PROGRAMMER OG VEDTEKTER - STORTINGSVALGET

II. PROGRAMMER OG VEDTEKTER

STORTINGSVALGET

Arbeidernes Kommunistparti (m-l), AKP(m-l) har på sitt første landsmøte vedtatt å delta i høstens stortingsvalg. Som det går fram av vårt prinsipp-program, tror vi ikke at sosialismen kan gjennomføres gjennom Stortinget. Likevel anser vi det som riktig under de nåværende forholda å delta i stortingsvalg og bruke deltakelsen i folkets interesser.

Partiet er forberedt på å stille liste i alle fylker. Samtidig er vi kjent med ønsket om en progressiv enhet ved valget som rår i breie lag av folket. Vi vil derfor gjøre vårt for å klarlegge mulighetene og grunnlaget for et frontsamarbeid ved høstens valg.

Av de politiske sakene som partiet vil føre fram i årets valgkamp, vil vi blant annet legge vekt på følgende:

- Fortsatt kamp mot EEC, mot å avstå suverenitet i den avtalen som skal undertegnes, mot forsøk på snikinnmelding.

- Vekk med all moms på mat og kompensasjon for pris- og skatteøking.

- Støtte til arbeidere i kamp, mot enhver form for voldgift. Støtte kravet om å trygge arbeidsplassene mot nedleggelser.

- Støtte til de indokinesiske folkenes kamp. Krav om anerkjennelse av PRR.

- Støtte til kvinnenes kamp mot all undertrykking.

- Støtte kravet om øyeblikkelig utvidelse av fiskerigrensa til 50 mil.

Partiets politikk på disse områdene og andre områder går fram av det arbeidsprogrammet som landsmøtet har vedtatt. Vi vil aldri spre myten om at Stortinget kan ordne opp i disse forholda. Det er bare den kampen folk sjøl fører som kan bringe resultater. Folket trenger kommunistiske tingrepresentanter for å avsløre myndighetenes forsøk på å omgå kravene og kreve de ansvarlige til regnskap for statens folkefiendtlige politikk i all offentlighet.

Som parti vil vi gjennom valgkampen og eventuelt fra Stortingets talerstol vise at arbeidernes, bøndenes og fiskernes og andres lag av det arbeidende folket aldri kan sikres under kapitalismen, men bare under sosialismen. Vi vil også vise at parlamentarismen ikke er et system som gir folket det avgjørende ordet når politikken skal utformes.

Landsmøtet gir Sentralkomiteen mandat til å forhandle om valgsamarbeid med andre partier, grupper og enkeltpersoner. Hensikten må være å forsvare folkets nei til EEC, å gi de progressive et klart alternativ til DNA/LO-ledelsen. Hvis det går i orden vil det svare til det sterke behovet for en slik enhet som finnes ute i folket.

Vi er villige til å gå inn i en slik front dersom den virkelig er egnet til å mobilisere mye folk mot monopolene og imperialismen. Forutsetningene for øvrig må være:

1) At fronten samler seg om noen viktige politiske spørsmål i dagskampen som det er brei enighet om, og at den tar stilling mot monopolkapitalen og imperialismen.

2) Det må ikke være noen rein partiallianse, den må trekke med tillitsmenn fra fagbevegelsen, fra bonde- og fiskerorganisasjonene, kvinneorganisasjonene osv.

3) De ulike partiene og gruppene må få en rimelig listerepresentasjon ut fra sin styrke og arbeidsinnsats.

4) Alle partier og grupper må beholde sin uavhengighet og rett til sjølstendig opplysningsarbeid i valgkampen.

Landsmøtevedtak i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene).

ARBEIDSPROGRAM

INNLEDNING

AKP(m-l) har ei langsiktig målsetting som er uttrykt i vårt prinsipprogram. Dette målet er det klasseløse samfunnet, og veien til det går gjennom sosialismen. For å nå fram til sosialismen må det arbeidende folket med arbeiderklassen i ledelsen gjøre revolusjon mot monopolkapitalen og opprette sin egen stat-proletariatets diktatur. Under denne statsformen bygges det økonomiske og sosiale grunnlaget for kommunismen.

Monopolkapitalens diktatur tar forskjellige former i forskjellige land og til forskjellige tider. I Norge har det en borgerlig - demokratisk form. Gjennom kamp har folket oppnådd en del friheter (ytringsfrihet, organisasjonsfrihet osv.), men kapitalens utbytting av arbeidsfolk står ved lag. Fordi herredømmet ennå er fast i monopolenes hånd, står folket i den stillinga at det må forsvare seg mot stadige angrep på levevilkåra og rettighetene. Vi er ennå ikke i stand til å tvinge kapitalen i kne og sjøl diktere betingelsene for kampen. Vi er nødt til å kjempe der vi blir angrepet.

Vi kommunister deltar i og vil gå i spissen for kampen for å forsvare rettigheter og levevilkår og for å oppnå bedre forhold under kapitalismen. Slike forbedringer er en god ting i seg sjøl, samtidig som kampen styrker den sosialistiske bevisstheten i arbeiderklassen og hele folket. Dermed bidrar den til å legge grunnlaget for å fjerne den grunnleggende årsaken til vanskene: den kapitalistiske utbyttinga.

AKP(m-l) har i sitt arbeidsprogram sammenfattet sin linje på ulike av folkets kampområder og stilt paroler for denne kampen. Parolene er en del av hele vår målsetning; å forene de ulike gruppene av det arbeidende folket i et kampfellesskap, og ikke å stille de forskjellige undertrykte gruppene opp mot hverandre slik sosialdemokratiet gjør.

Vi kommunister hevder at det er bare massenes egen, aktive handling som kan bringe seier i kampen for dagskrava og i kampen for sosialismen. Derfor er det av avgjørende betydning at de ulike folkelige organisasjonene styrkes for å kunne føre denne kampen. Spesielt er det viktig å styrke fagbevegelsens slagkraft som klasseorganisasjon.

Kampen for bedre kår under kapitalismen kan ikke vinnes i parlamentariske organer. Derfor kan heller ikke den kampen kommunistiske og andre progressive representanter kan føre i parlamentariske organer som kommunestyrer og storting bli annet enn et tillegg og en støtte til folkets egen kamp gjennom sine masseorganisasjoner.

Arbeidsprogrammet er utformet ut fra en klasseanalyse av Norge i første halvdel av 70-åra. Det er derfor et dokument som vil forandre seg, og som bør forandres, ettersom kampen utvikles, nye forhold kommer i sentrum og styrkeforholda endres.

1. FULL STØTTE TIL FOLKENES FRIGJØRINGSKAMP

AKP(m-l) solidariserer seg med alle krefter som bekjemper imperialismen og sosialimperialismen, med sosialistiske land som Kina, Albania, Nord-Korea og Nord-Vietnam (DRV), med folkene som fører frigjøringskrig mot utbytterne og med de små og mellomstore land som kjemper for sin nasjonale suverenitet og uavhengighet.

AKP(m-l) vil arbeide for at Norge finner sin plass iverden blant de land som går mot supermaktene og imperialismen.

Vi vil arbeide for at den norske anti-imperialistiskeopinionen blir brei og kraftig og at den øker støtten til de indokinesiske folkenes, det palestinske folkets og andre folks frigjøringskamper.

Vi krever at den norske regjeringa:

- Anerkjenner PRR og Kambodsjas kongelige nasjonale enhetsregjering.

