Høring- fremtidens kystrute

– Transportsystem langs kysten (Kystruten) Innledning

Båtsfjord kommune viser til høringen om et best mulig transportsystem langs kysten, basert

på Oslo Economics sin utredning fra 2025. For Båtsfjord, et samfunn der nær 40 % av

verdiskapingen er knyttet til fiskeri og sjømatindustri, er Kystruten en avgjørende del av

samfunnets infrastruktur. Den har i over 100 år bidratt til bosetting, næringsliv, beredskap og

regional utvikling i Øst-Finnmark. Våre merknader er særlig knyttet til rapportens vurderinger

av transportbehov, godsfunksjon, miljøkrav og statens kjøpsmodell.

Transportbehov og tilbud

Hvor viktig er Kystruten som kollektivtransport for den enkelte i egen kommune/region, og for hvilke typer reiser?

Kystruten er svært viktig for Båtsfjord både som kollektivtilbud for alle type reiser og som del av den nasjonale transportkjeden. Oslo Economics peker på at betydningen av Kystruten øker nord for Bodø, der alternative transportformer er begrenset. For Båtsfjord utgjør Kystruten et nødvendig bindeledd mellom kystsamfunnene og sentrale tjenester. Skipene benyttes til reiser knyttet til arbeid, helse, utdanning og fritid, og fungerer som et supplement til flyrutene og den begrensede veiinfrastrukturen.

Lokalbefolkningens muligheter for å benytte kystruten til reise, må opprettholdes selv når det stadig blir flere seilende turister. Havn til havn turer må være enkle å bestille og det må være kapasitetsmuligheter for større grupper å kunne foreta kortere turer, f.eks. fotballag eller dansegrupper. Det må være mulig å bestille kortere havn til havn-turer uten å være nødt å bestille lugar.

Hvordan vil redusert frekvens påvirke brukere, kommunale tjenester og næringsliv?

En reduksjon i frekvens – slik Oslo Economics drøfter som et mulig effektiviseringstiltak – vil få store negative konsekvenser for Båtsfjord. For passasjerer vil tilgjengeligheten svekkes betraktelig, særlig vinterstid. For næringslivet, og spesielt sjømatindustrien, vil redusert regularitet gi høyere logistikkostnader, risiko for verdiforringelse av fersk fisk og økt avhengighet av langtransport på vei. For Båtsfjord Havn vil det også gi reduserte inntekter og mindre aktivitet.

I hvilken grad kan alternative tilbud dekke behovet?

Oslo Economics konkluderer med at alternative transportformer – FOT-flyruter, buss og bestillingstransport – ikke fullt ut kan erstatte Kystruten i Nord-Norge. For Båtsfjord er hurtigbåt uaktuelt grunnet klimatiske forhold, og flyrutene dekker ikke behovet for gods eller lokal reise mellom kystsamfunnene. Kystruten må derfor opprettholdes med to daglige anløp. Gods og logistikk

Hvordan stiller høringsinstansen seg til en egen godsrute?

En egen godsrute, som Oslo Economics vurderer mellom Tromsø–Kirkenes eller Bergen– Kirkenes, kan være et positivt supplement, men ikke en erstatning for Kystrutens fraktfunksjon. Kystrutens styrke er daglige avganger, noe som sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i ferskfisklogistikken. En separat godsrute vil trolig medføre lengre omlastingstid og større usikkerhet for industrien i Øst-Finnmark. Lokalt næringsliv må sikres forsendelsesmuligheter med kystruten og da må det stilles krav til stor palleplasskapasitet for kjøl- og frys.

Hvilke muligheter og begrensninger gir en egen godsrute?

Muligheten ligger i økt lastekapasitet og lavere utslipp per tonn transportert over lange distanser. Begrensningen er at det svekker leveringsrytmen og fleksibiliteten i mindre havner. For Båtsfjord, hvor tidskritisk fersk fisk sendes daglig til marked, vil en slik modell gi tap av verdi og redusert konkurranseevne.

Hvilke havner og strekninger er mest sårbare, og hvilke minimumskrav bør gjelde?

Oslo Economics fremhever at små og mellomstore havner i Finnmark er særlig sårbare. For Båtsfjord bør det stilles minimumskrav om daglig anløp, kapasitet til kjøle- og frysegods, og høy regularitet året rundt. Dette må være en del av statens kjøpsvilkår.

