Handlingsprogram for Det Liberale Folkepartiet for stortingsvalgperioden 1981-85

DET LIBERALE FOLKEPARTIET

Handlingsprogram for

Det Liberale Folkepartiet

for stortingsvalgperioden 1981-85. Vedtatt på DLF's landsmøte 27.-29. mars 1981.

Partiets grunnsyn

Det Liberale Folkepartiet bygger sitt arbeid på kristne og nasjonale verdier og på våre vestlige demokratiske tradisjoner. Nasjonalt og internasjonalt bygger partiet på FN's menneskerettighetserklæring og ser denne som en ledetråd for hele partiets virksomhet.

Partiet hevder toleranse overfor ulike livssyn og vil utvikle samfunnet på sosial-liberal grunn.

Vår sosiale utfordring er omsorgen for det enkelte menneske. Det er vår oppgave å hindre at den enkeltes frihet, liv og helse blir krenket av andre. Særlig er vi opptatt av de ressurssvake og underpriviligerte grupper, krav om rettferd og likeverd.

Det grunnleggende motiv er: Økt menneskeverd.

Vår liberale utfordring er å la mennesket få gjøre bruk av sine grunnleggende rettigheter og gjennom fri utfoldelse få utvikle det beste i seg selv. Mangfold i valg av livsmuligheter gir det beste grunnlag for fellesskap med andre.

DLF's mål er å løse nye utbygningsoppgaver med sikte på en mer sosial og geografisk rettferdig fordeling av samfunnets goder. DLF vil føre en politikk som tar hensyn til en balansert utnytting av våre ressurser.

DLF's arbeid sikter også mot rettferd og fred i verdenssamfunnet, mot internasjonal solidaritet og forpliktende samarbeid mellom nasjonene.

DLF ser på seg selv som partiet i sentrum av norsk politikk.

Vi er ikke villige til å akseptere patentløsninger, enten de er sosialistiske, kapitalistiske eller populistiske. Vi er ikke villig til å velge mellom verdiene frihet, likhet og fellesskap. Vi tar sikte på å forene disse verdiene slik at resultatet blir et spennende og mangfoldig samfunn.

Vi står uavhengig av særinteresser og kan dermed også sette mennesket i sentrum for vår politikk.

DLF sier nei til et sosialistisk og sentralstyrt samfunn. DLF vil som sitt alternativ fordele makt og ansvar og vil bekjempe offentlig og privat maktkonsentrasjon.

DLF tar også avstand fra den konservative ideologi. Som sosialliberalere kan vi aldri være tilfreds med det bestående samfunn. DLF vil arbeide for reformer som fjerner mangler og urettferdigheter i menneskenes livsvilkår.

DLF markerer følgelig avstand både til sosialismen og konservatismen. Partiet vil samarbeide med ulike politiske grupperinger til beste for enkeltmennesket og samfunnet, uavhengig av den to-deling som er oppstått i norsk politikk. DLF finner en slik to-deling uheldig og skadelig for vårt demokrati.

DLF har derfor en viktig oppgave som brobygger i politikken med utgangspunkt i et sosial-liberalt samfunnssyn.

Fornyelse av demokratiet

I Norge har de demokratiske idealer solid tradisjon og sterk oppslutning i folket. DLF mener at vår styreform fortsatt har mangler, og det gjenstår å gjøre demokratiet til en levende livsform.

Symptomer på at ikke alt er som det bør være ser vi i en snever rekruttering til politiske verv, økende avstand mellom velgere og folkevalgte, bruk av «partipisk», økende oppslutning om utenomparlamentariske grupper og sivil ulydighet. DLF's mål er å endre det politiske system ved å fordele makt. Slik kan flere få en reell mulighet til å påvirke det samfunnet de lever i og de beslutninger som fattes.

DLF vil

- forenkle det administrative apparat i stat, fylke og kommune.

- innføre en rettferdig valgordning med utjamningsmandater og uten sperregrenser. Inntil Stortinget er villig til å godta en slik ordning, bør det innføres endringer i selve valgloven som kan bidra til større rettferdighet. Dette kan bl.a. skje ved et lavere første delingstall ved mandatutregningen eller innføring av adgang til listeforbund mellom

ulike partier.

- at folkevalgte organer på et tidlig stadium i beslutningsprosessen skal invitere til åpne høringer.

- at saker, som berører den enkelte eller grendelag i forbindelse med kommunale vedtak, legges fram for disse til uttalelse før det blir fattet vedtak.

- at saker av avgjørende betydning for nasjonen legges fram til rådgivende folkeavstemning etter Stortingets bestemmelse.

- åpne for direkte valgte bydels- og grendeutvalg i de kommuner der det er ønskelig med slike utvalg. Ved valget må også upolitiske foreninger kunne stille liste.

- åpne formannskapsmøtene, bygningsrådets møter og fylkesutvalgsmøtene for presse og publikum.

- at stat, fylke og kommune skal føre en personalpolitikk basert på faglige og personlige kvalifikasjoner uavhengig av partipolitiske standpunkter.

Helse- og sosialpolitikk

Problemene innen helseomsorgen er den største helse- og sosialpolitiske utfordring i 1980-årene. DLF ser det som en hovedoppgave å fortsette kampen for at minstepensjonistene skal komme opp på et forsvarlig inntektsnivå.

Vi vil arbeide for å få fastslått ved lov at minstepensjonistene og andre trygdede skal likestilles med vanlige lønnstakere. Med dette menes at trygdeytelsene blir regulert i forhold til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, på samme måte som for jordbruket.

Med utgangspunkt i DLF's krav fra 1977 om å heve minstepensjonen til kr. 30.000 på årsbasis, må vårt krav nå gå ut på en økning til 50 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - 36.000 1981-kroner.

DLF ser dette som et rimelig krav om rettferdighet og likeverd. DLF vil samtidig styrke folketrygdfondet ved ekstraordinære premieinnbetalinger.

Pasientombud

Misbruk av langtidspasienters trygdemidler og uheldige forhold ellers, som er avdekket innen helsesektoren, har gjort det nødvendig å ivareta pasientenes interesser i større grad. DLF vil derfor også gå inn for å få opprettet en egen pasientombudsordning. Gjennom denne må sykehus- og pleiepasienter kunne sikres den hjelp og det rettsvern de har krav på.

Nødvendig samarbeid

Krisen i eldre- og pasientomsorgen vil bli stadig verre i årene framover dersom det ikke blir satt inn effektive og hurtigvirkende tiltak som kan rette på situasjonen. Et nærmere samarbeid mellom hjemmesykepleien, hjemmehjelpsordningen og sykehusene vil her være helt nødvendig. Den totale kapasitet må bygges gradvis ut, samtidig som det må skje en planmessig utbygging av primærhelsetjenesten og av alders- og sykehjem. Dette forutsetter igjen et samarbeid mellom helsemyndighetene i fylke og kommune og fagpersonell tilknyttet eldre- og pasientomsorgen.

Krisesentre

DLF erkjenner at vold innenfor familien er et alvorlig samfunnsmessig problem. Staten må være villig til å påta seg det økonomiske ansvar for driften av nødvendige hjelpetiltak, f.eks. ved å opprette krisesentre for kvinner og menn.

Forebyggende tiltak

DLF vil legge hovedvekten på det forebyggende arbeid, særlig med tanke på de eldre.

DLF mener videre at søkelyset må rettes mot sammenhengen mellom helse- og samfunnsstruktur. Det må forhindres at helseomsorgen blir symptombehandlende i stedenfor å være forebyggende .

Primærhelsetjenesten

Som en videre målsetting vil DLF arbeide for at primærhelsetjenesten blir styrket. Dette vil kreve store økonomiske løft fra kommunenes side. DLF vil derfor gå inn for at Folketrygden, staten og kommunene skal inngå et forpliktende samarbeid slik at vi får en geografisk rettferdig fordeling av allmenlegetjenesten.

DLF vil

- opprette kommunale legestillinger som en videre utbygging av bydelslegeordningen.

- arbeide for en kombinasjon av kommunal og privat legetjeneste .

- opprette egne helse- og legesentre innen kommunene.

- bygge ut hjemmesykepleien og hjemmehjelptjenesten .

- styrke distriktslegetjenesten og sikre en bedre fordeling av spesialister.

- opprette helsekontroll for hjemmearbeidende, eldre og uføre .

- utbygge et tilfredsstillende tannhelsetilbud for klienter i institusjoner og for eldre og uføre.

