Valgprogram · 1989
De Liberale - EUROPAPARTIET
De Liberale – Europapartiet · 16 984 ord
De Liberale
EUROPAPARTIET
PROGRAM FOR PERIODEN 1989-1993
SOSIAL-LIBERALISME
Sosial-liberalismen ligger i det politiske tyngdepunkt , på balansepunktet mellom individets frihet og samfunnets krav. Sosial-liberalismen er like langt fra sosialistisk som fra liberalistisk . Likevel ønsker vi både en bedre sosialpolitikk og et samfunn som gir den enkelte større mulighet til individuell utfoldelse . En grunnsten i vår politikk er det internasjonale samarbeid med vokt på å ivareta menneskerettighetene .
*Med liberal mener vi forståelsen av at det er enkeltindividets evner og muligheter som er landets største ressurs . Samfunnet må legge til rette for ansvarlig individuell utfoldelse , i harmoni med ansvaret overfor medmennesker og samfunn .
*Med sosial mener vi foreteelsen av at alle mennesker er gjensidig avhengige av hverandre , og har et felles ansvar for hverandre . Derfor mener vi at respekt og samarbeid må være hovedlinjene , ikke bare i det norske samfunnet , men også i forholdet mellom nasjoner . Statens oppgave er å beskytte den enkeltes frihet , ikke å bli en trussel mot den .
I det norske organisasjons-samfunnet har ressurs-svake grupper falt igjennom . Det gjelder handikappede , pensjonister , enslige forsørgere , småbarnsfamilier , innvandrere og ungdom under utdanning . De Liberale har ingen tilknytning til særinteresser eller pressgrupper , og står derfor fritt til å arbeide utelukkende for fellesskapets beste .
De etablerte partiene har vist manglende vilje til samarbeid og ansvar . Politikken har blitt et spill om makt mellom personer og grupper . Partiene har på død og liv kritisert forslag fra andre partier , i stedet for å søke flertallsløsninger til beste for landet . Politikerne har ikke levd opp til folkets tillitsvotum, og derfor mistet mye av sin respekt . De Liberale står uavhengig av blokkene i norsk politikk . Vi tør ta nødvendige avgjørelser basert på en helhetlig og langsiktig politikk . Vår balanse mellom offentlig ansvar og individets frihet plasserer oss i sum mellom Høyre og "Sentrum".
De Liberale vil bygge et samfunn som preges av åpenhet , toleranse , fellesskap og trivsel .Dette samfunnet vil stadig være gjenstand for forandringer som krever nye løsninger .
Vårt program omfatter alle områder av samfunnet , med særlig vekt på bevaring av livsmiljøet , og økt internasjonalt samarbeid for å trygge miljø , menneskerettigheter og demokrati . De Liberale mener at vi best kan løse våre nasjonale og internasjonale problemer gjennom et gjensidig forpliktende EF-medlemskap .
De Liberale setter landets ve og vel foran partiets
MILJØPOLITIKK:
De globale miljøproblemene er vår tids alvorligste problem , og utgjør i dag den største trussel mot vår egen og de neste generasjoners eksistens . Problemene skyldes en uhemmet og hensynsløs bruk av natur-ressurser , fordi økonomisk vokst blir satt foran hensynet til miljøet . Behovet for en konsekvent nasjonal miljøpolitikk var et hovedpunkt i begrunnelsen for stiftelsen av partiet De Liberale . Miljøvern er ikke et hinder for fortsatt vekst , dersom veksten baseres på bedre forvaltning i stedet for økt forbruk av ressurser .
De Liberale 's miljøprogram er todelt :
I.Vi vil gjennomføre en nasjonal handlingsplan for å redusere miljøskader som forårsakes i Norge eller har utgangspunkt her .
II.Vi vil gjøre Norge til en internasjonal pådriver , og et foregangsland innen miljøvern .
Solidaritet med kommende generasjoner og den tredje verden må danne grunnlaget for miljø- og energi-politikken . Hensynet til ressursenes knapphet og sårbarhet , miljøet og vårt globale ansvar krever at det legges avgjørende vekt på miljøkvalitet og livsstandard . Vi må slutte å kreve økt materiell velferd og levestandard .
STRENGE KRAV , POSITIVE VIRKEMIDLER
De Liberale vil kreve at miljøvern grunnlovsfestet ; ved all virksomhet må det legges avgjørende vekt på hensynet til miljøet . Et strengt regelverk må håndheves : med mer restriktiv politikk for dispensasjoner , strengere avgass- og støykrav , skjerpede regler for transport av risikostoffer , og kriminalisering av brudd på utslipstillatelser . Bedrifter der forsvarlig rensing ikke er mulig må nedlegges . Det må være et grunnprinsipp at forurenser skal betale for skaden .
De Liberale vil benytte positive økonomiske tiltak for å stimulere til redusert forurensing . Ytterligere økte avgifter vil virke usosialt . Eksempel på slike positive tiltak kan være : fjerning av investeringsavgiften på miljøverninvesteringer , vrakpantordningen på miljøfarlige produkter (batterier , kjøleskap o.l.) , prisfordeler til miljøvennelige varer , lavere pris på ren kraft (vannkraft) , og lavere billettpriser på kollektivtrafikk . Avgiftstrykket på næringslivet må lettes , samtidig som vi krever at næringslivet viser større miljø-ansvar.
OVEROPPSYN
De Liberale vil trappe opp miljøovervåkningen slik at man kon håndheve regelverket og varsle om fare . Kontrollen med utslipp fra industri , transport , landbruk og husholdninger må styrkes . Statens forurensingstilsyn og produktregisteret må styrkes , og den private ekspertise utnyttes . Det må legges til rette for drift av private miljølaboratorier der befolkningen kan få undersøkt prøver og få svar på spørsmål . Ordningen med målestasjoner i tettbygde strøk må utvides .
Strenge miljøkrav forutsetter at det bygges landsomfattende innsamlings- og destruksjons-systemer for risikoavfall . Her kan det være hensiktsmessig med privat drift og konkurranse , forutsatt at det drives forsvarlig . Det må være effektiv kontroll , og brudd på innleveringsplikten må straffes .
De Liberale mener at en effektiv overvåkning kan styrkes ved offentlig støtte til idealistiske miljøvern organisasjoner , forutsatt at disse kun driver lovlig virksomhet . ( Herunder må også regnes vel foreningen ) . Landsdekkende og lokale organisasjoner må kunne tildeles ansvar og nødvendige ressurser for å møte forurensings-problemene .
Det må nå ryddes opp etter tidligere forurensing . De Liberale vil gi startsignal for en stor aksjon for avdekking og opprydding av gamle industriavfallsplasser . Avfall som er dumpet i fjordene må kartlegges . Bedriftene , kommunene og frivillige organisasjoner må oppfordres til aktiv innsats på dette området .
De Liberale vil effektivt hindre bruk av Nordsjøen og det omliggende hav som avfallsplass . Miljøeffekten av fiskeoppdrett og dumping av fiskeavfall må kartlegges . Sikkerheten mot uhell i oljeindustrien trenger en solid oppgradering .
ENERGI OG MILJØ
Drivhuseffekten forårsakes av økt innhold av karbondioksyd i atmosfæren . Karbondioksyd er forbrenningsproduktet av kull , olje og gass . Drivhuseffekten kan føre til en gradvis oppvarming av jorden , med ørkenspredning og smelting av polene som resultat. Det er klart at utslippene av karbondioksyd må reduseres drastisk i løpet av kort tid , noe som vil måtte bety restriksjoner i bruk av bensin , olje , kull og gass.
I fremtiden må hoveddelen av energiforbruket dekkes fra rene , fornybare ressurser . Forberenning av naturgass frigjør like mye karbondioksyd som andre fossile brennstoff , og er derfor ikke noe alternativ . Energiøkonomisering og alternative energikilder (solkraft, bølgekraft, jordvarme) kan bare gi marginale tilskudd. Kraftig utnyttelse av sol- og bølgekraft ville kreve anlegg som la beslag på enorme naturområder og virke langt mer ødeleggende på miljøet enn vann kraftutbygging . Presset for å ta i bruk atomkraft vil tilta .
Det eneste gode alternativ er å øke utnyttelsen av vannkraft . De Liberale vil iverksette en modernisering av eksisterende kraftverk og overføring nett , og et stort program for utbygging av nye kraftverk som kan erstatte den enrgien vi utvinner fra fossile brennstoff i dag . Dersom vi ikke vil ha atomkraftverk er det nødvendig å utbygge en del vassdrag for å hindre fortykkelse av det globale klima . Utbyggingen må skje varsomt , og gi minst mulig skade på naturen lokalt ; gjennom utstrakt bruk av faglig kompetanse under planleggingen . Samtidig bør prisen på elektrisk kraft fra vannkraftannlegg senkes , for å stimulere til overgang fra bruk av fossile brennstoff . Prisen på strøm er i dag alt for høy , fordi anleggene avskrives på alt for kort tid . Bygging av vannkraftanlegg gir svært billig energi , fordi de fungerer med minimalt vedlikehold i 50-100 år . Lav strømpris vil hjelpe næringslivet å opprettholde sysselsettingen , og bør brukes som et distrikts- og industripolitisk virkemiddel . Samtidig må det satses sterkt innen videre forskning på alternative og nye energikilder , bl.a. fusjonsenergi .
Norge bør ikke øke eksporten av fossile energibærere som bidrar til forurensingen . Derfor går De Liberale imot økning av utvinningstakten av olje og gass . Høy utvinningstakt øker faren for ulykker på oljefeltene . Utvinningen må være langsiktig , og det må legges vekt på sikkerheten mot miljø-katastrofer . Alle konsekvenser av utvinning i Barentshavet må utredes før boring eventuellt tar til der . Oljen vi utvinner i framtiden må nyttes som råstoff i produksjon , ikke brennes opp . Olje er et fantastisk råstoff for framstilling av plast , gummi , hydrokarboner og proteiner . De Liberale går imot bygging av konvensjonelle kjernekraftanlegg i Norge , men vil styrke forskningen innen fusjonsenergi . Dette kan bli en svært billig og nærmest ufarlig kraftkilde i fremtiden .
De Liberale vil støtte ENØK-tiltak , slik at all sløsing med kraft opphører . Dette kan gjøres ved å fjerne alle avgifter på ENØK-utstyr, ved å gi finansieringslån , og ved å skjerpe kravene i bygningsloven .
MILJØFORSKNING OG MILJØUTDANNING
De Liberale vil fremme forskningsprosjekter som kan gi økt innsikt i miljø- og forurensings-spørsmål . Forskningsinnsatsen for å utvikle ny teknologi og erstatning produkter må styrkes. Viktige områder er : økologisk landbruk , elektriske biler , hydrogendrevne flymotorer , erstatningsgasser for freon , og alternativier til antibiotika og kjemikalier i landbruket . Nye konkurransedyktige miljøvennelige produkter kan sammen med miljøvernteknologi bli et vekstområde for norsk næringsliv . Her er også eksportmulighetene store . Slik forskning og utvikling vil gi størst avkastning dersom vi samarbeider med andre høyteknologiland i Europa .
Utdanning og opplysningsvirksomhet om miljøproblematikken er viktig for å skape en holdningsendring. De Liberale vil prioritere kunnskap om miljøet i skolen , og gi offentlig ansatte bedre tilbud om miljøutdannelse .
De Liberale vil støtte forskning som bedrer kunnskapene om miljøet i polere strøk . Livet i polarområdet er meget sårbart , og det må under ingen omstendighet etableres ny næringsvirksomhet som kan ødelegge den økologiske balansen i dette området .
MILJØVENNELIG TRANSPORT
For å redusere utslippene av karbondioksyd og svovelforbindelser er det nødvendig med drastiske restriksjoner på bruk av fossile brennstoff innen kort tid . Hoveddelen av transport må over på elektrisk drift . Norge har forutsetningen til å kunne bli en storeksportør av miljøvennelige motorer og batterier , fordi vi er storprodusent av aluminium , magnesium og plast . De Liberale vil frita elektriske biler fra alle avgifter . I samarbeid med bensinstasjonene må det bygges ut et landsomfattende nett av lade-og batteri-bytte-stasjoner . Mest mulig av den forurensende flytrafikken må overføres til miljøvennelig bakketransport . Omstillingen krever stor forsknings-innsats .
De Liberale vil sette iverk bygging av et nettverk av hurtiggående jernbane , med gjennomsnitts-hastighet på 200 km/t . Hovedhensikten må være å erstatte innenriksflyene med mer miljøvennelig transport , og overføre tungtransport fra veiene til jernbanen .
De Liberale krever at det snarest bygges ut et konkurransedyktig kollektivt trafikktilbud i alle byer og tettsteder . Satsingen må skje innen miljøvennlig transport , dvs. elektrisk drevet tog , trikk og trolleybuss . Parkeringsplasser må bygges i tilknytning til T-bane- og togstasjonene . Slik parkering ved kollektiv-knutepunkter må være gratis . For å sikre at dette skjer raskt er det nødvendig med kraftige statlige investeringer i materiell og bygging av tuneller/traseer . Når tilbudet er bygget ut kan det vurderes å overlate den daglige driften til private , for å sikre effektiv service . I en overgangsperiode må vi subsidiere kollektivbillettene for å stimulere bruk av kollektivtransport . Dette må til for å skape grunnlag for overskuddsdrift i framtiden. Bilettprisene bør halveres , men dette forutsetter at kapasiteten økes sterkt . I enkelte områder med stor trafikkbelastning må gratis kollektivtilbud vurderes . I utlandet fungerer slike ordninger der næringslivet sponser gratis kollektivtilbud som bringer kundene og de ansatte , til dem .
De Liberale går inn for en ordning slik at alle som vil bruke bil i byene må kjøpe månedskort/halvårskort for kollektivtransport ; sammen med dette vil de få et datomerke for å feste på frontruten som viser tidsrommet de kan parkere i byen . Enkeltbiletter må være i salg på bensinstasjoner . Dette lar seg letter gjennomføre, og er billigere i drift , enn bomstasjoner . Ordningen fungerer i flere byer i utlandet .
