Høringssvar - endringer i regelverk om interkommunalt samarbeid

Vedlagte felles høringsuttalelse fra Vestre Varanger-kommunene til Kommunal- og distriktsdepartementets høring om endringer i reglene om interkommunalt samarbeid vedtas som Unjárga gielda/Nesseby kommunes høringsuttalelse og sendes departementet.

Tillegg til avsnitt tre i kommunedirektørene i Vestre Varanger sitt forslag til høringsuttalelse (siste setning):

Samarbeidet må ikke utvikles til et overordnet politisk beslutningsnivå som svekker de enkelte kommunestyrenes myndighet.

Tillegg til avsnitt fire i kommunedirektørene i Vestre Varanger sitt forslag til høringsuttalelse (siste setning):

Nesseby kommune støtter derfor ikke hovedretningen i lovforslaget uten tydeligere vern av kommunestyrenes reelle politiske styring.

Følgende representanter har deltatt i ordskiftet:

Toril Iversen

Hanne Iversen Noste

Kristian Bergstø

Forslag fra Kristian Bergstø, Ap:

Høringssvar – endringer i reglene om interkommunalt samarbeid i kommuneloven

1. Innledning og erfaringer fra Vestre Varanger

Vestre Varanger-kommunene viser til Kommunal- og distriktsdepartementets høring om endringer i reglene om interkommunalt samarbeid. Departementet foreslår blant annet at kommunale oppgavefellesskap skal kunne fatte enkeltvedtak, vedta forskrifter og utøve annen offentlig myndighet. Det foreslås også endringer i reglene om vertskommunesamarbeid og interkommunale politiske råd.

Berlevåg, Båtsfjord, Deatnu/Tana og Unjárga/Nesseby samarbeider om barnevern, IKT, økonomi, tildelingskontor for helse- og omsorgstjenester, plankontor og NAV. Samarbeidet er nødvendig for å sikre robuste fagmiljøer, rettssikkerhet og likeverdige tjenester i små distriktskommuner med store avstander og rekrutteringsutfordringer.

Samarbeidet bygger på en balansert vertskommunemodell, der ansvar, myndighet og kompetansearbeidsplasser er fordelt mellom kommunene. Dette er avgjørende for lokal legitimitet og oppslutning. Videre utvikling må sikre at alle fire kommunene beholder lokal tilstedeværelse, kompetansearbeidsplasser og reell innflytelse over tjenestene til egne innbyggere. Samarbeidet må ikke

utvikles til et overordnet politisk beslutningsnivå som svekker de enkelte kommunestyrenes myndighet.

Kommunedirektørforumet bidrar til samordning, men kan ikke fatte bindende vedtak på vegne av kommunene. Evalueringen av samarbeidet er positiv når det gjelder ledelse, tjenestekvalitet og arbeidsmiljø, men peker på behov for bedre koordinering, systemintegrasjon og rolleavklaring. Den dokumenterer ikke økonomiske besparelser. Disse erfaringene gir grunnlag for bedre samordning, men er ikke i seg selv en begrunnelse for å flytte politiske beslutninger fra kommunestyrene til nye felles organer. Vestre Varanger-kommunene støtter derfor ikke hovedretningen i lovforslaget uten tydeligere vern av kommunestyrenes reelle politiske styring.

2. Kommunalt oppgavefellesskap

Departementet foreslår en generell adgang til å delegere myndighet til å fatte enkeltvedtak, vedta forskrifter og utøve annen offentlig myndighet til oppgavefellesskap som er egne rettssubjekter. Oppgavefellesskap kan allerede være egne rettssubjekter og avgjøre prinsipielle spørsmål innenfor sitt lovlige virkeområde. Det nye er at denne organiseringen skal kunne kombineres med en generell adgang til offentlig myndighetsutøvelse på kommunenes vegne. Forslaget går dermed vesentlig lenger enn samarbeid om administrativ oppgaveløsning. Det kan samle beslutninger om flere sentrale tjenesteområder i et selvstendig organ utenfor den enkelte kommunes organisasjon (høringsnotatet punkt 4.2.3.1–4.2.3.3).