- reise krav om en effektivisering av trygdesystemet ved rasjonalisering innen Rikstrygdeverket slik at sakene kan gjøres raskere unna, bl.a. ved å la de lokale trygdekontor få ansvar for utregningen av poengene for tilleggsytelser på bakgrunn av tilgjengelige oppgaver fra ligningskontorene.

- reise krav om nødvendig bemanning ved trygdekontorene for å få unna de økende saksbunker. Det må settes tidsfrister for saksbehandlingen.

- plassere sykehjemmene der behovet er størst i forhold til antallet eldre og uføre og føre ansvaret for disse tilbake til kommunene.

- kreve at Stortinget følger opp med bevilgninger til helseomsorgen i samsvar med de vedtak som blir gjort.

- reise krav om at inntektsreguleringer og kostnadsøkende lovvedtak følges opp med bevilgninger til nødvendige nye stillinger i helsesektoren.

- utvide kapasiteten ved våre utdanningssteder for helsepersonell.

- gå inn for offentlig dekning av mellomlegg ved legebesøk for økonomisk vanskeligstilte pasienter slik at ingen hindres i å søke lege av økonomiske grunner.

- gå inn for at alle grupper trygdede kommer inn under samme honnørbillett-system.

- gå inn for at forebyggende helseopplysningsarbeid intensiveres.

- gå inn for utbygging av det oppsøkende arbeid blant alkoholikere og narkomane i alle aldersgrupper.

- styrke ettervernet for rusgiftmisbrukere og kriminelle.

Prostitusjon

DLF ser på den økende prostitusjonen som et symptom på samfunnsmessige skjevheter og en nedvurdering av mennesker. Det er et problem som svært ofte henger sammen med misbruk av rusmidler.

DLF vil motarbeide prostitusjonen ved å:

- forby blad, film o.l. der kvinnen blir fremstilt som salgsvare.

- gjennomføre en kriminalisering av kundeforholdet.

Bekjempelse av rusgiftmisbruk

- hindre omsetning av narkotika ved å styrke politiets narkotikaavdelinger og tolletaten, og ved å innføre strenge straffer for innførsel og omsetning av narkotiske midler.

- forebygge misbruk av rusmidler ved å intensivere opplysningsarbeidet om skadevirkninger.

- utvikle hjelpeapparatet og ettervernet for alkoholikere og narkomane.

- styrke uteseksjonene i de større kommunene.

- gjøre bruk av tvangsmidler i rehabiliteringsarbeidet når det er fare for den narkomanes liv og helse, eller for skade på andre.

- føre en pris- og skjenkepolitikk som kan virke dempende på det totale alkoholkonsum.

- støtte utbygningen av kollektiver som en del av behandlings- og utdanningstilbudet.

FAMILIEN I SAMFUNNET

DLF vil skape et samfunn hvor mennesker kan føle omsorg og ansvar for hverandre og oppleve felles trygghet. Et slikt samfunn blir best ivaretatt gjennom varige familiebånd, som sikrer at hver enkelt innen familien tar del i fellesskapet.

Målet for DLF er å gi det enkelte menneske og den enkelte familie muligheter til et aktivt familieliv og til å bestemme over sin egen livssituasjon.

Vårt sosial-liberale grunnsyn inkluderer alle mennesker i en familiesammenheng. Familien må kunne variere fritt i aldersgrupper og antall: foreldre og barn, mor og far med barn to eller flere voksne, enslige eller flergenerasjonsgrupper.

Hjem og arbeid

Retten til arbeid er grunnlovsfestet og gjelder for alle, DLF vil kjempe for at denne retten følges opp i praktisk politikk, slik at alle kan sikres et meningsfullt arbeid - også de som bare har begrenset arbeidsevne. Den enkelte arbeidstaker må samtidig ha mulighet til å delta i familieliv og samfunnsliv ellers.

For å nå disse målene går DLF inn for:

- en generell nedkorting av arbeidstiden i stedet for økt ferie. Det vil gi både kvinner og menn større mulighet til sammen å løse oppgaver både i arbeidslivet, hjemmet og samfunnet.

- at omsorgsarbeid for barn og andre må gi mulighet for deltidsarbeid slik at det blir lettere å kombinere arbeid med familieliv.

- at det opprettes deltidsstillinger eller stillinger med nedkortet arbeidstid for de som ønsker det.

- at deltidsarbeid blir gitt samme lønns- og arbeidsmessige betingelser som annet arbeid slik at det blir et reelt alternativ for begge kjønn.

- at omsorgsarbeidet i hjemmet blir sett på som et eget yrke med de samme samfunnsmessige fordeler som andre yrker.

- at omsorgslønn ytes til alle som har omsorgsoppgaver for barn, eldre og syke. Som andre yrkesutøvere må de ha rett til sykepenger og rett til opptjening av poeng til folketrygden.

- rett til hjemmehjelp ved sykdom.

- at omsorgslønnen må gjelde egen innsats og ikke være avhengig av ektefelles lønn.

- at omsorgsarbeidet må gi grunnlag for ansiennitetsopptjening ved overgang til andre yrker. Permisjon som gis av omsorgsgrunner må uansett yrke gi rett til opptjening av ansiennitet.

Likestilling

DLF vil gjennom politisk skolering, bevisstgjøring, økt utdannelse, endring av kjønnsrollemønstret bidra til å rette på den altfor svake kvinnerepresentasjon i de folkevalgte organer. Inntil dette er oppnådd må kvotering være et virkemiddel til å oppnå lik fordeling.

DLF går derfor inn for bruk av kjønnskvotering i arbeidslivet, skolen og det politiske liv.

Eldres integrasjon

De kommunale hjemmehjelpsordningene må bygges ut slik at de eldre kan få bo i sine hjem så lenge som mulig. Det må samtidig sørges for tilstrekkelig med sykehjemsplasser for alle som trenger pleie i institusjon. Forholdene må legges tilrette for bygging av generasjonsboliger.

DLF vil arbeide for:

- at det bevisst blir tatt sikte på å skape et positivt syn på de eldres plass i samfunnet.

- at eldre skal gis mulighet til deltidsarbeid og at lønn for slikt arbeid får et høyere skattefritt fradrag enn i dag.

- at det blir en bedre samordning av pensjonsytelser slik at ingen risikerer å gå ned i pensjon.

- at det opprettes flere aktivitetssentre for de eldre.

- at det gjennom eldresentraler og sosialkontorene gis mulighet til at eldre kan få hjelpe andre eldre som er sengeliggende, eller på annen måte trenger hjelp.

Integrasjon av funksjonshemmede

Det må etableres ulike arbeidstilbud for de forskjellige grupper yrkesvalghemmede. Adgangen til det ordinære arbeidsmarked for de yrkesvalghemmede bør evt. lettes ved kvoteordninger. Disse kvoteordningene må medføre plikt for bedrifter og institusjoner til å sysselsette yrkesvalghemmede - eventuelt med statlig støtte .

DLF vil arbeide for:

- at det skaffes til veie flere boliger for funksjonshemmede i den ordinære boligmasse, spesielt innredet og utstyrt for dette formål.

- at eldre offentlige bygninger, på samme måte som nyopprettede, tilpasses rullestolbrukere og andre funksjonshemmede. De må sikres transporttilbud basert på statlig støtte.

- at utformingen av det fysiske miljø i størst mulig grad skjer med tanke på at det også skal imøtekomme de bevegelseshemmedes behov. Målet må være at de skal bli i stand til best mulig å kunne hjelpe seg selv.

Svangerskap og abort

DLF vil rette søkelyset mot de forhold som er årsak til at kvinner søker abort.

DLF vil arbeide for:

- et mer barnevennlig samfunn der den gravide kan føle seg trygg på å få hjelp og støtte når barnet er født.

- et samfunn der bomiljø og arbeidsliv er innrettet også ut fra barnets behov.

- et samfunn der forholdene er lagt slik til rette at det skal være lett både å ha barn og å være barn.

DLF vil arbeide for å motvirke uønskede svangerskap gjennom holdningsskapende tiltak, prevensjonsopplysning og samlivslære i hjem, skole og samfunn. De unge må oppdras til å ta ansvar for seg selv og andre. Abort er en vond og tragisk slutt på et svangerskap og må alltid ses som en nødløsning.

DLF går inn for å beholde hovedtrekkene i den nåværende

abortlov, forutsatt at rådgivningstjeneste og andre hjelpetiltak bygges videre ut. Ved uønsket svangerskap må både den gravide og barnefaren sikres full oversikt over sine valgmuligheter, før endelig beslutning blir tatt. Det dreier seg her om en samvittighetssak som den gravide selv må ta ansvaret for. Målet må allikevel alltid være å begrense tallet på aborter så langt som råd.