MILJØVENNELIG NÆRMILJØ
Kloakk og avfall fra husholdninger utgjør i dag betydelige forurensninger . Mange hjem har unødig høyt energiforbruk . Strengere miljøkrav vil kreve en omlegging av livststilen fra sløsing til hensynsfullt og ansvarlig forbruk . De Liberale vil snarest innføre totalforbud mot ozon-nedbrytende gasser , og fosfatholdige vaske- og avfettingsmiddler .
Ødeleggelse av ozonlaget kan få katastrofale følger , fordi farlig stråling kan slippe gjennom atmosfæren . Det er klorfluormetaner og nitrogenoksydet som bryter ned ozonen . Dette er gasser som brukes i bl.a. spraybokser , skumplast og kjøleanlegg . Spraybokser med slike fregner er nå forbudt i Europa og USA . EF-parlamentet har til nå gått lengst i verden med å pålegge medlemslandene total stopp i slike utslipp før år 2000 . Dette er bare ett eksempel på hvordan de overnasjonale EF-organene er en radikal miljøpådriver i forhold til de nasjonale regjeringene .
Systemer med standarisert miljømerking av varer er nå i ferd med å innføres . De Liberale vil gjennom sin politikk oppfordre næringslivet til økt bruk av gjenbruks-emballasje , og resirkuleringen kan lettes ved avfalls-sortering i husholdningene.
Bomiljøet og arbeidsmiljøet er av avgjørende betydning for både helse og trivsel . Skader påført i hjemmet og på arbeidsplassen koster samfunnet enorme beløp hvert år . Økt satsing på forebyggende helsearbeid , informasjon og strengere sikkerhetskrav må til for å redusere antallet slike skader . Vi må finne tilbake til et helhets-syn på mennesket og omgivelsene . For å øke trivselen vil De Liberale styrke arbeidet for å minske støy-,støv-og gassplager på arbeidsplasser , kreve at støy fra fly- og biltrafikk skal omfattes av forurensing loven , sikre grønne lunger og nærområder i tettsteder , innføre straffegebyr for forsøpling av nærmiljø , og gå inn for røkyeforbud på offentlig sted .
NATURVERN
Norge har enorme urørte naturområder . Mange av disse rommer betydelige ressurser som kan utnyttes av industrien , samtidig som de i seg selv representerer en stor verdi . De Liberale mener at naturverninteresser bør komme foran utbyggingskrav . I enkelte tilfeller må lokale verneinteresser vike for en forsvarlig ressursutnyttelse som gir stor global miljøgevinst , f.eks. ved vannkraftutbygging . Alle innbyggere må få sjansen til å nyte vår felles natur-rikdom . De Liberale vil kreve grundige samfunnsøkonomiske analyser før ethvert større inngrep i naturen , og stå fast ved vern av dyrket og dyrkbar mark så langt som mulig , også i forbindelse med boligfelter og industriområder . Det må lages en flerbruksplan for vassdrag som omfatter utslipp , fiske, landbruk, friluftsliv og kraftutbygging . De Liberale vil prioritere støtte til økologisk riktige landbruk , og fremme driftsformer der dyrene har tilnærmet naturlig livsmiljø . Lovgivningen måm gi sikkerhet for rene produkter fra landbruket .
De Liberale vil styrke håndhevelsen av regelverket for vern av truede arter . Det er på tide å utrede mulighetene for freding og vern av alle områder som i dag står uberørt . Nye nasjonalparker bør vurderes opprettet . I dette arbeidet må den offentlige myndighet samarbeide med lokale interesser .
Vi må stå fast ved kravet om human behandling av dyr , begrunnet i hensynet til dyrenes egenverdi . Dyr må ikke unødig brukes i smertefulle forsøk , bare i biologisk/medisinsk forskning som kan øke vår forståelse av dyrearten eller bidra til bedre helsetilbud for befolkningen .
NORGE SOM INTERNASJONAL MILJØVERNPÅDRIVER
Norge har vært kjent som en pådriver for miljøvern i internasjonale fora, men dette kan gjøres bedre . Det forutsetter at vi feier for egen dør og går foran med et godt eksempel . Fagre ord og lange kommisjons-rapporter redder ikke verden . De Liberale aktivt samarbeide innen FN , EF og andre internasjonale fora for å framskynde miljøverninteresser .
Industrilandenes politikk ovenfor den tredje verden vil være avgjørende for utviklingen av det globale miljø og ressursgrunnlaget . Politikken må fremme informasjon om miljøproblemer , og hindre rovdrift på naturressursene i u-land .
De overnasjonale EF-organene er blitt en idealistisk pådriver i miljøkampen i forhold til de nasjonale regjeringene . På mange områder ligger Norges miljøpolitikk etter EF . De Liberale vil støtte EF's miljøvernspolitikkpolitikk på disse områdene :
*Nedtrapping av avgassutelipp .
*Totalforbud mot ozon-nedbrytende gasser fra år 2000.
*Stasing på jernbane for å minske biltrafikken . 680 milliarder NOK skal brukes på jernbane fram til 2015 . Tunellen mellom Frankrike og England bli kun for jernbane .
*Vedtaket om at Brundtlandkommisjonens rapport skal ligge til grunn for arbeidet i EF .
*LOME-avtalen med 80 u-land i hele verden , som vil sikre høye råvarepriser , hindre tollmurer og bygge ut vidreforedling i ulandene . Et av hovedmålene med avtalen er å hindre utpining og over- beskattning av ressursgrunnlaget i u-land.
*Satsing på forskning omkring miljøproblematikken : Corineprogrammet kartelegger forurensningen i 10.000 biotoper . Resultatene av dette, og en aksjonsplan vil bli framlagt i 1990.
*EF har vært i handelskrig med USA fordi EF ikke lenger ønsker hormon-behandlet kjøtt på markedet .
*Siden 1984 har EF betalt 50% av kostnadene ved bevaring/ restaurering av naturområder . EF betaler 30% av forskning i nye energiformer .
*Alt i 1975 vedtok EF prinsippet om at forurenser skal betale for skaden .
EF's radikale miljøplaner hemmes av nasjonale krav om fritak fra de strenge bestemmelsene , begrunnet i selvråderett .
De Liberale krever at Norge blir med i EF for å kunne påvirke og påskynde miljøpolitikken i Europa . Mange av Norges forurensningeproblemer stammer fra de store industrilandene i EF og Øst-Europa . Norge må kreve raske og drastiske reduksjoner i svovelutslippene som fører til sur nedbør . Medlemskapet må aktivt nyttes for å oppnå bindende regler som tvinger andre land til mer aktivt miljøvern . Det å stå utenfor EF Vil bare bety at vi står utenfor de fora der beslutningene fattes . Norges mulighet til å påvirke fremdriften i EF's miljøprogram er i dag begrenset .
De Liberale vil arbeide innen EF for at miljøvernhensyn alltid settes foran profitt. Det er allerede flere eksempler på at dette har skjedd i EF .Paragrafen om at konkurransehensyn kan gi fritak fra miljøkrav må fjernes . Norge må arbeide for opprettelsen av en internasjonal miljødomstol , i samarbeid med den internasjonale domstolen i Haag . Dette vil være et viktig bidrag til å bekjempe internasjonal miljøkriminalitet . Samtidig bør det opprettes en internasjonal miljøpris , på linje med Nobel-prisene.
De Liberale vil øve aktivt press gjennom alle tilgjengelige kanaler for å stoppe videre hugging av regnskog , og gi bistand til prosjekter for å stanse ørkenutbredelse og ødelegging av naturområder , og stimulere til forskning som kan fremme jordvern i u-landene . De Liberale vil arbeide for å stoppe søppelforbrenning og dumping av avfall til havs .
De Liberale vil slette U-landenes gjeld til Norge , og sikre faste, høye priser på varer fra u-land . Dette vil hindre rovdrift på natur-ressursene . Proteksjonisme er til hinder for en slik utvikling .
De Liberale vil arbeide for å styrke FN's rolle i miijøvernarbeidet . Herunder mulighetene til kontroll av internasjonale avtaler . Gjennom samarbeide kan vi oppnå forpliktende avtaler for å bekjempe utslipp av svovelforbindelser , nitrogenoksyder , ozon-nedbrytende gasser og karbondioksyd . Gjeldende avtaler må revurderes og forseres .
Redningsaksjonen for jordas livsgrunnlag vil kreve store omstillinger i det norske samfunnet . Belastningen på ressursgrunnlaget må minskes , all sløsing med varer og energi må opphøre , industri som ikke kan drives på forsvarlig vis må legges ned , energien må utvinnes fra rene og fornybare kilder . Levestandarden må kanskje senkes i et oppgjør med bruk og kast,samfunnet . Omstillingen blir vanskelig , og krever politisk vilje til å fatte upopulære men nødvendige beslutninger . De Liberale vil søke tverrpolitisk samarbeid for å få til en konsekvent , gjennomgripende miljøpolitikk . Det må våre et minstekrav at Norge følger opp "Brundtlandrapporten" om miljø og utvikling . De etablerte partiene har ikke vist slik vilje , men foretrukket kortsiktige løsninger og lovet økt materiell standard .
UTENRIKSPOLITIKK
Sosial-liberalismens grunntanke er at alle individer er gjensidig avhengige av hverandre . Med alt vi gjør påviker vi andre menneskers situasjon , samtidig som vår situasjon blir påviket av dem . Det samme gjelder forhold mellom nasjoner og folkegrupper . De Liberale mener at internasjonalt samarbeid er den eneste politikk som kan føre t 1 en varig bedret situasjon i verden . Verdens folk må i fellesskap øke sikkerheten mot militære trussler , miljøkatastrofer , økonomisk krise , nød og overgrep . Dette kan bare skje ved tillitsskapende tiltak , styrking av menneskerettighetene, og arbeid for en mer rettferdig fordeling i verden . En hovedoppgave må være å hindre at krig bryter ut .En radikal holdningsendring må til for å løse de mange grunnleggende problemer som står i veien for velstand og frihet for alle folkeslag . Dette gjelder fordeling av ressurser mellom fattige og rike land , sa vel som spørsmålet om nedrustning og avspenning . Det vil være naturlig for Norge å bidra til internasjonalt samarbeid gjennom aktiv deltagelse i det Europeiske Fellesskap .
Våre fremste fiender i arbeidet for økt internasjonalt samarbeid er isolasjonisme , proteksjonisme og ekstrem nasjonalisme . Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling , med gjensidige fordeler av samhandel .
Tanken om "ikke-innblandings-politikk" lar seg ikke forene med sosial-liberalisme . De Liberale mener at det angår oss hva slags kår andre mennesker lever under ; politisk frihet , troog livssynsfrihet , og levestandard . På samme måte angår det oss hvordan andre nasjoner påvirker det globale livemiljøet og verdenshandelen . Norge må derfor føre en bevisst , aktiv og målrettet utenrikspolitikk .
Utviklingen i forholdet mellom USA og Sovjet viser positive tegn, men sammen med det utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske samarbeid i EF innebærer dette en ny situasjon for Norge . Norge risikerer å bli stående på sidelinjen i en utvikling og beslutningsprosess som berører sentrale norske interesser .
De Liberale 's utenrikspolitikk har 2 hovedmål :
1.Å fremme menneskerettighetene i alle land .
2.Å sikre Norge det beste utgangspunkt for fredelig samarbeid med andre folkeslag og nasjoner .
De Liberale vil føre en utenrikspolitikk som tar skarp avstand fra regimer som krenker menneskerettighetene . Norge må føre en klar og kompromissløs linje når det gjelder respekt for menneskeverdet og mennerskes grunnleggende rettigheter , og protestere iherdig og jevnlig mot vilkårlig fengsling , mishandling , tortur og andre brudd på menneskerettighetene . All okkupasjon og all aggresjon mot frie land må fordømmes . vi må vise aktiv solidaritet med mennesker som er forfulgt pa grunn av religion , politisk overbevisning eller etnisk opprinnelse. Vi bør gi humanitær og politisk støtte til frigjøringsbevegelser som kjemper for nasjonal selvstendighet og demokratiske rettigheter . Norge må støtte kampen for selvstendighet , frihet , rettssikkerhet og demokrati i land med totalisert og autoritært styresett .
De Liberale vil øve effektivt press på alle land der makthaverene tillater brudd på menneskerettighetene , selv om dette kan medføre økonomiske konsekvenser for Norge . Den uofessielle kontakten og solidariteten mellom nordmenn og undertrykte folk bør stimuleres .
De Liberale støtter det arbeidet Amnesty Internasjonal og andre idealistiske organisasjoner utfører for å styrke menneskerettighetene . Norge må øve press for å gjøre det lettere å forene familier over landegrensene .
De Liberale vil bidra til økt kontakt med andre land gjennom kulturellt samarbeid og student utveksling .
De Liberale vil øve påtrykk i internasjonale fora i kampen mot menneskehandel , herunder spesiellt barnehandel og barneprostitusjon .
De Liberale vil bekjempe internasjonal narkotikahandel ved å bidra til oppbyggingen av et slagkraftig internasjonalt politisamarbeid . De Liberale vil bidra til å stoppe dyrkingen av narkotika-vekster ved en samordnet innsats med straffetiltak , bistandspolitikk og bedre pris på jordbruksvarer fra u-land .
De Liberale vil samarbeide med andre demokratier for å bekjempe og nedkjempe internasjonal terrorisme . Sikkerheten for turister og sivilbefolkning må styrkes . Internasjonalt politi må oppspore og uskadelig-mågjøre terrorister . Fordømmelse og straffetiltak må iverksettes mot grupper eller stater som står bak . Norges regjering må aldri bøye av for terroristers krav . Det må bevilges de nødvendige midler slik at Forsvaret og Politiet i samarbeid kan bygge opp en slagkraftig norsk anti-terror-beredskap
De Liberale mener at naturrikdommene i antarktis skal være menneskehetens felles arv , og særlig komme de fattige landene til gode . Norge bør utnytte sin anerkjente rolle i antarktis til å sikre en miljømessig forsvarlig forvaltning i samarbeid med andre land . Norge må avstå fra å kreve suverenitet over store naturområder på den andre siden av kloden . Problemene med delelinjen i Barentshavet må løses med utgangspunkt i midtlinjen . Naturmiljøet i nordområdene er spesiellt sårbart for forurensning og industriell aktivitet . Vi må være villige til å inngå kompromisser såfremt de sikrer en miljømessig forsvarlig ressursforvaltning i nordområdene og ikke skader Norges forsvarsmuligheter .