Vestre Varanger-kommunene støtter ikke en slik generell delegeringsadgang uten klarere lovmessige grenser for politisk beslutningsmyndighet. Oppgaver som etter loven må avgjøres av kommunestyret selv eller et bestemt kommunalt organ, skal fortsatt være unntatt. Disse delegeringssperrene beskytter imidlertid ikke alle prinsipielle spørsmål om tjenestenivå, lokalisering og lokale prioriteringer. Det må også sikres at slike spørsmål forblir under reell kontroll av det enkelte kommunestyret.

Departementet framhever at myndigheten delegeres, at kommunene beholder sitt overordnede ansvar, og at det ikke opprettes et nytt forvaltningsnivå. Vi anerkjenner dette rettslige skillet. Likevel vil den faktiske beslutningsmakten kunne flyttes fra kommunestyrene til oppgavefellesskapets organer. Departementet erkjenner selv at styringen blir mer indirekte, og at kommunene må ha mindre direkte påvirkning for at samarbeidet skal være effektivt. Et fortsatt formelt ansvar er derfor ikke i seg selv et vern mot reell svekkelse av kommunedemokratiet (punkt 4.2.3.2–4.2.3.3).

Adgangen til å vedta forskrifter illustrerer rekkevidden. Departementet nevner blant annet skolekretser og kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Det anbefales også at kommunene tilstreber delegering av myndighet til likelydende forskrifter. Dette er ikke bare administrative løsninger, men kan berøre lokale politiske valg. Samordnet saksforberedelse kan være nyttig, mens vedtak om slike lokale rammer bør ligge til hvert kommunestyre. Krav om likeverdige og lovlige tjenester må ikke brukes som begrunnelse for å fjerne legitim lokal politisk handlefrihet (punkt 4.2.3.1 og 4.2.3.4).

Oppgavefellesskap med begrenset myndighet må fortsatt kunne organiseres uten å være eget rettssubjekt. Denne modellen er egnet for samordning, utviklingsarbeid og administrative støtteoppgaver og må være enkel og lite kostnadskrevende. Unntaket for forvaltning av tilskuddsordninger kan videreføres.

Kommuner og fylkeskommuner bør kunne delta i samme oppgavefellesskap når de kan utføre de samme oppgavene eller utøve den samme myndigheten. Et oppgavefellesskap bør ikke selv kunne delta i selskaper eller andre sammenslutninger, men må kunne plassere midler i finansielle instrumenter når formålet er finansiell forvaltning og dette følger av samarbeidsavtalen.

Kravet om samme myndighet

Departementet foreslår at alle deltakerkommunene må delegere den samme myndigheten til oppgavefellesskapet. Ansvar, myndighet og stemmeregler må være tydelige, og fellesskapet må ikke fatte vedtak på vegne av kommuner som ikke har delegert myndigheten. Kravet om lik delegering må samtidig vurderes sammen med kommunenes mulighet til å beholde og senere ta tilbake politisk styring. Departementet legger til grunn at en kommune i praksis må tre helt ut av samarbeidet for å trekke delegert myndighet tilbake. Dette gjør delegeringen betydelig mer bindende i praksis enn en ordinær intern delegering i kommunen (punkt 4.2.3.3–4.2.3.4).

Departementet bør derfor utrede en løsning som gjør det mulig å samarbeide om flere tjenester uten at kommunene må delegere samme omfang av politisk beslutningsmyndighet eller forlate hele samarbeidet for å ta én oppgave tilbake. En eventuell modulbasert løsning må først og fremst beskytte kommunestyrenes styring. Den må ikke bli en modell for trinnvis oppbygging av et felles organ med stadig større politisk myndighet. Det må framgå hvem som deltar i den enkelte tjenesten, hvilken myndighet som er delegert, hvordan kostnader og ansvar fordeles, og hvem som har stemmerett.