- Bryter de diplomatiske forbindelsene med Saigonjuntaen. Ingen økonomisk støtte til quislingregimet, all hjelp til PRR og DRV.

- Ikke gir noen form for støtte til de fascistiske regimene i Portugal, Hellas og Tyrkia.

- Setter en stopper for storkapitalens støtte til de hvite regimene i det sørlige Afrika og øker støtten til frigjøringsbevegelsene .

- Tar klart avstand fra Israels aggresjon og okkupasjon av arabiske folks jord. Regjeringa må avbryte alle former for støtte til den sionistiske staten Israel.

- Gir politisk og økonomisk støtte til frigjøringsbevegelsene i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

- Støtter folkene i Irland og på Island mot britisk maktpolitikk.

- Utvikler forbindelsene med de sosialistiske landene Kina, Albania,Nord-Korea og Nord-Vietnam.

2. VÅR NASJONALE SJØLRÅDERETT MÅ FORSVARES

AKP(m-l) kjemper for å opprettholde den nasjonale sjølråderetten. Norge må bevares som suveren stat på tross av den norske herskerklassens ønske om å selge landet. Vårt parti er mot at det avgis nasjonal suverenitet til imperialistmaktene. Vi motsetter oss derfor også en politikk som tar sikte på å undergrave landets sjølbergingsevne og å gjøre oss militært eller økonomisk avhengig av imperialistmaktene .

Derfor arbeider vi først og fremst for å hindre norsk innlemming i EEC eller andre pakter hvor vi mister den nasjonale sjølråderetten. Samtidig er det også viktig å hindre at handelsavtaler brukes som middel til å undergrave sjølråderetten. Landets handelsavtaler må alltid følge prinsippet om likeberettigelse og gjensidig fordel.

Den nasjonale sjølråderetten må benyttes til å hevde Norges suverenitet på det militære området. NATO-medlemskapet må sies opp og NATOs utstyr og personell ut av landet. Ingen fremmede tropper, militære rådgivere eller fremmede baser må tillates plassert på norsk jord. Aggresjon mot landet må møtes med militær forsvarskamp -og på den andre sida må Norge verken delta i eller støtte angrepskrig overfor andre land.

Suvereniteten kan bare sikres gjennom utbygging av norsk økonomi basert på prinsippet om å stole på egne krefter slik at landet materielt sett kan oppnå størst mulig uavhengighet av imperialistmaktene. Dette kan bare oppnås ved å sikre norsk kontroll over norske naturressurser og råvarer. Spesielt må retten til utnytting av olje- og energiressursene beholdes på norske hender. Fisket må trygges gjennom utvidelse av fiskerigrensa til minst 50 mil. Det er vår målsetting å hindre utenlandske imperialistiske etableringer i Norge.

På den andre sida vil vi bekjempe norsk imperialisme. Det betyr at vi støtter land som kjemper mot norske rederes utplyndring gjennom fraktratene. Også land som reiser kamp mot andre sider ved norsk imperialisme vil vi støtte. Vi krever stans i den norske kapitaleksporten, som truer arbeidsplasser her i landet og spekulerer i lave lønninger i andre land, og går inn for oppgivelse av norske etableringer i utlandet.

Som et ledd i utviklinga av norsk sjølstendighet må det norske pengesystemet gjøres uavhengig av USAs og Storbritannias kontroll.

AKP(m-l) reiser og støtter krav om:

- At folkets nei til EEC-medlemskap respekteres fullt og helt også i framtida.

- NATO ut av Norge.

- Nei til utenlandske etableringer i Norge.

- Utvidelse av fiskerigrensa til minst 50 mil, samt utvidelse av territorialfarvannet for å hindre imperialistmaktenes bevegelsesmulighet .

- Nei til utenlandsk plyndring av norske naturressurser.

- Uavhengig norsk pengesystem.

3. FORSVAR DE DEMOKRATISKE RETTIGHETENE

Norge er et borgerlig demokrati, der folket formelt har allmenn stemmerett og andre demokratiske friheter. Men i virkeligheten styrer monopolene landet, og bestemmer politikken. AKP (m-l) ser likevel denne borgerlig-demokratiske styreformen som et bedre alternativ for folket enn monopolenes åpne, fascistiske diktatur. Den juridiske anerkjennelsen som finnes av ytringsfrihet, streikerett, organisasjonsfrihet osv. letter folkets kamp for sine interesser. De demokratiske rettighetene som folket har tilkjempet seg må ikke uthules, de må forsvares og om mulig utvides.

I dag trues de demokratiske rettighetene av framstøt som har klare fascistiske trekk. Nye lover vil innskrenke folkets rettigheter. Militær- og politiapparatet styrkes. Det forekommer ulovlig politipraksis og militærøvelser der "fienden" er arbeidere og progressive. Løgnkampanjer mot de progressive i den reaksjonære pressa forsøker å skape politisk støtte for innskrenkning av de demokratiske rettighetene.

AKP(m-l) vil mobilisere folket til forsvar for alle demokratiske rettigheter, og ser kampen for demokratiet som en svært viktig del av klassekampen. AKP(m-l) vil delta i forsvaret av Norge mot utenlandske angrep. Men det nåværende norske militærvesenet er bygget opp rundt en kjerne av reaksjonære borgerlige offiserer, og står i tillegg under kommando av vestlige imperialistmakter. Et slikt militærapparat er ikke noe "nasjonalt forsvar" som kan forsvare folket mot fremmed overfall. Makter som kan tenkes å undertrykke oss har jo til og med kommandoen over det!

Derimot kan store deler av offiserskorpset brukes til å undertrykke det norske folket med vold. Militærøvelsene mot arbeidere og progressive viser at dette kan bli alvor. Opprettelsen av en stående brigade i Sør-Norge, som ikke kan rette seg mot noen ytre fiende, er et annet eksempel på det. Mer våpen i hendene på det reaksjonære norske offiserskorpset ser vi derfor ikke som noen sikring av folkets liv og frihet, men tvert imot som en trusel både mot demokratiet og den nasjonale sjølråderetten. Som et ledd i kampen for demokratiet fremmer vi derfor i dagens situasjon Lenins parole: Ingen bevilgninger til det borgerlige militærapparatet!

Samtidig vil AKP(m-l), så lenge det borgerlige militærapparatet eksisterer, arbeide for soldatenes og det vervede personells rettigheter innafor militærvesenet - inklusive økte bevilgninger til velferdsformål. Dette må skje uten at det går ut over skattebetalerne, ved omprioritering av militærbudsjettet.

AKP(m-l) vil støtte og delta aktivt i enhetsfronter for å forsvare de demokratiske rettighetene folket har tilkjempet seg under kapitalismen. Ethvert framstøt i retning fascisme og hardere undertrykking av arbeidsfolk og progressive må bestemt slås tilbake.

AKP(m-l) krever:

- Full organisasjons-, trykke- og talefrihet overalt i det norske samfunnet, også på arbeidsplasser, i det militære, på skoler og institusjoner.

- Bort med alle innskrenkninger i streikeretten. Bort med tvungen voldgift (lønnsnemd).

- Ingen skal diskrimineres ved ansettelse, leie av bolig o.l.på grunnlag av politiske standpunkter, tro, nasjonalitet, hudfarge eller liknende forhold. Utenlandske arbeidere i Norge må få samme demokratiske rettigheter som nordmenn .

