DEMOKRATI I HVERDAGEN - Et handlingsprogram for 1970-åra

DEMOKRATI I HVERDAGEN

Et handlingsprogram for 1970-åra

FORORD

"Demokrati i hverdagen - Et handlingsprogram for 1970-åra" - ble sluttbehandlet og vedtatt på representantskapsmøtet i Landsorganisasjonen 27. april 1971 og på Det norske Arbeiderpartis landsmøte 9.-11. mai 1971.

Disse vedtakene satte punktum for en behandlingsform som savner sidestykke i vårt land når det gjelder politisk programarbeid. I vinterhalvåret 1970-71 satt 10 000 mennesker over hele landet sammen i små grupper for å rette søkelyset mot vårt demokrati. Tusenvis av rapporter fra gruppenes diskusjoner strømmet inn til en sentral arbeidsgruppe med representanter fra LO og DNA. Denne gruppen gjennomgikk alt stoffet, trakk ut de mange gode forslag til reformer og endringer med tanke på å utvikle vårt demokrati, og satte på grunnlag av dette opp sitt utkast til et handlingsprogram. Dette gikk så ut til grunnorganisasjonene i LO og partiet og ble behandlet der før LOs representantskap og partiets landsmøte gjorde sine vedtak.

Nå skal programmet omsettes i praktisk politikk. For norsk arbeiderbevegelse er "Demokrati i hverdagen" et forpliktende program.

I kommunene vil partiets og fagorganisasjonens representanter arbeide for at programmets innhold blir virkeliggjort. Det samme gjelder i Stortinget og i Regjeringen.

ET VIRKELIG FOLKESTYRE

Demokrati betyr folkestyre. Arbeiderbevegelsen mener det må føre til at alle mennesker skal ha mulighet til innflytelse på de avgjørelser som gjelder dem selv.

I Norge har vi etter hvert tilkjempet oss viktige demokratiske rettigheter. Vi har alminnelig stemmerett og sterke organisasjoner til å ta vare på våre interesser.

Arbeiderbevegelsen har spilt en viktig rolle i denne kampen.

De fleste mennesker har fortsatt liten innflytelse på de avgjørelser som griper sterkest inn i deres hverdag. I de lokale miljø, på arbeidsplassen, i skolen og på andre områder blir det enkelte menneske ofte utsatt for avgjørelser andre har tatt.

Det er mange grunner til dette.

Den private eiendomsretten og hensynet til privat fortjeneste øver avgjørende innflytelse på hva som skal produseres, hvor det skal produseres, hvordan det skal produseres.

Dette er blant annet bestemmende for tilbudet av varer, trivsel i arbeidslivet og hvor folk skal arbeide og bo.

Arbeiderbevegelsen vil arbeide for en begrensning av den private eiendomsretten, slik at ingen skal kunne bestemme over andre menneskers tilværelse eller hindre demokratiets utvikling bare fordi de eier penger, bedrifter eller grunn.

I den delen av samfunnslivet som er underlagt folkevalgt kontroll, er avgjørelsene ofte mer preget av ekspertene enn av de folkevalgte. For å utvide demokratiet må det overføres makt fra sentrale organer til lokale organer, og de lokale folkevalgte organer må styrkes. Hensynet til likhet krever imidlertid ofte nasjonale regler og sterk sentral myndighet. Enkeltmennesker og minoriteter må beskyttes mot overgrep.

En forutsetning for et mer fullstendig demokrati er at de brede lag av folket har mulighet og vilje til å ta ansvar og delta i beslutningene.

I skolen og det daglige miljø må menneskene fra den tidligste barndom opplæres og stimuleres til demokratisk medansvar og aktivitet.

Større innflytelse for folkets brede lag vil bety at privilegerte grupper får mindre makt og innflytelse. En utvidelse av demokratiet kan derfor ikke skje uten strid. Arbeiderbevegelsen vil være det viktigste redskap for demokrati i hverdagen.

DET LOKALE MILJØ

DEMOKRATI OG LIKESTILLING I FAMILIEN

Det som skjer i familien, har stor betydning for den enkelte og dermed for samfunnet.

Arbeiderbevegelsen vil føre en aktiv familiepolitikk som stimulerer til demokrati, sosialt medansvar og likestilling mellom kjønnene.