Hvis dette ikke kan løses innenfor ett oppgavefellesskap, bør departementet veilede om hvordan flere tjenestespesifikke samarbeid kan samordnes samtidig som beslutningsmyndigheten forblir hos kommunestyrene. Samordning må ikke gi en felles overbygning bindende myndighet over eksisterende vertskommunesamarbeid eller kommunenes politiske prioriteringer.

Vestre Varanger-kommunene støtter at det ikke innføres forskjellige lovbestemte navn for oppgavefellesskap med og uten eget rettssubjekt. Det må likevel gå klart fram av samarbeidsavtalen, Enhetsregisteret og kommunikasjonen hvilken type samarbeid det er, og om det utøver offentlig myndighet.

3. Styring, organisering og rapportering

Vestre Varanger-kommunene ser behov for en felles arena for samordning og oppfølging av den samlede samarbeidsporteføljen. Arenaen skal forberede saker, utveksle informasjon og gi anbefalinger. Bindende politiske prioriteringer må treffes av de kompetente organene i hver kommune. Et oppgavefellesskap får ikke automatisk styringsmyndighet over eksisterende vertskommunesamarbeid. Lovendringene må heller ikke brukes til å etablere en overordnet styringsstruktur som gradvis overtar kommunestyrenes beslutninger på tvers av tjenesteområder.

Brede og langsiktige samarbeid må sikre likeverdighet. I Vestre Varanger bør kommunene ha lik representasjon og lik stemmerett i representantskapet og være representert i sentrale styrer og utvalg. Lik stemmerett hindrer likevel ikke at en kommune blir nedstemt. Prinsipielle beslutninger om tjenestenivå, lokalisering og lokale prioriteringer må derfor kreve uttrykkelig samtykke fra hvert berørt kommunestyre. Vesentlige endringer i oppgaver, delegert myndighet, økonomiske fordelingsnøkler, arbeidsplasser, arbeidsgiveransvar, lånerammer og organisering må vedtas av alle deltakerkommunenes kommunestyrer. Orientering eller behandling uten krav om samtykke er ikke tilstrekkelig.

Kommunene støtter at deltakerne gjennom samarbeidsavtalen kan fastsette organiseringen med bindende virkning for representantskapet. Avtalen bør kunne stille krav om at medlemmer av styrer og utvalg bor i deltakerkommunene, med mulighet for unntak når det trengs særskilt kompetanse. Slike avtalemuligheter gir likevel ikke et tilstrekkelig lovmessig vern av lokaldemokratiet. Minstekrav til politisk kontroll må gjelde uavhengig av kommunenes juridiske kapasitet og forhandlingsstyrke.

Brede oppgavefellesskap som utøver offentlig myndighet, må ha reglementer som avklarer organenes oppgaver og myndighet. Reglene om representantskap, underordnete organer og arbeidsutvalg må vurderes samlet med utvidelsen av myndigheten. Flere beslutningsledd kan øke avstanden mellom innbyggerne og dem som treffer avgjørelsene. Kommunestyrene må ha kontroll med hvilke fullmakter som kan delegeres videre, og prinsipielle lokale spørsmål må ikke flyttes videre til underordnete organer uten særskilt samtykke fra berørte kommunestyrer (punkt 4.5.3.3).

Krav om en administrativ leder og internkontroll kan bidra til forsvarlig drift dersom et oppgavefellesskap utøver offentlig myndighet. Dette erstatter ikke kommunestyrenes politiske kontroll. Departementet foreslår også at et styre skal kunne ansette og være arbeidsgiver for lederen. Departementet påpeker selv at deltakerne da, gjennom representantskapet, mister muligheten til å påvirke styringen av administrasjonen direkte og må forholde seg til styret. Vi mener denne ytterligere avstanden til administrasjonen er uheldig når samarbeidet skal utøve offentlig myndighet, og at ledelsen som hovedregel må være direkte underlagt representantskapet (punkt 4.5.3.3 og 4.6.3.3).