- Uinnskrenket rett for folket til å gjennomføre møter og demonstrasjoner.

- Bort med de deler av straffeloven som kan brukes mot progressiv, politisk virksomhet. Unntaks- og beredskapslovene må oppheves. Forslag om utvidet adgang til telefonavlytting o.l. må avvises. 4-timers loven må oppheves.

- Slutt på bevilgninger til overvåkningstjenesten. Overvåkningspolitiets arkiv over norske progressive må tilintetgjøres.

- Forbud mot svartelisting av progressive og av faglig aktive arbeidere, enten det skjer i offentlig eller privat regi.

- Spesielle politistyrker som er satt ned for å slå ned demonstrasjoner må oppløses. Ingen oppretting av nytt rikspoliti.

- Middelalderlige levninger i det norske statssystemet som statskirke og monarki erstattes med skille mellom kirke og stat og republikk.

- Demokratiske rettigheter og rettssikkerhet for fanger: ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, streikerett, skikkelig betaling for utført arbeid, forbud mot fysisk og psykisk mishandling av fanger. Rett til opplæring som gjør tidligere fanger skikket til å leve et normalt liv.

4. FOR ARBEIDERKLASSENS INTERESSER - MOT MONOPOLENES PROFITT

AKP(m-l) mener at arbeiderklassens kamp for sine daglige interesser er av uhyre stor betydning. For det første fordi vi ut fra vårt prinsipp om å tjene folket støtter enhver kamp som kan gi forbedring eller hindre forverring av massenes kår. For det andre er denne kampen viktig fordi den sveiser klassen sammen og gir den erfaringer og samhold som er helt nødvendig for at den skal bli i stand til å gjøre slutt på hele utbyttersystemet.

Den daglige kampen kan gi seirer eller nederlag, men uansett vil den ikke fjerne utbyttinga. Det er bare sosialismen som kan gi arbeiderklassen varige resultater.

I sin daglige kamp er det særlig viktig at arbeiderklassen er på vakt mot sosialdemokratenes forsøk på å verne om profitten ved å sette høytlønte arbeidere opp mot lavtlønte, arbeidere mot studenter, trygdede mot arbeidere osv. En må også Være på vakt mot myten om at staten er en nøytral mekler, fordi all erfaring viser at den alltid tjener profittinteressene . Med en slik grunnholdning reiser vi disse parolene:

- Ved tariffoppgjørene må det kreves full kompensasjon for pris-, skatte- og produktivitetsøkning.

- Momsen og andre indirekte skatter må bort. Vår første målsetning må være å få bort momsen på matvarer. De direkte skattene for alle lønnsarbeidere må senkes og progresjonsgrensene for vanlige lønninger heves. I stedet heves skatten på de storkapitalistiske foretakene og rikfolkene.

- Reell prisstopp på alle viktige forbruksvarer.

- Lik lønn for likeverdig arbeid.

- Heving av lønna i typiske kvinneyrker.

- Kravet om kortere arbeidstid må innfris uten lønnssenkning.

- Maksimumsgrense på 25 timer overtid pr. måned.

- Forbud mot tvungen overtid.

- Maksimum 36 timers uke for skiftarbeidere.

- Skiftarbeid - særlig nattarbeid - må stanses, unntatt der strengt produksjonstekniske eller livsviktige samfunnsmessige behov krever det.

- Tidsstudier, det såkalte "personvurderingssystemet" og arbeiderfiendtlig rasjonalisering må stanses.

- Trygge arbeidsplasser og arbeid for alle må bli realiteter.

- Monopolkapitalens nedleggelser og innskrenkninger av bedrifter må stanses. Staten må garantere fortsatt drift der det er nødvendig av hensyn til arbeiderne og lokalsamfunnet.

- Økning av arbeidsløshetstrygden til tilleggstrygdens satser.

- Skarpe straffereaksjoner overfor overtredelse av arbeidervernlovens bestemmelser.

- Fagbevegelsen må stå hardt på kravet om vetorett til verneombud.

- Granskning av helsefarlige arbeidsplasser under fagforeningskontroll.

- Helserapporter fra arbeidsplassene må være offentlig tilgjengelige.

- Forbud mot organisert import av arbeidskraft fra utlandet. Ingen diskriminering av utenlandske arbeidere i Norge. Fremmedarbeidernes demokratiske rettigheter må sikres.

5. STYRK FAGBEVEGELSENS KAMPKRAFT

Fagforeningene i Norge er landets viktigste og mest omfattende masseorganisering. Folket i Norge kan ikke effektivt forsvare seg mot monopolene og imperialismen - og heller ikke vinne virkelig framgang - uten at fagforeningene deltar aktivt i kampen.

Det innebærer at de fagorganiserte må kjempe for å kvitte seg med høyresosialdemokratenes kvelende grep om fagbevegelsen.

AKP(m-l) går skarpt i rette med alle synspunkter som går ut på å ta lett på arbeidet i fagforeningene eller bryte ut av dem. Ei slik linje vil bare tjene klassefienden og føre til at de progressive blir isolert. En må på den annen side ikke unnlate å se at arbeiderklassen også trenger andre organisasjoner enn fagforeningene, deriblant dens kommunistiske parti. I fagbevegelsen vil AKP(m-l) kjempe for bl.a. disse kravene:

- Bort med tvangslovene i arbeidslivet-arbeidstvistloven, tvungen voldgift og lønnsnemnd.

- Bort med alle deler i Hovedavtalen som hindrer klubber og foreninger i å kjempe for arbeidernes interesser.

- LOs og forbundenes streikefond må benyttes i alle streiker.

- Ettårige tariffavtaler -helautomatisk indeksregulering.

- Frie forbundsvise oppgjør.

- Tariffavtaler må ut til uravstemning. Mot "kompetente" forsamlinger. Avtaler må kunne forkastes eller vedtas med simpelt flertall.

- Fram for en enhetlig og demokratisk fagbevegelse - bevar fagforeningenes enhet og sjølstendighet.

- Grunnorganisasjonenes og medlemmenes innflytelse i LO må sikres.

- Antallet representanter til LO-kongressen må økes kraftig.

- Det må innføres demokratiske valg av representanter til kongressen. Distriktsmessige valg i alle store forbund.

- Ingen tillitsmann må av staten eller kapitalen kunne pålegges taushetsplikt overfor medlemmene.

- Planene om sammenslåing til kunstige gigantforbund og oppløsning av forbundene må stanses.

- Nei til lovfesta eller tariffesta tvangsorganisering.

- Nei til kollektivt medlemskap i politiske partier.

- Fagbevegelsen må utvikle kampfellesskapet med andre deler av det arbeidende folket mot monopolkapital og imperialisme.

- Internasjonal solidaritet - aktiv støtte til kjempende arbeidere og undertrykte i andre land.

- LOs målsetning må være et sosialistisk Norge. Dette må gjeninnføres i formålsparagrafen, og medlemmene må gis adgang til skolering i sosialismen.

Fagbevegelsen kan ikke klare seg uten et visst antall lønnede tillitsmenn. Men slik forholda i Landsorganisasjonen har utvikla seg har det blitt reine privilegier ut av det for en del tillitsmenn. Slikt har skapt strebing og karrierejag som bare er egnet til å svekke fagbevegelsen. LOs fremste ledere har i dag en levestandard som ligger langt over medlemmenes. I de fagorganisertes interesse må dette uvesenet bekjempes. Lønnede tillitsmenn bør ha et lønnsnivå som svarer til lønnsnivået for dem de er tillitsmenn for.