De Liberale vil i alt utenrikspolitisk arbeid legge avgjørende vekt på å samarbeide for å beskytte livsgrunnlaget på jorda . Norge må protestere mot alle land som ikke viser tilstrekkelig varsomhet mot vårt miljø .
NORDEN
De Nordiske land er en naturlig samarbeidsenhet ; kulturellt , økonomisk og geografisk . De Nordiske landene står overfor store felles utfordringer innen miljø- , utdannings- og handelspolitikken . Innen kultursektoren vil samarbeid om massemedia være viktig . De Liberale vil at Norge som EF-medlem må styrke det nordiske samarbeidet , og bidra til å øke kontakten mellom Norden og Europa .
De Liberale vil bidra til å styrke de politiske og kulturelle forbindelser gjennom aktiv innsats i Nordisk Råd , og bygge ut de økonomiske forbindelser slik at Norden kan utgjøre et utvidet felles hjemme-marked .
De Baltiske stater ( Estland , Latvia , Litauen ) har siden 1940 vært okkupert av Sovjetunionen . Historisk sett har disse landene en nær tilknytning til Norden og Skandinavia . De Liberale vil protestere mot den Sovjetiske okkupasjon av de Baltiske land , of hevde landenes rett til nasjonal selvstendighet.
EUROPA
Norge har en nær tilknyttning til Europa ; geografisk , kulturellt , politisk og handelsøkonomisk . Vesteuropa består av land med demokrati og folkestyre som bygger pa de samme prinsipper som vi gjør . I dag foregår det en kontakt , utveksling og gjensidig påvirkning som er mer omfattende og viktigere enn noen gang . Historien lærer oss at det er samarbeid, ikke nasjonalisme, som bringer verden fremover . Av stor betydning her er det politiske samarbeid i EPS , som bl.a. omfatter viktige områder som miljøpolitikk , bistandspolitikk , øst-politikk og sikkerhetspolitikk .
Utviklingen innen det Europeiske Felles-skapet går i dag med stormskritt . I sine første ar var EF dominert av rene handelsinteresser og samarbeidsproblemer . I dag fremstår de overnasjonale , demokratiske EF-organer som idealistiske pådrivere innen miljøvern , menneske-rettigheter , sikkerhetspolitikk og distriktspolitikk . Det faktum at landene i Europa samarbeider er i seg selv noe helt fantastisk , dersom man ser på historien . Samarbeidet i EF , og de beslutninger som fattes der , vil være bestemmende for utviklingen i Norge . Norge har valgt å stå utenfor samarbeidet , uten mulighet til å påvirke utviklingen . Ved å stenge oss selv ute fra denne beslutningsprosessen har vi gitt fra oss muligheten til a påvirke vedtak som har vital betydning for Norsk politikk . Norsk europapolitikk har bestått i en passiv og ukritisk tilpassninglinje , der vi i ettertid kun har kommentert de avgjørelser vi må tilpasse oss. Vi har ikke hatt reell selvråderett .
Etableringen av det indre marked vil ha stor betydning for norsk næringsliv og økonomi , og derved for sysselsetting og velferd . Økonomisk vekst og profitt er ikke noe mål i seg selv , men et nødvendig fundament for å sikre arbeidsplasser og velferdssamfunn . Det indre marked vil fjerne unødvendige barrierer mellom nasjoner , folkeslag og markeder . Dette vil bl.a. kunne bidra til økt sysselsetting og lavere priser for forbrukerens .
For Norsk næringsliv ville det være en stor fordel å være med i det indre marked , og dumdristighet å bli stående utenfor . Det er regjeringens plikt å forhandle med EF for å klargjøre hva konsekvensene blir , enten vi velger å bli medlem eller å stå utenfor .
Norsk landbruk og fiske har hatt vanskelige kår i Norge etter 1972 . Over en tredel av arbeidsplassene i landbruket har gått tapt . Distriktene er i ferd med å avfolkes . Muligheten for eksport til det indre marked vil være avgjørende for a opprettholde i de norske primær-næringene .
EF har i de siste år vedtatt et kostbart program for å støtte distriktene . Her kan særlig støtten til infrastruktur komme norske distrikter til gode . EF's vedtatte program for overgang fra miljøfiendtlig intensivjordbruk til økologisk jordbruk vil øke mulighetene for norsk landbruk .
De Liberale vil kreve at det snarest søkes om Norsk medlemskap i EF . Når forhandlingsresultatet med betingelser og konsekvenser foreligger må saken legges frem til debatt og folkeavstemning .Vi må arbeide for overgangsordninger og varige særordninger for å styrke bosettingen i norske distrikter og sysselsettingen i primærnæringene . Slike krav må begrunnes i kultur , tradisjon , sikkerhetsinteresser og bosettingsmønstre . Alle sider ved utviklingen i EF må vurderes kritisk , med henblikk på å drive en aktiv politikk for å fremme norske synspunkter innen EF .
De Liberale vil at Norge innen EF skal være en pådriver for miljøvern , solidaritet med u-land , sosiale reformer og samarbeid med Øst-Europa . Vi vil bidra til økt samarbeid om utdanning og kultur , og legge forholdene til rette for flernasjonale organisasjoner som f.eks. fagforeninger .
Norge må snarest delta for fullt i Europeisk samarbeid om forskning og utvikling ; grunnforskning (EUREKA) , teknologi (BRITE) , nye materialer (EURAM) , kommunikasjon (RACE) informasjonsteknologi (ESPRIT) og romfart (ESA).
De Liberale vil styrke det kulturelle og økonomiske samarbeid med Øst-Europa for å nedbygge de politiske motsetninger . EF's samarbeid med Øst-Europa danner et godt grunnlag for økt tillit og gjensidig forståelse . Samarbeidet må ha som et mål å føre til friere forhold i Øst-Europa . Undertrykkelsen i Østblokken er en hemsko for fredsarbeidet og folkeretten i vår verdensdel .
FN
En konsekvens av sosial-liberal ideologi er ønsket om en overnasjonal organisasjon der alle land , uansett rase og kultur , kan møtes til fredelig samarbeid og forhandlinger . FN er i dag den organisasjon som kommer nærmest dette målet , men er hemmet av vetorett , manglende autoritet og selve det faktum at ikke alle nasjoner er medlemmer .
De Liberale vil styrke FN's autoritet som freds-skapende og konfliktløsende maktfaktor i internasjonal politikk . FN må tillegges mer handlekraft , slik at det effektivt kan vernes om frihet og fred og holde menneskerettighetene i hved . Ordninger som kan erstatte vetoretten med en mer demokratisk sikkerhetsventil i FN's beslutningsprosess må utredes . Vetoretten står i sterk kontrast til FN's grunnleggende prinsipper . Norge bør etter evne bidra med fredsbevarende styrker i konflikt- og kriseområder . Slik kan vi sikre at det er FN , og ikke stormaktene, som griper inn for å sikre freden . FN-styrkene må få økt myndighet .
De Liberale vil styrke de internasjonale domstolers autoritet . Norge kan bidra til en fredsløsning i Midtøsten som ivaretar både Palestineres og Israeleres rett til et fritt og trygt hjemland . Utgangspunktet må være de grenser Israel ble tildelt av FN . Norge må fordømme brudd på menneskerettighetene og vold mot sivile hos begge parter .
BISTANDSPOLITIKK
Vår egen framtid vil være avhengig av utviklingen i den tredje verden, både når det gjelder miljø , økonomi og sikkerhet .Mens en liten del av verdens befolkning lever i overflod og luksus , dør tusner av barn av sult hver dag . Dette er en medmennesklig utfordring som krever stor innsats . Norge har som et av de mest velstående samfunn en klar forpliktelse , politisk og moralsk , til å være blant de land som engasjerer seg sterkest i uhjelpsarbeidet.
Mangelen på utdannelse er den største hindringen til at ulandenes innbyggere selv kan bedre sin situasjon og kjempe for menneskerettigheter og demokrati i sitt eget land .
De Liberale vil gjennomføre en bistandspolitikk konsentrert om hjelp til selvhjelp , allmennutdanning , miljøkunnskap , forebyggende helsearbeid og familieplanlegging . Utdanningen må ikke få skape klasseskiller i mottager-landet . Kontrollen av at bistandsmidler ikke kommer på avveie eller blir brukt feilaktig må skjerpes . Resultatvurderingen av u-hjelpen må trappes opp .
De Liberale vil øke støtten til de frivillige idealistiske , humanitære og kristelige organisasjoner som arbeider med utviklingshjelp . En større del av Norsk bistand kan kanaliseres denne veien . Organisasjonene må få frihet til å drive etter sin egenart . NORAD's stedlige representanter må også i større grad kunne bruke lokale frivillige organisasjoner i arbeidet .
De Liberale vil gjennomføre en bistandspolitikk som legger vekt på å styrke kvinner , barns og funksjonshemmedes stilling i u-land . Utnyttelse av barn som billig arbeidskraft må ikke tolereres . Det må tas avgjørende hensyn til de ulike kulturelle , religiøse og sosiale forhold i mottagerlandene . Bistandsarbeidet skal baseres på et grunnlag av gjensidig respekt og likeverd mellom i-land og u-land .
De Liberale vil gi u-landene hjelp til å utvikle og nyttigjøre seg miljøvennelige energikilder . Bistanden til prosjekter for å stanse ørken-utbredelse og ødelegging av naturområder , og stimulere til forskning som kan fremme jordvern i u-landene , må økes .
Den største hindringen for en positiv utvikling er den enorme gjeldsbyrden utviklingslandene sliter med . Gjelden tvinger landene til å drive uforsvarlig rovdrift på sine natur-ressurser , og hindrer dem i å gjennomføre grunnleggende sosiale reformer . De Liberale mener at utviklingslandene må få mulighet til å leve av de varer de produserer , ved å eksportere disse uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter . De Liberale kan ikke godta en bistandspolitikk som går ut på å bygge ut produksjonsapparatet i u-landene , og deretter nekte å importere produktene . Med sin proteksjonisme og lave pris-setting på varer fra u-land , har mange industriland bidratt til å forverre utviklingen . Lave priser på nyttige landbruksprodukter fra u-land gjør det økonomisk gunstigere å dyrke hasj og opium .
EF har til nå gått lengst av industrilandene i sin bistandspolitikk . Som eneste institusjon har EF tatt i bruk nettopp de tiltak FN anbefaler . I LOME-avtalen , med 80 u-land i alle verdensdeler , fjerener de alle hendelshindringer mellom disse landene og EF når det indre marked trer i kraft i 1992 . EF-land ene garanterer faste og høye priser på varene , og støtter oppbyggingen av foredlingsanlegg og transporterer i u-landene. Dette er et solid oppgjør med de nasjonale regjeringers gamle koloni-politikk . Enda en gang fremstår de overnasjonale EF-organene som idealistiske pådrivere i forhold til de nasjonale regjeringer i Europa .
De Liberale vil ettergi u-landenes gjeld til Norge . Norges handels- nærings- og valuta-politikk må samordnes med politikk for en ny økonomisk verdensordning . Dette vil medføre en demping av veksten i privat og offentlig forbruk i Norge . Vi må fjerne alle importrestriksjoner som hindrer handel med varer fra fattige land, og styrke u-landenes posisjon i internasjonale handelsforhandlinger om toll og handelsvilkår . Norsk næringsliv må stimuleres til økt satsing i u-landene , på vilkår som må være klart utviklingsfremmende .
De Liberale foreslår å tilby u-landene en viss mengde olje til kostpris , under en ordning som likevel oppfordrer til redusert forbruk .
De Liberale vil bidra til kampen for menneskerettigheter og demokrati ved å trekke tilbake offisielle samarbeidsavtaler med land der det er usikkert om menneskerettighetene overholdes ( Kenya , Pakistan , India , Nicaragua ) . Det må ikke gis offentlig støtte til land som er involvert i militære konflikter . Til disse landene gis kun nødhjelp og katastrofehjelp . Dialogen med våre hovedsamarbeidsland må styrkes , med sikte på å fremme sosial utvikling .
FORSVAR
Verdens utgifter til våpen er enorme , og det er nok av andre oppgaver der ressursene kunne vært bedre brukt . Særlig i fattige land hindrer militærbudsjettene de mest grunnleggende sosiale reformer . De Liberale sier nei til eksport av norskproduserte våpen eller våpen teknologi til land utenfor NATO og Norden . Det må kontrolleres at lovlig eksporterte produkter ender opp i de rette hender .
Målet med sikkerhets-politikken må være å sikre friheten samtidig som man muliggjør økt tillit og rustningskontroll og nedrustning. Det er i dag tegn som tyder på at NATO og Warsawapakten vil komme frem til reduksjoner i både masse-ødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen . Historen viser at pene løfter og skriftlige avtaler er verdiløse straks krig bryter ut. Enhver nedrustning må derfor være tosidig og kontrollerbar .
På Kola-halvøya fortsetter Sovjet en enorm militær oppbygging , som på ingen måte står i forhold til den trussel Sovjet matte påstå at Norske eller Svenske styrker utgjør i området . Styrkesammensettingen på Kola har langt fra defensiv karakter .
NATO har i 40 år sikret freden i Europa . Samarbeidet bygger på solidaritet og gjensidig forståelse . Alle vesentlige mål for NATO Ps virksomhet er nådd: det beste eksemplet er dobbeltvedtaket, som via utplasseringen av amerikanske raketter i Europa resulterte i en fjerning av de samme våpnene på begge sider. De Liberale vil opprettholde et sterkt nasjonalt forsvar , på et nivå som tar hensyn til nasjonal sikkerhet , avspenning og ansvarlig ressursforvaltning . De Liberale vil holde fast ved Norges medlemskap i NATO , og styrke Norges troverdighet i NATO . Et sterkt NATO virker stabiliserende og minsker krigsfaren . Det er denne linjen som har vist seg a føre frem innen både rustningskontroll og nedrustning . Norge må stå ved de økonomiske rammebetingelser for forsvaret som NATO mener er nødvendige ( nå ca. 3% reell vekst ) , og aktivt støtte NATO Ps forhandlingslinje for å oppnå reduksjoner i atomvåpen , kjemiske våpen, biologiske våpen, konvensjonelle våpen og militære styrker .