Oppgavefellesskap med minst 30 ansatte bør ha et partssammensatt utvalg med representanter for arbeidsgiver og ansatte.

Politisk og administrativ kontroll

Vestre Varanger-kommunene støtter at kommunestyrene kan instruere sine medlemmer i representantskapet om hvordan de skal stemme. Dette er en styrking sammenlignet med departementets forståelse av dagens regler. Instruksjon av egne representanter sikrer likevel ikke gjennomslag når kommunen kan bli nedstemt. Ordførernes møte-, tale- og forslagsrett og kommunedirektørenes møte- og talerett kan gi bedre informasjon, men erstatter heller ikke kommunestyrenes beslutningsmyndighet (punkt 4.7.2.3 og 4.7.3.2–4.7.3.5).

Avtalen må regulere hvilke opplysninger deltakerkommunene skal ha tilgang til. Oppgavefellesskap som utøver offentlig myndighet eller leverer lovpålagte tjenester, må rapportere om:

• økonomi og måloppnåelse

• vesentlige vedtak og klager

• avvik og risiko for svikt i innbyggernes rettigheter

• tilsyn og forvaltningsrevisjoner

• tilgjengelighet, språk og tjenestekvalitet.

Det må gjelde en reell rapporteringsplikt, ikke bare et krav om at avtalen skal si om kommunene skal orienteres. Departementets forslag lar flere sentrale spørsmål om innsyn og rapportering være avhengige av samarbeidsavtalen. Når oppgavefellesskap samtidig får utvidet offentlig myndighet, er dette for svakt. Kommunestyrene må få regelmessig og rettidig informasjon, også før viktige beslutninger, slik at kontrollen kan påvirke utfallet og ikke bare bli en etterfølgende orientering (punkt 4.4.2.2 og 4.7.3.3).

Departementet foreslår at en deltakerkommune bare i særlige tilfeller kan instruere oppgavefellesskapet i saker som barekun gjelder kommunen eller dens innbyggere. Kommunen skal ikke kunne instruere om felles avgjørelser eller forskrifter som gjelder alle deltakerne. Omgjøring av enkeltvedtak skal skje innenfor forvaltningslovens rammer. Dette gir ikke kommunen den samme løpende styringen som over egne organer. Vi ber om at vilkåret om særlige tilfeller fjernes for instruksjon i egne saker. Felles prinsipielle avgjørelser og forskrifter som fastsetter lokale politiske rammer, må kreve forhåndssamtykke fra hvert berørt kommunestyre. Vi krever ikke en adgang til å omgjøre lovlige enkeltvedtak uten hensyn til innbyggernes rettssikkerhet (punkt 4.4.3.2).

4. Samiske språk-, kultur- og rettighetsforpliktelser

Samiske språk-, kultur- og rettighetsperspektiver må behandles uttrykkelig i lovforarbeidene og i nasjonal veiledning. En kommunes forpliktelser må ikke svekkes når tjenesten utføres av et oppgavefellesskap eller en vertskommune som ikke selv har de samme språkforpliktelsene.

I Vestre Varanger er to kommuner innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk, mens to ikke er det. Når vertskommuneansvaret fordeles, kan språk- og kulturhensyn bli ulikt ivaretatt. Samarbeidsavtaler som omfatter kommuner med samiske forpliktelser, bør derfor regulere:

• hvordan den enkelte kommunens forpliktelser skal ivaretas uavhengig av vertskommune

• krav til samisk språkkompetanse eller tilgang til slik kompetanse

• kulturforståelse og kultursensitivitet

• konsultasjon og medvirkning der dette er relevant

• internkontroll og rapportering om samiske rettigheter.

Forpliktelsene som gjelder for den enkelte deltakerkommunen, må være bindende for oppgavefellesskapet eller vertskommunen når tjenesten utføres på kommunens vegne. Felles forskrifter og tjenestestandarder må ikke tilsidesette lokale språk- og kulturhensyn. Kommunestyret må beholde reelle virkemidler for å sikre at disse forpliktelsene blir oppfylt.