Dette vil innebære at samfunnet gjennom skole og utdanning må gi alle unge innsikt i familieansvar, barneoppdragelse, juridiske plikter og rettigheter i ekteskapet. Tiltak med sikte på å fjerne kvinnenes økonomiske avhengighet av mannen. Økonomisk uavhengighet og frihet for kvinnene til å gå ut i yrkeslivet er en forutsetning for likestilling.

De folkevalgte må fastlegge mål og retningslinjer for planene for utvikling av lokalsamfunnet og delta aktivt i alle faser av planleggingen.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Hver husstand skal kunne eie sin egen bolig, selv eller gjennom boligsamvirke. Det må ordnes slik at boliger ikke blir spekulasjonsobjekt. Boligfinansieringen må legges om slik at boutgiftene står i rimelig forhold til den enkeltes betalingsevne. Leieboere i private leiegårder må få mulighet til å overta sine boliger.

Mulighetene til deltidsarbeid økes. Det bør vedtas en lov og en finansieringsordning som gjør bygging av daginstitusjoner for barn like selvfølgelig som bygging av skoler.

FELLESSKAP OG FRIHET I BOMILJØET

Boligmiljøet skal dekke behovene for trygghet, avkopling, leik, fritidssysler og vakre omgivelser. Samtidig som vi ønsker frihet til å velge vår egen livsform, ønsker vi også mulighet til fellesskap med andre mennesker.

Arbeiderbevegelsen går inn for

De som skal bo i et område, må trekkes direkte med i planleggingen, i den grad det er mulig.

En utforming av boligmiljøene som tar mer hensyn til barna. Bilen må ikke frarøve barna trygghet og plass til leik og utfoldelse. Alle bo-områder må planlegges eller omformes med sikte på trafikksikkerhet.

De eldre og funksjonshemmedes muligheter til å beholde kontakt med familie og lokalmiljø må bedres. Egnede boliger innpasses bebyggelse. Variert alderssammensetning må være en målsetting i nye boligmiljøer. Hjemmehjelpsordningen må bygges ut.

Det må innpasses lokaler i ny og eldre bebyggelse med sikte på kontakt mellom og fritidsaktivitet for alle aldersgrupper.

Det må satses mer på boservice i kommunal eller kooperativ regi, særlig med sikte på å lette husarbeidet.

Til vern om naturmiljøet må det bygges ut effektive lokale kontrollorganer, basert på en samordning av lovverket.

DET NYE BYGDESAMFUNNET

I bygdene er det ofte bedre kontakt og større fellesskap mellom folk enn i de store tettstedene. Nedgangen i antall arbeidsplasser utgjør imidlertid mange steder en trusel mot det sosiale liv.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Bygdeplaner som kan gi grunnlag for et mer variert og vekstkraftig næringsliv. Planene må utarbeides i nær kontakt med bygdefolket, og med hjelp av fylkenes utbyggingsavdelinger. Planene må samordnes av folkevalgte fylkesorganer.

De lokale myndigheter må i samarbeid med folket i bygda og den sentrale forvaltning utforme tiltak med sikte på å effektivisere jordbruk, skogbruk og fiske og igangsetting av industri. Statsstøtten til jordbruk og fiske bør omlegges med sikte på løsning av bygdesamfunnets problemer generelt sett.

Det må gjøres lett å komme til bygdesentret ved hensiktsmessig opplegg av bilruter og andre samferdselstiltak.

DEMOKRATI I LOKALMILJØET

Med det lokale miljø mener vi grenda, bydelen, tettstedet - alt det som er våre nærmeste omgivelser.

Det indre fellesskap i det lokale miljø må organiseres på en demokratisk måte. I mange kommuner er kontakten mellom den enkelte og de som sitter i kommunestyret, dårlig.

Det lokale miljø må derfor få bedre muligheter til å uttrykke sine oppfatninger overfor de kommunale organer. Mange oppgaver kan dessuten med fordel løses av en mindre enhet enn kommunen.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Det skal opprettes lokalutvalg i kommunen. Utvalgene skal omfatte en geografisk avgrenset del av kommunen. De skal ha et myndighetsområde som bare gjelder det området utvalget er valgt for. Lokalutvalgene skal sammensettes på politisk grunnlag. Lokalutvalget må få rett til å ta opp alle saker som gjelder det lokale miljø overfor kommunen. Kommunen må ha plikt til å innhente uttalelsene fra lokalutvalget i spørsmål som angår området. Lokalutvalget må trekkes inn i god tid når det gjelder den videre planlegging av området.