Skilsmisse og foreldreansvar

DLF vil i sin familiepolitikk legge avgjørende vekt på å styrke familiebåndene og skjerpe ansvarsfølelsen hos foreldre overfor seg selv og barna, slik at tallet på oppløste familier reduseres vesentlig.

Hensynet til barnet må avgjøre hvem som skal ha foreldreretten ved skilsmisse, og mannen må være fullt ut likestillet med kvinnen. Ordninger må også finnes slik at en skilsmisse ikke rammer den ene av partene ekstra hardt.

Barnehager

Barnehagene skal først og fremst være et pedagogisk tilbud for barna. I tillegg til funksjonshemmede bør likevel enslige forsørgere av mindreårige og unge familier i etableringsfasen ha prioritet ved tildeling av barnehageplass. Barnas foreldre bør etter evne betale en del av kostnadene ved å ha barn i barnehage. På lengre sikt, når behovet er dekket, bør foreldrebetalingen gradvis bortfalle.

DLF vil arbeide for:

- å øke utbyggingstakten for barnehager.

- en desentralisert utbygging slik at tettsteder og bydeler kan bli mest mulig selvforsynt med barnehageplasser.

- et variert barnehagetilbud med særlig vekt på familiebarnehager for de minste av barna.

- barneparker for korttidsopphold .

- barnehager med åpningstider tilpasset vanlig arbeidstid.

- gratis førskoletilbud for 6-åringer.

- fritidshjem for skolebarn i 1., 2. og 3. klasse.

- at administrasjon og budsjettansvar for barnehagene overføres fra sosialetaten til en egen etat, evt. til skoleetaten.

Funksjonshemmede barn

Funksjonshemmede barn har egne behov som må vies særlig oppmerksomhet:

1. Det bør anlegges spesialbarnehager for de barn som er best tjent med denne barnehageformen.

2. Det må ansettes flere førskolelærere med spesialpedagogisk utdannelse.

3. Det må sørges for tilstrekkelig med avlastningstilbud for de foresatte.

4. Førskolesektoren ved pedagogisk psykologisk rådgivningskontor må sikres tilstrekkelig bemanning.

5. Det må sørges for fritidstilbud i funksjonshemmede barns nærmiljø.

Enslige

DLF vil arbeide for å fremme ensliges rettigheter og mener at de som enkeltindivider også må vurderes i familiesammenheng. Det er viktig å sørge for at enkeltmenneskets interesser blir ivaretatt både i og utenfor familierammen.

DLF vil:

- at de enslige får botilbud på linje med familiehusholdningen.

- at de ytes rettferdighet i skatte- og trygdesaker.

- at de får tilsvarende rabattordninger som andre ved bruk av offentlige transportmidler.

Innvandrere

DLF vil arbeide for at innvandrernes stilling i Norge skal bli styrket. Med utgangspunkt i, og respekt for innvandrernes kulturelle bakgrunn, vil vi arbeide for en hensiktsmessig integrering i det norske samfunn.

Staten må føre en skjerpet kontroll med innvandrernes bo-, arbeids- og lønnsforhold.

DLF vil revidere innvandringslovgivningen for å motvirke forskjellsbehandling av ulike grupper innvandrere. Innvandringsstoppen må praktiseres likt for alle grupper av innvandrere. Norge må stille seg mer åpen for utdanningssøkende ungdom fra den tredje verden. Folk må ikke bli utvist mens deres sak er under behandling.

Boligpolitikk

Dagens boligmangel skaper store menneskelige og samfunnsmessige problemer. Det Liberale Folkepartiet vil derfor gi boligproblemer høy prioritet i kommende stortingsperiode og overføre mere av samfunnets midler til boligbygging og utbedring av eldre boliger. Det må skaffes tilstrekkelig med tidsmessige boliger for ulike behov, fri for trafikkfare, støy og forurensning. I inneværende stortingsperiode må boligproduksjonen komme opp i 40.000 boliger pr. år.

Boligfinansiering

Statsbankene må øke sin innsats for den sosiale boligbyggingen. Utlånsreglene må gjøres mer fleksible. Banker og kredittforeninger må få disponere mere midler til boliglån på gunstige vilkår. Nedbetalingsfristen på boliglån må forlenges.

Banksparing til boliglån må stimuleres ved at rammebeløpet for sparing med skattefradrag heves betraktelig. Rammen for etableringslån på spesielle vilkår til unge boligsøkende må utvides betydelig. Det må også gis gunstige lånemuligheter til rehabilitering av eldre boliger.

Det må gis rom for eksperimentering med nye boformer og byggeteknikker for å få byggekostnadene ned. Områder med høy planmessig kvalitet (trafikksikkert og barnevennlig miljø) og hvor nødvendige jord- og naturvernhensyn er tatt, må få de beste lånevilkår.

For en familie med gjennomsnitts industriarbeiderlønn bør en middels stor familiebolig ikke kreve høyere innskudd enn brutto årslønn. Husleie minus bostøtte bør ikke overstige 25 prosent av netto inntekt.

Arealtilskuddet må oppjusteres til et rimelig nivå sammenlignet med betalt moms. Deretter må arealtilskuddet indeksregulereres.

Først når der er nok egnede boliger vil tomte- og boligspekulasjonen bli effektivt motvirket.

Finansiering av nye byggefelt må samordnes allerede under

planleggingsprosessen, slik at boliger, skoler, servicetilbud, arbeidsplasser og aktivitetsområder for barn m.v. kan etableres til riktig tid. Slik kan det nye lokalmiljøet fungere og skape trivsel også på et tidlig stadium. Arbeidsplasser i eller i nærheten av boligområdet kan bidra til å skape bedre kontakt og forståelse mellom hjem og arbeidsliv. Beboerne får anledning til å utforme og påvirke lokalsamfunnet og gjøre en innsats på det sosiale og kulturelle nærmiljøet.

De gamle lokalsamfunnene må også få lov til å leve. Derfor vil DLF gå inn for større anledning til spredt boligbygging utenom de regulerte boligfeltene når det ikke er til skade for jordbruket og når vann og kloakk er tilgjengelig.

Tilrettelegging og eierforhold

Mange byer og tettsteder er rammet av mangel på byggeland.

Økt boligbygging er her avhengig av at det innledes til interkommunalt samarbeid i slike områder. DLF vil, om nødvendig, ta i bruk statlige virkemidler for å etablere et slikt samarbeid.

Kommunene må sikres midler til tomtekjøp med sikte på mer langsiktig planlegging av sin boligpolitikk, samtidig som dette virker prisregulerende.

Husbanken må også kunne gi lån i områder hvor man må ta i bruk tomteareal med høye opparbeidelseskostnader.

Hovedmønsteret i norsk bomiljø bør ha sin rot i selveierprinsippet. En større del av tomtene må fordeles til private. Selvbygging må stimuleres, slik at den som kan og vil gjøre en innsats, får anledning til det. Private utbyggere må få konkurrere med det offentlige om tilrettelegging av byggeland. Der må gis anledning til å opprette selveiende boenheter innen de private borettslag etter 10 år.

DLF vil arbeide for

- at boligbyggingen gis høyeste prioritet både lokalt og sentralt.

- at kommunene sikres midler til grunnerverv for langsiktig tomtepolitikk. En viss del av områdene legges ut til selvbyggere.

- at skoler, barnehager og forsamlingslokaler reises samtidig med at større boligområder utbygges.

- boligområder som gir naturlig kontakt mellom generasjoner.

- at boligsparing gjøres attraktivt gjennom skattelette.

- at den enkelte husholdning i størst mulig grad får medvirke til sin boligløsning.

- at den eldre boligmasse rehabiliteres ved bruk av husbanklån der det er økonomisk forsvarlig og at kondemneringsplaner omfatter miljøforbedring i eldre boligstrøk.

- at det stilles tilstrekkelige midler til disposisjon til standardheving av eldre boliger.

- å bedre veiledningstjenesten for selvbyggere.

- å ta vare på bevaringsverdig bebyggelse.

- lettere adgang til spredt boligbygging i landskommunene bl.a. for å hindre fraflytting.

- at boliginnskudd i likhet med bankinnskudd må sikres mot tap ved konkurser.

- at spørsmålet om innføring av pristakst på alle boliger vurderes for å motvirke boligspekulasjon.

- at det fortsatt må legges sterk vekt på boligkooperasjonen, som for mange unge er deres eneste sjanse til å komme inn på boligmarkedet.