5. Opplysninger, personvern og annet regelverk

Vestre Varanger-kommunene støtter nødvendige lovendringer som gir oppgavefellesskap tilgang til opplysninger de trenger for å løse oppgaver på vegne av kommunene. Dette må også omfatte taushetsbelagte opplysninger når vilkårene for deling er oppfylt. Klare regler er særlig viktige innen barnevern, NAV og helse- og omsorgstjenester. Ansvar for personopplysningene, tilgangsstyring og informasjonssikkerhet må være tydelig plassert.

Arkivlova bør gjelde direkte for oppgavefellesskap som fatter enkeltvedtak eller vedtar forskrifter. Samarbeidsavtalen må regulere ansvaret for arkivene ved oppløsning. Det må også være tydelig at fellesskapet kan være part i en rettssak. Den registrerte adressen bør avgjøre hvilken domstol og hvilken statlig klage-, kontroll- eller tilsynsmyndighet som skal behandle saken.

Kommunene støtter ikke at delegeringssperrer fjernes generelt for å gjøre oppgavefellesskap mer anvendelige. Departementet vurderer å åpne for delegering av valg av meddommere og foreslår å fjerne kravet om at kommunestyret selv inngår lovpålagte samarbeidsavtaler med helseforetak. Dette gjelder beslutninger som i dag er særskilt forankret i kommunestyret. Særlig helseavtalene kan ha prinsipiell betydning for tjenester og ansvar. Oppgavene kan forberedes i fellesskap, men selve valget av meddommere og inngåelse og vesentlige endringer av helseavtalene bør fortsatt avgjøres av kommunestyret selv (punkt 4.9.11.1–4.9.11.2).

Forholdet til anskaffelsesregelverket og reglene om offentlig støtte må vurderes konkret. Departementet bør gi praktisk veiledning som gjør det lettere for små kommuner å skille mellom interkommunalt samarbeid og avtaler som må behandles som offentlige anskaffelser.

6. Økonomi, uttreden og ROBEK

Vestre Varanger-kommunene mener departementets vurdering av de økonomiske konsekvensene er for optimistisk. Et oppgavefellesskap som er eget rettssubjekt, kan medføre kostnader til ledelse, økonomiforvaltning, lønn, arkiv, personvern, internkontroll, revisjon og digitale systemer. Tap av lokal bestillerkompetanse og avhengighet av felles systemer kan i tillegg gjøre det vanskeligere å ta politisk styring tilbake.

Nye løsninger må bygge på realistiske kostnadsberegninger, åpne fordelingsnøkler og finansiering av faste kostnader. Konsekvensene for ansatte, arbeidsplasser og tilgjengelighet må vurderes, og forventede gevinster dokumenteres. Samarbeidsavtalen må sikre økonomirapportering og kreve kommunestyrenes samtykke før forpliktelsene økes vesentlig. Kommunestyrene skal fortsatt vedta kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Det ubegrensede deltakeransvaret videreføres samtidig som flere avgjørelser skal kunne tas i oppgavefellesskapet. Det kan øke avstanden mellom kommunens økonomiske ansvar og dens direkte innflytelse over beslutningene.

En deltaker bør som hovedregel kunne tre ut med ett års varsel. Kontinuitet i lovpålagte tjenester må ivaretas med overgangsplaner, men lengre oppsigelsesfrister og perioder der avtalen ikke kan sies opp, må vurderes opp mot lokaldemokratiet. Slike avtalemuligheter foreslås i punkt 4.8.3.3. Sammen med departementets forståelse av at tilbakekall av myndighet i praksis krever full uttreden, kan de binde senere kommunestyrers handlingsrom. Loven må sikre en praktisk mulighet til å ta tilbake avgrenset myndighet uten å avvikle hele deltakerforholdet. Umiddelbar uttreden bør være mulig ved vesentlig mislighold.