EIENDOMSRETTEN TIL GRUNN

Den private eiendomsretten til grunn gir grunnlag for en betydelig innskrenkning av vårt demokrati. Samfunnsmessig utbygging og utvikling utnyttes til å skru eiendomsprisene i været. Dette har innflytelse på kommunenes muligheter til utbygging og fører mange steder til stigning i boligprisene. Den private eiendomsretten nyttes også ofte til å begrense folks adgang til naturen.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Prisstigning som skyldes samfunnsmessig utvikling eller utbygging skal ikke regnes med ved skjønnsfastsetting av pris på grunn.

Det oppnevnes skjønnsdomstoler som omfatter større områder med sikte på mest mulig ensartede priser og forenkling av skjønnsbehandlingen.

DEN OFFENTLIGE FORVALTNING

Kommuner og fylker må gis slike virkemidler at de kan øve en bestemmende innflytelse på utviklingen i lokalsamfunnet. De må organiseres slik at de folkevalgte får en avgjørende innflytelse på lokalpolitikken. Den enkelte må gis større mulighet til å følge med i og å påvirke politikken i sitt lokalsamfunn.

STATEN OG LOKALPOLITIKKEN

Staten må gjennom lovgivning, spesielle tiltak og økonomisk støtte sikre kommuner og fylker virkemuligheter. Hvis ikke dette skjer, blir kravene om lokalt initiativ bare talemåter.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Kommuner og fylker sikres et bedre økonomisk grunnlag for sin virksomhet. Det innføres en direkte skatt, samfunnsskatt, der Stortinget fordeler inntektene mellom stat, fylker og kommuner i forhold til de oppgaver de skal løse.

Det foretas en omfordeling av oppgavene mellom staten, fylkene og kommunene, med særlig vekt på en desentralisering av oppgaver og avgjørelser som i dag ligger hos sentrale myndigheter. Oppgavene som blir desentralisert, må legges under lokal folkevalgt kontroll.

Lovgivningen om planlegging og arealdisponeringen samordnes og utbygges, slik at ansvarsdelingen og samarbeidet mellom sentrale og ulike lokale organ klarlegges. Landsdels- og fylkesplanlegging må få lovgrunnlag og knyttes til folkevalgte organ i distriktene.

DEMOKRATI I FYLKET

Fylkeskommunen er blitt en langt viktigere del av den offentlige forvaltning og må bli tillagt de oppgaver som naturlig bør Løses på distriktsplanet. Den offentlige virksomhet på fylkesplanet må underlegges effektiv folkevalgt styring.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Direkte valg til fylkestinget, med fylket som en valgkrets.

En rekke fylkestingssamlinger i året. Faste nemnder valgt for hele perioden. Det bør overveies å sammensette fylkesutvalgene etter parlamentariske prinsipper, slik at det parti eller de partier som er i flertall i fylkestinget, får alle medlemmer av utvalget. Opposisjonen må sikres gode arbeidsmuligheter.

Det må bli mulighet til å lønne fylkesordfører og andre ledende fylkespolitikere på heltidsbasis.

Alle avgjørelser som gjelder fylkesenheten, legges under fylkestinget, såframt ikke helt spesielle grunner taler for at de bør forbli statsoppgaver. Administrasjonen samordnes og underlegges fylkestinget. Effektive samarbeidsordninger med den statsadministrasjon som blir igjen på fylkesplanet.

Fylkesmannens dobbeltrolle avskaffes. På lengre sikt bør stillingen falle bort.

LEVENDEGJØRING AV DEMOKRATIET I KOMMUNEN

De folkevalgte bør sikres større makt i forhold til administrasjonen, og alle medlemmer av kommunestyret må trekkes effektivt med i avgjørelsesprosessen. Alle grupper skal ha samme mulighet til å bli med i kommunale styrer og råd.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Kommunestyrets medlemmer fordeles i fagutvalg med innstillingsmyndighet overfor formannskap og kommunestyre. Fagutvalgene kan overdras avgjørelsesmyndighet innen rammen av retningslinjer fastlagt av kommunestyret.

Formannskapet bør bli et generelt samordningsorgan. I de saker der formannskapet fatter vedtak for kommunestyret, og der hensynet til tredjemann ikke taler mot det, bør møtene være åpne.