De Liberale vil sikre forsvaret nødvendig kvalifisert personell . Respekten for avtjening av verneplikt må styrkes . De som innvilges siviltjeneste må på ingen måte få bedre betingelser enn de som er inne til ordinær førstegangstjeneste . Det må under siviltjenesten gis opplæring i ikkevoldelige forsvarsformer . 2 års u-land-tjeneste må godkjennes som sivilarbeid .Forsvaret må beholde sin klart defensive profil .
USA påtar seg i dag en uforholdsmessig stor del av forsvaret av Vest-Europa . Opinionen og politikere i USA ønsker å redusere denne kostbare utgiften . Dette vil bety at Europa må bære mer av forsvarsbyrden selv . Samtidig er Vest-Unionen gjenopplivet i Europa , basert på Tysk-Fransk samarbeid . Vest-Unionen har definert som en av sine oppgaver å styrke forholdet mellom Europa og USA/Canada . De Liberale vil søke Norsk medlemskap i VestUnionen paralellt som det må arbeides for å hindre en løsriving fra de atlantiske forbindelser med USA og Canada.
Tanken om Atomvåpenfri sone i Norden er godt ment . Norden er i dag atomvåpenfri . Det er på Sovjetisk side vi finner de massive arsenalene . Nye våpens mobilitet gjør tanken om ensidig ,lokal nedrustning latterlig . De Liberale mener at atomvåpenfrie soner bare kan inngå som ledd i nedrustningsforhandlinger mellom NATO og Warsawapakten . En slik sone i Norden må inkludere tilsvarende arealer på Sovjetisk side ; minimum både Leningrad og det Baltiske militærdistrikt . Kjemiske og Biologiske våpen utgjør i dag en trussel pa linje med atomvåpnene .
De Liberale vil styrke det konvensjonelle forsvaret , relativt i forhold til Warsawapakten , slik at NATO kan gå bort fra sin førstebruks-strategi for atomvåpen . Norge må stå fast ved den norske lavspenningsbaserte base- og atompolitikken . Dersom den enorme oppbyggingen av Sovjetiske styrker på Kola fortsetter , kan Norge bli tvunget til å revurdere basepolitikken med hensyn på stasjonering av alliert personell i Norge , i den grad dette måtte bli nødvendig for å møte trusselen .
Flyvåpenet og marinen er de første som møter en eventuell angriper . Angriperen må holdes på avstand intill alliert hjelp kan komme oss til unnsetning . De Liberale vil derfor prioritere modernisering av marine og flyvåpen .
De Liberale vil åpne for en nedbygging av Norges militære styrker dersom det oppstår en likevekts-situasjon med mulighet for kontroll av tilsvarende tiltak i Sovjet . Dette forutsetter at Sovjet først bygger ned sine styrker på Kola-halvøya og i Leningrad militærdistrikt slik at de i antall og karakter tilsvarer de styrker NATO har i nordområdene . Nedbyggingen må være resultat av forhandlinger mellom Warsawapakten og NATO .
De Liberale vil gi sivilforsvaret økonomisk mulighet til å bygge en tilfredstillende dekning av tilfluktsrom , med nødvendig informasjon og regelmessige , realistiske øvelser . Matvare- og forsynings-beredskapen må bedres .
ØKONOMI OG NÆRINGSLIV
Næringsliv og økonomi er så nært knyttet sammen at de bør sees under ett . Næringslivet er grunnlaget for samfunnets økonomi, og den økonomiske styring av landet er avgjørende for om næringslivet får mulighet til å fungere som verdiskaper.
De Liberale innser at det er Det produktive næringslivet vi skal leve av. Det er det som blir produsert og solgt som er grunnlaget for de enkelte individers levevilkår,og for de tjenester samfunnet kan yte . Derfor må det overordnede mål være å sørge for at næringslivet får betingelser som gjør det mulig å konkurrere.
Den økonomiske styring av Norge som samfunn, har vært slett siden Norge ble en olje-nasjon . Vi har hatt et sammenhengende tap av konkurranseevne , og stadig tapt markeder for våre vanlige innarbeidede produkter . De industriland som etterhvert har overtatt våre markeder , har høstet verdien og fordelene av den oljen vi har tatt opp av Nordsjøen . Norge er på mange måter blitt fattigere og stadig dårligere vedlikeholdt , til tross for at vi har tatt ut verdier av Nordsjøen for mange hundre milliarder kroner.
Med riktig økonomisk styring , og bruk av oljepengene til utbygging av varige verdier i samfunnet , ville arbeidsløshet i Norge vært et ukjent begrep .
Årsaken til at Norge har tapt markedsandeler både ute og hjemme skyldes i første rekke at Norge har hatt høyere prisstigning gjennom mange år enn våre konkurrenter . Den høye prisstigningen har selvsagt flere årsaker . For snarest mulig å kunne rette opp fadesene må man kjenne årsakene og ha dem for øye .
De viktigste er :
A)Et unaturlig altfor høyt rentenivå.
B)En løssluppen fri prissetting med full avvikling i praksis av priskontroll og prisregulering.
C)Folks krav til stadig høyere materiell levestandard.
D)Mangel på informasjon om følgene av kravmentaliteten.
E)Ansvarsløs ettergivenhet hos private- og offentlige arbeidsgivere til lønnskrav.
F)En sterk uballanse mellom produktive og ikke produktive arbeidsplasser.
G)En feilslått jordbruks- og fiskeripolitikk.
H)Politikere som ikke tør ta nødvendige upopulære avgjørelser.
I)Oljepengene er brukt til drift av samfunnet, ingenting er investert i fremtidsrettet utbygging.
For å få Norge på rett veg må man erkjenne betydningen og virkningene av de feil som ovenfor er skissert. For å kunne konkurrere må prisnivået i Norge senkes i forhold til andre land og samtidig må det stimuleres til skapning" av nye produkter som kan våre salgbare både for eksport og til fortrengsell av import.
A.Den sterkeste inflasjonsdrivende faktor i Norge i dag er det høye rentenivået . Kapitalomkostingene er altfor høye i forhold til våre viktigste konkurrenter . De spesielt høye bo utgifter skyldes rentenivået . De Liberale mener at rentene må settes ned kraftig . Dette vil også svekke kapitalkreftenes maktposisjon i samfunnet, og hindre at ytterligere eiendom samles på stadig færre hender.
B.Myndighetene må skjerpe priskontrollen og slå til mot utilbørligheter . Det må gjennomføres maksimalpriser på husleie .
C.Stortinget må sette av midler til en holdningskampanje som styrker folks oppfatning av og ansvar for reelle livskvaliteter som en motvekt til ensidig materiell velstand og jag etter statussymboler . De Liberale vil styrke den norske arbeidslysten og gjenreise respekten for arbeid.
D.Regjeringen må sørge for en grundig informasjon som viser hva som reelt skjer når enkeltgrupper reiser krav om lønnsøkninger , nemlig at praktisk talt alle andre grupperinger følger etter , derav prisstigning , tap av marked og arbeidsplasser , og nettogevinsten av lønnskravet blir mer enn spist opp . Enkle samfunnsmodell-demonstrasjoner til å illustrere virkningen kan være effektive både for bruk i skole og media.
E.De fleste er klar over at det norske folk har tatt ut mer enn forsvarlig til lønnsøkning og lønnsglidning gjennom mange år. Virkningene er ikke vanskelig å se, ikke minst tydelig gjennom den høye arbeidsløsheten, som er en direkte refleks av prisstigning og tapte markedsandeler. Selv for forrige og inneværende år hvor det snakkes om moderate oppgjør, er det gitt dobbelt så mye som i vårt naboland Sverige . Til tross for at Sverige langt fra har de samme markedsproblemer som vi har.
F.Over tid har det bygget seg opp en sterk forskyvning mellom produktive - og ikke real-produktive arbeidsplasser, dermed er det blitt alt for få som må bære samfunns byrdene . Byråkratiet har stadig bygget seg mer og mer opp . Til tross for at kostbare nye hjelpemidler , som data, er tatt i bruk, blir det stadig flere som skal betjene det samme antall mennesker . Det er typisk at når situasjonen med arbeidsledighet oppstår, så er ingenting forberedt til å sette folk i effektivt samfunnsbyggende arbeid. I stedet blir det forsøkt å dytte flest mulig inn i en allerede overfylt administrasjon , eller til opplæringskurs i service yrker som allerede er overbemannet.
Enkelte politikkere må ha vært oppmerksomme på at norsk økonomisk politikk har vært inne i et stadig tiltagende uføre, men ingen har hatt mot og vilje til å foreslå ansvarlige tiltak og snuopperasjoner av engstelse for at parti og kandidater skal bli upopulære . Vi i De Liberale forplikter oss til å sette landets og folkets interesser foran partiets og egeninteressene. Det vil være en forpliktelse, men også en styrke som frir oss fra taktikker) og uansvarlige løsninger.
De Liberale vil gå inn for en forsvarlig langtidsplanlegging i samfunnet , hvor man også bygger opp en beredskap for å møte svingninger .
JORDBRUKSPOLITIKK
G.Norsk jordbrukspolitikk har vært spesielt uheldig . Statlige overføringer er på 14 - 15 milliarder , miljømessig rensing er beregnet til mellom 5 og 10 milliarder , tar vi med den overpris som jordbruksvarene får fordi det stort sett er en beskyttet næring , så koster dagens jordbruk kanskje 25 til 30 milliarder. Med ca 100.000 sysselsatte blir det 250 - 300.000 kr pr sysselsatt i tillegg til markedspris for produserte varer . Her må være mye rusk i maskineriet . Det må være lite av dette som en vanlig jordbruker får disponere . De store overføringene til forbruket er også en psykisk belastning på bøndene som føler seg uglesett , og ungdom skremmes fra næringen , til tross for at bøndene utfører en av de viktigste oppgavene i samfunnet .
Hver enkelt sysselsatt vil kunne gjøre dette mye billigere og bedre . Bedre ved å gå over til en driftsform hvor miljøforurensningene ikke overstiger jordas selv rensende evne . Bedre ved igjen å ta i brok tusenvis av mål med god gress jord som dag forfaller fordi det brukes kraftfor i stedet for grovfor. Bedre ved å la dyrene komme ut på beitene til et naturlig liv , i stedet for å stå på bås som melkemaskiner eller kjøttmaskiner .
Norsk jordbruk må tilbake til flerdrifts og kombinasjonsformen som ikke belaster miljøet med dertil gradvis overgang til mer økologiske driftsformer . Dette betyr også at et langt større jordbruksareal holdes i hevd , som må være et av hovedmålene med norsk landbruk . Det betyr mindre om produksjonen skulle gå ned eller om flere må sysselsettes .
Det må også satses på produkter som er naturlig for oss å produsere , og heller være åpen for import av passende produkter fra U-land .
Store arealer i sum ligger brakk fordi enhetene er for små eller eierne ikke har interesse for å drive jordbruk . Slike areal må kunne overføres som tilleggjord til andre bruk som kan utnytte jorda positivt.
FISKERIPOLITIKK
Det mest uheldige ved norsk fiskeripolitikk er en for svak internasjonal og nasjonal reguleringspolitikk, som har ført til alt for stor og uheldig beskatning på ressursene . Norge har ikke vært sterk nok i forhandlinger med andre nasjoner om kvoteordninger , redskapsbruk , maskevidde-bestemmelser , generell fangst av ungfisk i oppvekstområder , og utkast av ikke aktuelle fiskeslag og avfall .
Norsk satsing på havfiske fremfor kystfiske har svekket forhandlingsgrunnlaget. Vi i De Liberale - Europapartiet venter at et snarlig medlemskap i EF vil styrke mulighetene for bedre internasjonale avtaler , både innen EF og med Sovjet .
De Liberale går inn for en politikk som sikrer kystfiskerne alle rettigheter , og toll og avgiftsfri adgang til Europas markeder. Dermed kan fisken foredles i kystdistriktene og skaffe arbeidplasser til kystbefolkningen . Fisket kan i langt større utstrekning enn nå drives med mindre og billigere båter. Dette vil også som tidligere, gi mulighet til kombinasjonsdrift mellom fiske og jordbruk i en viss utstrekning . Når ressursgrunnlaget har bygd seg opp og blir forbeholdt kystbefolkningen , vil det være unødvendig med statlige overføringer til fiskeriene.
ENERGI
Det har tatt millioner av år å danne olje- og gassreservoarene som er lagret i jordas indre. Nå er vi i ferd med å forbruke disse ressursene over noen få ti-år . Og vi forbruker ressursene i hovedsak på den verst tenkelige måte. Vi brenner dem opp og skaper Forurensninger og utslipp som er i ferd med å gjøre jorda ubeboelig og drepe alt liv.
Olje og gass er meget verdifulle ressurser . Først og fremst er ressursene et verdifullt forråd til mat , som ved periodiske klimavariasjoner , spesielt hvis befolkningevoksten fortsetter , kan bli et hovedproblem også hos oss . Både proteiner og kullhydrater lar seg lett fremstille av olje og gass . Videre er de samme ressursene velegnet til produksjon av materialer og en lang rekke kemiske nytteprodukter .
En akseptabel utnyttelse av olje- og gassressursene vil være om verdien av oljeutvinningen blir lagt ned i varige verdier slik at både vi og etterslekten kan ha nytte av dem . Oljepengene har hittil bare vært brukt til drift av samfunnet , og på en slik måte at de har skapt prisstigning og dermed bare negative effekter .
Med nåværende oljeutvinnings-takt er våre kjente ressurser av olje beregnet til å kunne vare 25-30 år , og gass med større usikkerhet ca 90-100 år framover . Med det press som enkelte partier legger på for å øke utvinningstakten både for olje , men spesielt for gass , så vil varigheten for de kjente ressurser bli mindre enn 25 år både for olje og gass . DET ER KLART AT DETTE ER HØYST UANSVARLIG PÅ FLERE MATER .
