaring av bosettingen i distriktene, for å oppnå ønskede resultater i distriktsutbyggingen og for den allmenne trivsel i samfunnet.

Samferdselsproblemene bør være under stadig vurdering med tanke på å redusere transportomkostningene og med sikte på å redusere tallet på trafikkulykker, ved utbygging av sikrere trafikkårer, bedre kontroll og overvåking og ved skjerpede reaksjoner mot trafikkovertredere.

En vel overveiet planlegging må være grunnlaget for all utbygging i samferdselssektoren i vårt land.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det igangværende arbeid med utarbeidelse av en kommunikasjonsplan for hele landet må gis høyeste prioritet. Den framtidige utbygging på samferdselssektoren må så langt råd er skje på grunnlag av en slik samlet planlegging.

- at veier, flyruter, jernbaner, båtruter, telefon og radiosamband må bygges ut slik at de kan fylle de krav et moderne samfunn stiller.

- at arbeidet med Norsk Vegplan må videreføres og ajourføres. Godt samarbeid med de fylkeskommunale myndigheter er nødvendig for at planen skal bli så hensiktsmessig som mulig. Tidsfrister og bevilgningsrammer må settes så realistisk at de kan overholdes. Det er viktig at alle landsdeler blir knyttet sammen med helårsveger som kan tåle de påkjenninger som økt trafikk fører med seg.

- at en større del av vegbyggingen bør overlates til private entreprenører.

- at vegsamband og broer som søkes finansiert utenom statsbudsjettet, ved private selskaper, med bompenger o.l., vurderes realistisk, selv om et økonomisk grunnlag foreligger. Det må være en forutsetning at de er med i Norsk Vegplan.

- at kystdistriktenes problemer ikke må føre til at disse distrikter blir liggende etter i utbyggingen. Riksveger med ferjesystemer må utbygges for helårs forbindelse. En tilskuddsordning er nødvendig for at de økonomiske merkostnader ikke skal bli for store for dem som har sitt virke her.

- at moderne havner må få sin spesielle plass i kommunikasjonssektoren. De nye fraktmetoder som tas i bruk, stiller spesielle krav til havneutbyggingen. Det samme gjelder for hurtiggående båttyper for personbefordring.

- at Statsbanene må få høve til en planmessig utbygging i samsvar med den teknologiske utvikling, bl. a. for å bedre jernbanenes lønnsomhet.

- at tungtrafikken i størst mulig grad fjernes fra vegene og føres over på jernbane og båt der samfunnsøkonomiske og miljømessige hensyn tilsier det. Dette bør vurderes under planleggingen. Når driftsresultatet for NSB skal vurderes mot andre transportformer, må de totale omkostninger tas med i beregningene.

- at de problemer som den stadig økende biltetthet fører med seg for pressområdene, løses ved at de kollektive transportmidler gjøres mer tiltrekkende, slik at trafikken såvidt mulig blir overført fra privatbilen til forstadsbaner og busser. Større rutehyppighet, service og takstpolitiske virkemidler bør tas i bruk for å oppnå dette. Det må vurderes om det skal gis tilskott til bygging av forstadsbaner slik som for veger.

- at statstilskott fortsatt blir gitt for å opprettholde gode ruteforbindelser til utkantområder og grissgrendte strøk.

- at samfunnet til stadighet har den fulle kontroll med materiell, frakttid, takster og ruteplaner også hvor fraktselskaper faktisk har monopol på transportavviklingen.

- at flyrutenettet, som i den senere tid har knyttet landsdelene nærmere sammen, blir bygd videre ut gjennom et nett av kortbaneflyplasser.

- at flytrafikken tas opp til grundig debatt med henblikk på en revisjon. I dag subsidieres f. eks. jernbane- og hurtigrutetrafikken, mens flytrafikken pålegges avgifter. Spesielt for de deler av landet hvor flyet er eneste brukbare framkomstmiddel, når man tar hensyn til reisetiden, er dette urimelig. Det Nye Folkepartiet vil gå inn for at flytrafikken vurderes på linje med annen offentlig transportvirksomhet, og at billettprisene vurderes-også ut fra distriktspolitiske hensyn.

- at spørsmålet om plassering av framtidig hovedflyplass på Østlandet må finne sin løsning snarest. Støyulemper og andre problemer som følger med en slik utbygging, må søkes redusert.

- at telefonutbyggingen må fortsette og automatisering av telenettet gis høy prioritet. Den vedtatte omorganisering av Televerket må gjennomføres i praksis, og en rekke oppgaver må desentraliseres fra Teledirektoratet til distriktene. Det må legges stor vekt på å gi teledistrikt og teleområder sterk faglig kompetanse.

Utjamning av rikstelefontakstene må videreføres.

- at rasjonaliseringstiltak i NSB, post- og televerket blir samordnet ved at det opprettes samarbeidsutvalg både sentralt og lokalt. Forslag må forelegges de fylkeskommunale og kommunale organer før de settes i verk. Ved en samordning av serviceytelsene i disse etatene, vil det være mulig å opprettholde disse på mange steder. Det vil styrke sentrumsdannelsen og stabilisere bosettingen. Det er uheldig at statens rasjonaliseringstiltak motvirker støttetiltak og distriktsmessige utbyggingstiltak for å sikre sysselsettingen og bosettingen i våre utkantområder.

- at trafikksikkerheten trygges og fotgjengerne vernes. Gjennomgangstrafikken må ledes utenom boligområdene, og i sterkt trafikkerte områder må det bygges egne sykkel-og gangstier. Skoleveger må sikres på betryggende måte.

- at det føres kontinuerlig kontroll med trafikanter og kjøretøyer. De bilsakkyndige må skaffes tilfredsstillende arbeidsforhold og økt bemanning. Det er nødvendig med hurtigere utbygging av kontrollstasjoner for teknisk kontroll av kjøretøyene.

6. KOMMUNER OG FYLKER

En betydningsfull del av den offentlige myndighet utøves

gjennom kommuner og fylkeskommuner. Dette system utgjør en særlig verdi i vårt samfunnsliv. Det vil også i framtida ha viktige oppgaver ved å danne grunnlag for desentralisering av statsmyndighet og utvidet lokaldemokrati.

Kommunenes praktiske arbeidsmuligheter er imidlertid blitt redusert i de senere år. Kommunene blir stadig trukket inn i statlige planer og finansieringsordninger. Fordelingen av oppgavene mellom stat, fylke og kommuner er uoversiktlig. De forskjellige støtte- og finansieringsmåter skaper uklarhet om den enkelte kommunes reelle økonomiske stilling.

Disse forhold er uheldige for kommunal planlegging og disponering.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det utarbeides enkle regler for samordning av den offentlige virksomhet på lokalplanet, med sikte på klarhet og for å sikre selvstendighet i lokalforvaltningen.

- at staten må omlegge sine praktiske arbeidsmåter i forhold til kommunene. Reformer må forberedes nøye, slik at kommunene kan tilpasse seg endringene.

- at kommunenes økonomi kan bli styrket ved avlastning gjennom statens disposisjoner.

- at kommunene må beholde sin selvstendige beskatningsrett.

- at de økonomisk svakeste kommuner som ble særlig skadelidende ved omlegging av systemet for fellesskatt og skatteutjamning, så langt som mulig må gis kompensasjon.

- at det må sikres større innflytelse for de folkevalgte organer i kommunenes arbeid.

- at delegering av myndighet til styrer, utvalg og rad må tillates og praktiseres i større utstrekning enn hittil.

- at kontakten mellom kommunenes ledelse og dens lokale enheter må utbygges gjennom særskilte folkevalgte organer (bydels- og grendeutvalg).

Fylkeskommunene er i det siste ti-året tillagt en stadig større andel av den offentlige virksomhet. Dette betinger også omlegging av arbeidsformene.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at direkte valg til fylkesting gjennomføres fra 1975 og på en måte som sikrer en rimelig geografisk fordeling av representasjonen i fylkestinget.