Ved lov må alle sikres rett til fri fra arbeid og tilfredsstillende økonomisk vederlag for tap av inntekt eller dekning av utgifter ved å skjøtte offentlige verv.

Kommunene gis anledning til å lønne et antall folkevalgte på heltidsbasis, om nødvendig gjennom endring av kommuneloven.

DEMOKRATI SKAL GJELDE ALLE

De fleste mennesker må regne med å tilbringe kortere eller lengre tid på sykehus, aldershjem eller i andre institusjoner. Demokratiets prinsipper er i mindre grad satt ut i livet i disse institusjonene enn i samfunnet omkring. Det gjelder også for de ansatte. Den bestemmende makt er oftest samlet hos lederen. De underordnede har ikke større innflytelse. Demokratiske styreformer må også gjelde i institusjonene.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Reglementene for alle institusjonene må endres slik at de som oppholder seg der, så langt det er mulig, kan få innrette sitt liv like fritt som andre mennesker.

Innenfor institusjonene må alle, både underordnet personale og klienter - i den grad det er mulig - trekkes med i beslutningene, særlig når det gjelder trivsel og utfoldelsesmuligheter. Systemet med selvstyrende grupper bør tas i bruk.

Både de underordnede og klientene bør være representert i institusjonenes styrende organer.

VERNEPLIKT OG DEMOKRATI

Den mannlige delen av befolkningen tilbringer et år av sitt liv i militære forlegninger eller sivilarbeid. Soldatene er fratatt en del av de demokratiske rettighetene. De lever også under utilfredsstillende sosiale og økonomiske kår.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Vernepliktige og sivilarbeidere skal ha full anledning til å drive politisk virksomhet og andre former for organisasjonsarbeid.

Tillitsmannsordningen i forsvaret må endres slik at soldatenes tillitsmenn velges på fritt grunnlag.

Støtte arbeidet for en uavhengig interesseorganisasjon som er åpen for alle soldater i tjeneste. Den skal ivareta de vernepliktiges sosiale og økonomiske interesser.

EN SKOLE FOR DEMOKRATI

Skolen er en av de faktorer som øver sterkest innflytelse på holdninger og oppfatninger hos mennesket. Det er ikke mulig å undervise eller oppdra uten å øve påvirkning gjennom valg av stoff, arbeidsmåter og andre virkemidler. Skolen må være fri for religiøs livssynsmessig eller politisk ensretting. Undervisningen må ikke ensidig ha som mål å plante et sett av holdninger og informasjoner hos elevene. Den må først og fremst sikte mot å trene elevene til selvstendighet og til kritisk drøfting av lærestoffet. I skolesamfunnet utvikles bestemte vaner og holdninger, og dette har innflytelse på hele samfunnsutviklingen.

Utgangspunktet for fastleggingen av skolens mål og form og innhold må ikke være hvordan skolen kan tilpasse seg utviklingen, men hvordan skolen kan være med å fremme den utvikling vi ønsker skal skje. Arbeiderbevegelsen ønsker at skolen skal tjene en demokratisk samfunnsutvikling. Det krever omfattende reformer i hele vårt skoleverk både når det gjelder innhold og organisasjon.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Skolen skal fremme utviklingen mot et reelt demokrati. Lærestoffet i skolen må utformes slik at det er i samsvar med de hovedmål som er stilt opp for skolen. Omorganisering av skoleverket, slik at alle utdanningsveier blir likestilte.

Skolen må arbeide i nær kontakt med samfunnet og arbeidslivet, og gi informasjoner om arbeidslivets organisasjoner.

Tradisjonelle forestillinger om menns og kvinners rolle må ut av lærebøkene.

Skolen må få arbeidsformer som utvikler evne og vilje til demokratisk deltakelse. Det må også gjennomføres demokratiske beslutningsformer innenfor den enkelte skole. Alle som er tilknyttet skolesamfunnet, må ha mulighet til å delta i skolens indre demokrati. Formene for skoledemokrati må tilpasses de forskjellige alderstrinn.

Desentralisering av avgjørelsesmyndighet fra departementet til fylker, kommuner og skoleenheter, samtidig med at den enkeltes demokratiske rettigheter blir sikret.

Skolen skal gi den enkelte elev muligheter til å vokse på sitt eget grunnlag. Undervisningen må derfor i størst mulig grad ta utgangspunkt i den enkeltes evner og forutsetninger, med de store individuelle variasjoner det fører med seg. Karakterjag og usunn konkurranse må bekjempes. Standardkrav som gjelder alle, må falle bort.

