Det norske arbeiderpartis program 1924

Det norske arbeiderpartis program 1924.

Det norske arbeiderpartis mål er å gjennemføre en kommunistisk samfundshusholdning i Norge. Partiets dagsopgaver er å kjempe for det arbeidende folks interesser, og å forberede det fremtidige kommunistiske samfund.

Det norske arbeiderparti er fullt klar over, at de som opretholder det borgerlige samfund savner viljen og evnen til å forbedre det arbeidende folks livsvilkår at den økonomiske opløsning som pågår med rivende hast tvert imot forverrer forholdene så lenge det borgerlige samfund fortsetter å bestå.

Bedring i livsvilkårene, gjennemførelse av samfundsgagnlige reformer og alle foranstaltninger som er til folkets gagn medfører økede utgifter, som i første rekke må dekkes ved øket produksjon. Men det borgerlige samfund evner ikke å øke produksjonen, det evner ikke å drive den produktive virksomhet under hensyntagen til det arbeidende folks tarv, det evner ikke å utnytte den arbeidskraft som er tilgjengelig, men lar den i stor utstrekning gaa tilspilde i unyttig administrasjon og luksusproduksjon, og i tvungen arbeidsløshet og konflikter, som er uundgaaelige følger av det privatkapitalistiske utbytningssystem.

Det borgerlige samfund evner ikke å oprettholde den indre fred, og heller ikke å skape hensiktsmessige arbeidsforhold, fordi fred og et godt forhold mellem de forskjellige grupper i samfundet bare kan bygges på rettferdighet og ikke på undertrykkelse.

De borgerlige partiers maktstilling, deres flertal i folket, beror på et bedrag, idet de lover å bedre folkets livsvilkår. Men hvad er fruktene av de borgerlige partiers politikk? Stigende gjeld, høiere toll og skattebyrder, stor arbeidsløshet og utvandring og slettere levestandard for hele det arbeidende folk.

Det norske arbeiderparti går til valg mot de borgerlige partier og mot den borgerlige politikk. De krav som Det norske arbeiderparti stiller er i hele det arbeidende folks interesse. Men disse krav må kjempes frem under den heftigste motstand fra de borgerlige partiers side. Det norske arbeiderparti opfordrer derfor alle kommunister, alle klassebevisste arbeidere, fiskere og arbeiderbønder til å slutte op om Det norske arbeiderparti og dets politikk.

Jordspørsmålet.

Landets naturherligheter som jord, skog, havn, jakt, fiske og lignende produksjonsmidler skal på trygge vilkår tilhøre det arbeidende norske folk.

Gårdsbruk, som hensiktsmessig kan drives ved en enkelt families arbeidskraft med nødvendig skog, myr og beite forblir brukerens eiendom. Pantegjeld og avgifter til private kapitalister bortfaller.

Større eiendommer og udyrket og dårlig dyrket jord sosialiseres. Eiendommer, som egner sig best for stordrift, forvaltes av samfundsmessige organer, ved samvirkelag eller paa annen måte, som sikrer arbeiderne mot utbytning. Jord, som er egnet for enkeltmannsbruk, overlates fortrinsvis jordløse arbeidere og småbrukere med for lite jord.

Skogbruket sosialiseres og legges under samfundsmessig forvaltning.

Nydyrknings- og kolonisasjonsarbeider fremmes av all makt.

Husløse familier sikres rett til jord eller grunn passende til tomtebruk.

Den udyrkede, men dyrkbare jord overlates uten omkostninger til ubemidlede jordløse, som kan og vil dyrke jord.

Husmenns, bygselmenns og leiledningers jord frigis ved gjennemførelse av husmannskommisjonens forslag.

Rentefrie dyrkningslån og billige bygge- og brukslån ydes.

Arbeidernes og arbeiderbøndernes jord, hus, indbo, redskaper og besetning lovbeskyttes mot tvangssalg.

Lovfestet minsteløn, arbeidstid og ferie for tjenestefolk.

Bank- og pengepolitikk.

All bank- og kredittvirksomhet sosialiseres. Som et første skritt oprettes et offentlig bankråd med besluttende myndighet, og med repræsentanter for arbeiderbøndernes, fiskernes og lønnsarbeidernes organisasjoner.