I GLOBAL SAMMENHENG vil energi-presset i hovedsak bli fordelt på kull , olje , gass og kjernekraft. Vi må forvente at Ulandene etter hvert vil øke sitt forbruk . Dermed vil en stigning i totalforbruket være i vente . Kull er den sterkest forurensende energibærer av de tre nevnte . Belastningen på olje og gass vil være sterkt avhengig av frykten for kjernekraften , ulykker og avfallslagring . Man kan få et øket press på olje- og gassressursene som vil tømme forrådene langt raskere enn hittil ventet , og dermed en sterk økning i kulldioksyd utslippene i den grad olje og gass og eventuelt kull vil erstatte kjernekraft . Det vil derfor være påtvingende nødvendig snarest mulig å få istand strenge bindende internasjonale avtaler om energibruk og utslipp. Forbrenning av fossiler tærer også på jordas knappe forråd av surstoff.
Hos oss er det riktig å bygge ut vannkraft i stedet for gasskraft som det ivres sterkt for . At vi i dag har overskudd på elektrisk energi er egentlig en k nusende dom over feilslått prispolitikk og manglende forståelse for miljøvern . Vannkraften er den eneste rene energibærer av praktisk betydning i Norge , og det gjelder snarest og mest mulig å få energibruken over på elektrisitet produsert av vannkraft .
Tenker vi rasjonelt vet vi at hver kubikkmeter med utnyttbart vann som i dag renner fritt , kan erstatte bruken av sterkt forurensende og begrensede fossile energibærere .
De naturmessige ulempene ved en skånsom utbygging av vannkraften er for ingenting a regne mot trusselen for følgene av forbrenning av fossile energibærere også inkludert gass . Ja , det dreier seg faktisk på sikt om liv eller død.
Energisparing er viktig og må oppmuntres og stimuleres , men de som snakker om de høye prosentvise gevinster , tar ikke i betraktning at for å få til sparing vil det medgå mye energi, slik at det kan gå 10 til 20 år før man har spart inn det som tiltakene koster . Det er også en missforståelse å tro at energiforbruket kan stagneres . Det vil gå med store mengder energi til rensing og resirkulering som vi nå har hoppet over . I andre land har de oppdaget at rensingen av utslippene til vassdrag og hav krever mer energi enn de var klar over og at utslippene fra energien til rensing faktisk kan være større enn det en oppnår ved rensingen. Man har bare ført utslippene over fra vann til luft .
Midler til bygging av vannkraftanlegg bør tas ut av ''olje-banken" og overføres til "energi-banken" uten avskrivning og uten rentebelastning . Med andre ord , man tar en formue ut av Nordsjøen , Norskehavet eller Barentshavet og plasserer formuen på land i form av anlegg som gir langsiktige årlig god avkastning. Midlene satt i vannkraftutbygging vil gi gode renter i overskuelig fremtid i form av billig kraft til glede for samfunnet , spesielt næringslivet , som derved øker sin konkurranseevne , hindrer arbeidsledighet , og får energi som ikke forurenser . Og selve driftsmidler , vannet , er gratis .
Dagens høye strømpriser for nye anlegg skyldes for kort avskrivningstid og for høye renter . Det er dårlig økonomisk politikk fra Statens side å skattlegge og avgiftsbelegge et driftsmiddel som elektrisitet . Det fører til unødig prisstigning, tap av konkurranseevne, arbeidsledighet os dermed svikt i Statens inntekter . Bygger man et gasskraftverk , så har det ingen langsiktig varig verdi , og det må avskrives på kort tid både på grunn av at leveringskildene tømmes og slitasje .
På samme måte som for vannkraftanlegg, bør de deler av anlegg for kommunikasjon som er vedlikeholdsfrie og av varig verdi ikke belastes med avskrivninger og renter . Derfor må det bygges hurtiggående jernbaner som vil fylle sin funksjon rasjonelt om hundre år eller mer. Bygger man en vanlig jernbane av nåværende norsk standard , vil den være umoderne etter få år og kvalifiserer ikke nasjonaløkonomisk til fritak for avskrivning og renter . Den kan ikke overta flytrafikkens nåværende rolle .
* De Liberale går imot en forsering av olje og gassutvinningen . En forsert utbygging for å skaffe penger i Statskassa er å stjele fra etterslekten.
* De Liberale går imot bygging av gasskraftverk fordi vi brenner opp en dyrebar ressurs og skaper store utslipp av karbondioksid.
*De Liberale går imot en gassledning på langs eller på tvers av landet fordi hensikten er å brenne opp gassen og skape økede forurensninger . En slik ledning vil bli en naturbelastning. I stedet bør det etableres kjemisk industri i de aktuelle landførings-områder . Dette kan bli en stor gevinst for Distrikt-Norge.
SKATTER OG AVGIFTER
Generelt sett er det galt å skattlegge arbeid og innsats , mens det er riktig å beskatte forbruk og forurensning . Det vil si at direkte skatt i prinsippet bør nedbygges , mens indirekte skatt bør økes .
Samfunnet må ha midler til å dekke samfunnetskostnader.
Av de indirekte skattene vil merverdiavgiften være hovedkilden . For å oppnå større sosial rettferdighet bør merverdiavgiften differensieres . Matvarer og nødvendighets-artikler, f.eks. for barn og ungdom bør fritas eller trappes betydelig ned, mens MVA på luksus-varer må øke i takt med grad av luksus , og hvor bruk belaster samfunnet miljømessig og med øye for ressursknapphet . På den måten vil også nullskatteytere med store kamuflerte inntekter, og som til daglig lever i luksus, måtte betale sin del . Selvsagt vil det bli vanskelig å få full kontroll i enkelte tilfelle , men bedre enn nå kan det uten tvil bli .
Dersom man ikke kan komme vekk fra all direkte skatt , er det viktig å få så lave grenser for marginalskatt at folk som er innteressert i å gjøre en innsats , far noe igjen for dette . De Liberale går inn for en øvre grense for marginal-skatt på 50% .
Det vil være uheldig om skattesystemet virker slik at folk ikke blir interessert i å ha eiendom . Det vil si at bolig- og eiendomsskatt bør være minst mulig på ordinære boligenheter. På samme måte bør vanlig sparing være fritatt for skatt . Skattesystemet må være slik at det ikke bryter ned samfunnsmoralen.
Den beste måten til å sikre folketrygden i fremtiden, er å sørge for full sysselsetting , og gi eldre som ønsker å delta i arbeidslivet , høve til det . Bostøtte til minstepensjonister må økes som kompensasjon for de senere års økning i husleie .
Næringslivet har i flere år vært i vanskeligheter . Likevel har myndighetene gang på gang lagt på nye avgifter som helt tydelig har svekket konkurranse-evnen . Hver ny avgift på Næringslivet har våre en ny spiker i kista for norsk økonomi .
Avgifter på råvarer og elementer som inngår i produksjonsprossesser er uheldige ,og fører til høyere sluttpriser enn om samme avgift legges på sluttproduktet . Avgifter på elektrisk energi kommer også inn under denne kategori .
Avgifter som virkningsmiddel for å hindre forsøpling og miljøskader er ikke et tilstrekkelig virkemiddel . Avgiftene må oftest til slutt betales av forbrukerne eller av samfunnet . Det vil i mange tilfelle også bety at personer eller selskap med god råd fortsatt kan forurense mer eller mindre ubegrenset .
De Liberale mener at brudd på et strengt regelverk må kriminaliseres , og strenge strafferammer utøves.
DISTRIKTSPOLITIKK
Grunnlaget for en riktig distriktspolitikk er å erkjenne at det i vesentlig grad er i distriktene de materielle ressurser og reelle rikdommer ligger . Hoveddelen av energi og råstoffer , vårt reelle livsgrunnlag , kommer fra distriktene .
Erkjenner vi at den rike del av verden utnytter den fattige del ved å underbetale råstoffer og arbeidsinnsats , må vi også være villige til å dra parallelle sammenligninger mellom sentrale strøk og distriktene i vårt eget land.
Også i framtia må Norge i overveiende grad bruke egne energiressurser og egne råstoffer som kjerne i vårt livsgrunnlag. Det er da klart at det er i hele landets langsiktige interesse at distriktene opp-prioriteres slik at distriktene ikke blir liggende øde og utarmet , men blir sterke enheter i et felles samfunn.
Det blir en meget stor oppgave å gi distrikts-Norge en forsvarlig oppgradering . Det må prioriteres fornuftig, og det må ta tid . Det er viktig å komme igang , jo tidligere vil vi få de positive virkninger . Et nøkkelord er kommunikasjon.
I vårt miljøvernprogram sier vi at vi og alle andre må være forberedt på store restriksjoner i bruken av fossile energibærere. Det betyr at vannkraftutbyggingen må startes opp igjen så snart som mulig. Det er ikke nok med sparing og økonomisering , og andre fornybare energiformer kan bare gi marginale tilskudd.
Tross store ord og løfter er Distriktspolitikken blitt sterkt nedprioritert i de seneste år , og distriktene er kommet så dårlig ut at avfolkning truer store områder.Det vil derfor være nødvendig både med en langsiktig oppgradering og tiltak som stopper og snur nåværende trend .
Det er klart , at skal vi beholde befolknings-strukturen langs kysten, så må vi satse på videreforedling av råstoffene fra havet. Her kommer spørsmålet om EF-medlemskap tungt inn , idet tollsatsene , hvis vi står utenfor , vil gjøre det meget vanskelig å konkurrere med EF's egen industri basert på råstoffer med meget lav toll . Med EF- medlemskap i sikte burde det satses omgående på foredlings-anlegg . Med nei til EF vil foredlingsanlegg være en tvilsom satsing .
Råstoff-grunnlaget må snarest sikres kyst-befolkningen ved at kystfiske prioriteres fremfor havfiske . Dette er også nødvendig for å bygge opp råstoff-grunnlaget . Storting og regjering må prioritere dette høyt både ved inngåelse av internasjonale avtaler og ved utdeling av konsesjoner .
Med det lave råstoff-grunnlaget vi har nå , må det legges til rette for gjenopptakelse av kombinasjonsbrift mellom jordbruk og fiske . Jordbruks-politikken må prioritere vekster som vi trenger til mat , fremfor produksjon av kraftfor til en allerede for høy melke- og kjøttproduksjon . Flere enheter i landbruket bør slå seg sammen om utstyr .
For å bevare befolkningsstrukturen er trivsels-grunnlaget viktig. Distriktene må i tillegg til næringsliv basert på distriktets naturlige råstoff-grunnlag også få et mer allsidig næringsgrunnlag som gir de fleste høve til å utnytte sine spesielle evner og egenskaper . Under denne kategori kommer spesielt håndtverk og kunsthåndverk knyttet til distriktets særegenheter og tradisjoner. Sammen med en utbygging med sikte på øket turisme kan dette gi betydelig vekst og øket trivsel.
Det er viktig å beholde Hurtigruta . I forhold til landevegs transport er den både lite energikrevende og lite forurensende pr transportenhet . Trivselefaktoren ved Hurtigruta kan bringes tilbake til gamle høyder og lenger enn det. Viktigst er da å skape et interessant miljø ved anløp, som både frister de fastboende og de som reiser , til å møte opp . Dette vil øke sterkt den turistmessige atraksjonen og gi betydelige ringvirkninger.
For de mest utsatte strøk i Nord-Norge og spesielt Finnmark , må hurtigvirkende tiltak settes i verk omgående før ytterlige ureparerbare skader oppstår . Virkemidlene kan være forskjellige for de enkelte distrikt, men et felles tiltak vil være skatte- og avgiftslette, samt prisutjevnende tiltak .
Som for hele landet, er det viktigste og mest virkningsfullt en kraftig nedsettelse av rentenivået . Dette kan bringe bedrifter som i dag er ulønnsomme over på lønnsom drift . Lønnsomheten vil øke i allerede lønnsomme bedrifter slik at mer kan investeres i utvidelser , og det blir langt lettere og sikrere å etablere nye bedrifter .
Kulturfaktoren er meget viktig for trivselen og for å bevare og styrke befolkningsstrukturen . Det må satses på å øke de lokale kunstneriske aktiviteter . Spesielt ved idrett må det være mulig med utstrakt bruk av video å la interessert ungdom få nytte av førsteklasses instruksjon, slik at denne del av ungdommen slipper å forlate distriktene av den grunn .
SAMFERDSELSPOLITIKK
Før eller siden vil det bli restriksjoner på bruk av olje og gass. Det er to forskjellige hensyn som betinger dette. Det ene er forurensningene , det andre er at ressursene uttømmes . Hvis forurensningene fører til så alvorlige konsekvenser som mange frykter, drivhuseffekten , må restriksjoner komme meget raskt.Hvis derimot atmosfærens selvrensende effekt klarer dagens belastninger blir det først når ressursknapphet og høyt prisnivå melder seg, at restriksjoner kommer . Høyprioritert forskning må klarlegge dette.
Med den klare engstelse for kjernekraftanlegg som brer seg , og den høye forurensningsgrad ved forbrenning av kull , vil belastningen på olje og gass kunne øke sterkt , og reservene vil ikke vare så lenge som tidligere antatt. Ganske store kvanta må reserveres til spesielle formål , f.eks. industri og interkontinental flytrafikk . Enten omstillingen må skje meget raskt, eller over noe lengere tid, så er det riktig å planlegge de fremtidige samferdsels-systemer snarest mulig .
De Liberale ser det som helt klart at det fremtidige hovedsystem må bygge på elektrisk jernbane , da jernbane-transport er den i særklasse minst energi-krevende tran-sportform , og den vil være helt fri for forurensninger . Flytrafikken er både særdeles energikrevende og høyt forurensende . For å erstatte flytrafikken må det bygges ut et hoved-nett med hurtig-gående jernbane. (F.eks. gj.sn. hastighet 200 km/t) For strekninger som Oslo- Bergen, Oslo - Stavanger og Oslo - Trondheim vil effektiv reisetid kunne bli lavere med jernbane enn med fly . Sikkerhet og regularitet vil bli bedre . Prisene vil bli vesentlig lavere . Det vil være riktig å legge størstedelen av traseene i tunneller under bakken og under fjorder . Dette vil redusere tracelengdene radikalt , ikke legge beslag på verdifull grunn og ikke virke skjemmende.