Voksenopplæringen bygges ut som et sentralt ledd i utdanningssystemet. Det må legges særlig vekt på å redusere forskjellene i utdanningsnivå mellom generasjonene. Voksenopplæringen må særlig legge vekt på å imøtekomme kvinnenes behov for videreutvikling av kunnskaper og ferdigheter med sikte på aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

ARBEIDSPLASSENS DEMOKRATI

Arbeidsplassen spiller en sentral rolle i vårt liv. Det er i arbeidslivet grunnlaget for levestandard og økonomi i samfunnet blir lagt. I vårt arbeid for å endre klassesamfunnet må vi ta utgangspunkt i at stilling og status i arbeidslivet i stor grad er bestemmende for de sosiale skiller i samfunnet. Forholdene på arbeidsplassen har stor innflytelse på folks helse og alminnelige trivsel. I arbeidslivet tas det ennå for lite hensyn til kravene om trygghet og utfoldelse for alle.

I dagens samfunn har de som skaper verdiene i arbeidslivet, bare begrenset innflytelse på resultatene av sitt eget arbeid. Demokratiet må utvikles i alle deler av arbeidslivet, det gjelder i vareproduksjon og i offentlig og privat tjenesteyting.

ET STYKKE PÅ VEG

Gjennom fagbevegelsens aktivitet og utvikling har de ansatte fått større innflytelse og flere rettigheter i arbeidslivet. Denne utviklingen har ført til oppretting av samarbeidsorganer mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. En videre utvikling av dette vil være skritt på vegen mot demokrati i arbeidslivet. I samarbeid mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne er det i Norge eksperimentert med en ny bedriftsorganisasjon, der de ansatte i det daglige arbeid i større grad får mulighet til å ta avgjørelser som gjelder produksjonens gang og organiseringen av arbeidet. Dette bidrar ikke bare til større trivsel, men kan også føre til økt produksjon.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Forsøksvirksomheten med delvis selvstyrte grupper og nye styringsformer må utvides til nye områder innen bedriftene og settes i gang i stadig flere bedrifter. Dette arbeidet må ikke minst ta sikte på å skape andre samarbeidsformer i det daglige arbeid og en annen omgangstone.

I offentlig virksomhet må det utvikles nye samarbeidsformer på linje med de som praktiseres i LOs og N.A.F.s samarbeidsprosjekt.

Tillitsmennenes innflytelse må styrkes ved at de organer som er opprettet i samarbeidsavtalen mellom LO og N.A.F. får besluttende myndighet på bestemte områder. Dette må også gjelde offentlig virksomhet, der de ansatte må få avgjørende innflytelse i spørsmål som gjelder arbeidsforholdene.

Skillet mellom funksjonærer og arbeidere må bort. Reell likestilling og likeverdige arbeidsmuligheter for kvinner og menn. Lønnssystemene må utformes slik at de ikke hindrer utviklingen av demokratiet.

Innsatsen i skolering for bedriftsdemokrati må vesenlig styrkes.

SAMARBEID IKKE NOK

Samarbeid med arbeidsgiverne har sine klare begrensninger. Bedriftsdemokratiet kan ikke fullt oppnås gjennom samarbeid. Det ligger i samarbeidets karakter at det ikke kan rokke ved selve styringsretten i bedriften. Det må utvikles nye organer som basis for demokratiet i arbeidslivet.

Arbeiderbevegelsen går inn for

En endring av aksjelovgivningen som bestemmer at det skal opprettes demokratiske bedriftsforsamlinger i bedrifter med mer enn 200 ansatte.

Bedriftsforsamlingen skal velge styre i bedriften og behandle regnskaper, produksjonsopplegg og framtidsplaner. Opprettelse av bedriftsforsamlinger sentralt i konserner overveies.

De ansatte skal selv velge 1/3 av medlemmene i bedriftsforsamlingen. Kommunale og fylkeskommunale myndigheter må få rett til å være representert i bedriftsforsamlingen.

Bedriftene må pålegges å rapportere til de kommunale og fylkeskommunale myndigheter om regnskap og alle planer som får vesentlig innflytelse på lokalsamfunnet.

