Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Dokument · 1933

Det norske Arbeiderparti

Det norske Arbeiderparti · 562 ord

Det norske Arbeiderparti.

Den hårde krise verden nu gjennemlever, skyldes det kapitalistiske samfundssystem med dets manglende evne til å innpasse produksjonen efter behovet og til å fordele så vel godene som byrdene på rettferdig måte.

Under den alvorlige situasjon arbeidsledigheten og pengepolitikken har skapt også i vårt land, har Det norske arbeiderparti funnet det nødvendig å legge frem for stortinget en samlet plan til lindring av krisen. Denne plan som både tok sikte på hurtig hjelp og på varig hjelp, blev stemt ned av stortingets borgerlige flertall. De borgerlige partier har under hele krisen tydelig vist at det eneste de kan enes om er å stemme arbeiderpartiets forslag ned. Derimot mangler de evne og vilje til å samle sig om virkelige tiltak for å bedre forholdene i landet.

Det er derfor nødvendig at folket ved valget iår gir Det norske arbeiderparti flertall i stortinget og dermed regjeringsmakten, så det i kommende periode kan gjennemføres planmessige og effektive tiltak fra statens side for å få arbeidslivet i gang og for å bringe hurtig hjelp til lindring av krisen.

Midt under den verste krise trues også vårt land av den fascistiske fare. En seier for den borgerlige reaksjon ved valget iår, vil være en seier for fascismen, og dermed den alvorligste fare for folkestyret.

Under henvisning til Det norske arbeiderpartis Prinsipielle program og arbeidsprogram, opfordres landets arbeidende befolkning til ved valget iår å samle sig om følgende tre hovedkrav til stortinget for kommende periode:

I. Rådbøter mot krisen.

a) Arbeidsledigheten.

De arbeidsledige må settes i arbeid. For å skaffe hurtig hjelp må statens anleggsvirksomhet kraftig utvides ved øket vei- og jernbanebygging, elektrisering av jernbaner, havneanlegg, telegraf- og telefonanlegg, så tusener av ledige hurtig kan komme i virksomhet, samtidig som det ved disse arbeider skapes økede omsetningsmuligheter for store distrikter.

Herunder må tas hensyn til at våre vannfall og andre rikdomskilder utnyttes, og til industriell virksomhet som faller naturlig for vårt land og er av særlig betydning for landets næringsliv. Således er det av stor viktighet at skibsbygningsindustrien bringes på fote.

Arbeidstiden må forkortes, så flere kan komme i virksomhet.

Utvidet støtte til jorddyrkning og bureising og til kulturarbeider i skogen. Statsgaranti for lån til driftskapital for mindre jordbrukere.

Fiskeribedriften må frigjøres for spekulasjonens skadelige innflytelse. Effektiv støtte til fiskernes samvirke i felleskjøp, tilvirkning og omsetning.

Kamp mot politisk spekulasjon i den arbeidsledige ungdoms nød. Den arbeidsledige ungdom må få fri faglig oplæring og skaffes plass i arbeidslivet.

b) Gjeldsregulering.

Hurtig gjeldsregulering for bønder, småbrukere, fiskere og arbeidere og for kommuner. Låntagere i Småbruk- og boligbanken, Hypotekbanken, Fiskeribanken og andre låneinnretninger, må sikres rett til å få gjeldsnedsettelse efter takst, uten tvangsauksjon. Lånerenten settes ned. Bønder, arbeidere og fiskere som uten skyld

er ute av stand til å klare sine økonomiske forpliktelser, må få utsettelse med renter og avdrag på gjeld som hviler på deres hjem, jord og redskaper.

Ved at folket settes i arbeid, lønnsnivået holdes oppe og rentebyrden lettes, økes kjøpeevnen og dermed også lønnsomheten i jordbruk, fiskeri og industri. Derved ophjelpes også best kommunenes økonomi.

II. Vern om de demokratiske rettigheter.

Folkets demokratiske rettigheter oprettholdes og trygges. Ingen innskrenkning i stemmerett og valgbarhet. Vern om det kommunale selvstyre og folkedomstolene. Klasselover som er rettet mot den fattige befolkning og mot de organiserte arbeidere må bekjempes og opheves.

III. Avrustning.

Avrustning. Militærvesenet omdannes til vaktvern. Alle hvite garder og frivillige militærorganisasjoner opløses.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10007. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.