Vi kan tenke oss et hovedrett med dobbeltlinje Oslo - Setesdal, med dobbeltlinje avgreninger fra Setesdal til Bergen og Stavanger. Samlet tracelengde Oslo(Billingstad) -Setesdal(Berdalen) - Bergen (Nestun) 330 km, og samlet lengde Oslo - Stavanger 300 km , og Bergen - Stavanger 265 km . Det gir en samlet byggelengde på bare 445 km med dobbeltlinje.
Videre er tilsvarende bane Asker - Trondheim (Heimdal) ca 380 km , kjøretid 2 timer, og videre Trondheim - Mo 400 km - 2 timer, Mo - Fauske 120 km, Fauske - Narvik - 160 km, Narvik -Tromsø 145 km, Tromsø - Alta 170 km , Alta - Lakselv 65 km og Lakselv Kirkenes 200 km . Effektive tilbringer-anlegg må bygges til hovednettet.
Det er klart at et slikt nett vil koste store summer, men det vil gi enorme muligheter for besparelser og vekst. Vi vil ikke ha råd til å la være . Vi har ikke rukket å få fram pålitelige overslag , men hvis vi tar systemet fra Oslo - til Bergen os Stavanger med to parallelle gjennomgående tunneller på ca 30m2 tverrsnitt , ville den samlede tunneldrift etter dagens priser komme på ca 6 milliarder kr.
Prioriteringsmessig med tanke på distrikts-politikk og arbeidsledighetstall ville det være riktig å starte fra Narvik å bygge nordover og sydover . Men forutsatt at løsningen med hurtigbane gjør utbygningen av ny hovedflyplass for Østlandet unødvendig , vil det være riktig å starte byggingen til Stavanger og Bergen først . Dette gir også i særklasse de største gevinster med hensyn til energisparing og reduksjon i forurensningene.
Det vil ta minst 10 år før Hurum kan stå ferdig . Innen den tid vil det være fullt mulig å ha ferdig hurtigbane til Stavanger. Avlastingen for Fornebu ville med det bli så stor, ca 20 landinger og 20 avganger mindre, at Hurum ville være unødvendig. To - tre år senere ville Bergen være klar, og dermed ny tilsvarende avlastning for Fornebu . I tillegg kan vestgående utenlands- trafikk overføres til Sola eller Flesland . Innsjekking og andre formalia kan ordnes under togreisen . Også dette ville kunne bli en total tidsgevinst . Et grovt overslag tyder på at ferdig kjørbar strekning Oslo-Bergen, Oslo-Stavanger og dermed også Bergen-Stavanger kan bygges for et beløp i nærheten av hva Hurum-prosjektet vil koste . Det rullende materiell burde bli lavere i pris enn hva flymateriellet koster . Også driftsomkostningene vil bli vesentlig lavere . Når vi ser pa flytrafikkens betenkelige fremtid , vil det være en ytterst tvilsom affære å starte utbyggingen av Hurum nå . I hvertfall bør man avvente vitenskapens dom med hensyn til varmeballansen for var klode . Det vil være langt bedre og mer fremtidsrettet å bruke Hurumpengene til hurtigbane-bygging . Mye tyder pa at det kan være riktig å koble flyselskapene inn i hurtigbane byggingen , både for å få en god koordinering av trafikken , men også for a minske ulempene ved en nedtrapping av flytrafikken .
I tillegg til Jernbanenettet (nytt + eksisterende) , bør man allerede nå legge opp til elektrisk drift av biler. Norsk forskningsmiljø og norsk industri bør satse pa å utvikle høyverdige biler for elektrisk drift. Vår aluminium-,magnesium-, plast og gummi- produksjon gir det beste grunnlag , og trenger foredlingsmuligheter . Kanskje ligger vi foran også i utviklingen av nye batterityper . Når bensin og olje må rasjoneres , vil det bli stor etterspørsel verden over etter førsteklasses produkter.
For daglig kjøring vil hjemmelading dekke vanlig energibehov. For langkjøring vil relativt enkle ladestasjoner rundt om, hvor batteri-kasetter kan skiftes raskere enn fylling av bensin, bli nødvendig . Elektriske biler kan bli langt billigere og svært populære spesielt fordi de ikke vil forurense, og de vil være støyfrie . Den positive effekten av elektriske biler blir størst i byområder hvor også behovet for å redusere utslippene er størst . Biler og busser drevet med fossilt brensel vil fortsatt være nødvendig i distrikter med sterkt kupert terreng . Her trengs en koordinering av et skikkelig opplegg , og Norge vil høste stort på å være ute i tide , og hva ville det bety å snu valuta- utgangen for biler til en mulig langt større inngang ? Ved å gjøre en tilsvarende kobling med olje-selskapene for elektriske biler , som med flyselskapene for hurtigbaner , kan overgangen forenkles betraktelig . Nåværende bensinstasjoner vil en naturlig enhet for batteriskift og annen service.
BOLIGPOLITIKK
Bokostnadene er idag et problem for mange, særlig ungdom og mennesker i etableringsfasen . Videre har endringer i samfunnet medført at nye bobehov må dekkes . Den offentlige boligpolitikken kan i stor grad påvirke hvordan det fremtidige bomønsteret vil være.
De siste åra har entreprenørene bygget store firma og kontorbygg. Vi har idag mye areal ledig . Samtidig har antall påbegynte boeneheter gått ned.
De Liberale vil prioritere boligbygging fremfor bygging av flere kontorbygg . Vi bør dessuten undersøke om ledige arealer av kontorbygg kan ombygges for en billig penge og benyttes til boligareal.
Samtidig som antall påbegynte boligenheter er gått ned, har størrelsen på enhetene som blir bygd blitt større. Dette er selvfølgelig ikke akseptabelt , da større og større deler av husstandene består av få personer . De Liberale vil prioritere mindre boligeneheter fremfor store boligeneheter . Dette kan gjøres v.hj.a. en bedre prioritering av midler i husbanken.
Renten på boligen er idag meget høy, og realrenten er økende (Effektiv rente- skattefradrag - inflasjon).Dette kan ikke godtas. De Liberale har i sitt økonomiske program lagt vekt på å få senket renten , slik at realrenten vil nærme seg 0.
Kostnadene ved å etablere seg første gang i boligmarkedet er idag meget høye . Samtidig som midler fra husbanken i enkelte tilfeller benyttes til å bygge boligenheter for mennesker som er godt etablert i boligmarkedet, har ikke ungdom råd til å kjøpe sin egen bolig . De Liberale vil at husbanken skal primært våre en førstehjemsbank .Når eieren flytter fra boligen skal lånet innfris, slik at andre kan bruke disse midler til å etablere seg i markedet.
Når vi sparer til egen bolig blir vi straffet for dette ved at vi må betale inntektsskatt på renteinntektene . Det fordres startkapital til å etablere seg i boligmarkedet . De Liberale vil oppmuntre de unge til å spare ved å utvide ordningen med SMS og påskjønne sparing ved at en større del av renten blir skattefri.
Enkelte kommuner har idag gjennomført meget vellykkede prosjekter ved bygging av utleieboliger . De Liberale vil derfor oppmuntre kommuner til å prioritere byggingen av flere utleieboliger.
Vi ser idag at stadig større arealer fra dyrkbare jorbruksområder og friluftsarealer blir tatt i bruk til bolig,forretningsbygg o.l. De Liberale vil tåle en fortetning av boliger i enkelte områder for å unngå unødvendig utbygging av naturarealer.
Ved å tolerere mindre boligenheter , og omprioritere midler i husbanken, mener De Liberale at vi Norge vil klare å kunne bygge 35.000 boligenheter i året denne fireårsperioden.
UTDANNINGSPOLITIKK
Barnas møte med skolen er for dem en stor og brå overgang .I tillegg er det ganske sent norske barn møter skolen, sett i forhold til andre europeiske land . Ved en tidligere skolestart hvor barns livsmønster ikke er fullt så fastlagt vil denne overgangen kunne gjøres mye mykere. I 5 - 6 års alderen leker barna seg til en stor mengde kunnskap. Ved å innføre Lekeskole , vil denne overgangen gjøres myk.
Idag har vi den situasjon at hvis et barn har barnehageplass, er det aktivisert hele dagen. Overgangen til en 3 - 4 timers skoledag blir ofte en skuffelse og barnet kjeder seg etter allerede et 1/2 år . Det blir faktisk skoletrett allerede i l.kl.
De Liberale vil derfor ha en grunnskole som gjennomfører en gradvis opptrapping av tid og disiplin , som vil gi en langt mer lystsbetont skolegang . I tillegg vil barnet få utnyttet sin store lastekapasitet i 6 årsalderen .Fra 7 års alder bør skoledagen tilnærmet dekke foreldrenes arbeidstid . Men de siste timer gjøres tilgjengelig for fritidsaktiviteter og tilbudet må være valgfritt for foreldre/foresatte (eventuelt barnevernsmyndighet) , og avgjøres for et semester av gangen. Tilbudet er ment å dekke barn og ungdoms behov for voksenkontakt og å være trening i arbeidsvaner og tidsanvendelse.
Det vil være gunstig i grunnskolen å legge individuell undervisning for elever som trenger hjelp enten for å avhjelpe svakheter eller bearbeide spesielle begavelser , til først på dagen . På denne måen vil man oppnå en kjernetid hvor alle stiller likt, ingen må 'tas ut".
De Liberale vil opprioritere kjernefagene i grunnskolen . For norsk og matematikk vil det ekstra skoleåret før skolepliktig alder idag , komme til hjelp . Trafikkopplæring og opplæring i mijøvern må inn i skolen fra begynnelsen av barneskolen .
De Liberale vil opprioritere opplæring i datateknikk , og denne teknikk må brukes til å utvide de reelle valgfags-mulighetene i ungdomsskolen med f.eks. Esperanto , Spansk , Russisk ,tegnspråk, blindeskrift osv. Også realfags-fordypning bør tilbys som valgfag.
De Liberale vil , ved å likestille bokmål , nynorsk, samisk og tegnspråk/blindeskrift,utvide valgmuligheten for hovedmål/sidemål. De Liberale vil gjøre skriftlig sidemål valgfritt , men vil opprettholde sidemålslitteraturen som pensum i norsk muntlig.
De Liberale går inn for å introdusere engelsk fra og med 3 klassetrinn i den nåværende skoleordning , og å innføre 2. fremmedspråk fra og med 7, klassetrinn.
Det må være et mål å få lærernes arbeidstid inn i fastere former tilnærmet ordinær arbeidstid. Dette krever at hver lærer får sin adskilte kontorplass . Det bære innføres offentlige oppdateringskurs, lagt til elevenes ferieperioder, hvis det maktes å får gjennomført normalarbeidstid . Det må opprettes god kontakt med næringslivet, offentlige etater(utenfor skoleadministrasjonen) og fag/yrkesorganisasjoner. Denne kontakt skal brukes til å gi både lærere og elever mulighet til praksis utenfor skolen.
I den videregående skole må yrkeslinjefagene styrkes. Her er det særlig viktig å bedre tilgangen til lærebøker. Situasjonen er for en stor del linjer katastrofal. I tillegg bør også her kontakten med næringslivet etc. styrkes.
De Liberale vil :
* styrke lærlingeordningen og innføre ordningen på nye felt,f.eks. data, særlig til fordel for ungdom som ikke fungerer så bra i skolesituasjonen.
* samarbeide med yrkeslivet for å få gode moderne læremidler, sælrlig i nye yrkesgrener.
* å samarbeide med i europeiske utvekslingsprogrammer også for yrkesfagene.
De Liberale vil arbeide for å gjennomføre opprettesle av kompetansesentere ved sentrale skoler som har til oppgave å spre opplæring og gi impulser ved telematikk og gjensidig besøksvirksomhet.
De Liberale vil styrke en utvidet krets av kjernefagene, slik som de tidligere nevnte , naturfagene og sosialfagene , i den videregående skole generelt .
En skole der alles evner stimuleres best mulig er uforenelig med en skole der alle skal bli like, fordi vi i utgangspunktet er ulike. Dette er et verdifullt mangfold vi må utvikle.
- Dagens skole skaper tapere av hele elevflokken:
*De beste elever får ikke tilstrekkelig stimulans til å utnytte sine evner.
*De svakeste elevene blir hengende etter fordi de ikke får den nødvendige støtte og veiledning for å utnytte sine evner.
- Økt differensiering og veiledning i de ulike fag må innføres i skolen. Bare da kan alle elever få en stimulerende utfordring de kan lykkes i å møte.
De Liberale ser det som fundamentalt at nivået i den videregående skole ligger på like høyt nivå som tilsvarende skoler i resten av Europa . De Liberale vil arbeide for utvidelse av utveksling- og samarbeiddsopplegg på intereuropeisk og internasjonalt plan. Det siste særlig med henblikk på den 3.verden. Dette gjelder både på nivå for den videregående skole og høyskole/universitetsnivå.
Den høyere utdanning og forskning må styrkes parallelt. De to ting er uløselig knyttet til hverandre . Ubenyttede ressurser i samfunnet kan også brukes i dette arbeidet . Det er gode læreog forskningskrefter i næringsliv og i yrkes/fagorganisasjonene. Her ligger o gså uttallige opplæringsprosjekter og gode læremidler som med fordel kunne benyttes i forskning og høyere utdanning.
De Liberale vil arbeide for at forskning og utdanning tar mer del i samfunnslivet til fordel for miljøet i lære/forskningsinstitusjonene og samfunnet forøvrig, ved impulser og kunnskaper.
Kunnskaper er ikke gratis . En høyskoelutdannelse koster en student mange år. I mellomtiden skal han helst ha noe å leve av. De fleste studenter i dag er nødt til å arbeide deltid for å overleve , ved siden av at han opparbeider et tyngende lån som snart ikke faller rimeligere enn lån på det åpene marked.De Liberale mener derfor at studiefinasieringen må styrkes ved å senke renten på studielån og heve stipendandelen av lånet.