6. KAMP MOT RASERING AV LANDSBYGDA

Kapitalismen utarmer landsbygda. Dette fører til rasering av produksjonsmidler og avfolkning av store områder. Det er i arbeiderklassens og folkets interesser å bekjempe denne utviklinga. Foruten de direkte tiltaka som rammer henholdsvis bønder, fiskere og andre som er knyttet til småproduksjonen - har staten en politikk for å avfolke store distrikter fullstendig. Gjennom sentralisering av offentlige tjenester og ytelser og strukturrasjonalisering sparer staten penger, mens monopolkapitalen øker profitten.

De klareste uttrykkene for denne folkefiendtlige politikken finner en i landsdelsplanene, men også i Norsk Veiplan og nedbygginga av NSB. Problem som denne politikken skaper for folket gjenspeiler seg i mesteparten av arbeidsprogrammet. AKP(m-l) vil delta i aksjoner og kamper som retter seg mot denne politikken. Men spesielt ønsker vi å ta opp kampen gjennom støtte til bøndenes og fiskernes krav og kamp.

7. STØTTE TIL BØNDENES KAMP

AKP(m-l) går mot statens og monopolkapitalens politikk med å rasere småproduksjonen på landsbygda for å presse folk til å ta arbeid i yrker som betyr større profitt for kapitaleierne. Dette betyr økt utbytting av arbeidsfolk. AKP(m-l) støtter bøndenes kamp for høyere priser for produktene fra produsent.

Samtidig driver monopolkapitalen og staten en rovdrift på ressurser som bare tjener deres kortsiktige profittinteresser. Jordbruksarealer må ikke raseres slik at Norge blir avhengig av import av livsviktige landbruksvarer. Dette er i strid med sjølbergingslinja.

AKP(m-l) retter derfor disse kravene til staten og vil arbeide for å få breiest mulig støtte for dem i folket:

- Prisen på jordbruksvarer fra produsentene må heves.

- Prisstopp må innføres på alt produksjonsutstyr til jordbruket.

- Småbrukerne må ikke diskrimineres i prispolitikken.

- Bort med momsen på bøndenes produksjon.

- Full rett til inntektsfordeling mellom ektefeller på skattelikninga .

- Bøndene må sikres samme feriemuligheter som lønnstakere.

- Samme lånevilkår for små bruk som for store.

- Sikring av minstepriser for småbruk, som gjør dem lønnsomme å drive.

- Spesielle prissubsidier for småbruk - ingen "EEC-pensjonering" av bøndene.

- Demokratiske avstemninger ved jordbruksoppgjørene.

- Godseiernes store skogområder må eksproprieres og overføres til allmenninger eller statsskoger.

- Nedskrivning av rentenivået på landbrukslån.

- Kraftig nedskjæring av trygdeutgiftene hos små- og mellomstore bønder.

8. FORSVAR KYSTBEFOLKNINGAS LIVSGRUNNLAG. STYRK FISKERNES ORGANISASJONER

Ressursene i havet utgjør en meget vesentlig del av livsgrunnlaget til folket langs kysten, særlig i Nord-Norge. Hva fisket betyr fremgår klart av den virkning et godt eller feilslått fiske får. Resultatet virker kraftig inn på både industri og handel.

Når reine profittinteresser styrer fisket blir det rovdrift. I dag trues naturgrunnlaget av trål- og ringnotkapitalistene i Norge og utlandet. Mens fiskeressursene representerer livsgrunnlaget for det arbeidende folket i kystområdene, er det bare en sektor for kapitalplassering for de store kapitaleierne. En sektor som kapitaleierne ganske enkelt trekker seg ut av ved å plassere kapitalen i annen virksomhet når ressursene er tappet ut. Fiskeressursene, livsgrunnlaget for det arbeidende folket langs kysten, må også forsvares for å trygge mulighetene til sjølberging i framtida.

Det alvorligste angrepet på fiskerne og kystbefolkninga i den senere tid, er monopolkapitalens og statens EEC- framstøt. Et annet framstøt er f.eks. Landsdelsplanen for Nord-Norge, som åpner for sentralisering og videre kapitalinntrengning i fiskeriene.

For fiskerne har imidlertid kampen mot kapitalinntrengninga i fisket stått øverst på dagsorden i årtier.

AKP(m-l) går mot monopolkapitalens og statens politikk som blant annet går ut på å rasere småproduksjonen i både fiske, tilvirkning og foredling. Hovedformålet i politikken med å presse de sjølstendige småprodusentene ut av fisket, er å bringe stadig større deler av fiskeriene inn i kapitalistiske produksjonsformer og under kapitalistenes kontroll.

Dette medfører at folk fra å være forholdsvis sjølforsynte og uavhengige, blir pressa over i lønnsarbeid, i arbeid som gir større profitt til kapitalistene, og blir nødt til å kjøpe av kapitalistene alt de trenger til livets opphold. Ved denne proletariseringa "frigjøres" arbeidskraft, samtidig som markedene øker.

Mellomleddene i fiskeomsetninga gjør at mens fiskerne får elendige priser for den fisken de leverer, så må forbrukerne i byene betale det mangedobbelte. Dette forholdet svekker fiskerinæringa og legger nye byrder på det arbeidende folket. Både fiskere og forbrukere er tjent med en kamp for å senke profitten i mellomleddet.

AKP(m-l) retter derfor disse krava til staten, og vil arbeide for å få breiest mulig støtte for dem i folket:

I) Stopp rovdriften! Bevar ressursene i havet!

Derfor krever vi:

- Umiddelbar og ensidig utvidelse av fiskerigrensen til minst 50 nautiske mil. Utvidelse utover dette gjøres når det er nødvendig for å sikre særlig viktige banker. Skjerpet norsk vakthold langs grensa.

- At alle norske stortrålere må fiske utafor 12-milsgrensa.

- Forbud mot oppfisking av ungfisk.

- At forurensninga, og særskilt forgiftninga, av havet stanses.

II) Bekjemp utenlandsk og innenlandsk spekulasjonskapital i de norske fiskeriene.

Derfor krever vi at:

- Eiendomsretten til ethvert fiskefartøy må være forbeholdt aktive fiskere.

- Innskjerping av konsesjonsbestemmelsene for å eie og drive trålere og ringnotsnurpere.

- Norske redere må nektes å investere spekulasjonskapital i fabrikktrålere som leverer produktene direkte på det europeiske marked.

- Konserner som har etablert seg i den norske fiskerinæringa må forbys utbygginga av en egen tralerflåte.

III) Sikring og utvikling av den eksisterende bosettinga i kystdistriktene.

Derfor krever vi:

- Subsidiering av, og bedre lån til, mindre mottaks-, tilvirknings- og foredlingsanlegg for fisk.

- Drastisk forbedring og utbygging av havneanleggene, samt elektrisitetsnettet i kystdistriktene.

- At det utbygges rettledningstjeneste for fiskeriene med henblikk på å hjelpe småsteder til å få i gang videreforedling og produksjon av ferdigvarer basert på særegne lokale forutsetninger. Den skal også bistå fiskerne f.eks. i lånespørsmål og i søknader om støttetiltak.

- Desentralisering av skoleutbygging og helsetjeneste.