Bankenes kredittevne utnyttes til fremme av samfundsnyttig arbeid, ikke til privatkapitalistiske spekulasjoner. Utlånsrenten nedsettes til gagn for arbeidslivet.

Statens utlegg ved garanti til havarerte banker må bæres av kapitelistklassen.

Effektive foranstaltninger mot kapitalflugt og valutaspekulasjon, med sikte på stabilisering av kronens kjøpeevne.

Toll og skatter.

Guldtoldtillegget og tollskattene på det arbeidende folks nødvendighetsartikler opheves.

Avvikling av statens og kommunens gjeld og rentebyrde ved sterkere beskatning av den besiddende klasse.

All beskatning av de fattige og arbeidsledige opheves.

Sterk luksusskatt på det store private forbruk.

Progressiv arveavgift med hel inndragning av arv til fjernere slektninger.

Skatt på ufortjent verdiforøkelse og progressiv grunnskatt på større eiendommer.

Det kommunale selvstyre utvides. Progressiv kommuneskatt i likhet med statsskatten for å lette skattebyrden på arbeidsinntekt.

Militarismen.

Da den borgerlige stats militærvæsen benyttes som en klassehær i kampen mot arbeiderklassen, må bevilgningene til militærvesenet sløifes som unyttige og skadelige. De innsparte millioner anvendes til bedring av folkets kår.

Militære bedrifter og militært materiell utnyttes til samfundsgagnlige formål.

De straffer som er idømt på grunn av kampen mot militærvesenet og på grunn av deltagelse på arbeidernes side i den sosiale kamp opheves.

Sosiale krav.

Samfundets medlemmer sikres arbeid eller underhold.

Økede bevilgninger til fremme av kommunikasjonene, nydyrkning og bureisning for å avhjelpe arbeidsledighet.

Nødsarbeidet avskaffes.

Boligmangelen avhjelpes ved effektive statsforanstaltninger. Nedskrivningsbidrag og billige lan ydes. Mindre bemidlede skaffes trevirke til redusert pris.

Husleiereguleringen gjøres obligatorisk. Skarp offentlig kontroll med boligformidlingen.

Arbeidervernlovgivningen skjerpes. Lovfestet ferie for arbeidere og tjenestefolk.

Effektiv folketrygd gjennemføres. Likeså morspensjon og helt samfundsmessig sykepleie.

Bekjempelse av alkoholondet ved forbedring av de økonomiske og sosiale vilkår og ved innskrenkning og regulering. Skarp håndhevelse av edruelighetslovgivningen.

Spørsmålet om forbud avgjøres ved folkeavstemning.

Kampen mot alkoholondet må til slutt føres frem til totalforbud.

Fiskerinæringen.

Spekulasjonskapitalen må utelukkes fra fiskerinæringen.

Fiskernes samvirke fremmes ved støtte til anskaffelse av fartøier, redskaper, utstyr, adgang til grunn i fiskevær og nødvendig kreditt for tilvirkning, omsetning og eksport av fisk og fiskeprodukter, og ved hjelp til å kontrollere agnomsetningen.

Særavgifter på fiskeprodukter bibeholdes bare i den utstrekning de kan komme fiskerne direkte til gode.

Fiskernes ulykkes- og sykeforsikring forbedres, slik at den til enhver tid kan stå på høide med industriarbeidernes.

Kommunikasjonene.

Energisk og planmessig utvikling av alle kommunikasjoner med sikte på å lette produksjon og omsetning, så de forskjellige landsdelers rikdomskilder i større grad kan komme samfundet til nytte.

Priskontroll og monopoler.

Skarp kontroll med truster og karteller. Radikal dyrtids- og prispolitikk i forbrukernes interesse.

Samvirkebevegelsen må fremmes.

Kornmonopol innføres, men ikke i beskatningsøiemed.

Skolen.

For å heve folkets kulturelle nivå utvikles folkeskolen til en felles, bekjennelsesfri barneskole, økonomisk godt utstyrt. Fritt skolemateriell oprettholdes. Husstell, håndarbeid og andre praktiske arbeidsfag må skaffes øket plass. Alle barn, hvis evner berettiger dem til det, sikres adgang til videregående utdannelse.

Bevilgningene til skoler, universiteter og andre kulturelle og videnskabelige formål økes.