En person som starter sin egen bedrift, f.eks. en butikk,må også ta opp lån . Dette regnes som investeringer og utgifter til inntekts ervervelse. Utgiftene kan avskrives eller trekkes fra på selvangivelsen . De Liberale vurderer investering i kunnskap på lik linje med fysiske gjenstander og derfor ha som målsetning å få tilsvarende ordning for omkostninger pådratt for anskaffelse av en utdannelse. Det er gjennom kunnskap landets produktivet kan økes.
MEDIAPOLITIKK
Aviser , radio og fjernsyn er en viktig del av dagliglivet, og er med på å forme vårt bilde av samfunnet , både i Norge og i resten av verden . Det er derfor viktig at de enkelte media-institusjoner i størst mulig grad er uavhengige.
De Liberale vil legge forholdene til rette for et bredt og variert tilbud, med både seriøse og underholdningspregede innslag.
De Liberale mener at Norge har behov for et nasjonalt uavhengig TV 2 så snart som mulig . TV er et meget sterkt medium som idag former våre samfunnsholdninger og meninger . Det er derfor nødvendig at TV 2 står så fritt som mulig av særinteresser, enten det er næringsliv, eller politiske interesser . De Liberale mener derfor at TV 2 burde opprettes snarest , som en egen stiftelse. Dette for at kanalen skal stå på et redaksjonelt fritt grunnlag. Vi burde utnytte eksisterende ressurser i større grad, for å unngå å bygge opp flere paralelle systemer, som til slutt vil medføre høyere kostnader for brukeren .
TV 2 burde innlede samarbeid med NRK og andre krinkastingsinstistusjoner m.h.p. å benytte disse til å produsere programmer for seg . Primært burde TV 2 benytte de uutnyttede ressurser i eksisterende distriktskontorer og lokal-TV selskaper. De Liberale mener at finasieringen av kanalen burde være en kombinasjon av lisens og reklame.
Nr. 2 avisene er idag utsatt, men er for lokalområdene en viktig ressurs for å få en balansert mediadekning av lokalpolitiske saker . De Liberale mener myndighetene burde støtte lokalavisene gjennom kjøp av reklame . Disse reklamere burde primært være holdningsendringskampanjer .
Nær-radioene har utviklet seg til å bli en viktig supplering av lokal-media tilbudet . Det er likvel ikke alle nær-radioer som drives med et visst minimalt kvalitativt i nnhold . De Liberale mener at myndighetene bør i større grad enn i dag håndheve eksisternde regler for drift av nær-radioer.
De store utfordringer Norge står foran fordrer en styrking av media som fag , både som supplementsfag på videregående skole og som egne linjer på høgskolenivå.
KULTUR OG SOSIAL AKTIVITET
Det er ikke bare landets produktivitet som må økes , men hver enkelt innbyggers yteevne må økes . Nøkkelordet her er trivsel. Norge er et trivelig land , fordi vi er mye sammen . Vår samværsform er aktiv . Dette kommer til syne i alle idrettslag, kor og lignende foreninger for aktivitet vi driverr . Vi holder på i alle aldre , fra spebarnssvømming til eldretreff . Det er videre god kontakt på tvers av alle aldre og interesse , f. eks. ungdomsklubber/pensjonistforeninger . Og all denne aktivitet går på dugnad . Vi er dugnads-Norge . Uten dugnad stopper Norge. Men aktiviteten må gi deltagerne et sosialt/mentalt/fysisk, d.v.s. ideelt utbytte . Dette utbytte må stå i forhold til den innsats som blir gjort . I det moderne samfunn er det nødvendig med et økonomisk grunnlag . Også dette klarer lagene endel selv, men det er ikke nok . Det er her det offentlige kommer inn .
De Liberale vil stoppe statens undergraving av lagenes økonomiske fundament : lotteri og spill , ved å gå imot start av nye statlige pengespill . I tillegg vil vi føre alt utbytte fra Lotto over til idielle organisasjonene aktivitetslag , aktivitet slag, kultur og forskning.
De Liberale vil påskynde det offentliges tilrettelegging for lag og organisasjoners arbeid .
Kultur er et elastisk begrep .Det dekker alt fra fysisk aktivitet til abstrakt kunst . På grasrotplan er det naturlig å trekke det inn under sosial aktivitet . Fra dette har vi en gradvis overgang som slutter i oppgaver som i sin helhet må tillegges det offentlige .
Kultur er en mulighet for å skape kontakt på tvers av unaturlige grenseganger .
De Liberale vil benytte kultur for å skape økt forståelse og kontakt med våre nye landsmenn , og føre en aktiv kulurpolitikk for å skape kontakt på tvers av landegrenser.
En god del av de sosiale aktiviteter og læring skjer ved å se på film enten på kino eller hjemmekino . I Norge har filmproduksjonen de siste åra sunket . De Liberale vil derfor styrke Norsk filmproduksjon både kvalitativt og kvantitativt.
Det har vist seg at video er importert fra andre land kan medføre holdningsendringer som kan ha uheldige konsekvenser for vårt samfunn . De Liberale vil derfor at videoer som importes til Norge holder et minstemål av kvalitetsinnhold.
Vi må se museer som en mulighet til å ta vare på fortidens , og videreutvikle nåtidens og fremtidens , levevei og livsformer. De Liberale vil derfor arbeide for å beholde og utvikle eksisterende museer,og opprette nye fortrinnsvis i lokalsamfunnet, for å ta vare på og utvikle norsk særpreg.
BARN
Barna er vår viktigste ressurs. De er vår og vårt lands fremtid. Men mye av det tilbud , eller mangel på sådant, som gis barn i dag fremmer hverken barnas trivsel eller ønsket om å sette barn til verden .
Barnas oppvekstvilkår må tilrettelegges med et realistisk syn på det samfunn vi lever i . I tettbebygde strøk er de fleste kvinner yrkesaktive utenfor hjemmet. I tillegg kommer at barneflokkene i bygdene stadig blir mindre . Barneantallet pr. familie er ikke stort større der enn i tettsteder . Barna kan derfor lett bli understimulert pga. mangel på lekekamerater . Behovet for barnehager og andre tilsynsordninger er derfor stort over hele landet . Norge er et av de land i E uropa som har færrest barnehageplasser i forhold til antall barn . Samtidig er vi blandt de land i verden som har flest yrkesaktive kvinner. Dette sier noe om den belastning det norske samfunn legger på sine kvinner og sin fremtid , BARNA.
Mangel på kontakt barn imellom og mellom barn-voksne , gir etter hvert asosiale barn som vokser opp til å bli asosiale voksne. Asosial oppførsel fører til selvdestruksjon og kriminalitet. Dette har vi ikke råd til . De Liberale vil derfor påskynde barnehageutbyggingen i offentlig regi , stille seg åpen for andre former for barnetilsyn ,og ikke legge hindringer i veien for private tiltak der det offentlige kommer til kort.
De Liberale vil arbeide for en oppvurdering av foreldrevikar (dagmamma)yrket ved f.eks. kurstilbud i offentlig regi som gir trinnvise grader av kompetanse og bedre lønnsforutsetninger. Mange fedre/mødre ønsker selv å ha det fulle tilsyn med sine barn , men har ganske enkelt ikke økonomiske mulighet . Her bør det bli mulighet for kombinasjoner . De Liberale vil arbeide for valgmulighet av omsorgslønn eller hjelp fra det offentlige ,f.eks. etter mønsterav kommunale foreldervikarers arbeidstidsutregning.
I første omgang må dette tilfalle de med tyngre tilsynsbyrder. (Dette gjelder også når den tileynstrengende ikke er barn.) Det må lønnes av det offentlige til de pårørende i den utstrekning en utenforstående ville måtte lønnes for tilsvarende tjenester. Det skulle i alle tilfelle falle rimeligere enn å flytte pasientene utenfor hjemmet . Pårørende med tilsynstrengende som trenger spesiallærer e.l. må få tilbud om kurs som i hvertfall gir et minimum av den nødvendige kunnskap . Fjernundervisning og telematikke vil her være gode hjelpemidler . Videre må avlastningsordnigene styrkes for de som ikke mottar omsorgslønn. Sett i en helhet vil dette kunne frigjøre helsepersonell som kan settes inn i andre deler av helsevesenet .
Mye av vår tids økende kriminalitet er forårsaket av den økende fremmedgjøring medmennesker imellom , og dette gjør seg allerede gjeldende i barneårene. En vesentlig styrking av hjelpeapparatet for å fange opp signaler fra barn som har det vanskelig , vil være et effektivt kriminalvern på lengre sikt . Det samme vil tiltak ved skole fritidshjem og klubber , som dekker manglende voksenkontakt og gir positiv aktivitet være . De Liberale vil derfor arbeide for aktivitetstilbud til kl. 1630 gjennom hele grunnskolen, ved å utvide antall skoletimer som også kan dekke leksearbeid, gi elevene ansvarsoppgaver i kommunal regi for skole og nærmiljø, og på de eventuelle fritidsaktiviteter.
De Liberale vil utvide og styrke barne- og ungdomspsykiatrien (som nå har kummerlige forhold),og fremme bruken av familieterapi.
ELDRE
Vårt samfunn gir et bilde av vår kultur.De eldre er en del av dette bilde . Det er de som skapte siste ledd av vårt nåværende samfunn. De fleste er fremdeles skapende. De fleste eldre har mye glede og tid til å interessere seg for kunst og kultur. Denne gruppen må derfor få det avgjørende ordet for hva slags kunst de vil ha i eldre sentrene o.l.
De Liberale vil derfor oppmuntre til å danne kulturgrupper på eldresenter o.l. , slik at beboerne/brukerne får de kulturelle innslag de er interessert i.
Det trekkes idag en unaturlig grense ved alderen 67 år. Dagen før er man anvendlig i sitt yrke, dagen etter ikke. Overgangen er som oftest alt for brå og medfører sykdom , i det minste degenerering . I tillegg blir de eldre ofte 'samlet opp", noe som avskjærer nye impulser og kreativitet. De Liberale vil ha en mer flekssibel pensjonsordning , relatert til den enkeltes yterne og ønske . I fremtiden kan det også bli mangel på arbeidskraft p.g.a. tidligere tiders små barnekull, samtidig som de eldre vil holde seg friske lenger og derav ha bedre ytevne,i tillegg til-sin livserfaring. Dette er ressurs samfunnet ikke kan avskrive.
De Liberale vil organisere tilsynet med de eldre på en slik måte at de kan bli boende i sine hjem lengst mulig. Det må legges til rette for flytting til egnet bolig , helst i samme strøk. Slike "bytteboliger'' må innarbeides i detaljplanene til kommunene. De Liberale vil søke å utprøve alternative boformer for eldre. Større institusjoner bør så langt som mulig unngås , og vi vil satse på utbygging av avlastningsplasser.
De Liberale vil tilby de eldre sosiale oppgaver i nærmiljøet, hvis de ikke kan eller vil fortsette i sitt gamle yrke . De vil kunne være verdifulle tilskudd til barnehager som "besteforeldre". De kan ha rågivningoppgaver , praktiske hjelpeoppgaver (vaktmestre o.l.) , fungere som pasientvenner o.s.v. I det lange løp vil eldre som er aktive i sitt nærmiljø være langt mer lønnsomme for samfunnet enn passive i en intitusjon , selv om tilrettelegging vil kunne koste noe.
KRIMINALPOLITIKK
Den vedtatte lovendring om at 15 år skal være den kriminelle lavalder må settes i verk . Barn hører ikke hjemme i fengsel. Bot eller påtaleunnlatelse har heller ikke positiv effekt . Barn som har påbegynt en kriminelle løpebane bør straks tas under behandling.For ungdom kan muligheten til en gjennomgripende sosial og geografisk endring være mest effektiv, ''begynne på nytt".
De Liberale mener at forliksrådene må bygges ut videre. De er en rimelig form for konfliktløsning , og har vist ses å være effektive . De kan med fordel prøves på et bredere felt enn bare ungdomskriminaliteten , men begrense til vinnings og beskadigelsesforbrytelser.
De Liberale ønsker også å utbygge videre de alternative soningsformene . Samfunnstjeneste og soning i åpne anstalter har vist en positiv virkning særlig pa tilbakefallsprosenten. Tilbudet er dog ikke aktuellt for grovere voldshandlinger og seksualforbrytelser.
De hardest belastede bør holdes for seg selv i små enheter, så smitteeffekten blir minst mulig. De psykisk og hardest belastede kriminelle må holdes og behandles i i behandlingsinstitusjoner. De hører ikke hjemme i fengsel. Vi går inn for å opprette sentralinstitusjoner pa linje med Reitgjerdet .
De Liberale vil opprioritere etterforskning av miljøkriminalitet, økonomisk-kriminalitet , volds- og sedlighetskriminalitet. Hensikten med fengselene må være å beskytte samfunnet mot de kriminelle og ikke omvendt .
Ved promillekjøring må bøtene først og fremst settes så høyt at de er sterkt følba re i forhold til den enkeltes økonomi. Et alternativ her bør være samfunnstjeneste , f.eks. på et rehabiliteringshjem for trafikkskadde .
Domstolene , politiet og påtalemyndigheten er samfunnets rettshåndhevere . Underprioritering av disse instanser slår negativt ut både for samfunnet og den enkelte . Med den økende kriminalitet , er det ikke tvil om at disse instanser trenger virkelig store innsprøytninger av midler hvis de skal utføre sin oppgave til alles tilfredshet.
De Liberale vil gjøre politiet mer synlig på veiene både i uniformerte biler og ved fotpatruljer i tettbygdestrøk . Dette vil ha preventiv virkning og øke trygghetsfølelsen spesielt for de eldre . De Liberale vil ruste opp domstolene slik at ventetiden går ned. Det kan føles som en tilleggsstraff å bli dømt f.eks. til fengsel to år etter forbrytelsen er begått og vedkommende har fått etablert seg på en samfunnsmessig positiv måte. Samtidig vil det være galt overfor et eventuelt offer ikke å straffe tiltalte. Men denne problematikken er dessverre svært aktuell idag. Det er ikke tvil om at kapasiteten må økes.