Loven må regulere det økonomiske oppgjøret ved uttreden, blant annet fordelingen av verdier, gjeld og tap. Et oppgavefellesskap bør bare kunne oppløses når alle deltakerne er enige, og vedtak om uttreden og oppløsning må treffes av kommunestyrene eller fylkestingene selv.

Vestre Varanger-kommunene støtter at låneopptak må godkjennes av departementet dersom en deltaker er registrert i ROBEK, registeret for kommuner under statlig økonomisk kontroll. Deltakerne har et ubegrenset ansvar for sin andel av oppgavefellesskapets forpliktelser. Godkjenningen må gjennomføres uten unødvendige forsinkelser.

7. Vertskommunesamarbeid

Vestre Varanger-kommunene kan støtte at flere kommuner inngår én felles avtale med vertskommunen når de overlater de samme oppgavene og delegerer den samme myndigheten. Dette kan forenkle avtaleverket. Forslaget endrer ikke grensen om at administrativt vertskommunesamarbeid bare kan avgjøre saker uten prinsipiell betydning. Denne grensen må opprettholdes tydelig, og avtaleendringen må ikke brukes som grunnlag for en overordnet politisk styringsstruktur (punkt 5.3.3.2 og lovforslaget § 20- 2).

En felles avtale må være frivillig og ivareta lokal tilgjengelighet, praktisk tjenesteutførelse, samiske forpliktelser og økonomisk fordeling. Bilaterale tilleggsavtaler må ikke gi kommuner innflytelse over oppgaver de ikke har overlatt. Lokale tilpasninger må samtidig være reelt mulige. Sentrale endringer må vedtas av alle kommunestyrene, og felles avtaler må ikke svekke den enkelte kommunens politiske handlingsrom.

En felles avtale må ikke svekke kommunens rett til å gi føringer og endre vedtak i saker som bare gjelder kommunen eller dens innbyggere. Avtalen må også sikre nødvendig informasjon og innsyn.

Vertskommunesamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om felles oppgaver må være frivillig og bevare den enkelte kommunens ansvar og politiske styring. Muligheten må ikke føre til at kommunale prioriteringer avgjøres på fylkeskommunalt nivå eller til sentralisering uten utredning og samtykke fra berørte kommunestyrer. Vertskommunen bør orientere statsforvalteren og departementet når slike samarbeid etableres.

Vestre Varanger-kommunene støtter ikke at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd avvikles bare med henvisning til at oppgavefellesskap blir et alternativ. Nemndsmodellen kan i dag håndtere prinsipielle saker innenfor vertskommunens organisasjon. Avvikling innen to år innebærer et krav om omorganisering for samarbeid som bruker modellen. De er ikke pålagt å opprette et eget rettssubjekt, men forslaget fjerner et alternativ til dette. Departementet må utrede de demokratiske konsekvensene og sikre at kommunene kan videreføre tjenestesamarbeid uten å etablere mer selvstendige beslutningsorganer eller svekke lokal politisk kontroll (punkt 5.3.3.3).

8. Interkommunalt politisk råd

Vestre Varanger-kommunene støtter at kommuneloven tydeliggjør oppgavene til interkommunale politiske råd. Det må være et klart skille mellom politiske samarbeidsorganer og samarbeidsformer som har ansvar for tjenester og offentlig myndighet.

Politiske råd bør ikke kunne yte tjenester eller fatte enkeltvedtak på vegne av deltakerkommunene, med unntak av interne avgjørelser og forvaltning av tilskuddsordninger innenfor lovens rammer.

Kommunene støtter at reglene samles i kommuneloven kapittel 18. Det gjør dem lettere å bruke for kommuner med begrenset juridisk kapasitet. Det støttes også at en deltaker som hovedregel kan tre ut med seks måneders varsel, med mindre annet er avtalt.