IV) Støtt utbygging av små og mellomstore båter.

Derfor krever vi:

- At utlånsrammen til Statens Fiskarbank må økes betraktelig. Denne økningen må komme utbygginga av små og mellomstore båter til gode.

- Gjeldssanering og lettere lånevilkår for små og mellomstore båter.

- At prisene på drivstoff og andre driftskostnader må holdes nede.

- At investeringsavgiften på redskap til disse båtene må bort.

- At små og mellomstore båter må sikres fortrinnsrett ved levering.

V) Høyere inntekter og økte velferdstiltak for fiskerne.

Derfor krever vi:

- At råfiskeprisen må forhøyes slik at fiskerne får større andel av den prisen forbrukeren betaler.

- Bedring av lønnsvilkår og arbeidsforhold for fiskere på trålere og havgående fartøyer.

- At fiskerne umiddelbart må få samme ordnede feriemuligheter som andre folk.

VI) Styrk fiskernes organisasjoner.

Dette er en forutsetning for å få kjempet igjennom kravene ovenfor. AKP(m-l) vil derfor bidra til at dette skjer. Særskilt viktig i første omgang er at:

- Trålerrederne og storbåtrederne, slik som før 1967, blir holdt utenfor Norges Fiskarlag og andre organisasjoner av fiskere.

9. FOR KVINNENES FRIGJØRING

AKP(m-l) støtter de norske kvinnenes kamp for fulle politiske, økonomiske og sosiale rettigheter. Kampen må rettes mot monopolkapitalen og dens stat, som er kvinnenes hovedfiende, og den må bygge på solidaritet mellom det arbeidende folkets kvinner og menn.

Kapitalismen vil alltid holde store grupper av kvinner utafor den samfunnsmessige produksjonen. Samtidig baserer den seg på at disse kvinnene ikke skal ligge samfunnet "til byrde", men at de skal være økonomisk avhengige av sine menn. Vederlagsfritt skal de tilføre en del samfunnsnødvendig arbeid. Viktigst: oppdragelse og stell av barna. Denne situasjonen opprettholdes ved en reaksjonær ideologi hvor kvinnene blir betraktet som mindreverdige i forhold til menn.

Kvinnenes frigjøring er ikke mulig uten at hun kommer vekk fra den tvungne private produksjonen i hjemmet og vekk fra et økonomisk avhengighetsforhold. I arbeid utenfor hjemmet blir kvinnene utnyttet som ekstra billig arbeidskraft, og får som oftest en dobbelt arbeidsbyrde. Men fordi deltakelse i den samfunnsmessige produksjonen er nødvendig for kvinnenes frigjøring, må de reise kamp på rett og mulighet til arbeid, og på hjelpetiltak som daghjem og fritidssentra for barna.

Den formelle retten til samme utdanningsmuligheter som mannen, er undergravd av en lang rekke faktiske hindringer som står i veien for kvinnene. Noen virkelig likhet på dette området vil ikke finnes før forholda legges til rette for kvinnene.

Å gå ut i arbeid skal være et valg fra kvinnenes side, basert på frivillighet. Derfor må kampen reises for at en arbeidslønn kan forsørge en familie.

Men kamp for kvinnenes rett til arbeid og skikkelige arbeidsvilkår er ikke nok. Under kapitalismen vil aldri alle kvinner ha mulighet for arbeid. Dette betyr at kvinnene må slåss for de hjemmeværende kvinnenes sosiale og økonomiske rettigheter.

Kvinnene sjøl må gå i spissen for sin frigjøring. AKP(m-l) vil slåss for kvinnenes fulle deltakelse i fagforeninger og politisk arbeid. AKP(m-l) støtter den organiserte kvinnebevegelsen og vil oppfordre sine kvinnelige medlemmer til å delta i den.

AKP(m-l) mener at bl.a. følgende krav må reises overfor monopolkapitalen og staten:

- Skaff skikkelige arbeidsmuligheter for kvinnene på deres hjemsted.

- Arbeidsløshetstrygd for kvinner som ikke kan få arbeid på sitt hjemsted.

- Lik lønn for likt arbeid må gjennomføres øyeblikkelig.

- Kvinner som arbeider deltid må få fast ansettelse og vanlige ansiennitets- og trygderettigheter.

- Lønna i de typiske "kvinneyrkene" må heves kraftig.

- Vekk med de diskriminerende skattelovene.

- Full dekning for behovet for daghjemsplasser og fritidssentra for barna.

- Barnetrygden må heves kraftig og fortsatt betales til kvinnene.

- Stopp hetsen mot kvinnene som "usikker" arbeidskraft.

- Forbud mot pornografi og reklame som nedverdiger kvinnene.

- Økt utdanning av kvinner - bekjemp ideologien om bestemte kvinneyrker.

Vanskelige kår og manglende kjennskap til og mulighet for prevensjon fører til mange uønskede svangerskap. Abortloven i dag diskriminerer kvinnene klassemessig og geografisk. På denne bakgrunn krever vi:

- Sjølbestemt abort for kvinnene. Samtidig skal ikke staten ha anledning til å bruke abortsom en sovepute for ikke å gi skikkelig prevensjonsveiledning og skikkelige økonomiske vilkår for foreldrene.

Derfor krever vi:

- Prevensjonsveiledning i grunnskolen. Lett og billig adgang til preventive midler.

- Kraftig økning av morstrygden.

10. BARN OG UNGDOM

Barn og ungdom undertrykkes hardt under kapitalismen. Monopolkapitalen og dens stat tar ikke hensyn til de unges virkelige behov. Deres interesse er å utdanne den arbeidskrafta som trengs for å øke profitten, og å oppdra de som vokser opp til lydighet overfor utbytterne og deres samfunn. Derfor blir ungdom drevet vekk fra distriktene, derfor blir barna innpodet med konkurranse-ideer, derfor blir behovet for barnehager, ungdomslokaler, idrettslag osv. neglisjert.

Arbeiderklassen og det store flertall av folket har interesse av en sunn og våken ungdom. Vi må derfor gå aktivt imot den barne- og ungdomsfiendtlige politikken ved å kreve at det satses langt større midler på barnas og ungdommens behov, at oppdragelse og utdanning gjøres demokratisk. I borettslag, bygder osv. må vi sjøl gjøre en innsats for de unges interesser, som å sikre leikeplasser, støtte idrettslag osv.

Ikke minst viktig er de unges egen kamp for sine krav. Denne kampen er det vår plikt å støtte. Den gryende bevegelsen for et barnevennlig miljø, arbeidet for en demokratisk og progressiv barnelitteratur osv. krever vår fulle oppmerksomhet.

Ungdommen har de siste åra vist stor vilje til å slåss for sine krav. Kampen mot rasjonaliseringa i skoleverket, for "et sted å være" har alt gitt en del resultater. Hvis ungdommens kår skal bedres, må denne bevegelsen styrkes, og den må knyttes sammen med arbeiderklassens kamp. AKP(m-l) vil arbeide for en sterk solidaritet mellom ungdom og voksne, både gjennom sin propaganda overfor og innsats i ungdomsbevegelsen, og ved å arbeide for at fagforeninger, borettslag osv. skal støtte ungdommens kamp.

AKP(m-l)s ungdomsorganisasjon, Rød Ungdom, er et viktig redskap i ungdommens kamp både for daglige interesser og for sosialismen.