De Liberale vil bevilge midler til et effektivt EDB-system for alle landets domstoler. Det er domstoler som fremdeles ikke har tilgang til datasentraler. I det lange løp vil utgiftene tjenes inn på rasjonell drift . Påtalemyndigheten må også påskynde fremleggelse av tiltale . Det er tendens at påtalemyndigheten samler opp tiltaleforhold for samme person litt for lenge . Tiltalte har riktignok krav på å få pådømt sine forhold under ett. Men kun så langt det er rimelig for alle parter. Saker med kjent gjerningsmann må ikke henlegges.
HELSEPOLITIKK
De Liberale vil ha økt satsing på det offentlige helsevesenet . Det er det offentliges plikt å tilby alle et akseptabelt helsetilbud gjennom enhetlig styring av sykehus , administrasjoner og utdanning .
Forebyggende helsearbeid vil gi den største gevinsten , ved å minske presset på behandlingsinstitusjonene . Det bør satses effektivt på forebygging av ulykker i hjemmene , på arbeidsplasser og i trafikken . Noe så enkelt som sandstrøing på fortau om vinteren vil spare helsevesenet for store utgifter til behandling av bruddskader . Avgifter på sikkerhetsutstyr må fjernes .
Samfunnet må sette , og håndheve , grenser for dem som belaster helsevesenet ved en bevisst uansvarlig livsstil . Politiet må få hjemmel til å gripe inn og hjelpe synlig påvirkede personer på offentlig sted . Mulighetene til tvangsbehandling av alkoholikere og rusmiddelbrukere må bedres . Lovverket må håndheves bryskt overfor personer som setter andres og egen helse i fare i påvirket tilstand . Promillegrensen for bilkjøring må vurderes senket , og straffene skjerpes .
Røykere ødelegger både egen og andres helse - det er de som forulemper , og derfor de som må vike . De Liberale vil innføre røykeforbud på offentlig sted og i offentlige bygg . Det må skapes holdninger mot at foreldre med barn under 16 år boende i hjemmet får ødelegge sine egne barns helse og trivsel ved røyking .
Helsevesenet koster samfunnet enorme beløp . Driften må omlegges dersom skatte- og trygdemidlene skal kunne dekke helsebudsjettet i fremtiden . Eldrebølgen vil gi store økonomiske byrder . viktige årsaker til den høye kostnaden innen helsevesenet er den dårlige utnyttelsen av behandlingsutstyr og lokaler . Legers arbeidsinnsats begrenses av arbeidsmiljøloven , samtidig som dyrt, avansert utstyr står ubrukt det meste av dagen . Økt mulighet til overtidsarbeid og skiftarbeid vil gi store innsparinger . Behandling med spesialister , og bruk av særskilt dyrt , avansert utstyr må sentraliseres , slik at disse ressursene kan utnyttes best mulig . En effektiv drift vil kunne oppnås ved at staten sentralt overtar driftsansvaret for alle offentlige sykhus , samtidig som den enkelte enhet selv får fordele sine tildelte midler .
For å sikre helsevesenet det nødvendige kvalifiserte personell må arbeidsforholdene bedres , bl.a. ved økning av helgetillegget . De Liberale vil ikke legge hindringer i veien for det private helsevesen som et supplement til det offentlige , særlig med tanke på å bedre utnyttelsen av kapasiteten utover normal arbeidstid . Det må likevel være målet at det offentlige tilbyr alle en god behandling , eventuellt ved at folketrygden dekker behandling ved private institusjoner etter faste beløp .
Ordninger med omsorgslønn for omsorgsarbeide i hjemmene vil kunne avlaste helsevesenet på en effektiv måte . I første omgang må omsorgslønn innføres for tungt omsorgsarbeide .
De Liberale vil prioritere forskning som kan bedre forebygging , behandling og effektivitet i helsevesenet .
TRYGDESYSTEMET
Rammen for trygdesystemet er forlengst sprengt . Med de små barnekullene ser ikke fremtiden for finansieringen av folketrygden lys ut . De idealister som i sin tid utarbeidet og innførte dagens folketrygdordning gjorde et formidabelt sosialt arbeid , men kunne ikke se inn i fremtiden . De kunne ikke forutse økende levetid , små barnekull , eller hvor omfattende deres system faktisk var.
Vårt trygdesystem er et av de beste i verden , men diskriminerer de uten inntekt : husmødre , invalide , arbeidsledige osv . Trygdemidlene forfordeler til menn med god helse , utdannelse og kompetanse . På grunn av beregningsgrunnlaget øker den konkurransedyktiges suksess med sin egen potens . De Liberale vil støtte forslag om heving av grensen for minstepensjon , og senking av maksimale mulige utbetaling . Alle må få det de har krav på , gjennom bruk av opplysningsplikt pålagt det offentlige .
De Liberale vil samarbeide med interesseorganisasjonene til de svakerestilte for å utarbeide et bedre grunnlag for pensjonsberegninger . Samtidig vil vi oppfordre forsikringsinstitusjonene til å utarbeide rimelige pensjonsforsikringsordninger , gjerne på kollektiv basis , for å tilby disse på et åpent marked .
En offentlig pensjonsordnings oppgave er først og fremst å sikre en levestandard tilnærmet lik den man hadde før pensjonbehovet meldte seg , ikke nødvendigvis en livsstil .
INNVANDRINGSPOLITIKK.
Innvandringen til Norge er en positiv utfordring. Vi får en verdifull tilvekst til vår nasjonale kultur, og arbeidskraft som vil komme godt med når eldrebølgen etterhvert belaster trygdesystemet mer og mer. Men dagens innvandringspolitikk fører også til mye negativt . Et dårlig motagerapparat ødelegger for innvandrernes integrering i det norske samfunn og skaper grobunn for rasisme.
De Liberale vil ha en kontrollert innvandring med et mottagerapperat som stiller de samme krav som stilles til nordmenn: Innvandrere må forplikte seg til å følge norsk lov, lære seg det norske språket , og sette seg inn i norske skikker . Mottagerapparatet må føre til at innvandrerens glir inn i det norske samfunnet på en naturlig måte, og på likeverdige betingelser med folk flest . Mennesker i nærmiljøet må søke kontakt med innvandrerne for å påskynde integreringen i samfunnet og hindre isolering av grupper.
Systemer for raskere kartlegging og godkjenning av innvandreres utdanningsbakgrunn må straks bygges opp , slik at det norske samfunnet kan nyte godt av disse ressursene.
De Liberale vil at Norge skal være et åpent samfunn for mennesker som flykter fordi menneskerettighetene krenkes i deres opprinnelsesland . Vi vil opprettholde innvandrings-stoppen for å kunne ta vår del av de asylsøkende; etter realistisk sammenligning med andre land , og med hensyn til folkemengde, arbeidsmuligheter og livsvilkår.
De Liberale| vil prioritere de svakeste flykningene. Det kan være vanskelig å definere de svakeste flykninger fordi alle er i en vanskelig posisjon . Likevel mener vi at foreldreløse barn er den absolutt svakeste gruppen av flykninger , fordi de ikke er skyld i sin situasjon . Myndighetene bør derfor be FNs høykommisær prioritere denne gruppen av flykninger når han skal ta ut kvoteflykninger til Norge . I Norge må barna få verger .
Vi vil bygge et samfunn som ikke bare tolerer, men aksepterer og respekterer alle kvinner og menn, uansett hudfarge, overbevisning eller relgion. Bare på den måten kan vi håpe på å bli akseptert og respektert for det vi representerer.
LIKESTILLING
Likestilling i videste betydning, kjønn, rase, alder, livssyn og yteevne, ligger nedfelt i De Liberale's grunnsyn.
Likestillingsloven har hatt en langt større virkning enn dens påbud skulle tilsi. Likevel kommer kvinner yrkesmessig svakere ut pga. fysiske forutsetninger. Så lenge det offentlige ikke dekker permisjonsomkostninger ved svangerskap vil mindre bedrifter ikke kunne gjennomføre likestilling ved ansettelse eller ved intern opplæring , fordi bedriftene ikke har økonomisk evne til å bære slike . Det vil her derfor ikke bli investert i kvinnelig arbeidskraft
Videre har kvinner en ulempe i det at det vil oppstå et avbrekk i en eventuell yrkeskarriere ved barnefødsel og de kommer på etterskudd i forhold til sine mannlige konkurrenter.Dette vil ikke kunne endres før fedrene tar sin del av svangerskapspermisjonen.
De Liberale vil arbeide for en endring på disse forhold , og for å opparbeide respekt for kvinners arbeidsmetoder og angrepsvinkler på arbeidsoppgaver. Det kreves i dag langt større bevis for kvinners dyktighet i mannsdominerte yrker før hun blir godtatt enn det er nødvendig for oppgavene. Dette kan føre til unødvendig ressursspill, og er en hemsko for utviklingen.
Respekten for den enkeltes helhjertede innsats er grunnlaget for den likestilling som bør foreligge i et hvert samfunn. Dette slår skjevt ut i mange sammenheng. Svært lett synlig er dette i interessen for idrettskonkuranse . De fantastiske prestasjonene som ble gjort i f.eks. Paralympics fikk en mager dekning i forhold til Olympiaden. Dette til tross for at vi i vårt land fikk langt bedre resultater i førstnevnte idrettsarrangement . Dette er en global situasjon som vi i Norge bør satse på å få endret . Vi kan begynne ved å slå sammen disse idrettsarrangement ved vinterlekene på Lillehammer i 1994.
KIRKE OG RELIGIONSLIV
Respekten for åndsverdier , menneskets livssyn og religiøse overbevisning er en del av selve vår sosial-liberale grunnholdning . Ordningen med statskirke skaper problemer . Fra et kristent standpunkt er det urimelig at staten skal styre over kirken , fra et idealistisk standpunkt er statskirken uforenelig med full religionsfrihet . De Liberale vil derfor skille stat og kirke .
Under de økende sosiale problemer i samfunnet ser vi at stadig flere søker etter en dypere mening enn materialismen . Mange av disse søker til de ulike kirkesamfunn . En sunn kirke vil derfor være av største betydning for befolkningens almenne psykiske helse . Mange kristelige organisasjoner utfører i dag et viktig arbeide , både innen ungdomsarbeide , omsorgsarbeide og psykiatri. Fordi arbeidet bygger på et idealistisk grunnsyn utføres ofte arbeidet langt mer effektivt enn tilsvarende offentlig arbeid .
Det offentlige må legge forholdene til rette for at trossamfunnene kan drives forsvarlig økonomisk . Det må legges til rette for en åpen folkekirke der det store flertall kan føle tilhørighet , og et rikt , variert og uavhengig kirke- og religionsliv . Kirken , de kristne organisasjoner og andre trossamfunn må fortsatt støttes og få gode arbeidsvilkår . Det samme gjelder ytremisjonen og den humanitære innsats gjennom f.eks. Kirkens Nødhjelp . Det må legges til rette for bygging av nye kirker og forsamlingshus i takt med folkeflytting og befolkningsøkning . Midler til omsorgs- og ungdomsarbeid må vurderes kanalisert gjennom kirkens arbeide fremfor å bygge opp paralelle offentlige tilbud .
I det felles demokratiske og kulturelle verdigrunnlag som de vestlige demokratier er forankret i , ligger innebygget vesentlige kristne verdier og holdninger . Det dreier seg om de kristne grunnprinsipper : nestekjærlighet , medmenneskelighet og forvalteransvar ; dette er innholdet i menneskerettighetserklæringen i et nøtteskall .
Livssynsundervisningen i skolen kan ikke være verdinøytral . Det vil alltid være verdier som overføres , spørsmålet er bare hva slags verdier dette er . De Liberale mener at skolen må styrke det felles kristne og humanistiske verdigrunnlag , som er det viktigste fundament for samfunnet . De skoler der et kvalifisert flertall av lærere og foreldre ønsker det må kunne drives med kristen formålsparagraf . I all undervisning bør respekten for andres livssyn , og det andre mener er hellig , holdes i hevd . Det må legges til rette for at alle som ønsker det får reell mulighet til valg av alternativ livssynsundervisning . Kristendomsundervisningen bør i større grad rettes på verdier i stedet for kirkehistorie .
De Liberale er et parti som viser solidaritet med de svakeste gruppene i samfunnet , og vil derfor gjennomføre tiltak som kan redusere abort-tallet til et minimum . Dette er et følelsesladet spørsmål s om på den ene siden dreier seg om kvinnens rettigheter, på den andre siden om verdier som vurderes som hellige og ukrenkelige av en betydelig del av befolkningen . Endring av dagens abortlov vil ikke minimalisere problemet , men bidra til en abortpraksis der også morens helse settes i fare . Sammfunnet må aktivt oppfordre til å bære fram barn , gjennom praktisk og økonomisk støtte . Det må arbeides for en holdningsendring som hindrer familie og samfunn i å presse kvinner til å ta abort , og samtidig styrker respekten for livsverdien .
AVSKAFF FYLKESKOMMUNENE !
Opprettelsen av fylkeskommunen har ikke vist seg å gi de positive virkningene man ønsket . Det har gitt som resultat mer byråkrati og flere administrative stillinger , og skapt problemer ner det gjelder ansvarsfordelingen mellom sta t, fylkeskommune og kommune.
Det at fylkeskommunen står som sykehuseier har skapt regionale forskjeller når det gjelder helsetilbudet i det enkelte fylke, samt gitt som resultat dårlig kapasitetsutnyttelse.
På denne bakgrunn ønsker De Liberale å legge ned fylkeskommunen, og fordele oppgavene fylkeskommunen har idag mellom stat og kommune . Vi vil arbeide for at kommunene i større grad enn idag sammarbeider om utbygging av f.eks. skole og helseinstitusjoner.
Det er viktig for De Liberale at staten står som eier av sykehusene, slik at alle er sikret et likt sykehustilbud uavhengig av hvor i landet de bor. Større institusjoner som er riksdekkende må eies og drives av staten.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10064. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.