- at direkte fylkesskatt må innføres så snart som mulig - uten at det samlede skattetrykk blir økt.

- at fylkene må få sin egen administrasjon, atskilt fra statens embetsverk.

- at fylkesorganene må tilføres deler av statens myndighet gjennom en bevisst og omfattende desentraliseringspolitikk.

- at fylkene må få større innflytelse i lokale fordelingsspørsmål.

- at staten må bidra til å styrke planleggingskapasiteten i kommuner og fylker.

- at fylkesutvalgene som hittil blir sammensatt av alle partier etter deres styrkeforhold.

7. NATUR- OG MILJØVERN

Miljøvernet er vår tids store utfordring. Det berører alle

ledd i samfunnet, og alle sider ved samfunnsutviklingen. Hensynet til miljøet må inngå som selvsagt ledd i alle tiltak som tar sikte på å forme det framtidige samfunnet-lokalt og nasjonalt.

Miljøvernarbeidet har også internasjonal karakter. Spørsmål som utnyttelse og vern av naturressursene og bekjempelse av de globale forurensninger av jord, vann og luft kan bare løses ved internasjonal kontakt og forpliktende samarbeid over landegrensene.

I miljøvernarbeidet er det etter Det Nye Folkepartiets syn tre hovedoppgaver som peker seg ut:

å verne om arealgrunnlaget, slik at ettertidens behov for arealer til ulike formål kan dekkes. Dette gjelder såvel produktiv mark til jord- og skogbruk og naturområder og friarealer av ulike slag som utbyggingsarealer til formål som har spesielle miljøkrav.

å verne om livsgrunnlaget for alle arter i plante- og dyreriket. Hensynet til samspillet i naturen og de enkelte arters egenverdi, tilsier at alle arter skal gis muligheter til å overleve. Bekjempelsen av forurensningen står her sentralt i bildet, og vil være en hovedoppgave i tiden framover.

å sikre det nære miljø, - i boligområder, på arbeidsplassene - i de lokale samfunn i bygd og by. Det nære miljø er et produkt av mange ulike faktorer, dels naturgitte, dels menneskeskapte. Sunne arbeidsplasser, trivelige boligområder, gode muligheter for varierte fritidsaktiviteter og trygg ferdsel er viktige komponenter i nærmiljøet.

Miljøvernarbeid er ingen enkeltsak, og skal det få gjennomslagskraft, må det ikke løsrives fra sin sammenheng med de øvrige samfunnsspørsmål. Oppgavene må først og fremst søkes løst som ledd i den videre utbygging. En må nytte de styremekanismer samfunnet rår over, og de etablerte forvaltningsorganer på lokalt og sentralt hold.

Norge er ennå i den heldige stilling at vi har store områder med fri natur, som er lite påvirket av ulike slags inngrep, og store områder med attraktive kulturlandskaper.

Forurensninger av vann og luft er en alvorlig trusel, men

bortsett fra en del lokale unntak er våre egne forurensninger ennå ikke av større omfang enn at det vil være mulig å bekjempe dem innen overskuelig framtid. Dette må være utgangspunktet for det daglige miljøvernarbeidet. I store deler av landet kan vi legge hovedvekten på forebyggende tiltak, ved å hindre at nye forurensningskilder oppstår, og ved at det ikke bli foretatt unødvendige inngrep i naturen.

Samtidig må det utarbeides en aksjonsplan med sikte på å ta bort de eksisterende forurensningskilder og etablere virkemidler som gjør det mulig å gjennomføre målsettinger Vi har langt på vei de nødvendige lovregler for dette, men vi trenger en sterkere samordning av den faglige innsats, og vi trenger økonomiske virkemidler som vil sette den enkelte kommune og bedrift i stand til å løse oppgavene.

Mange lokalmiljøer i vårt land preges av at vi ligger langt tilbake i utbyggingen av kommunale renseanlegg. I byene er utslipp fra biltrafikken en vesentlig forurensningskilde, både når det gjelder luftforurensning og når det gjelder støy.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å styrke det internasjonale samarbeid om ressursvern og bekjempelser av forurensninger i tråd med anbefalinger vedtatt av FN's miljøkonferanse. For vårt eget land er samarbeidet med industristatene i Nord-Europa spesielt viktig, slik at en kan få en harmonisering av tiltakene over landegrensene, og hindre at industriens konkurransegrunnlag blir forrykket.

- å samordne og styrke vårt nåværende lovverk innen miljøvernsektoren, og bygge ut de organer som skal håndheve dette. Det er spesielt viktig å styrke det faglige grunnlag for oversiktsplanlegging. Arbeidet med landsplanen for ressursutnytting må påskyndes, slik at den lokale planlegging kan settes inn i en videre sammenheng.

- å opprette en felles datasentral hvor man samler alle opplysninger om naturforholdene, og forbruket av naturressurser i landet. En slik oversikt er nødvendig som grunnlag for en nasjonal naturressurspolitikk, og den vil gi verdifulle informasjoner for praktisk planlegging og forvaltning av ressursutnytting.

- å overlate flest mulig av de praktiske avgjørelser om miljøvernspørsmål til de enkelte fylker Forutsetningen for dette er at vi får klare nasjonale retningslinjer om ressursutnytting, og at fylkenes fagetater blir bygd ut slik at de kan makte oppgavene.

- å få etablert nyanserte virkemidler for å løse industriens forurensningsproblemer, fortrinnsvis gjennom samarbeid med bedriftene, og ved stimulerende tiltak i form av økonomisk støtte og midlertidige avgiftsfritak. Nødvendig renseutstyr bør fritas for investeringsavgift. Direkte påbud og avgifter bør nyttes hvor andre virkemidler ikke fører fram. En må primært ta sikte på en av følgende løsninger: Omlegging til mer miljøvennlige produksjonsprosesser, rensetiltak med sikte på utnyttelse av avfallsstoffene og rensetiltak og forsvarlig destruksjon og deponering av avfallsstoffene.

- samarbeid med kommunene om felles avløpsordninger.

- interkommunalt samarbeid om vannforsyning, avløpsløsninger og renovasjon. Renovasjonsproblemene både for vanlig avfall og industriavfall bør søkes løst på en slik måte at det etter hvert blir mulig å gjenvinne de utnyttbare delene av avfallet.

- en aktiv fredningspolitikk med sikte på å verne et representativt utvalg av natur- og landskapstyper for ettertiden, og gi muligheter for utsatte dyre- og plantearter til å overleve.

- å innføre strenge krav til utslipp av sot og avgasser fra forbrenningsmotorer-særlig fra personbiler-og frita fra avgift de merkostnader slike krav medfører på biler.

- å vurdere regulering av motorisert trafikk i utmark, langs vassdrag og i skjærgården.

- å gjøre bruk av særlige avgifter på materialer og produkter som er særlig miljøfiendtlige eller ressursforbrukende.

8. SOSIALPOLITIKK OG HELSEVERN

Sosialpolitikken, spesielt utbyggingen av vårt trygdesystem, har i de senere år vært langt høyere prioritert enn tidligere. Store grupper av eldre og funksjonshemmede er nå løftet opp på et høyere nivå både økonomisk og trivselsmessig. Likevel har vi stadig sterke behov for økt innsats, særlig i helsevesenet. Det gjelder både i det forebyggende og det kurative arbeid. Midt i vårt velstandssamfunn melder det seg stadig nye sosiale oppgaver, og problemer som delvis skyldes selve samfunnsutviklingen. Strukturendringen som vi har hatt i norsk næringsvirksomhet og dagligliv den siste mannsalder, har også ført med seg økte sosiale problemer. Det er medaljens bakside under den moderne velstandsutvikling: fraflytting og avfolking i grender og utkanter, sterk urbanisering og pressproblemer andre steder, stadig flere grupper både av ungdom og eldre som har behov for samfunnets aktive støtte. De sterke behov for innsats henger også sammen med den økte innsikt i problemene vi har fått etter hvert, bl. a. gjennom de medisinske framskritt.