I bedrifter med mindre enn 200 ansatte skal de ansatte kunne velge 1/3 av medlemmene i styret. Etter hvert bør alle bedrifter med mer enn 20 ansatte organiseres med eget styre.

Demokratiet må også utvikles i de virksomheter som stat, fylker og kommuner eier helt eller delvis. De nåværende representasjonsformer i offentlige bedrifter må snarest utvides til demokratiske bedriftsforsamlinger. Det offentlige må føle et særlig ansvar for å utvikle demokratiske samarbeidsformer i kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter.

DET ØKONOMISKE LIV

Arbeidsplassenes beliggenhet er avgjørende for hvor folk bosetter seg. De beslutningene som treffes i det økonomiske liv, kan ha dyptgripende virkning for den enkeltes muligheter og velferd, ofte større enn vedtak som treffes av offentlige organer. Demokrati betyr at den enkelte skal ha mulighet til å påvirke det som er av betydning for ham. Innenfor det økonomiske liv blir dette i dag sterkt begrenset av den private eiendomsretten og aksjonærenes makt. Å få større innflytelse over de økonomiske avgjørelsene er en sentral del av arbeidet for lokalt demokrati. Kommunene og fylkene har nå lite å si overfor næringslivet og mangler stort sett muligheter til å følge med i næringsutviklingen.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Staten må få en effektiv styring av utviklingen i næringslivet. Den statseide og statsdominerte delen av industrien må samordnes og utvides.

Fylker og kommuner må settes i stand til å føre en aktiv næringspolitikk innen den rammen som staten legger opp. Fylkenes utbyggingsavdelinger må styrkes til hjelp i næringspolitikken i kommuner, regioner og fylker.

Bedriftene må få plikt til i god tid å melde fra til de lokale myndigheter om alle planer om innskrenkninger og nedlegging av bedrifter, større investeringer og andre forandringer som vil få betydning for naturmiljøet og lokalsamfunnet ellers.

BANKENE OG SAMFUNNET

Bankene skal utføre en viktig servicefunksjon, både overfor næringslivet, myndighetene og publikum. Gjennom de prinsippene de nå følger og ved sammensetningen av styret, er de nærmere knyttet til private næringsinteresser enn til folkevalgte organer. Derfor tjener bankene i dag ofte spesielle næringsinteresser i stedet for fellesinteresser. Bankene bør følge retningslinjer som støtter de folkevalgte organers politikk.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Sparebankene slås sammen til større enheter, for å bli bedre istand til å yte de tjenester som lokalsamfunnet har behov for.

Flertallet av sparebankenes forstanderskap oppnevnes av fylkestinget. Det etableres filialstyrer i de enkelte kommuner og flertallet av filialstyret oppnevnes av kommunestyret.

Forretningsbanker og livsforsikringsselskaper må snarest utvikles til samfunnsinstitusjoner, der regjering og Storting avgjør valget til de styrende organer og fastlegger retningslinjene for virksomheten. Private finansierings- og investeringsselskaper må etter hvert avskaffes.

FORBRUKERDEMOKRATI

Den enkelte møter det økonomiske liv også som forbruker, men har liten innflytelse over tilbudet av varer og tjenester. Han kan bare i begrenset utstrekning vurdere kvaliteter og priser, og er stadig utsatt for reklame. Det må bli et ledd i demokratiet å gi den enkelte større innflytelse også som forbruker.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Spredning av informasjon og tjeneste gjennom massemedia, trykksaker og opplysningskontorer.

Utbygging av en offentlig produktkontroll, som grunnlag for forbud og reguleringer og for informasjon.

Skarp offentlig kontroll med reklamens innhold og form, avtalevilkår og service. Økt informasjon om fellesforbruket, de tjenestene som de offentlige organene yter.

Forbrukerrådet styrkes. Det opprettes kommunale forbrukerutvalg med tilknytning til de store folkelige organisasjonene.

De folkevalgte i kommunene og de lokale utvalg må gis stor innflytelse på anlegg av veier og driftsplaner for baner, stasjoner og stoppesteder, fergeleier og andre forhold av betydning for transportforholdene.

Styrking og levendegjøring av forbrukerkooperasjonen med sikte på en sterkere stilling for forbrukerne.

MASSEMEDIA OG DEMOKRATI

Dersom demokratiet skal fungere, må informasjoner og synspunkter kunne formidles fritt. Informasjonen må gi et mest mulig sant bilde av samfunnet. Informasjon må ikke bli et redskap for snevre maktinteresser i samfunnet. Det gjelder radio, fjernsyn, dagspresse og ukepresse.