9. Oppsummering

Interkommunalt samarbeid er nødvendig for å sikre robuste fagmiljøer og forsvarlige tjenester i små distriktskommuner. Lovforslaget pålegger ikke kommunene generelt å delegere politisk myndighet, men åpner for at vesentlig mer beslutningsmakt kan utøves av oppgavefellesskap. Risikoen for svekket kommunedemokrati ligger særlig i kombinasjonen av bred myndighet, indirekte styring, begrenset instruksjonsrett og vanskelig tilbakekall. Vi støtter ikke forslaget i denne formen og ber om følgende endringer og garantier:

Kommunestyrenes reelle politiske myndighet må være et uttrykkelig premiss for regelverket:

1. Interkommunalt samarbeid skal sikre fagmiljøer og tjenester uten å bygge opp en superkommune eller et overordnet politisk beslutningsnivå.

2. En generell adgang til å delegere offentlig myndighet må avgrenses tydelig. Prinsipielle lokale prioriteringer og forskrifter som fastsetter politiske rammer, må kreve samtykke fra hvert berørt kommunestyre.

3. Kommunestyrenes overordnede ansvar må følges av reell beslutningsmyndighet, klare styringslinjer, klageordninger, innsyn og internkontroll.

4. Oppgavefellesskap med begrenset myndighet må fortsatt kunne organiseres enkelt og uten unødvendige administrative kostnader.

5. Kommunene må kunne ta tilbake avgrenset myndighet uten å måtte tre helt ut av samarbeidet. Kravet om samme delegerte myndighet må tilpasses dette.

6. Lik representasjon og lik stemmerett må suppleres med vern mot at en kommune blir nedstemt i prinsipielle spørsmål om egne innbyggere og tjenester.

7. Instruksjon av egne representanter og møte- og talerett er nyttige, men kan ikke erstatte kommunestyrenes politiske kontroll. Adgangen til å instruere i egne saker må styrkes.

8. Loven må sikre nødvendig innsyn og reell rapportering om økonomi, vedtak, klager, avvik, tilsyn og forvaltningsrevisjoner, også før viktige avgjørelser.

9. Oppgavefellesskap må få lovhjemlet tilgang til nødvendige opplysninger, også taushetsbelagte opplysninger når vilkårene for deling er oppfylt.

10. Samiske språk-, kultur- og rettighetsforpliktelser må være bindende for den som utfører tjenester på vegne av deltakerkommuner som har slike forpliktelser.

11. Uttreden, tilbakekall av myndighet og økonomisk oppgjør må være praktisk gjennomførbart. Oppsigelsesfrister og bindingstid må ikke gjøre lokaldemokratisk styring illusorisk.

12. Vesentlige økonomiske forpliktelser må kreve kommunestyrenes samtykke. Låneopptak bør godkjennes av departementet dersom en deltakerkommune er registrert i ROBEK.

13. Felles vertskommuneavtaler må bevare lokal tilpasning og kommunenes styring. Avvikling av felles folkevalgt nemnd må ikke presse kommunene mot mer selvstendige rettssubjekter.

14. Skillet mellom samordning og beslutningsmyndighet må være tydelig. Dagens særskilte kommunestyreforankring av valg av meddommere og prinsipielle helseavtaler bør beholdes.

Endringsforslag fra Toril Iversen, Felleslista:

Tillegg til avsnitt tre i kommunedirektørene i Vestre Varanger sitt forslag til høringsuttalelse (siste setning):

Samarbeidet må ikke utvikles til et overordnet politisk beslutningsnivå som svekker de enkelte kommunestyrenes myndighet.

Tillegg til avsnitt fire i kommunedirektørene i Vestre Varanger sitt forslag til høringsuttalelse (siste setning):

Nesseby kommune støtter derfor ikke hovedretningen i lovforslaget uten tydeligere vern av kommunestyrenes reelle politiske styring.

Formannskapets innstilling med endringsforslag settes opp mot forslag fra Kristian Bergstø, Ap til votering.

Formannskapets innstilling med endringsforslag er vedtatt med 8 stemmer mot 7 stemmer for Kristian Bergstøs forslag.