I årene framover må vi satse sterkere på det forebyggende arbeid i sosial- og helsestell. Gjennom planleggingen og utbyggingen av samfunnet må sosiale og miljømessige hensyn komme langt sterkere med i vurderingen enn hittil.

Dette krever en meget nøyaktig planlegging og prioritering. Med de store overføringer til denne sektor, trengs det en fortløpende vurdering og analyse, slik at vi kan sikre oss at uttellingene virkelig går til de formål og de mennesker hvor behovet er størst. Dette betyr samtidig at vi må sikre at samfunnet får mest mulig igjen for de midler som settes inn.

1. Barne- og ungdomsvern.

Samtidig som barnedødeligheten er sunket til et minimum, og barna har langt bedre fysisk helse enn før, blir det likevel flere og flere som lider av utrygghet og psykiske skader. Alkohol og narkotika er blitt en trusel for stadig flere unge. Kontaktløshet og vantrivsel preger tilværelsen for mange. Samfunnet må øke sin innsats over et meget bredt felt for å løse oppgavene i barne- og ungdomssektoren.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det blir gjennomført en bred utredning av barnas stilling og vilkår i dagens samfunn.

- at myndighetene snarest følger opp bestemmelsene i den nye loven om helsestasjoner for mor og barn, med sikte på å trygge småbarnas fysiske og mentale helse og avdekke eventuell funksjonshemming så tidlig som mulig.

- at det blir lagt større vekt på forskningen om kostholdet for spebarn og småbarn.

- at takten i utbyggingen av daginstitusjoner økes.

Familiepolitikken i bred forstand blir stadig viktigere som grunnlag for barnas trivsel og utvikling. Et særlig ansvar har vi for å skape trygge forhold for familien med enslig forsørger.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å utvide undervisningen i ungdomsskolen om familieforhold og familiens grunnleggende betydning, og gi seksual- og prevensjonsopplysning, noe som også må utvides til andre aldersgrupper via helsestasjoner, sosial- og familievernkontorer.

- å fortsette utbyggingen av familievernkontorer i offentlig regi, og som hittil gi tilsvarende støtte også til private.

- å sørge for at barnefamilienes økonomi ikke blir liggende etter andre gruppers.

- å legge vesentlig større vekt på forbrukerveiledningen i skoleundervisningen.

Arbeidet for barne- og ungdomsvern er inne i en overgangsperiode. Troen på de tradisjonelle institusjoner, som verneskoler og barneheimer må revurderes i pakt med dagens erfaring.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at man i barnevernet kommer mer over på en samlet familiebehandling i det hjemlige miljø.

- at det psykiske barne- og ungdomsvern kommer sterkere inn i bildet, f. eks. ved polikliniske avdelinger ved de større sykehusene.

- at det satses sterkere på forsøk med fosterheimer, støttekontakter og individuell behandling.

2. Edruskapsarbeidet.

Misbruk av alkohol og narkotika er økt sterkt i de senere år, endog langt ned i ungdomskullene. Misbruk fører ofte til varig skade. Det er større behov enn noen gang tidligere for forebyggende tiltak mot alkohol- og narkotikamisbruk blant unge.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at opplysningsarbeidet om narkotika og alkohol intensiveres ytterligere, særlig i skolen og spesielt på ungdomsskoletrinnet. Foreldrene må trekkes aktivt inn i det forebyggende arbeid.

- at forbud mot reklame for alkohol blir gjennomført, så langt det er praktisk mulig.

- at særlige tiltak blir iverksatt for å hindre sniffing.

- at politi og tollvesen samarbeider best mulig i kampen mot dem som selger narkotika, og at et slikt samarbeid blir effektivt også over landegrensene.

- å øke innsatsen for å få mer alkoholfrie drikkevarer i restauranter og ungdomssentra.

- å støtte det organiserte avholdsarbeid og samtidig stimulere til et bredest mulig samarbeid mot alkoholskadene.

- å ta konsekvensen av det urovekkende faktum at forbruket av alkohol øker år for år, og derfor fortsatt følge en restriktiv linje når det gjelder omsetning og skjenking av alkoholholdige drikker.

- å føre en prispolitikk som tilgodeser alkoholfrie drikkevarer.

- at ettervernet for alkohol- og narkotikamisbrukere må utbygges og attføringstiltak tilbys.

- at kronisk alkoholsyke bys mer menneskeverdige kår enn i dag. Avrusingsstasjoner og dagsentra for herbergister opprettes i de store byer.

- at Statens Tobakksskaderåd får de nødvendige midler til å drive effektiv opplysningsvirksomhet, særlig blant ungdommen, om de helsemessige skadevirkninger av tobakksrøkingen.

3. Samordning av sosial- og helsetjenesten.

Den administrative oppbygging av vårt sosialvesen og helsestell er nå gjenstand for utredning. Målet må være å få til en forenkling og effektivisering av den samlede innsats.

Vi må satse på samarbeid og samspill mellom de sentrale og lokale myndigheter og mellom de folkevalgte nemnder og fagfolkene som står for den direkte klientbehandling. De frivillige organisasjoner i sosial- og helsesektoren må stimuleres til videre innsats.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at koordineringen av sosial- og helsevesen blir bedre gjennomført både i den sentrale administrasjon og i fylker og kommuner.

- at sosialadministrasjonen på fylkesplanet må bygges ut, slik at den kan gi støtte og veiledning til kommunene. Kommunenes selvstyre og avgjørelsesrett må opprettholdes.

- at det satses på en utdannelse av sosialarbeidere som kan dekke behovet for fagfolk i denne sektor.

- at det folkevalgte element i sosialstyrer og nemnder stadig må være fullt informert og ha det avgjørende ord i opplegget av arbeidet.

- at det frivillige sosialpolitiske arbeid som drives på edruskapssektoren og andre felter, blir utnyttet i samarbeid med kommunen.

- at planene om felles sosial- og helsesentra i kommunene søkes realisert etter en tilstrekkelig og betryggende forsøksvirksomhet, og slik at det kan bli rom for fleksible løsninger ut fra de vidt forskjellige forhold som hersker i kommunene og ut fra kravet om at ingen del av befolkningen må få for lang vei til legehjelp. Utbyggingen av slike sentra må også skje innen en forsvarlig økonomisk ramme, som ikke går ut over andre presserende behov i sosial- og helsesektoren.

4. Helsevern.

Behovene innen helsevesenet er store, både når det gjelder institusjoner, utstyr og personell. Mer enn noen gang før er det nødvendig å satse på effektiv drift, som samtidig bedrer standarden i behandling og pleie. Samtidig må det forebyggende helsearbeid styrkes.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at sentralsykehusene får bred spesialistdekning og mulighet for å ta opp nye spesialiteter etter hvert.

- at det tredelte lokalsykehus må beholdes, også som akuttsykehus.

- at vi må akseptere ulike sykehusløsninger på grunnlag av de forskjellige fylkers ulike forutsetninger.

- at distriktene sikres tilstrekkelig med fødeplasser med fullgodt utstyr og velkvalifisert jordmor- og legehjelp.

- at ambulansetjenesten moderniseres og bygges ut.

- at det blir utarbeidet veiledende typetegninger og bindende kostnadsnormer for de forskjellige typer av sykehus- og helsebygg.

- at det satses sterkere på bygging av sykehjem, spesielt med sikte på eldre pleiepasienter.

- at ordningen med hjemmesykepleie bygges ut i fullverdige former.

- at vi bygger ut den polikliniske spesialistservice i kombinasjon med «sykehotell», slik at man mest mulig unngår unødig bruk av kostbare sykesengeplasser.