Konkurransedyktig næringsliv

DLF vil arbeide for at næringslivet blir gitt slike vilkår at det kan følge med i utviklingen og sikre arbeidsplassene. For arbeidsintensiv industri må arbeidsgiveravgiften reduseres slik at maskiner ikke utkonkurrerer mennesker. Bedriftene må gis nødvendig tilgang av elektrisk kraft til en pris som gjør at de forsatt kan konkurrere. Den enkelte bedrift må selv få disponere en større del av sin verdiskapning.

DLF mener at utviklingen av arbeidsplasser i utkantstrøkene må stimuleres for å avlaste større befolkningssentre og pressområder. Kommunene må få teknisk og økonomisk hjelp for tilrettelegging av nye bedrifter.

Utviklingen av datateknologien og mikroprosessoren stiller samfunnet overfor store utfordringer. Den nye teknologien må få sin naturlige plass i arbeidslivet, med sikte på nødvendig styrking av konkurranseevnen, uten at sysselsettingen kommer i fare. Datateknologien må heller ikke føre til sentralisering av offentlig administrasjon og offentlige tjenester, slik at avgjørelsene blir overført til større sentra.

Bruk av ressurser

Produksjon av varer og tjenester skal først og fremst dekke samfunnets og enkeltmenneskenes reelle behov. Som et viktig ledd i omsetningen av industriprodukter må engros- og detaljhandel gis vilkår som sikrer publikum en best mulig service.

DLF mener at staten over lengre tid ikke kan støtte bedrifter som ikke får avsetning for sine produkter til regningssvarende priser.

Skatte- og avgiftsreglene må utformes slik at industri og annen næringsvirksomhet får nok kapital til å omstille seg til nye markedsforhold. DLF mener det må være riktig at offentlig støtte først og fremst blir gitt til å etablere levedyktig industri og produksjon. Mindre bedrifter må ikke diskrimineres i forhold til større bedrifter. Offentlig regulering av næringslivet må forenkles.

DLF vil arbeide for

- at investeringsavgiften fjernes.

- at arbeidsgiveravgiften gradvis trappes ned og bortfaller helt for arbeidsintensiv industri.

- at håndhevelsen av etableringsloven gjøres mer elastisk.

- at den enkelte bedrift gis anledning til skattefri avsetning til et lønnsregulerings- og resultatutjevningsfond som kan nyttes i nedgangstider.

- at bedriftene blir beskattet etter sin produksjonsevne.

- å øke egenkapitalen i bedriftene bl.a. ved at de ansatte kan ta ut en del av overskuddet i form av aksjer, eller medeierbevis som gir rett til bonus og reelt medansvar for egen bedrift.

- å gjennomføre en gradvis reduksjon i arbeidstiden for å skaffe arbeidsplasser til ungdom og befolkningsgrupper som er helt eller delvis uten annet arbeid .

- å gi mulighet for at arbeidstakere over 60 år som ønsker det kan få nedsatt arbeidsuke.

- at eksisterende ordninger til fremme av sysselsettingen bygges videre ut og at arbeidsledighetstrygden utnyttes på en samfunnsmessig sett bedre måte.

- å innføre ledighetstrygd også for selvstendige næringsdrivende når disse må innstille.

- at det blir vist moderasjon ved innkreving av skatter og avgifter for bedrifter med likviditetsproblemer.

- at skatter og avgifter blir vurdert i sammenheng med sikte på å gjøre det lettere for bedriftene å overleve og utvikle seg.

- at familiebedrifter får en rimeligere verdiansettelse slik at de ikke tappes av en altfor høy formuesbeskatning.

- at formueskatt for bedrifter bortfaller i år med underskudd.

- at arveavgift bortfaller for bedriftskapital så lenge den blir værende i bedriften.

- at betaling av arveavgift tillates fordelt over flere år.

- at loven om avsetninger til investeringsfond i bedriftene blir satt i verk igjen.

Datateknologi

Ny teknologi holder på å endre hele grunnlaget for produsjonslivet og for menneskers dagligliv. Vi må se utfordringene i dette. Det åpner for store muligheter og det stiller sterke krav til politisk styring av utviklingen. Forskning og teknikk påvirker samfunnsutviklingen på alle områder. Det finnes ingen nøytral teknologi. Når vi velger teknologi velger vi også rammer om og innhold i vårt framtidige samfunn. Vi velger også økonomisk plassering internasjonalt.

DLF vil at Norge skal ta i bruk dataalderens muligheter. Gjennom en målbevisst EDB-politikk må vi bidra til å sikre arbeidsgrunnlaget for vårt framtidige arbeids- og næringsliv og for samfunnets servicetilbud. Det må skje på en måte som tar hensyn til arbeidsplasser og arbeidsmiljø, og som motvirker samfunnets sårbarhet ved bruk av ny teknologi. Norsk dataindustri må sikres utviklingsmuligheter og priser og takster for norske teletjenester må fastsettes slik at vårt næringsliv kan nytte våre egne ressurser og tilbud uten ekstra kostnader. Vi må snarest føre inn undervisning om EDB allerede fra grunnskolen. Kommende slekter har krav på å bli kjent med grunnleggende forhold i det samfunnet de skal leve i.

Personvernet i forbindelse med datainnsamling og bruk av persondata må styrkes.

Økonomisk politikk

Det Liberale Folkepartiet vil i sin økonomiske politikk arbeide for å opprettholde nåværende markedsøkonomi med hovedvekt på et uavhengig næringsliv .

Partiet finner det naturlig at vi også må ha en del statseide bedrifter som ivaretar de mest vitale samfunnsinteresser. Vi aksepterer en slik blandingsøkonomi, men mener hovedvekten må legges på å skape gode vilkår for de mange privateide bedrifter i Norge. Forholdene må også legges til rette for selveiende stiftelser og produsent-kooperativer.

Det er en målsetting for DLF at disse bedriftene kan gis rammebetingelser som kan sikre dem fortsatt eksistens ved å styrke egenkapital lønnsomhet og konkurranseevne. Bare gjennom et uavhengig og lønnsomt næringsliv sikrer vi landets økonomi og skaper grunnlag også for fortsatt utbygging på andre områder i samfunnet. For DLF er dette en avgjørende forutsetning for en aktiv sosial-liberal reformpolitikk.

DLF vil understreke at vi ikke må miste av syne at livskvalitet er like viktig som den tradisjonelle prioritering av materielle goder.

Grunnleggende målsetninger

Grunnleggende målsetninger i DLF's økonomiske politikk er følgende saker:

1. Full sysselsetting

2. Kontrollert økonomisk vekst

3. Kontroll med prisutviklingen

4. Statlig budsjettering som ikke virker inflasjonsdrivende

5. Styrking av kommunenes og fylkeskommunenes økonomi

DLF vil arbeide for:

- moderasjon i velstandsutviklingen.

- styrking av ressurssvake gruppers situasjon.

- bruk av oljeinntekter til styrking av utenriksøkonomien.

- bruk av oljeinntekter til styrking og videre utbygging av det eksisterende næringsliv bl.a. gjennom egne låneordninger til investeringsformål, spesielt i næringssvake områder.

- et funksjonsdyktig kredittmarked med et rentenivå som er tilpasset inflasjonsraten.

Energipolitikk

Energiressursene er ulikt fordelt i verden. Norge har rike ressurser både av vannkraft, olje og gass. Dette pålegger oss et spesielt ansvar om å føre en energipolitikk som ikke alene tar nasjonale hensyn. Den må også være forsvarlig, sett i verdenssammenheng. Vår energipolitikk vil ha betydning både for gjennomføringen av en ny økonomisk verdensordning og for internasjonalt miljøvern.

Energiutviklingen

DLF vil foretrekke en skånsom utbygging av vannkraft framfor atomkraft og kraftverk basert på fossil brensel. Gjennom forskning må alle fornybare energiressurser som vind, bølgekraft, sol- og jordvarme utvikles til konkurransedyktige energiformer. DLF går i mot å bygge atomkraftverk, men støtter forskning og utredning på dette

området.

DLF vil støtte alle tiltak for energisparing på forbruksstedet

og på overføringslinjene. Sammen med opprustning av eldre

kraftverk kan disse være et virkemiddel til å dekke energibehovet uten nye store naturinngrep. DLF ønsker å stabilisere energiforbruket basert på vannkraft i løpet av 1990-årene.