AKP(m-l) støtter og hjelper Rød Ungdom i deres arbeid for å utvikle seg til en slagkraftig masseorganisasjon. Gjennom samarbeidet med Rød Ungdom, og ved å stille til rådighet foredragsholdere, studieledere osv., arbeider AKP(m-l) for å utvikle Rød Ungdoms medlemmer til kommunister.

AKP(m-l) innser samtidig at store deler av ungdommen står utenfor både Rød Ungdom og de andre politiske ungdomsorganisasjonene. Derfor er det absolutt nødvendig at all progressiv og kampvillig ungdom står sammen. De progressive ungdomsorganisasjonene må overvinne splittelsen og organisasjons-egoismen, og stå sammen i kampen mot monopolkapitalen, staten og imperialismen. Særlig viktig er det å utvikle ungdommens egne interesseorganisasjoner, som Lærlingenes og Yrkesskoleelevenes Interesseorganisasjon, Norges Gymnasiastsamband osv.

AKP(m-l) reiser og støtter kampen for disse kravene:

- Bekjemp reaksjonære tekneserier og barnelitteratur.

- Støtt arbeidet for progressiv og demokratisk barnelitteratur.

- Gå imot oppdragelsen til usunn konkurranse, religiøs indoktrinering og borgerlige kjønnsroller i barnehagene og i småskolen. Oppdragelsen må preges av solidaritet og kameratskap og likestilling mellom gutter og jenter.

- Barna må få mulighet til skikkelig fritidsaktivitet, egne samlingssteder for idrett, hobbyvirksomhet og kulturell aktivitet.

Den praktiske yrkesutdannelsen produserer nødvendig og verdifull arbeidskraft for industrien. Derfor må pengene som trengs for å forbedre undervisningstilbudet og sikre yrkesskoleelevene og lærlingene bedre forhold, tas fra industriens store profitter.

- Lærlingenes lønn må heves til hjelpearbeider-nivå.

- Lærlingeskolene må foregå på dagtid.

- Lærlingene må få samme lånemuligheter som annen ungdom under utdanning.

- Lærlingene bør fagorganisere seg og få sin naturlige plass i fagforeningenes virksomhet.

- Yrkesskoleelever og lærlinger må inn på samme boligmarked som annen ungdom under utdanning. Staten er hovedansvarlig for at det reises boliger.

- Alle lærebøker må foreligge på norsk. Opplæring i klassesamarbeid og rasjonalisering må vekk fra undervisninga, i stedet trengs opplæring i fagbevegelsens historie, arbeiderklassens kamp og rettigheter. Nei til uthuling av den praktiske og faglige opplæringa som bl.a. utkastet til ny gymnaslov legger opp til.

Ungdom som har avslutta eller måttet avbryte utdannelsen for å gå ut i arbeidslivet, utbyttes ekstra grovt. I alle bransjer må lønna for unge arbeidere økes kraftig.

- All ungdom må sikres muligheter til arbeid.

- Arbeidsløs ungdom må få full adgang til ledighetstrygd.

Ungdommen har et stort behov for idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter. Tilbudene som fins er utilstrekkelige og virker ofte passiviserende. Dette er også en av grunnene til at ungdommen trues av et stadig økende alkohol- og narkotikamisbruk.

- Full støtte til ungdommens kamp for "et sted å være".

- Bekjemp all spredning av rusgifter blant ungdommen. Politiets søkelys må rettes mot de store stoff-profitørene. Nei til politiets forfølgelse av ungdom som bruker stoffer .

- Full støtte til ungdommens krav om høyere bevilgninger til idrettsklubbene.

Den "krise" som har rammet store deler av skole- og undervisningssystemet skyldes at monopolkapitalens krav til undervisninga står i direkte motstrid til elevenes og folkets interesser. De ønsker mest mulig utdanna arbeidskraft til lavest mulig kostnader. Hvis ikke elevenes og lærernes krav imøtekommes, vil denne "krisa" bare bli verre.

- Nei til konkurransen og karakterjaget i skolen.

- Skoleungdom og studenter må få økte muligheter til lån og stipend.

Den vanskelige økonomien rammer særlig ungdom fra arbeiderklassen og utkantbefolkninga. All ungdom må ha like muligheter til utdanning. AKP(m-l) oppfordrer alle unge jenter til å kjempe for å få seg en utdannelse.

- Elevene må ha full rett til å organisere seg. Full ytringsfrihet må garanteres.

- Bort med religionsundervisninga i skolen.

- Ungdomsskolen må ikke legge ensidig vekt på den teoretiske utdannelsen. Praktisk faglig opplæring må få langt større plass.

- Færre elever pr. klasse.

- Nei til normerte prøver.

- Valgfriheten i gymnaset er en illusjon uten kraftig økte bevilgninger til lønninger og undervisningsmateriell. Loven om nytt gymnas må trekkes tilbake. Økonomiske garantier og en demokratisk behandling der lærere og elever har det avgjørende ord, er en forutsetning for en omlegging av gymnaset.

Rasjonaliseringa av universitetene fører til lukking og envoldsom mangel på stillinger.

- Bekjemp statsbyråkratiets politiske kontroll over universitetene.

- Full anledning for studentene til fagkritikk. For studier i folkets tjeneste.

- Lån og stipend må økes i takt med prisstigninga. Stipendandelen må økes.

- Lærerskolene må ikke integreres i distrikthøyskolene eller sentraliseres. Undervisningstilbudet må ikke reduseres. Sjølstyre til den enkelte lærerskole.

AKP(m-l) støtter soldatenes kamp for økonomiske forbedringer og demokratiske rettigheter.

- Full kompensasjon for reelle utgifter under militærtjenesten.

- Full rett til organisering og politisk aktivitet.

Raseringa av utkantstrøkenes økonomiske grunnlag gjør utkantungdommens stilling ekstra uholdbar.

- Sentraliseringa av skoleverket må stanses. Støtt kampen for bygdeskolene.

- Alle lærebøker må komme ut parallelt på bokmål og nynorsk.

11. FULLE NASJONALE RETTIGHETER TIL DEN SAMISKE BEFOLKNINGA

AKP(m-l) støtter alle nasjonale minoritetsgruppers krav om fulle politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. Samene må sikres nasjonal likestilling med nordmenn, og vi kan ikke godta noen "tvangsfornorsking" av samene. Partiet vil motarbeide alle sjåvinistiske strømninger fra nordmenn overfor samene, og i stedet arbeide for at forbindelsene mellom samer og nordmenn må baseres på gjensidig respekt og solidaritet og at støtte til samene blir en uatskillelig del av det norske proletariatets oppgaver.

AKP(m-l) har på denne bakgrunn samlet krava som gjelder samene i

et eget sameprogram.

12. RIMELIGE BOLIGER TIL ALLE

Boligproblemet er mest akutt i byene. Alle-spesielt unge familier og ungdom-sliter for i det hele tatt å skaffe seg bolig. Monopolkapitalens boligpolitikk viser at den ikke på noen måte er i stand til å løse folkets mest brennende behov. Samtidig bor overklassen sjøl i luksuriøse villaer ved storbyene.

AKP(m-l) vil reise krav som sikrer boliger til alle.

I drabantbyene presser skyhøye husleier, rente og avdragsøkninger flere og flere i fattigdom og redsel for utkasting og utpanting.