- at man, i mangel av sykehotell, overveier inntil videre å refundere utlegg til pasienters hotellopphold under slik poliklinisk behandling.

- at vi for å redusere utgiftene i våre sykehus utreder spørsmålet om et «Sykehusenes utstyrsdepot» som eneimportør av slikt utstyr, og gjennomfører standardisering av sykehusutstyr.

- at utdanningen av helsepersonell koordineres slik at utdanningskapasiteten for alt helsepersonell blir tilpasset behovet. Grunnutdanningen for pleiepersonell styrkes, og videreutdanningen for sykepleiere bygges ut.

- at lønns- og arbeidsforholdene forbedres for helsepersonellet, med sikte på tilstrekkelig tilgang til disse yrker.

- at deltidsarbeidsmuligheter innen helsevesenet utvikles.

- at vi ved bygging av daginstitusjoner og andre tiltak sikrer at flere sykepleiere får mulighet til å være i aktivt yrkesarbeid.

- at bedriftsdemokrati og åpne samarbeidsformer innføres i helseinstitusjonene.

- at erfaringene med den nye sykehusloven tas opp til grundig vurdering, med sikte på at staten og fylkene som sykehuseiere kan finne fram til en fordeling av myndighet, ansvar og utgiftsbelastning, som av begge parter anerkjennes som rimelig.

- at det forebyggende arbeid for tannhelsen styrkes, og at dette skjer allerede i barnas første leveår.

- at folketannrøkta bygges raskere ut.

- at det alminnelige opplysningsarbeid i hygiene og helsespørsmål blir forsterket, spesielt i skolene. Kostholdsspørsmål vies større oppmerksomhet.

5. Abortspørsmålet.

Abortlovgivningen er blitt stadig mer omstridt og aktuell. En hovedmangel har vært at vi ikke i tilstrekkelig grad har bygd ut det sosiale hjelpe- og serviceapparat, som kunne få flest mulig kvinner i en vanskelig situasjon til med trygghet å avstå fra ønsket om svangerskapsavbrytelse. På dette felt må innsatsen nå forsterkes.

I dag blir de aller fleste abortsøknader innvilget, men praksis har vært svært forskjellig rundt om i landet. Innføring av prinsippet om fri eller selvbestemt abort vil kunne fremme en alminnelig holdning, som vil komme i konflikt med alvorlige etiske og moralske hensyn. Dessuten ville kvinnenes «frie» valg i visse tilfelle være illusorisk.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at hele det medisinske og sosiale hjelpeapparat for svangre kvinner og for vanskeligstilte mødre bygges raskere ut.

- at det nå må sikres at praktiseringen av abortlovgivningen blir ensartet over hele landet.

- at kvinner som ønsker abort kan søke direkte til den lokale abortnemnd.

- at abortnemnda utvides til tre medlemmer, hvor begge kjønn er representert, og at avgjørelse treffes ved flertallsvedtak.

- at den lokale abortnemnd etter et avslag skal sende saken direkte til en sentral ankenemnd for hele landet, knyttet til Helsedirektoratet.

- at det for saksbehandlingen og ankebehandlingen utarbeides nærmere regler med sikte på en hurtig og samtidig forsvarlig avgjørelse.

6. Eldreomsorg og trygder.

Vi har fortsatt presserende oppgaver innen eldreomsorgen.

Tallet på eldre og pensjonister vil stige sterkt i årene framover. Vi har uløste oppgaver innen aldersforskningen. Pleiemuligheter og trivselstiltak av ulike slag er stadig for lite utbygd.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det blir lagt opp en landsplan for eldreomsorgen.

- at hjemmehjelp og andre serviceordninger blir bygd ut så flest mulig eldre kan fortsette å bo i sine hjem.

- at innstillingen fra den statlige eldreomsorgskomiteen blir fulgt opp i praksis, både når det gjelder institusjoner, boliger og trivselstiltak.

Folketrygden har nå vært i virksomhet i 6 år, og tiden er inne for en nøktern gjennomgåelse av erfaringene hittil. Oppgaven må være å sikre nok midler til dem som har de største reelle behov for trygd, og ellers satse mest mulig på attføring og rehabilitering til aktivt arbeidsliv.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at ytelsene i folketrygden blir sikret mot verdiforringelse ved at det blir gitt kompensasjon for prisstigning. Pensjonene bør følge med realinntektsutviklingen for de yrkesaktive.

- at man gradvis går over til å finansiere folketrygdens «sykedel» etter et økonomisk evneprinsipp fordi avgiftene til folketrygden fra lønnstakere og arbeidsgivere ikke kan presses vesentlig videre opp.

7. De funksjonshemmede.

Mennesker med funksjonshemming av ymse slag er i dag bedre i stand til å innta sin plass som likeverdige og likeberettigede samfunnsborgere. Vi må stadig søke å legge forholdene til rette for å møte de ymse behov, slik at det skapes grunnlag for trivsel og likeverd på alle områder.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at de offentlige bevilgninger til arbeidet for de fysisk og psykisk funksjonshemmede stiger i takt med behovet og mulighetene for adekvat hjelp.

- at vi heretter i stigende grad satser på aktiv attføring til arbeid og selvhjelp der hvor dette helt eller delvis er mulig.

- at adgangen til vernet sysselsetting må bli raskt utvidet ved direkte statlig innsats og ved stimuleringstilskudd til private bedrifter.

- at offentlige transportmidler og bygninger må bli tilpasset også de funksjonshemmedes spesielle behov. Det samme gjelder for boliger.

- at offentlige etater bør forpliktes å ta inn funksjonshemmede i sin tjeneste også i deltidsarbeid.

- at de funksjonshemmede gjennom sine organisasjoner får medinnflytelse på samfunnets tiltak på dette felt.

9. SAMFUNNET OG DET ENKELTE MENNESKE

Vår generasjon har opplevd en sterk utbygging av samfunnet som har økt den enkeltes innflytelse over sin egen situasjon og over utviklingen. Samfunnet er blitt mer menneskeverdig for de fleste og har skapt bedre grunnlag for likeverd og for deltaking i samfunnslivet på like vilkår.

Vi har ennå ikke nådd målet med et samfunn fri for diskriminering av ymse slag, med full likestilling for mennesker i ymse distrikter. Ungdommens situasjon påkaller særlig oppmerksomhet. Den teknologiske utvikling er oss til hjelp på mange områder, men representerer også farer for den personlige integritet. Det må føres en aktiv reformpolitikk for å sikre at ikke privat og offentlig maktkonsentrasjon skaper fare for den enkeltes frihet og uavhengighet.

1. Likestilling mellom kvinne og mann.

Likestilling oppnår vi ikke bare ved at kvinne og mann gis

de samme rettigheter. Like viktig er det å arbeide for å endre de tradisjonelle holdninger som i dag hindrer reell likestilling.

Forholdene må dessuten legges slik til rette at alle får like muligheter til menneskelig utfoldelse og vekst. Kvinne og mann har felles ansvar for en harmonisk utvikling. Av vesentlig betydning i dagens samfunn er det å stimulere og øke kvinnenes deltakelse i samfunnslivet og mennene må gis tid og muligheter for et bedre familieliv. Bare gjennom samarbeid kan vi få en slik utvikling.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det blir utarbeidet en lov mot kjønnsdiskriminering.

- at alle former for kjønnsdiskriminering i reklame og massemedia blir motarbeidet og at lærebøker som understøtter den tradisjonelle kjønnsrolletenkning, blir nektet godkjenning.

- at likestillingsrådenes funksjon styrkes.

- at vi gjennom skolen øker forståelsen av hvor viktig det er at alle skaffer seg tilfredsstillende utdannelse.