DLF mener videre at all ny vannkraftutbygging må skje i

samsvar med overodnede retningslinjer som sikrer alle deler

av landet likeverdig kraftforsyning gjennom et tilstrekkelig

utbygget overføringsnett. Vi vil gå inn for at Stortinget på nytt

får seg forelagt en samlet oversikt over norske vassdrag, med

en saklig vurdering om hvilke av dem som kan utbygges uten særlige skadevirkninger. Med sikte på krisesituasjoner må det finnes planer for alternative forsyningslinjer.

DLF går imot en prisutjevning mellom de ulike energiformer. Ikke fornybar energi må være dyrere enn fornybar. Prissettingen bør dekke samfunnets totale produksjons- og leveringskostnader, også kostnader

til miljøvern og en rimelig godtgjørelse til distrikter hvor energikilden bygges ut.

Prisen på energi til privat konsum økes proporsjonalt med forbruket. Prisen på energi til andre formål må nærme seg hva det koster å bygge ut ny kraft. DLF mener likevel at etablert industri, for å sikre sine arbeidsplasser, må kunne forbruke egne kraftressurser til sin egen produksjonspris.

DLF går inn for lik prissetting på elektrisk kraft over hele landet.

DLF vil arbeide for at Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen deles i to selvstendige institusjoner, en for vassdrag og en for kraftanlegg.

Norge som oljenasjon

Den olje og gass som etterhvert er påvist og satt i produksjon i norske farvann, har forlengst gjort det klart at Norge er blitt beriket med en ny naturressurs av betydelig omfang. Ved fornuftig bruk vil den kunne bli til nytte for flere generasjoner fremover. Den vil kunne få stadig mer å si for landets økonomi og gi Norge økt betydning og ansvar internasjonalt sett.

DLF vil arbeide for at dette nye ressursgrunnlaget kan komme hele folket til gode, i tillegg til at det forplikter oss overfor verdenssamfunnet. Vår egen velstand må kunne bidra til vekst og framgang også i verdens fattige land. Og gjennom samarbeid med andre land bør norsk olje og gass dertil kunne bety en viktig stimulans i den internasjonale økonomi.

Vår nye naturressurs representerer ikke minst en utfordring for norsk industri og næringsliv, teknologi og forskning. Det må derfor også bli en hovedoppgave for landets myndigheter å sette næringsliv og forskere i best mulig stand til å møte denne utfordringen. Dette innebærer igjen at olje og gass blir utnyttet industrielt i Norge ved snarlig ilandføring der forholdene ligger best til rette for dette.

Nye industrielle miljøer vil derved kunne bygger opp til erstatning for de som går tapt i en skjerpet internasjonal konkurranse. Og etter hvert som den kraftkrevende industris epoke ebber ut kan oljebasert virksomhet overta.

Norsk olje og gass må kunne bli en inspirasjon til ny innsats i norsk industri slik vannkraften hittil har vært det.

DLF vil

- at Norge i størst mulig utstrekning tar sikte på å bygge opp en industri for foredling av oljeprodukter og redusere vår eksport av råvarer.

- at Statoil fortsatt skal ha en sentral stilling i norsk oljeindustri basert på en størst mulig grad av folkevalgt kontroll.

- at også andre norske oljeselskaper og industribedrifter får anledning til å delta i produksjon og utvinning av olje og gass på norsk område.

- at det må arbeides målbevisst med sikte på økt kontroll og sikkerhet i oljevirksomheten.

- at det bygges ut et systematisk utdanningstilbud på alle områder i oljesektoren slik at vi etter hvert blir uavhengig av andre.

- at staten gjøres ansvarlig for alle utgifter til oljevernutstyr i landets kystkommuner.

- at olje- og bensinprisene som er av stor betydning for samfunnets driftsutgifter ikke økes slik at de virker inflasjonsdrivende.

Skatte- og inntektspolitikk

DLF vil føre en skatte- og inntektspolitikk som gir mulighet til at en gjennom nødvendige reformer kan fortsette den økonomiske og sosiale utjevning i samfunnet.

Partiet vil ta opp til vurdering sider ved streikeretten, den frie forhandlingsretten, de ulike former for lønnsoppgjør og gjeldende skatteordning.

Slik utviklingen har gått i den senere tid, er det på det rene at regningen for den absolutte frie forhandlingsretten betales av de svakeste i samfunnet.

Kommunes og fylkeskommuner makter ikke lenger de betydelige lønnsøkningene som bl.a. skatteprogresjonen medvirker til. Resultatet er blitt at den offentlige service innenfor helse- og sosialsektoren er blitt sterkt skadelidende. Lønnsutgiftene viser større økning enn skatteinngangen. Fordelen med et generelt stigende inntektsnivå kommer i første rekke staten tilgode.

Skatteprogresjonen har på samme måte skapt illusoriske lønnsforskjeller og grobunn for sterk misnøye mellom de ulike befolkningsgrupper. Det er langt på veg også i ferd med å demoralisere den norske folk i skattemessig sammenheng.

Indeksregulert progresjonsskatt

DLF vil på denne bakgrunn ta opp følgende konkrete saker:

1. Få fastslått ved lov at progresjonstrinn og fradragsposter i den personlige inntektsskatt skal indeksreguleres.

2. Ta initativ til å få vurdert hvor vidt lettelser i skatteprogresjonen bør erstatte økning av bruttolønnen for alle aktuelle inntektsgrupper.

Slik oppnås en senkning av lønnsutgiftene, til beste for både næringslivet og det offentlige. Statens netto inntektstap må eventuelt kompenseres ved økning av avgifter på visse former for forbruk.

I dag kan små nøkkelgrupper lamme store deler av samfunnet og dermed skaffe seg uforholdsmessig stor makt. Dette må samfunnet beskytte seg mot.

Omsorgslønn

DLF finner at tiden også må være moden for innføring av omsorgslønn for hjemmeværende personer med omsorgsansvar for mindreårige eller pleiepasienter.

Skatteklasse II må i tilfelle bortfalle. Alternative løsninger som likeledes bør utredes er innføring av en folkelønn. Med dette menes en form for garantert minsteinntekt som skal omfatte alle - også når en er under utdannelse. Ordningen må bygges videre ut med gradering av lønnen etter produktivitet, ansvar og erfaring m.m. Det må fortsatt være mulig og gi lønn etter ytelse.

DLF vil gå inn for

- at de årlige lønnsoppgjør må omfatte alle lønnstakergrupper, også pensjonister og trygdede, som sikres en minstelønn i relasjon til et gjennomsnitt av det samlede lønnsnivå.

- at en nøytral nemnd vurderer hvilke inntektstillegg / skattelettelser samfunnet har råd til, på bakgrunn av produksjons- og produktivitetsutvikling.

- at marginalskatten gradvis reduseres til 50 prosent.

- at den skattefrie minimumsinntekt og alle fradragsposter både i kommune- og statsskatteligningen blir indeksregulert.

- at det gjøres lønnsomt å spare ved å gjeninnføre skattefri banksparing og øke sparebeløpene til kr. 4000 i klasse I og kr. 8000 i klasse II. Til boligformål det dobbelte beløp. Premie for livsforsikring går inn under de samme grenser.

- at person- og bedriftsbeskatningen blir adskilt slik at enkeltpersoner skatter av en inntekt som står i riktig forhold til deres totale forbruk.

- at dokumenterte utgifter til barnepass blir fradragsberettiget.

- at arbeidet med å hindre skatteunndragelse i alle lag av samfunnet blir intensivert.

Miljøvern

Vann, luft, jord og andre naturgoder danner vårt livsgrunnlag. Målet for en sosial-liberal miljøpolitikk må være å bruke disse godene til beste for menneskene og hindre at de blir forurenset eller uttømt.

Grunnlaget for en slik miljøpolitikk er kunnskaper og innsikt som må skaffes gjennom forskning og praktiske undersøkelser. Det kan bare lykkes ved et forpliktende internasjonalt samarbeid.

Solidaritet med framtidige generasjoner og menneskene i den tredje verden må danne grunnlaget for ressurs- og miljøvernpolitikken.

I samsvar med disse prinsippene vil DLF gå inn for

- å stoppe miljøødeleggelser og forurensninger av luft, vassdrag og fjorder ved å stille strenge krav til all ny virksomhet, og påby installasjon av renseanlegg i igangværende virksomhet.

- å fremme forskningsprosjekter som kan gi oss større innsikt i miljø- og forurensningsspørsmål.

Det er spesielt viktig å få oversikt over hvordan inngrep og endringer i naturen påvirker vårt livsgrunnlag.

- å opprette et internasjonalt fond for å begrense

forurensninger og naturødeleggelser.