AKP(m-l) vil delta i borettslaga for å styrke dem i den helt nødvendige kampen mot den grenseløse boligdyrtida. Beboere i gamle bydeler presses ut av rasering og sanering. Gode boliger forslummes, mens de skulle forbedres. AKP(m-l) vil arbeide i leieboerforeninger for å forsvare disse områdene mot ødeleggelse, og forsvare det forholdsvis lave husleienivået.

Alle boligspekulanter må presses vekk.

AKP(m-l) vil særlig understreke disse krav:

- Boliger til alle! Statens støtte til spekulantene må skiftes ut med sosial boligpolitikk.

- Husbankrenten må senkes til 2,5%.

- Permanent prisstipp for husleie og innskudd i etterkrigsleiligheter.

- Oppretthold husleiereguleringsloven for eldre boliger.

- Forbud mot utkastelse av familier.

- Stans bank-, forsikrings- og handelsmonopolenes ekspansjon i sentrale bystrøk.

- Fritids- og rekreasjonsområder i og nær byene.

- Økt kontroll for å stanse snikkontorisering.

13. STANS SENTRALISERINGA AV HELSEVESENET

Det norske helsevesenet er i dag inne i ei krise. På flere felter blir behandlingstilbudet for vanlige folk redusert, standarden blir senka. Bakgrunnen for dette er at monopolkapitalens press på det arbeidende folket øker. Folk blir sjukere i "velferdsstaten" - ikke friskere. Pendling og bortearbeid, arbeidsfiendtlig rasjonalisering, helsefarlige arbeidsmiljøer og en ukontrollert trafikk-utvikling fører til stadig flere tilfeller av sjukdom og død. Ingen demagogi fra NAF og LO-ledelsen om at lønnstakerne "utnytter" sjuketrygdordningen til skoft kan skjule det faktum at helseproblemene vokser på arbeisplassene.

Statens svar på denne utviklinga er "å begrense utgiftsøkinga" - ikke angrep på årsakene til helseproblemene og bedret behandlingstilbud til de sjuke. Midlet de nytter er rasjonalisering av helsevesenet. Små sjukehus og sjukestuer i distriktene blir nedlagt eller nektes utbygd. Offisielt skjer dette under dekke av å utbygge sentralsjukehus med et variert behandlingstilbud: folk må milevis vekk fra hjemmet når de trenger sjukehusopphold. Mangelen på kvalifiserte sjukepleiere møtes på samme måte. I stedet for kraftige lønnsøkninger for å øke bemanninga, forsøker en å redusere sjukepleierantallet pr. pasient. Konsekvensen blir et hardere press på de ansatte, og dårligere forhold for pasientene.

AKP(m-l)s oppfatning er at disse problemene bare kan løses gjennom et sterkt folkelig press på staten for å tvinge gjennom en ny helsepolitikk. Florø-folkets aksjon og sjukepleierstreiken for bedre forhold uttrykker på hver sin måte, veien som må gas i framtida.

I de kommende åra vil vi særlig arbeide for følgende krav og oppgaver:

- Kamp mot nedlegging av småsjukehus og sjukestuer.

- Ingen sammenslåing, men deling av legedistriktene.

- Kraftig øking av folketrygdens utgifter til fylker og kommuner.

- Gratis medisiner, gratis tannlegebehandling.

- Statlig kontroll med medisinfirmaenes priser og forskning.

- Utbygging av spesialavdelinger på sjukehusene i distriktene.

- Kraftig økning av utdanningskapasiteten for alle typer helsepersonell.

- Statsbevilgninger som gir skikkelig lønnsnivå for sjukepleiere og annet helsepersonell.

- Helsesentra må ikke benyttes som middel til å sentralisere helsetjenesten.

- Ingen senkning av sjuketrygdsatsene.

14. KAMP FOR UFØRES OG ANDRE TRYGDEDES RETTIGHETER

Arbeidende mennesker skal ikke ha sin levestandard redusert til sultegrensen om de blir alderspensjonister, uføre eller på annen måte ikke kan delta i produktivt arbeid. Folketrygdens grunnpensjon må heves tilsvarende og ikke reduseres for ektefolk.

I dag ser vi at uføre nektes retten til arbeid fordi de ikke gir samme profitt som mennesker med full førlighet. Kapitaleierne bruker også trygdesystemet til å kvitte seg med uønsket og ulønnsom arbeidskraft. Samtidig gjør staten lite for at de trygdede skal få like sosiale og kulturelle muligheter som resten av folket.

Det legges ikke noen vekt på å gi de uføre og eldre muligheter til å komme ut av isolerte miljøer.

Det er i første rekke arbeidende mennesker som har behov for økonomisk trygghet under alderdom og uførhet. Staten utnytter dette behovet til en storstilt og usosial skatteplyndring. De stadig økende avgiftene rammer de lavest lønte og kapitalsvake bedrifter. Milliardoverskuddet (folketrygdfondet) gis som billige lån til de store monopolene og setter dem i stand til å styrke sin stilling på arbeidsfolks og småbedriftenes bekostning.

AKP(m-l) ser retten til arbeid og retten til trygd i sammenheng og vil konsekvent arbeide for at livsvilkårene bedres for folk som ikke lenger kan yte full innsats i produksjonen.

Vi krever derfor:

- Folketrygdens grunnpensjon må heves kraftig.

- Ingen avkortning i folketrygden for ektefeller.

- Boliger for eldre og trygdede som er tilpasset deres behov.

- Utbygging av attføringsinstitusjoner etter de uføres behov.

- Boligblokker, offentlige bygninger og kommunikasjonsmidler pålegges å gjennomføre tekniske tiltak som gjør det lettere for uføre å bevege seg.

- Pålegg om vernede arbeidsplasser i alle bedrifter.

- Trygdemidlene til de trygdede, ingen subsidiering av stat og næringsliv.

15. NATUR OG MILJØVERN

En av de mest alvorlige truslene mot folkets levevilkår er den stadig tiltakende ødeleggelsen av naturgrunnlaget og forverring av livsmiljøet. Rovdrift på ressursene, forurensning av luft, vann og vegetasjon samt ødeleggelsen av dyrkbar jord hører til dagens orden.

Forholdene på arbeidsplassene blir stadig verre. Den forurensinga som arbeiderne møter i industrien er langt større enn noe annet sted i samfunnet. Utviklinga av bysamfunn går i retning av en rasering av de sentrale områdene til fordel for forretnings- og administrasjonskomplekser, mens det skapes rene arbeidergettoer av mange drabantbyer. Disse boligområdene er fattige på muligheter for kulturell, sosial og fysisk utfoldelse, og reise- og bokostnadene utarmer de som bor der.

Som kommunikasjon legges hovedvekta på biltrafikken, en kostbar og forurensende form for kommunikasjon som dessuten er svært plasskrevende. Både bolig og friluftsområder og dyrka mark blir ofre for denne utviklinga.

AKP(m-l) mener at den grunnleggende årsaken skyldes monopolkapitalens kortsiktige profitthensyn. Vi retter oss mot enhver politikk som går ut på å la folket betale for kapitalens ødeleggelser av naturen og livsmiljøet. Kampen må ene og alene rettes mot rnonopolkapitalen.

AKP(m-l) ser det som sin oppgave å reise og støtte all kamp på dette grunnlaget:

- Mot helsefarlige arbeidsplasser.

- Krev at monopolkapitalen sjøl dekker omkostningene med å stanse forurensninga.