- at adgangen til voksenopplæring i kompetansegivende kurs, bl. a. gjennom radio og TV, og adgangen til etterutdanning blir utvidet særlig med sikte på å nå hjemmeværende kvinner som vil ut i arbeidslivet. Det må gis økt statsstøtte til slik opplæring og slik at det så langt råd er, blir like muligheter for alle overalt i landet til å delta i opplæring.

- at man i opplegget av distriktspolitikken tar sikte på å skaffe arbeidsplasser for kvinner i like stor grad som for menn.

- at arbeidsforholdene legges til rette slik at foreldre med små barn så langt råd er får like muligheter til å delta i arbeidslivet og familielivet. Dette innebærer økt tilbud av deltidsarbeid for kvinner og menn og økt adgang til fleksibel arbeidstid.

- at det blir gjennomført lik lønn for likt arbeid, like avansementsmuligheter for kvinner og menn og like pensjonsrettigheter for etterlatte etter kvinner og menn.

- en revisjon av ektefellebeskatningen slik at denne ikke virker som en hindring for at gifte kvinner som ønsker det, kan gå ut i arbeidslivet på deltid eller heltid.

- at reglene for svangerskapspermisjon og mødrevern blir samordnet slik at Norge kan ratifisere ILO-konvensjonen om dette.

- regler med rett for yrkesarbeidende ektefeller til permisjon under barns sykdom.

- å prioritere utbyggingen av daginstitusjoner og familiedaghjem med utvidet statsstøtte til driften. Satsene for foreldrenes betaling for oppholdet må revideres.

- tiltak som fremmer en oppvurdering av husmoryrket, blant annet må stell av barn i eget hjem gi kompetanse ved videre utdannelse og ved lønnsfastsettelse i beslektet yrke.

2. De ensliges stilling.

De enslige yter store tilskudd til utbyggingen av vårt felles

velstandssamfunn og har et naturlig krav på de samme rettigheter som de øvrige innbyggere.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å justere skattesatsene for å fjerne skjevheter som går i de ensliges disfavør.

- å utvide de statlige bostøtteordninger til også å omfatte de enslige, på lik linje med familien og de eldre.

- å etterkomme de ensliges krav om like tilskuddsordninger fra trygdekassen ved gravferd.

- å innføre samme rett til hjelpetiltak ved sykdom for enslige som bor alene, som for familiene.

3. Aktivt ungdoms- og idrettsarbeid.

Våre frivillige organisasjoner og idrettslagene gjør en

stor og betydelig innsats i barne- og ungdomsarbeidet og Også blant voksne mennesker. Dette arbeid blir stadig viktigere, etter hvert som vårt samfunn forandrer seg. Det er en oppgave for staten å legge forholdene til rette for at disse organisasjonene kan få tilfredsstillende økonomiske vilkår for sitt arbeid.

Idrettens betydning for helse og trivsel blir større etter hvert som den fysiske aktivitet for øvrig blir mindre. Idrettens plass i samfunnet og finansieringen av den må snarest opp til vurdering, og den innbyrdes ansvarsfordeling mellom stat, fylke og kommune må avklares.

Samfunnet må også ta på seg et større ansvar for den store del av ungdommen som står utenfor forenings- og organisasjonsliv.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å sikre ungdoms- og idrettsorganisasjonene tilfredsstillende økonomisk grunnlag for deres arbeide.

- å prioritere handikapidretten blant barn og voksne.

- å støtte reisingen av idrettsanlegg og svømmehaller og avsette arealer til slike fremtidige anlegg i tilstrekkelig grad.

- fortrinnsvis å bygge fellesanlegg for skole og idrett.

- at alle idrettsanlegg og svømmehaller skal tilpasses bevegelseshemmede .

- å tilrettelegge fritidssentra ved skolene.

- at den uorganiserte ungdom må få et sted å være og hjelp til fritidsaktivitet. Ungdomsorganisasjonenes erfaring må nyttes i dette arbeid.

- å hindre belastnings- og holdningslidelser hos barn og ungdom gjennom fysisk fostring og ved hensiktsmessig undervisning.

- at utdanning av instruktører og konsulenter føres videre.

4. Vern om personlig integritet.

Statlige organer samler nå omfattende opplysninger om det enkelte menneske, f. eks. gjennom folketrygden, folkeregistre og likningskontorer. Utvidelsen av skoleplikten og endringer i vårt skolemønster har også nødvendiggjort bruk av elektroniske hjelpemidler i skole- og universitetsadministrasjon for å holde oversikten over elevers og studenters personlige data. Det Nye Folkepartiet ser det som viktig å verne om enkeltmenneskets integritet og uavhengighet og ønsker klare lovregler på dette område.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at bortsett fra skatteligningen, som er offentlig, må alle opplysninger om enkeltpersoner bli behandlet strengt konfidensielt og oppbevart på en betryggende måte. Ingen offentlig institusjon må ha adgang til å levere ut lister over navn eller personnummer for dem som er knyttet til institusjonen, eller som er oppført i institusjonens arkiver.

- at det forbys at private bedrifter, institusjoner eller opinionsbyrå kan be om personnummer for sine kunder, klienter eller medlemmer.

- at ingen offentlig institusjon må ha anledning til å samle eller bearbeide opplysninger om enkeltmennesker hvis det ikke er strengt nødvendig for deres virksomhet.

- at data om enkeltmennesker fortrinnsvis bør bearbeides og oppbevares lokalt. Videre bruk av data må skje uten at personer kan identifiseres ved navn eller nummer.

5. Vern om rettssikkerhet.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for å trygge rettssikkerheten i vårt samfunn i en tid da kriminalitet og anslag mot den personlige integritet gjør seg gjeldende i sterk grad.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide aktivt for

- at bemanningen ved våre politikamre og lensmannskontorer økes slik at det kan ytes en bedre politimessig sikkerhet og samtidig gi mer effektiv trafikkovervåking på våre veier.

- at den sentrale polititjeneste blir etablert som et direktorat innenfor Justisdepartementet og under tilfredsstillende parlamentarisk kontroll.

- at bevilgninger til sambandsmateriell og andre nødvendige tekniske hjelpemidler for politiet økes.

10. BOLIGBYGGING OG BOLIGMILJØ

Det Nye Folkepartiet ser løsningen av boligsaken som en av de viktigste oppgaver. Målet for vår boligpolitikk er å skaffe tilstrekkelig med boliger til en overkommelig pris og med en tilfredsstillende standard i trivelige bomiljøer. Boligmangelen gjør det nødvendig at vi fortsatt bruker store ressurser til boligformål. Midlene må nyttes effektivt, gjennom en økonomisk og rasjonell boligproduksjon. Vi må samtidig legge større vekt på det ytre bomiljø enn tidligere for å skape trygghet og trivsel. Boligområdene må gjøres trafikksikre og det må være tilstrekkelig med arealer til lek, sport og friluftsliv.

Virksomheter som ikke gir forurensnings- eller støyplager må søkes plassert i tilknytning til boligområdene for å kunne dekke en del av behovet for arbeidsplasser nær hjemmet.

Det må legges vekt på å få boligområder med forskjellig aldersmessig sammensetning blant beboerne og med en allsidig blanding av familier, enslige og eldre.

Innenfor boligområdene må det skaffes lokaler for felles aktiviteter. Dette vil bedre kontakten mellom generasjonene og gi et rikere boligmiljø.

I nye boligområder er det viktig å ta hensyn til de mange bevegelseshemmede. Planleggingen av det ytre miljø må derfor foregå slik at det tilpasses de funksjonshemmede.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å holde oppe en høgprioritering for boligreisingen.

- at kommunene sikres midler til å styrke sin stilling på tomtemarkedet, slik at man til enhver tid har tilstrekkelig byggegrunn for noen år framover og slik at dette kan virke dempende på tomteprisene.

- at det ytre miljø i boligområdene skal gå inn som en del av det totale byggeprosjekt og finansieres gjennom Husbanken.