- at Norge skal arbeide for en reduksjon av svovelutslippene både på europeisk og global basis.

- å fremme produksjon av varer hvor avfallet kan tilbakeføres og brukes på nytt.

- å redusere støy og forurensninger fra motorvogner.

- å styrke oljevernberedskapen gjennom bedre materiell, økt utdanning og realistiske øvelser.

- å frita alle miljøverntiltak for investeringsavgift.

- å avgiftsbelegge fosfat-holdige vaskemidler.

- å føre en aktiv fredningspolitikk med sikte på å verne spesielle natur- og landskapstyper og vassdrag for ettertiden og gi muligheter for utsatte dyre- og plantearter til å overleve ved vern av større sammenhengende landskapsområder.

- at det innføres røykeforbud på offentlige kontorer hvor publikum ferdes og hvor det ikke finnes røykfrie rom.

- at en ved utbygging av boligfelt, industriområder, veger o.l. så langt som mulig verner dyrka og dyrkbar jord, også der dette gir større utbyggingsutgifter.

Skole- og kulturpolitikk

Målet for en sosial-liberal skole- og kulturpolitikk er å frigjøre menneskets skapende krefter og gi det mulighet til å utvikle sine evner, anlegg og interesser til beste for seg selv og samfunnet. Kultur er aktivitet og opplevelse. Det er mennesket selv som må forme vår kultur gjennom egeninnsats og fellesskap med andre.

Samfunnets ansvar er å gi alle mennesker mulighet til å delta i kulturarbeidet og oppleve de verdier som kunst kan formidle. Det Liberale Folkepartiet mener det er et grunnleggende prinsipp at alle barn i skolepliktig alder får et likeverdig skoletilbud, tilpasset gjeldende skoleplan i sitt eget nærmiljø. Elever med fysisk eller psykisk handicap har krav på undervisning tilpasset den enkeltes spesielle situasjon, enten det skjer i spesialskole eller integrert i vanlig skole.

Like viktig er det å skape trivsel i skolen og dens nærmiljø. DLF ser en klar sammenheng mellom utdanningstilbudet og utviklingen av samfunnet. Skolevesenet må likevel ikke formes ut fra snevre nærings- og sysselsettingspolitiske målsettinger. Det er en hovedoppgave for skolen å bevare og videreutvikle den mangfoldighet det norske samfunn representerer både historisk, språklig og kulturelt.

For at alle elever skal få tilfredsstillende muligheter til egeninnsats og differensiert opplæring i de ulike fag, må skolebibliotektjenesten i grunnskoler, videregående skoler, folkehøgskoler og i forbindelse med voksenopplæring bygges ut og styrkes.

Kristendom og kristne verdier har spilt en sentral rolle i utviklingen av vårt nasjonale samfunn. Dette vil vi være med på å føre videre og styrke.

I skolepolitikken vil DLF

Grunnskolen

- satse på desentralisert skoleutbygging.

- prioritere mindre skoleenheter og mindre klasseenheter.

- gi et frivillig skoletilbud til alle 6-åringer, basert på samme støtteordning som for grunnskolen.

- at skolen får de nødvendige ressurser fra stat og kommune til å gjennomføre mønsterplanens målsetting.

- ha et skoletilbud som er tilpasset den enkelte elevs interesser, evner og anlegg. En løsning kan være et bedre utbygget valgfagsystem og utvidet samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

- at lærerne skal undervise elevene i et nærmere bestemt emneområde innen bestemte aldersgrupper (kjernepensum).

- at undervisningstilbudet til innvandrer- og flyktningebarn styrkes, spesielt med vekt på norsk og morsmålsundervisning.

- gi skolens rådsorganer reell medbestemmelsesrett.

- igjen gi skolen mulighet til å reagere på uakseptabel oppførsel fra elevenes side.

Videregående skoler

- at alle som ønsker elevplass i videregående opplæring får det.

- ygge ut den videregående skolen med prioritet for yrkesfaglige studieretninger.

- t rådgivningstjenesten og yrkesveiledningen utbygges og legges både til skolene og arbeidskontorene.

- t rådgivning, fagplaner og lærestoff skal fremme likestilling mellom kjønnene.

Andre utdanningstilbud

- at private skoler og undervisningsorganisasjoner sikres fortsatt plass i vårt utdanningssystem.

- at distriktshøyskolesystemet bygges ut for å gi flest mulig et høyere studietilbud.

- at voksenopplæringen bygges ut slik at mulighetene for livslang læring blir et reelt tilbud.

Det må legges særlig vekt på norskundervisningen for fremmedarbeiderne.

- at voksenopplæringen må gi alle et godt etterutdanningstilbud .

- at de frie folkehøyskolenes særpreg må bevares som eksamensfrie institusjoner. 2 års folkehøyskole må vurderes på lik linje med utdannelse fra videregående skole og telle med som opptakskriterium til universitetet.

- at staten må styrke folkehøyskolene økonomisk. Alle stillinger ved skolene dekkes av staten.

- bygge ut fjernundervisningen og tilby fullverdige ordninger for deltidsstudier.

- bygge ut låne- og stipendordningene for å sikre alle lik rett til utdanning.

Integrering

- at integrering av funksjonshemmede elever i normalklasser skjer på de funksjonshemmedes premisser.

- at primærkommunene ikke betaler mer for funksjonshemmede elever enn for andre elever i kommunen. Staten må yte tilskudd til spesialutstyr og opplæring.

- at spesialopplæringstimene som blir tildelt, må sikres hver enkelt funksjonshemmet elev etter behov. Slike timer må tildeles uavhengig av rammetildelinger.

Karakterer og opptak

- arbeide for et nytt vurderingssystem i grunnskolen, som klarlegger elevenes muligheter for senere utdanning og yrkesvalg, basert på en kombinasjon av karakterer og skussmål. Inntil et slikt vurderingssystem foreligger må det nåværende beholdes.

- at opptak i den videregående skolen, så lenge det er knapphet på elevplasser, skjer etter en kombinasjon av karakterer, yrkeserfaring og alder, hvor karakterer og yrkeserfaring teller mest.

- at det ved opptak til høyere utdanning, skal legges vekt på både utdanning og praksis i arbeidslivet. Alder bør også i visse tilfeller tas med i vurderingen.

Liberal kulturpolitikk

I kulturpolitikken vil DLF

- arbeide for å bevare vår språklige og kulturelle egenart på alle felter i samfunnet.

- arbeide for språklig likestilling.

- at samisk språk og kultur får sin rettmessige plass i det norske samfunn.

- bygge ut og styrke folkebibliotektjenesten.

- bygge kulturhus med rom for alle former for egenaktiviteter.

- gi støtte til sentrale og regionale kunst- og kulturinstitusjoner slik at de kan utvide sin formidlingsvirksomhet og knytte kontakter i lokalsamfunnene, særlig med tanke på amatørteater, folkedans og folkemusikk.

- stimulere kulturutveksling mellom landene på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer.

- få utredet mulighetene for nærradio i Norge.

- gå inn for utbygging av NORDSAT.

- vurdere NRK-monopolet.

- opprette en ankeinstans for Statens Filmkontroll.

- at det fortsatt må gis økonomisk støtte til de kristelige organisasjoner og andre trossamfunns virksomhet.

- fortsatt ha en statskirke hvor kirkens egne rådsorganer får reell medbestemmelsesrett.

Ungdomspolitikk

Det Liberale Folkepartiet vil hevde at en aktiv ungdomspolitikk er nødvendig for å gi den enkelte mulighet til en meningsfylt livsutfoldelse. Til dette hører også retten til utdanning og arbeid sammen med et tilstrekkelig fritidstilbud.

Like viktig er det å utforme en politikk som kan forebygge misbruk av rusmidler og motvirke ungdomskriminalitet.

DLF vil

Rett til arbeid og utdanning

- innføre en garanti, som gir all ungdom videregående utdanning eller arbeid etter 9. skoleår.

- innføre gradert arbeidsledighetstrygd for ungdom som ikke kan skaffes arbeid etter endt utdanning.

- styrke arbeidsformidlingen for å nå all arbeidsløs ungdom.

- forsere utbyggingen av yrkesrettede studielinjer i den videregående skolen. (se skolekapitlet)

- utvide og gjøre lærlingeordningen mer attraktiv.

- øke støtten til opplæring i bedriftene.

- frita bedrifter, som ansetter ungdom under 18 år fast, for en del av arbeidsgiveravgiften.