STATEN OG PRESSEN

I stor utstrekning blir pressen finansiert ved annonseinntekter. Dette fører som regel til at de store avisene blir rikere og større. Men de mindre avisene får stadig større problemer med å klare seg. Det samme gjelder ukepressen, der kvalitetsbladene ofte først blir rammet av vanskeligheter.

I de senere år er det blitt mer og mer godtatt at staten har en forpliktelse til å sikre en presse som bringer informasjoner fra forskjellige deler av landet og fra forskjellige synsvinkler. Derfor gis det nå forskjellige former for økonomisk støtte til pressen.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Staten må gi støtte til dags- og ukepresse etter retningslinjer som garanterer pressens redaksjonelle uavhengighet av staten.

Reklamen må bli gjenstand for kontroll for å unngå villedende reklame.

KRINGKASTING OG DEMOKRATI

Radio og kringkasting skal eies av staten. Den monopolstilling NRK har, må føre til at institusjonen organiseres på en slik måte at ulike syn kommer mest mulig fram. Selv om kringkastingen er statseid, må den sikres uavhengighet overfor de politiske organene i sin programvirksomhet. Det er imidlertid nødvendig og viktig at NRK utsettes for konstruktiv kritikk fra forskjellige grupperinger i samfunnet.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Kringkastingens indre organisasjon bør endres med sikte på oppbygging av innbyrdes uavhengige programgrupper. Dette kan fremme kvalitet og gi større bredde i synspunkter.

Det stortingsoppnevnte kringkastingsråds stilling og arbeidsmuligheter styrkes. I tillegg må det oppnevnes lokale programråd med rådgivende myndighet overfor riksprogrammet.

Lokalstasjonene bør bygges ut og få ansvar for en større del av riksprogrammet.

ORGANISASJONENE

Gjennom organisasjonene har folket fått større muligheter til å øve innflytelse på de avgjørelser som treffes. For at organisasjonen alltid skal gi uttrykk for medlemmenes synspunkter, er det viktig å opprettholde og styrke det indre demokrati i organisasjonene. Blant de viktigste organisasjonene i vårt samfunn er de politiske partiene.

Gjennom partiene får bredere grupper av folket mulighet til å drøfte og øve innflytelse på de beslutninger som treffes i offentlige organer. De folkevalgte får på sin side mulighet til kontakt med de grupper de er valgt til å representere.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Samfunnet må gi de politiske partiene arbeidsmuligheter som setter dem i stand til å løse sine oppgaver.

Aktivt arbeid for å sikre kvinnene likeverdige muligheter til innflytelse i alle organisasjonsledd.

De politiske partiene må få mulighet til offentlig støtte også i kommuner og fylker.

ARBEIDERBEVEGELSEN

Arbeiderbevegelsen er et organisert fellesskap av dem som enkeltvis har minst makt i samfunnet. Ved samholdet mellom disse gruppene er arbeiderbevegelsen etter hvert blitt en viktig maktfaktor.

Arbeiderbevegelsen er den viktigste folkeorganisasjon i vårt samfunn og samtidig den sterkeste drivkraft bak utviklingen av demokratiet. Dersom arbeiderbevegelsen skal lykkes i dette, må demokratiet være levende i bevegelsen selv. Derfor må vi hele tiden passe på at våre organisasjonsformer fungerer i samsvar med demokratiske prinsipper. Det må være åpne kanaler for kontakt og medinnflytelse mellom alle ledd i bevegelsen.

Arbeiderbevegelsen går inn for

Videre utvikling av arbeiderbevegelsens organisasjoner, særlig med sikte på å trekke med grupper som i dag er svakt representert.

Bygge ut organisasjonsformer som gir det enkelte medlem større muligheter til å motta informasjon og øve innflytelse. Det må bli lagt særlig vekt på å bygge ut rådslagsgruppene, som et verdifullt tillegg til det tradisjonelle organisasjonsmønster.

Gi organisasjonene innflytelse over de politiske beslutningene som treffes lokalt, distriktsvis og sentralt. Alle viktige saker skal behandles av våre organisasjoner før de folkevalgte tillitsmenn tar endelig standpunkt.

En bedre skolering av tillitsmenn og medlemmer for innsats i organisasjoner og i de politiske organene.