- at reisingen av daginstitusjoner, skoler og forsamlingslokaler skal foregå samtidig med at boligene bygges.

- å intensivere forskningen når det gjelder avløpssystemer og alternative rensemetoder for å kunne bygge ut mindre områder uten større renseanlegg.

- gjennom finansieringsordninger å stimulere til boligbygging på uproduktiv mark.

- å revidere Husbankens utlånsrammer slik at det kan tas hensyn til det reelle kostnadsnivå ved bygging i vanskelig terreng.

- å forandre Borettslagsloven slik at borettslagene selv kan velge sin forretningsfører.

- å effektivisere kontrollen med omsetningen av boliger for å hindre spekulasjon

- i samarbeide med byggingsindustrien å få forandret byggeforskriftene slik at de tilpasses de bevegelseshemmedes krav, når det kan skje uten å fordyre boligene og slik at boligene enkelt kan forandres etter behov.

- å stille medlemmer av borettslag mer likt med selvstendige eiere av boliger ved skatteberegningen.

- å finne betryggende ordninger som sikrer borettshavernes innskudd slik at borettshaverne ikke lider tap ved konkurser eller mangelfullt utført arbeid på boligfeltene.

- å få utarbeidet felles retningslinjer etter jordlovens § 55, som kan gi muligheter for ny bebyggelse der det er nødvendig for å bevare bosettingen.

11. ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDSTAKERNES STILLING

1. Full sysselsetting.

Det er et grunnleggende fundament for vårt samfunn at det sikres full sysselsetting i alle landsdeler ved hjelp av økonomiske og distriktspolitiske virkemidler. De enkelte arbeidsplasser må gjøres trygge og gode, og et godt arbeidsmiljø må utvikles i samarbeid mellom partene i arbeidslivet. De enkelte arbeidstakere må beskyttes mot vilkårlighet, urimelig press, fysiske farer og forurensninger. Særlig hensyn må tas til uføre og funksjonshemmede, og til arbeidstakere som står i fare for å bli overflødige ved bedriftsinnskrenkninger. Ved omskolering, vernede bedrifter og andre egnede tiltak må også disse sikres en plass i arbeidslivet. De mange nedleggelser av bedrifter nødvendiggjør nye regler og endret praksis i flere forhold til de ansatte.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det ved innskrenkninger av arbeidsstokken må gis underretning til arbeidskraftmyndighetene på et tidlig tidspunkt, for at disse kan iverksette nødvendige tiltak.

- at varslingsfristen overfor de ansatte forlenges slik at de eventuelt kan få god tid til å skaffe seg nytt egnet arbeid.

- at arbeidskontorene styrkes så de kan mestre de oppgaver som følger med nedleggelser og planlegge tiltak på arbeidsmarkedet på lengre sikt.

- at det må overveies støtte-former for arbeidstakere som må flytte ved arbeidsinnskrenkninger på hjemstedet.

- at det offentlige i konkurstilfelle bør dekke de ansattes prioriterte lønnskrav gjennom opprettelse av et særskilt garantifond.

- at kvinner som ønsker å ta arbeid utenfor hjemmet må få lagt forholdene til rette for dette gjennom forskjellige tiltak som utbygging av daginstitusjoner for barn, tilrettelegging på arbeidsplassene, både i privat og offentlig virksomhet, ved fleksible arbeidstidsordninger, deltidsarbeid m.v., og ekstra fradrag ved skattelikningen for tilsyn med barn når begge foreldrene har yrkesarbeid.

2. Demokrati på arbeidsplassen.

Demokrati og arbeidsformer i arbeidslivet må utvikles videre i samarbeid mellom bedriftsledelse, arbeidstakere, fagforeninger og det offentlige. Gjennom lovgivning, forskning og positive tilretteleggende tiltak må ansvarlige offentlige organer gjøre sitt til en heldig gjennomføring av bedriftsdemokratiet.

Utviklingen av bedriftsdemokratiet må være fri både for politiske prestisjeoppgjør og forsvar for bestemte eierstrukturer,- og må ta sikte på å prege arbeidslivet med et menneskevennlig syn, en ny anerkjennelse av arbeidsenhet og pålitelighet, toleranse for problemer og svakheter og frie omgangsformer.

En heldig utvikling vil tilføre bedriftslivet nye verdier gjennom økt forståelse for interessefellesskapet, en mer positiv innstilling til bedriftens reelle problemer, åpenhet og mindre skepsis mot bedriftens målsetting, metoder og oppgaver, og dempe motsetninger før de får tid til å prege arbeidssituasjonen og -miljø.

Bedriftsdemokratiet er en av vår tids store reformer for å menneskeliggjøre vårt samfunn. Vi har ikke råd til å la det mislykkes. Organisasjonsfriheten må også gjelde ved valg til bedriftsforsamlinger.

Medbestemmelse og medansvar må utvides til Kooperative bedrifter og offentlig tjeneste. Også for de personlig eide bedrifter må disse reformspørsmål tas opp, med sikte på reell medbestemmelsesrett.

Miljøproblemene på arbeidsplassen må ofres større oppmerksomhet.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at arbeidstilsynet og vernearbeidet blir styrket. På særlige fagområder må det tilknyttes sakkyndig bistand.

- at arbeidstilsynets oppgaver også skal gjelde den psykiske side ved arbeidet.

- at det blir utarbeidet bestemte regler for de grenser som kan tolereres for støy, lukt, kjemiske midler m.v.

- at spørsmålet om eget regelverk (miljølovgivning) for arbeidsplassene utredes.

- at bedriftene fritas for investeringsavgift ved nødvendige miljøtiltak.

- at vernetjenestens og arbeidstilsynets påbud blir praktisert likt i privat og offentlig virksomhet.

- at arbeidsforskningsinstituttet styrkes.

- at pendlernes problemer lettes ved særskilte tiltak (tilpasning av transportmuligheter, fleksibel arbeidstid m.v. ).

- at arbeidervernloven må revideres med sikte på bedre oppsigelsesregler.

- at yrkesrettleiing og arbeidspsykologiske undersøkelser intensiveres som en del av arbeidsmarkedspolitikken, særlig for ungdom.

- at den økende arbeidsløshet blant ungdom som har skapt mange problemer blir viet særlig oppmerksomhet.

- at bedriftslegeordningen i privat og offentlig virksomhet revideres.

- at mulighetene for å gjennomføre 5 dagers uke og 40 timers uke i løpet av perioden blir nøye vurdert. Tilsvarende forkortelse for helkontinuerlig skiftarbeid.

3. En ny inntektspolitikk.

De avgjørelser som organisasjonen tar under lønnsforhandlingene har stor økonomisk betydning for lønnstakerne og for hele samfunnet, ikke minst for mulighetene for å bringe prisutviklingen under kontroll. Den frie forhandlingsrett mellom partene i arbeidslivet må respekteres, og organisasjonsfriheten må gjelde for alle arbeidstakere.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for en ny inntektspolitikk som er basert på et bredt samarbeid mellom arbeidslivets organisasjoner og de politiske myndigheter.

Retningslinjen må være å få istand oppgjør som ikke sprenger den realøkonomiske ramme eller bidrar til en inflasjonspreget prisutvikling som på sin side setter den reelle inntektsforbedring for lønnstakerne i fare.

Et slikt bredt samarbeid er også nødvendig av omsyn til

lavinntektsgruppenes vanskelige stilling ved lønnsoppgjørene.

Det tekniske beregningsutvalg må gis tilfredsstillende arbeidsmuligheter slik at det i større grad kan stille materiale til rådighet for alle forhandlingspartnere.

Kontaktutvalget må utvides og bli et aktivt organ for samarbeidet mellom arbeidslivets organisasjoner og de politiske myndigheter.