Meningsfylt fritidstilbud

- fortsette utbyggingen av mindre idretts- og fritidsanlegg som kan dekke flest mulige behov.

- forbedre støtteordningene til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet og til idrettsorganisasjonene.

- utbygge ordningene for en statlig støtte til kommunene for bruk til tiltak blant uorganisert ungdom.

- gi økt støtte til ungdomssamlinger med et rusfritt aktivitetstilbud .

Samferdselspolitikk

DLF mener det er av stor betydning å sikre en tilfredsstillende løsning av de mange problemer landet fremdeles kjemper med innenfor samferdselen, også når det gjelder post- og telesamband.

Som en følge av Norges spesielle topografi er det nødvendig med et ekstra løft innen denne sektoren.

Bilen er et gode i vårt langstrakte og tynt befolkede land. Bruk av bilen i byer og tettsteder har derimot medført store ulemper på grunn av for stor trafikktetthet, dårlig trafikksikkerhet og miljøforverring.

Et godt utbygd samferdselssystem er en avgjørende forutsetning for vår økonomi, bosetning og velferd. Trafikkontrollen må effektiviseres. Det innføres strengere straff for promillekjøring.

Kysten, vår glemte ressurs

Vår lange kyst må også utnyttes som en ressurs for rimelig transport. En større del av godstransporten med trailer må overføres til skipsfarten og jernbanenettet. Forholdene må legges til rette for en mer effektiv utbygging av våre kystgodsruter og best mulig utnyttelse av kystens fraktefartøyer.

DLF vil

- oppruste større eksisterende havneanlegg lang hele kysten og samordne dem med jernbanetransport innover i landet.

- revidere og forenkle regelverket for kystfraktefartøyer.

- overføre persontrafikk til hurtiggående passasjerbåter, med sikte på effektiv trafikkavvikling.

Jernbanen

DLF vil

- bygge ut sidespor til industri- og havneområder.

- opprettholde og utbedre nåværende jernbanenett.

- fortsette standardheving av det rullende materiell.

- koordinere trafikk fra stambaner til sidebaner og bussforbindelser.

- unngå unødvendig paralellkjøring med buss, båt og tog.

- forenkle og utbygge rabattordningene på jernbanen.

- samordne de statlige tjenesteytelser som jernbanen, televerket og postverket i utkantstrøkene, for å sikre alle likeverdige tjenester.

- forlenge Nordlandsbanen.

Veinettet

DLF vil

- fortsatt ruste opp stamveisnettet. Alle landsdeler må sikres helårs veiforbindelse av brukbar standard.

- knytte veiløse lokalsamfunn til stamveinettet.

- arbeide for at bruk av bompenger til veiutbygging blir mer geografisk rettferdig fordelt.

- gå inn for tilstrekkelig statstilskudd til å opprettholde et rimelig transporttilbud til utkantstrøk.

- gå inn for fraktutjamning for dagligvarer.

- arbeide for å øke fergekapasiteten på stamveinettet.

Flytrafikken

DLF vil

- myke opp konsesjonsbestemmelsene og motvirke monopolisering av det innenlandske flysambandet.

- bedre trafikksikkerheten og anskaffe radaranlegg ved alle hovedflyplasser.

- bedre arbeids- og utdanningsmulighetene for flygeledere og øvrig flypersonell.

- utvide familierabatten for å gjøre flytilbudet mer allment.

Biltrafikken

DLF vil

- at problemene med den økende privatbilisme i byer og tettsteder må løses ved å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv gjennom utvidet rutetilbud, bedre materiellstandard, service og gunstige takster.

- legge til rette for egne kjørefelt for kollektivtrafikken.

- bygge parkeringsanlegg for å dempe privatbilismen i indre byområder.

- legge gjennomgangstrafikken utenom byer og tettsteder.

- anlegge et sammenhengende nett av gang- og sykkelstier, i tillegg til at sikring av skoleveier prioriteres.

- utvirke at det blir gitt statstilskudd ved erverv av grunn til gang- og sykkelstier og at prosedyren ved slike grunnerverv forenkles.

- anlegge bilfrie soner i bolig- og forretningsstrøk.

- skjerpe kontrollen med fartsoverskridelser og promillekjøring.

Televerket

DLF vil

- at også private firma bår få anledning til å foreta teleinstallasjoner på oppdrag fra Televerket.

- innføre spesialtakster for personell i handelsflåten for samtaler med hjemmet.

- støtte Televerkets forslag om å utbygge telenettet ved låneopptak i private kredittinstitusjoner.

- utvide ordningen med nabokommunetakst og reduksjon av satsene for fjernsamtaler på trafikksvake tidspunkt.

Postverket

DLF vil

- støtte arbeidet for et nytt og differensiert portotakstsystem.

- vurdere rentebærende postgirokonti.

- arbeide for å få gjennomført et felles post- og bankgirosystem.

- sørge for utvidet sikring av postkontor og postsendinger.

Landbrukspolitikk

DLF vil arbeide for å styrke vår egen matvareproduksjon, ved at grunnæringene jordbruk, hagebruk og skogsbruk blir gitt gode arbeids- og driftsvilkår. Et levende landbruk er også avgjørende for å opprettholde bosetningen i utkantområdene.

DLF mener det er viktig å skaffe dyrkningsland til styrkning av småbruk og oppretting av nye bruksenheter. Men det er også nødvendig å ta opp produksjon av nye produkter og finne marked for større produktmengder.

Forholdene må også legges til rette for å få industri og servicenæringer lagt til bygdene. Dette kan gi grunnlag for kombinasjonsdrift og deltidsarbeid.

For å nå disse mål vil DLF

- bygge ut industri,- handels- og servicevirksomheter knyttet til bygdene.

- trygge de som driver landbruk samme økonomiske og sosiale vilkår som andre yrkesgrupper, med likestilling for ektefolk som er sammen om gårdsdriften.

- gå inn for at alle som driver husdyrbruk kan komme med i avløserordningen og at de får ferie og fritid som i andre yrker.

- verne jordbruks- og skogsarealer og øke tilskuddet til nydyrking og nyplanting.

- stimulere til øket hagebruksproduksjon der det er vilkår for dette. Arealer som ligger i fruktdistrikter er særlig verneverdige.

- øke støtte- og lånerammene til rasjonalisering og utvidelse av drift og bygging av jordbruksveier.

- fremme større avvirkning i skogbruket ved å øke tilskuddene til skogsveier, opplagsplasser for tømmer og drift i vanskelig terreng.

- ta i bruk skatteregler som kan fremme en samfunnstjenlig avvirkning i skogen.

- justere tilskuddsordningene i landbruket i takt med prisutviklingen.

- yte ekstra tilskudd til tiltak som kan lette driften på brattlente og dårlig arronderte bruk.

- arbeide for at staten gir støtte til skogforskning, slik at denne ressursen kan nyttes bedre, også til energiformål.

- styrke forskning og forsøksproduksjon med nye produkter.

- gå inn for salg av prestegårdene til de som bruker dem.

- gå inn for prismessig å styrke norsk brødkornproduksjon.

Fiskeripolitikk

Fisket har alltid spilt en avgjørende rolle for bosettingen langs kysten, og representerer også i dag verdifulle arbeidsplasser både på sjø og land. Gjennom en aktiv og ansvarlig fiskeripolitikk kan fisket også i fremtiden være en næring som trygger bosettingen, gjør landet selvforsynt med fisk og fiskeprodukter og gir oss eksportinntekter.

For å nå disse mål vil DLF

- legge hovedvekten på konsumfiske og videreforedling.

- øke havforskningen, bygge ut rettledningstjenesten og støtte prosjekter for redskaps- og produktutvikling.

- sikre en enkel og rimelig finansieringsordning for fiskeflåten og produksjonsanlegg i land.

- føre en realistisk konsesjonspolitikk som tar hensyn både til bevaring av de forskjellige fiskestammer og en lønnsom utnyttelse av ressursene.

- arbeide aktivt med internasjonale avtaler om utnyttelse av ressursene i norske og andre lands soner, og på internasjonale felt.

- arbeide aktivt for gunstige handelsavtaler med andre land, spesielt med EF.

- styrke fiskerioppsynet for sikring av fiskeriene innenfor norske soner.

- ta omsetningsformene i fiskerinæringene opp til revurdering.

- føre en fremtidsrettet utbyggingspolitikk ved å styrke og viderutvikle oppdrettsnæringene i våre kystdistrikter.

- gjøre fiskeflåten beredt til å delta i oljevernet.

- trygge fiskerne mot økonomiske tap som følge av oljevirksomheten.