- Mot ødeleggelse av dyrkbar jord.

- Norsk kontroll over landets ressurser.

- Norge må kreve stans av giftdumpingen i Nordsjøen.

- Utbygging og forbedring av kollektivtrafikken.

- Ingen store transportårer gjennom boligdistriktene.

- Sikring av naturområder for den delen av det arbeidende folket som har sitt utkomme der, og dernest til rekreasjon. Mot utbygging som ikke tar hensyn til disse interessene.

16. FORSVAR FOLKETS KULTUR

AKP(m-l) kjemper for å forsvare den nasjonale og folkelige kulturen og folkets rett til kulturell utfoldelse. Denne retten trues i dag av statens og monopolkapitalens politikk.

Forsøket på å få Norge inn i EEC og avhengigheten av USA-imperialismen og den internasjonale "arbeidsdelinga" truer grunnlaget for en sjølstendig nasjonal kultur.

De sosiale og økonomiske forhold som monopolkapitalens politikk skaper for folk i bygd og by, ødelegger i økende grad mulighetene for folkets eget kulturliv, og truer med å radere ut kulturtradisjoner som folket har skapt gjennom generasjoner.

Bevilgningene til kulturformål skjæres ned. I stedet for å oppmuntre til sjølstendig kulturell virksomhet, søker staten å legge stadig større deler av kulturlivet under sin kontroll.

Kunstnere og kulturarbeidere er ikke sikret skikkelige levevilkår. De har få eller ingen muligheter til utdannelse på linje med andre yrkesutøvere. Det legges hindringer i veien for at de skal lære folkets liv å kjenne og la folket få bruke det de skaper. Midlene til produksjon og distribusjon av kultur er i hendene på statlige og private monopoler som utbytter kunstnerne og kulturarbeiderne og kontrollerer hva som kommer ut til folket.

Norsk og utenlandsk monopolkapital spekulerer i folkets og ungdommens kulturbehov ved å spre masseproduserte bøker, blader, tegneserier, filmer og fjernsynsprogrammer med reaksjonær og imperialistisk propaganda.

Mot disse truslene står det store flertallet av kulturarbeidere, kunstnere og dem som ellers driver kulturell virksomhet. AKP(m-l) ønsker å forene seg med alle som vender seg mot undergravinga av den nasjonale kulturen og utarminga av folkets kulturelle liv, både i kamp mot ethvert angrep og i arbeidet for å styrke kulturaktiviteten i folket. Partiet vil kreve:

- Økt støtte til teatre, orkestre og filmer på kunstnernes egne vilkår.

- Støtten må gis slik at distriktene får en helt annen og større prioritering.

- Økt støtte til kulturorganisasjoner som bygdelag, spelemannslag, musikkorps, sangkor og andre kunstformer, slik at grunnlaget for folkets kultur sikres.

- Vekk med støtten til monopolforlag og storaviser.

- Skikkelige levevilkår og bedre muligheter til utdanning for kunstnere og kulturarbeidere.

- Forbud mot propaganda for rasisme, fascisme, kvinneundertrykking og imperialistisk krig i bøker, blader og filmer for barn og ungdom.

- Bort med sensur på kultur som tar opp folkets liv og kamp i radio, aviser og fjernsyn.

- Støtte til samenes sjølstendige kultur.

- Økt støtte til masseidretten.

- Vern om folkets kulturminner.

- Likestilling for nynorsk skriftmål i statens institusjoner. Ingen undertrykking av folkets rett til å bruke sin dialekt. Skriftspråket skal bygge på folkets talemål.

AKP(m-l) støtter og deltar aktivt i fronter og organisasjoner som arbeider for å forsvare og utvikle den norske, folkelige kulturen.

17. PARLAMENTARISKE ORGANER

Det parlamentariske systemet som finnes i Norge i dag er et system som i hovedsak er bygd opp på en slik måte at det hindrer det arbeidende folket i å kunne delta i og ha innflytelse på det.

I den nåværende situasjonen deltar likevel kommunistene i valg til storting og kommunestyrer, dels for å benytte de begrensede muligheter til å støtte folkets kamp som finnes der, dels for å avsløre at de parlamentariske organene-særlig Stortinget-ikke kan fungere som noe annet enn en sandpåstrøingsmaskin overfor avgjørelser fattet i monopolkapitalens statsapparat.

I dag setter monopolkapitalen inn en rekke angrep for å uthule og innsnevre de rettigheter kommunestyrer og storting har, for å redusere ytterligere de muligheter som finnes for demokratisk kontroll. Som konsekvente forsvarere av demokratiet vender kommunistene seg skarpt mot dette. I vårt arbeid i de ulike parlamentariske organene vil vi derfor stille disse kravene:

- Oppretthold og utvid kommunenes sjølstendighet i forhold til staten og de fylkeskommunale organene. Kommunene må få større råderett over sin økonomi.

- Innskrenk statens muligheter til å diktere kommunene sin vilje (bl.a. gjennom økonomisk press).

- Rett til å oppløse storkommuner og gå tilbake til gamle kommunegrenser der folket krever det.

- Slutt på overføring av myndighet fra Stortinget til statlige ekspertutvalg, direktorater og departementer.

- Full offentlighet i Stortinget, slutt på hemmelige komiteer og taushetsplikt.

- Stortingsrepresentantene fratas muligheten til å gi seg sjøl økonomiske privilegier. Stortingsrepresentantenes lønn knyttes sammen med vanlige folks, f.eks. til gjennomsnittslønn for industriarbeidere.

- Stemmerettsalderen settes til 18 år.

18. ENHETSFRONT MOT MONOPOLENE OG IMPERIALISMEN

Vårt parti ønsker ikke monopol på de kravene vi mener det er riktig å stille. Tvert imot: Vi veit at våre krefter aleine ikke er sterke nok til å føre kampen fram til seier. Vi vil arbeide for en brei enhetsfront for det arbeidende folkets interesser. Vi vil støtte alt samarbeid som tjener det arbeidende folket og retter seg mot klassefienden.

En norsk enhetsfront mot monopolene og imperialismen kan bare oppnå virkelig stor bredde og slagkraft dersom fagforeningene trår inn i den. Andre folkelige organisasjoner, som småbruker-, bonde- og fiskarlag, kvinnenes, ungdommmens og de studerendes organisasjoner osv. kan også spille en viktig rolle: Nye fronter som samler tidligere uorganiserte grupper eller tar opp enkeltsaker, vil styrke enhetsfronten.

For å oppnå enhet i folket er det nødvendig å kjempe mot den nåværende ledelsen i DNA/LO: Den arbeider for monopolkapitalens og imperialismens interesser, og forsøker å hindre at folket samler seg til kamp for sine interesser.

Ikke noe enkelt parti kan erstatte enhetsfronten. Partier som tar riktig standpunkt i saker som gjelder folkets interesser bør samarbeide om slike saker. Vårt parti er uenig med de andre partiene i mange spørsmål, men vi vil ikke la det hindre oss i å samarbeide om saker der vi er enige. Et slikt samarbeid vil bli hilst velkommen av mange utenfor partienes rekker og styrke arbeidet for en enhetsfront mot klassefienden. Et solid og varig forbund mot monopolene og imperialismen vil i praksis bare kunne oppstå mellom partier som ikke lar seg dirigere av utenlandsk imperialisme eller av norske monopolgrupperinger.