12. KULTUR OG SKOLEPOLITIKK

Kulturarbeid og undervisning - i og utenfor skolen - er viktig for å skape en menneskeligere og mer verdifull tilværelse for den enkelte. Skolens oppgave er å hjelpe barn og ungdom i deres personlige vekst, gi kunnskap, øke det menneskelige ansvar og fremme toleranse overfor ulike livssyn og livsformer. Gjennom kunst og religion kan menneskene møte de største livsverdier og få de rikeste opplevelser. Gjennom egenaktivitet og amatørarbeid legges grunnlaget for et rikere livsmiljø både for den enkelte og for samfunnet.

1. Kirke- og kristenliv.

Kirken, de kristelige organisasjoner og de frie trossamfunn er bærere av religiøse og etiske verdier og må få gode vilkår for å styrke det religiøse liv.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at kirken må få større frihet til å ta avgjørelser i indre spørsmål.

- at nye kirker, menighetshus og forsamlingshus bygges i takt med folkeflyttingen og befolkningsøkningen. Det må i størst mulig grad satses på arbeidskirker med muligheter for aktiviteter ut over de tradisjonelle samlinger.

- at prestemangelen må avhjelpes. Menighetsfakultetet må fortsatt gis støtte fra staten. Utdanningstilbudene for kateketer og andre menighetsarbeidere må utvides, slik at disse bedre kan avlaste prestene i det daglige arbeide i menigheten.

- at sjømannsprestenes lønn dekkes av staten. Det samme gjelder prestetjenesten for norske studenter i utlandet.

- at det fortsatt må gis økonomisk støtte til de kristelige organisasjoner og andre trossamfunns virksomheter av skolemessig og sosial karakter.

- at kirkerådet må få de økonomiske vilkår som er nødvendige for å drive arbeidet effektivt.

2. Kunst og kulturarbeid.

Kunst og kulturarbeid må etter hvert få en videre ramme

og en bredere plass i vårt samfunn. Det er nødvendig med en gjennomgripende analyse av kulturpolitikken med sikte på en samlet landsplan for kulturarbeidet der en gradvis kan bygge opp et bedre kulturtilbud i lokalmiljøene ut over hele landet.

Kommuner og fylkeskommuner må trekkes sterkere inn i den kulturpolitiske prioritering, med stadig større vekt på kulturtilbud som kan nyttes av flere mennesker. Kulturinstitusjonene må arbeide ut fra faste økonomiske rammer samtidig som det legges større vekt enn tidligere på støtte til kulturell egen-aktivitet gjennom kulturorganisasjonene og lokallag av ymse slag.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at Riksteatret, Rikskonsertene, Riksgalleriet og Statens filmsentral gis muligheter til å utvide sin virksomhet slik at stadig nye distrikter og nye grupper får del i kulturtilbudet.

- at Riksteatrets administrasjon flyttes fra Oslo.

- at utbygging av regionteatrene fortsetter.

- at det arbeides videre med tanke på oppretting av en teaterskole på Vestlandet, der også nynorsk og norske dialekter er opplæringsmål, og med en egen linje for opplæring av amatørteaterinstruktører.

- at mulighetene for utdanning av kulturarbeidere styrkes - særlig med tanke på amatørarbeidet.

- at folkemusikk og folkedans må få støtte slik at denne tradisjon kan holdes levende.

- at amatørvirksomheten på de forskjellige felter må gis bedre økonomiske kår gjennom faste tilskuddsordninger.

- at utbygging av Musikkhøgskolen må gis prioritet. De utøvende kunstnere må få muligheter til å utvikle seg i vårt eget miljø.

- at Den norske Opera må få tilfredsstillende vilkår. Opera- og ballettforestillinger må i større grad nå ut til alle landsdeler. Oppretting av nytt ballettensemble må vurderes.

- at norsk film må gis gode arbeidsvilkår.

- at mulighetene for utstilling av bildende kunst bedres gjennom tilrettelegging av egnede utstillingslokaler.

- at NRK må få mulighet til å dekke hele landet med radio- og fjernsynsprogrammer.

- at det blir bygd en ny kortbølgesender som er sterk nok til å gi tilfredsstillende mottakerforhold på alle hav i alle verdensdeler.

- at utbygging av NRK's distriktskontorer gis høy prioritet, og at arbeidet med utbygging av nærkringkasting (lokalradio) fortsetter.

- at undervisningsprogrammet i radio og fjernsyn bygges ut, spesielt for voksenopplæring og slik at de emner som tas opp, dekker et bredt behov.

- at reklameforbudet i radio og fjernsyn opprettholdes.

- at bibliotekene bygges ut i de lokale miljø i samsvar med forutsetningene i den nye bibliotekslov. Kommunale bibliotek (mediatek) kan bli kultursentra i kommunene, samtidig som det legges vekt på en mobil bibliotektjeneste som kan nå utkantene og institusjoner som sykehus, skoler o.l.

- at samisk og finsk kultur må få sin rettmessige plass i de aktuelle distrikter.

- at det må legges større vekt på kulturvernarbeidet og på bevaring av fortidsminner.

3. Utdanningstilbud for alle.

Målsettingen for vår utdanningspolitikk er å sikre alle utdanning etter evne, interesser og anlegg. Etter at den niårige skole nå er innført, er utbygging av voksenopplæringen, av den mer praktisk orienterte del av vårt skoleverk og av et førskoletilbud de viktigste oppgavene. Et høyt utdanningsnivå er viktig for samfunnet, og et godt tilbud er viktig for den enkelte. En videre utbygging av utdannelsestilbudene er likevel så kostbart at det er nødvendig med en nøye prioritering.

Utbygging av undervisningsinstitusjonene i distriktene, ikke minst yrkesskoler, tekniske skoler, distriktshøyskoler og lærerskoler, må samordnes med distriktspolitiske tiltak slik at elevene etter utdanningen kan finne arbeid i sitt eget miljø.

Utbyggingen av skoletilbudet for aldersgruppene 16-19 år bør være basert på en fleksibel ordning som gir god utnytting av eksisterende skoleanlegg, og som gir de enkelte fylkeskommuner høve til å forme skolen slik at det passer best i distriktet. For grunnskolen vil Det Nye Folkepartiet bygge på den målsettingen som er fastlagt i skolens formålsparagraf.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at det gradvis bygges opp et tilbud for barn i 6-års alderen.

- at barn med handikap må få et opplæringstilbud tidligst mulig i barneårene.

- at førskoleundervisningen samordnes med grunnskolen.

- at det arbeides for en desentralisering av avgjørelsesmyndigheten i skoleverket.

- at små skoleenheter blir tilgodesett i den videre utbygging.

- at samarbeidet mellom heim og skole utbygges bl. a. gjennom samarbeidsutvalgene.

- at undervisningen av funksjonshemmede så langt råd er, integreres i den ordinære grunnskolen, samtidig som spesialundervisningen utbygges.

- at skolens pedagogiske/psykologiske rådgivningstjeneste styrkes.

- at rådgivertjenesten må omfatte både elever, lærer og foreldre.

- at det arbeides aktivt for å løse disiplinkrisen i skolen og skape større trivsel for elever og lærere.

- at yrkesveiledningen styrkes.

- at kristendomsopplæringen styrkes både faglig og pedagogisk.

- at alle får et tilbud om videregående skolegang etter grunnskolen. Undervisningstilbudet må være allsidig og omfatte både yrkesutdanning og teoretisk utdanning.

- at de funksjonshemmede må få samme utdanningsmulighet som annen ungdom også i det videregående skoleverket.

- at kapasiteten på yrkesskolene må være tilstrekkelig til å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft.

- at voksenopplæringen og etterutdanningen bygges ut for alle yrkesgrupper.

- at voksenopplæringen sidestilles med andre opplæringstilbud og blir kompetansegivende i størst mulig grad.

- at det frivillige arbeid i voksenopplæringen og folkeopplysning må få gode arbeidsvilkår gjennom økonomisk støtte fra staten.