Forsvar og sikkerhet

DLF vil fortsatt opprettholde Norges medlemsskap i NATO og går inn for lagring av alliert forsvarsmateriell under norsk overoppsyn. DLF ser dette forpliktende samarbeid som vern av felles idealer og frihet, og trygging av selvstendighet og handlefrihet.

DLF sier nei til atomvåpen på norsk jord. Partiet vil arbeide for at freds- og nedrustningsarbeidet intensiveres og at en atomvåpenfri sone i europeisk sammenheng tas opp til vurdering.

Verneplikten må fortsatt utgjøre fundamentet i Forsvaret slik at soldatene representerer et tverrsnitt av den norske befolkning og binder folk og forsvar sammen.

En stor svakhet ved vårt forsvar er det lave antall som fullfører førstegangstjenesten. Dette må endres ved å bedre soldatenes kår og legge forholdene til rette slik at flest mulig kan bli i stand til å avtjene sin verneplikt.

DLF vil

- sikre nødvendige bevilgninger slik at Norge kan fylle sine forpliktelser i NATO.

- fastholde og styrke vernepliktsbegrepet.

- legge om beordringssystemet for befal for å gjøre det mer familievennlig.

- sikre befals- og offiserskorpset arbeids- og lønnsvilkår som etter avsluttet plikttjeneste er sammenlignbare med forhold i sivile yrker.

- gi høyere prioritet til kystforsvaret og forsvaret av våre flyplasser.

- øke dagpenger og kostøre

- gi flere gratis hjemreiser under førstegangstjenesten .

- forbedre tjenestens innhold slik at førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser kan gjøres mer effektive og meningsfylte.

- at avtjent førstegangstjeneste bør telle med ved opptak til fortsatt utdanning.

- opprette en egen sivilarbeiderskole.

- bidra til at arbeidet med utbygging av tilfluktsrom intensiveres og øke den sivile beredskap.

Norge og den tredje verden

Norges stilling som et av verdens rikeste land pålegger oss et spesielt ansvar for å rette opp urettferdigheter i verdenssamfunnet. Den stadig økende kløften mellom fattige og rike land, må minskes ved at de økonomiske systemer ikke bare bygges på i-landenes premisser. DLF vil arbeide for økt forståelse mellom i-landene og den tredje verden.

DLF vil

- gå inn for fortsatt økning av vår bistand til u-landene med 2 prosent av bruttonasjonalproduktet som målsetting.

- støtte arbeidet med en Ny Økonomisk Verdensorden. Norge bør her ta initiativet til et oljefond for den tredje verden, finansiert av de

oljeeksporterende landene.

- bevilge midler til de nasjonale frigjøringsbevegelsenes humanitære arbeid i det sørlige Afrika og Sør-Amerika.

- at Norge avvikler alle handels- og skipsfartsforbindelser

med apartheid-styret i Sør-Afrika.

- at Norge ikke skal slutte nye utviklingsavtaler med stater som driver åpen aggresjon mot andre lands territorium eller systematisk undertrykker religiøse eller etniske grupper. Inngåtte avtaler om bistandshjelp bør likevel fullføres.

- at Norge bør ta initiativet til å utforske Antarktisk med sikte på at eventuelle ressurser der gjennom FN, kan bidra til å fjerne kløften mellom fattige og rike land.

- sikre at u-hjelpen blir brukt til prosjekter som hever det økonomiske og sosiale nivå i mottakerlandene, med sikte på at de skal bli selvhjulpne.

- at norsk industri skal stimuleres til å investere i u-land. En slik utbygging må være utviklingsfremmende.

- at reglene for NORADs støtte må mykes opp slik at støtteordningene kan komme til anvendelse for samarbeidsprosjekter med norsk industri.

- styrke kvinnenes og de funksjonshemmedes stilling i u-landene.

- støtte de ideelle organisasjonenes humanitære arbeid i den tredje verden.

- sikre at norsk utviklingshjelp bygger på mottakerlandenes teknologiske forutsetninger og når fram til de brede lag av befolkningen og ikke en snever elite.

Reiselivspolitikk

Økt velstand blant folk, kombinert med lavere pensjonsalder og utvidet ferie, har skapt nye fritids- og reiselivsbehov. DLF ser utformingen av norsk turist- og reiselivspolitikk som en viktig utfordring for 1980-årene.

DLF vil engasjere seg i utviklingen av en offentlig turistpolitikk med hovedvekt på en turisme hvor det vesentlige mål er å gi fritiden et verdifullt innhold med rekreasjon for kropp og sinn. Utvikling av rekreasjonsmuligheter i vårt eget land må være et hovedmål.

DLF vil videre arbeide for at reiselivsnæringen får den plass den har krav på i vår samfunnsøkonomi ut fra den betydning næringen i virkeligheten har. Vi mener turisme og reiseliv er en av de vekstnæringer som kommer til å vise størst fremgang i kommende år.

Viktig er det også å kunne tilby grupper, som ellers vanskelig kommer på ferie, spesielle ordninger og tilbud, f.eks. ved egne ferietilbud til institusjonspasienter o.l. Satsing lokalt på varierte former for nye, rimelige overnattingstilbud m.v. vil på samme måte være et ledd i den større bredden i reiselivet.

DLF vil arbeide for

- å fremme en selvstendig reiselivsnæring med hovedvekt på samordning av investeringer og markedsføring.

- utnytting av kapasiteten utenom toppsesongene ved å gi grupper som ellers har vanskelig for å komme på ferie tilbud om spesielle rabattordninger.

- å støtte turistforeningene og andre organisasjoner som arbeider for å tilrettelegge friluftslivet.

- å utvikle alternativer til utenlandsreiser i vårt eget land.

- at bensin- og oljepriser blir fastlagt under hensyn til at folk som kjører bil i Norge ikke blir dårligere stilt enn i våre naboland.

- Bensinen må ikke være dyrere i utkantstrøk enn i sentrale deler av landet.

Internasjonalt samarbeid

Ingen nasjonalstat kan lenger føre sin egen politikk uavhengig av omverdenen. Alle land har et ansvar for å skape fred og forståelse mellom nasjonene og en rettferdig fordeling av jordens rikdommer, slik at enkeltmenneskene kan ha økonomisk og sosial trygghet.

Også Norge blir i økende grad nødt til å engasjere seg aktivt i det som skjer i det internasjonale samfunn. DLF mener at dette best kan skje gjennom utvidet deltakelse og medansvar i et forpliktende internasjonalt samarbeid. Det må være like viktig å yte noe selv som å trekke ut fordeler. DLF ser det som særlig viktig for Norge at EF sørger for at samarbeidet over Atlanteren ikke svekkes.

Vårt land er sterkt berørt av utviklingen innen EF, og vi ber derfor utnytte de muligheter som handelsavtalen med EF gir til a utvikle et nærmere politisk samarbeide.

DLF vil

- arbeide for fredelig sameksistens og avspenning i Europa.

- styrke forbindelsene også med landene i Øst-Europa, både når det gjelder handel og samkvem forøvrig, med sikte på avspenning og som et middel til å fremme menneskerettigheter og friere forhold også i den delen i Europa.

- styrke forbindelsene med de krefter i Sør-Afrikarepublikken - innenfor alle rasegrupper - som arbeider for fredelig overgang til flertallsstyre, og garantere norsk bistand til landet dersom flertallsstyre innføres.

- satse på FN som den organisasjon som kan sikre fred, løse internasjonale konflikter og trygge en rettferdig fordeling av jordens ressurser.

- hevde alle staters rett til medlemsskap i FN.

- hevde Israels rett til å eksistere innenfor trygge grenser og erkjenne berettigelsen av en egen palestinsk stat.

- skape forståelse for at samarbeid mellom selvstendige stater er nødvendig.

- bidra til et utvidet økonomisk valuta- og handelsmessig samarbeid mellom EFTA, EF og OECD for å bekjempe internasjonal arbeidsløshet og prisstigning.

- gå inn for norsk medlemsskap i IEA (Det Internasjonale Energibyrå).

- gå inn for økt internasjonalt samarbeid for å motvirke forurensning og fremme miljøvern.

- av hensyn til norsk skipsfart styrke Norges samarbeid med EF-kommisjonen og medlemslandene utover den konsultasjonsordning som allerede er etablert. Det er av stor betydning for norsk skipsfart at EF fører en liberal skipsfartspolitikk.

- gjennom Stortinget etablere kontakt med det nye direkte valgte EF-parlamentet for å markere et ønske om å utvikle et nærmere samarbeid.