- at folkehøgskolen fortsatt må gis en sikker plass i vårt utdanningssystem og gi mulighet for et utdanningstilbud også for 16-åringer.

- at de private skoler sikres sin plass i vårt skoleverk.

- at det bygges ut et samarbeid mellom lærerskolene og distriktshøgskolene.

- at etterutdanningstilbudet blir utbygget. at førskolelærutdannelse utbygges og samordnes med den øvrige lærerutdannelse.

- at yrkesskolelærerutdannelsen styrkes og bygges ut.

- at språklig likestilling gjennomføres i hele skoleverket. Lærebøker på begge språk må foreligge til samme tid og til samme pris. Det må gis særlig statlig støtte til etablering av skoleklasser med et annet opplæringsspråk enn det som er vanlig i skolekretsen. Særlig viktig er dette i innflytningsområder.

- at undervisningen i de samisktalende områder må gis bedre vilkår, bl. a. ved at der skaffes lærebøker som passer til det samiske kulturmiljø og at man tar hensyn til at norsk er et fremmedspråk.

- at det bør være høve til undervisning i finsk språk og kultur i distrikter der det er interesse for det.

4. Forskning og høyere utdanning.

Forskning og høyere utdanning er et viktig innslag i vårt kulturliv og av stor praktisk betydning for utdanning av lærere til vårt videregående skoleverk og av spesialister og tjenestemenn i offentlig og privat virksomhet.

Forskningen har i sin søken etter ny innsikt en egenverdi, men har samtidig viktig praktisk betydning på områder hvor ny innsikt kan bedre den medisinske service, hjelpe oss i å løse forurensningsproblemer, til å bygge ut vårt næringsliv eller utbedre lokalmiljøer basert på større kunnskap.

De universiteter og høgskoler vi har etablert i vårt land i dag, bør kunne dekke vårt behov. En videre utbygging må derfor skje innenfor de etablerte institusjoner. Det er viktig at disse gis vilkår til å ta opp forskning og høyere utdanning etter hvert som behovene melder seg.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- at våre universiteter og høgskoler samordner sin virksomhet og fordeler oppgavene innen den ramme som den faglige autonomi gjør mulig.

- at alle våre universiteter og høgskoler bygges ut som nasjonale institusjoner slik at ingen kan kreve å få studere ved den institusjon som geografisk ligger nærmest.

- at det så langt som mulig blir etablert samordnet opptak ved universiteter og høgskoler.

- at forskningen i vårt land gis vilkår på linje med andre land.

- at våre universiteter også må engasjeres i praktiske forskningsoppdrag.

- at det blir utarbeidet en samlet plan for forskningsvirksomheten i vårt land.

- at hovedkomiteen for norsk forskning må få et aktivt element i norsk forskningspolitikk.

- at demokratiske styringsprinsipper blir etablert ved våre universiteter og høgskoler.

13. FOLKESTYRET

På alle plan i samfunnslivet må den enkelte stimuleres til å ta aktiv del i den demokratiske beslutningsprosessen. Både i hjem og skole må det gis kunnskaper om de rettigheter og muligheter den enkelte har som medlem i et demokratisk fellesskap, og om det ansvar som enhver har for utviklingen i samfunnet.

Folkestyret vil aldri bli trygget en gang for alle. Oppdragelse til demokratisk holdning og tankegang, til respekt og toleranse for ulike syn og retninger, må være en varig prosess, bevisst og aktivt stimulert av samfunnet selv og av alle som føler ansvar for utviklingen. Det Nye Folkepartiet ser det som en hovedoppgave å gjøre sin del av dette arbeidet.

De siste år har ikke vist noen framgang for den demokratiske styreform i vår del av verden. I flere samfunn er demokratiet og rettssikkerheten undergravd. I vårt eget land har vi opplevd uenighet om grunnleggende prinsipper, samtidig som enkelte grupper går til angrep på vårt parlamentariske folkestyre. Det er derfor nødvendig, nå som før, å stå vakt om de demokratiske verdier. Demokratiet kan på lengre sikt bare bevares når det gir rom og mulighet for en aktiv og bevisst reformpolitikk som kan løse de samfunnsproblemer og de oppgaver som utviklingen stiller oss overfor.

Det Nye Folkepartiet legger avgjørende vekt på å utvikle og befeste demokratiet i vårt eget samfunn og bidra til å fremme demokratiske samarbeidsformer i de internasjonale organer. Vi vil arbeide for en videre utbygging av folkestyret både i statsstyret og i den kommunale og fylkeskommunale politikk, for åpenhet i forvaltningen på alle plan og for et aktivt og levende nærdemokrati i skole og utdanningsvesen og på arbeidsplassen.

Det Nye Folkepartiet vil slå fast prinsippet om at de folkevalgte må ha avgjørelsesretten både i rikspolitikken og i kommunene. Det er nødvendig for tilliten til folkestyret at velgerne har garanti for at de representanter de velger ikke blir satt til side i viktige saker som det er deres oppgave å løse, av vedtak i partistyrer eller andre organer. De folkevalgte må ha best mulig kontakt og samråding med partiorganer, men de må ikke kunne bindes av noe annet enn av det program de er valgt på, og av sin egen overbevisning.

I forbindelse med den stadig mer omfattende planlegging på alle felter av samfunnslivet er det nødvendig at planleggingsorganene får klare og definerte oppdrag. Planleggingen må alltid skje under overordnet kontroll og ledelse i folkevalgte organer.

1. Storting og statsstyre.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å endre den nåværende valgordningen til Stortinget, slik at det blir gjennomført en landsomfattende utjamning ved det endelige valgoppgjør. Dermed vil de ulike partier bli representert på Stortinget i samsvar med sin styrke i landet totalt, dog slik at det opprettes en rimelig sperre mot småpartier.

- å bedre Stortingets og de enkeltes representanters praktiske arbeidsmuligheter, med sikte på å gjøre arbeidet mest mulig effektivt og for å styrke Stortingets rolle som aktivt politisk organ og som kontrollorgan.

- å gi statsrådene en tidsfrist til å svare på interpellasjoner og spørsmål i Stortinget, slik at representantenes mulighet til å fremme politiske initiativ ikke blir undergravd ved at slike spørsmål blir forskjøvet på ubestemt tid.

- å styrke departementenes politiske ledelse.

- en kontinuerlig rasjonalisering og effektivisering av den offentlige og kommunale forvaltning.

- å sikre åpenhet i forvaltningen og stimulere til demokratiske samarbeidsformer i alle ledd av forvaltningen.

- en desentralisering av avgjørelsesmyndighet og forvaltning til fylkeskommunale og kommunale organ og for å flytte statlige organer ut fra hovedstaden i de tilfeller hvor det er naturlig og rasjonelt.

2. Det lokale selvstyre.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- å endre funksjonsfordelingen mellom stat, fylker og kommuner, slik at kommunene får større reell innflytelse.

- å gjennomføre reformer om direkte valg til fylkesting og egen skattleggingsrett til fylket.

- å gi kommunedelsutvalg lovhjemmel og myndighet til å treffe avgjørelser i visse lokale saker.

- å gi mindretall i kommunestyrene bedre mulighet for å få utredet og lagt fram alternative forslag og utredninger.

3. Partier og organisasjoner.

Det Nye Folkepartiet vil arbeide for

- mer demokrati i partiorganisasjonen med sterkere innflytelse for menige medlemmer og velgere.

- å sikre respekten for åpenhet og demokratiske spilleregler i partiarbeidet.

- å innfri plikten for partiene til å gi opplysning offentlig om navnene på folk i sentrale tillitsverv.

- å gå inn for at partiene skal offentliggjøre spesifiserte regnskaper for sin virksomhet.

- å hevde prinsippet om organisasjonsfrihet både i forhold til politiske og faglige organisasjoner.

- å styrke partienes muligheter for å drive politisk utrednings- og studiearbeid.