Viktige funn fra Oslo Economics (s. 33 og 35 i utredningsrapporten)

Oslo Economics dokumenterer at de største godsmengdene i Kystruten håndteres i de største havnene, hvor Tromsø er den eneste innenfor kravområdet med større volum. Etter Tromsø er Båtsfjord den havnen innenfor kravområdet som håndterer mest gods. I tillegg er Båtsfjord den eneste havnen i hele Kystruten som har hatt en faktisk økning i avsendt gods de siste årene (hele 91% økning). Dette viser tydelig at Båtsfjord spiller en sentral og voksende rolle i godstransporten langs kysten, og understreker behovet for å opprettholde daglig fraktkapasitet og høy regularitet i anløpene.

Ruteplan og lokale reisende

Dagens ruteplan fungerer godt for både passasjerer og gods, men liggetiden i Båtsfjord er kort. For å sikre effektiv lasting og lossing, og for å muliggjøre lokal passasjerutveksling, anbefaler vi – i tråd med Oslo Economics – å vurdere større fleksibilitet i havnetidene for havner med høy logistikkaktivitet. Koordinering med fly- og bussruter vil også styrke tilbudet for lokale reisende.

Geografisk og sesongvis prioritering

Oslo Economics vurderer at Kystruten har større samfunnsmessig betydning nord for Bodø. Båtsfjord støtter denne vurderingen fullt ut. Kystruten fungerer i nord ikke bare som et transporttilbud, men som en del av beredskaps- og forsyningslinjen for befolkningen. Vi støtter en modell hvor ressursene prioriteres der behovet er størst, men uten sesongvise reduksjoner som vil ramme bosetting og industri.

Turisme og ringvirkninger

For Båtsfjord er cruisetrafikken foreløpig begrenset, men potensialet for vekst er til stede. Oslo Economics slår fast at turisme og cruise bør utvikles utenfor statens tjenestekjøp, men at samspill mellom næringsliv, havner og rederier kan gi økt verdiskaping. For Båtsfjord er det avgjørende at Kystruten fortsatt opererer som et helårstilbud, og ikke sesongtilpasses turismen.

Klima og miljø

Båtsfjord kommune støtter Oslo Economics’ forslag om gradvis innfasing av nullutslippsteknologi, med krav til bruk av landstrøm der infrastrukturen finnes. Båtsfjord Havn har allerede etablert landstrømanlegg og ønsker å bidra som testhavn for hydrogendrift eller batterihybridløsninger. Miljømål bør nås gjennom teknologi og energieffektivisering – ikke ved å redusere antall seilinger, som vil svekke samfunnsnytten og næringsgrunnlaget.

Innretning av statens kjøp og anbudskonkurranse

Oslo Economics anbefaler at statens kjøp bør legge vekt på samfunnsnytte, kvalitet og miljø, ikke bare pris. Båtsfjord støtter dette. En fremtidig kontrakt bør:

• Sikre helhetlig transport av passasjerer og gods, med kommersielle cruiseelementer utenfor kjøpet.

• Stille krav om lokal medvirkning og åpen dialog mellom rederi, havner og kommuner.

• Ha langsiktige kontrakter som gir forutsigbarhet for investeringer.

• Inneholde insentiver for miljøtiltak og innovasjon.

Andre forhold

Lokalturisme: Kystruten må ha dialogmøter med lokal turismenæring for å forsøke å spille hverandre gode og skape flere opplevelsesbaserte muligheter langs kysten.

Venterom: Anløpsstedene må sikres tilstrekkelig og tilgjengelige venterom. Ofte er kaianleggene på værutsatte steder.

***

Avslutning

Kystruten er og forblir en samfunnsbærende transportåre i Nord-Norge. For Båtsfjord er den avgjørende for næringsliv, bosetting, miljø og beredskap. Vi støtter en videreutvikling av Kystruten som et helhetlig, forutsigbart og miljøvennlig tilbud, med særlig vekt på gods- og samfunnsfunksjonene nord for Bodø.

Forslag lagt frem i møtet:

Ordfører legger frem forslag til høringsuttalelse:

Ordførers forslag til høringsuttalelse fra Båtsfjord kommune

– Transportsystem langs kysten (Kystruten)

Innledning

Båtsfjord kommune viser til høringen om et best mulig transportsystem langs kysten, basert

på Oslo Economics sin utredning fra 2025. For Båtsfjord, et samfunn der nær 40 % av

verdiskapingen er knyttet til fiskeri og sjømatindustri, er Kystruten en avgjørende del av

samfunnets infrastruktur. Den har i over 100 år bidratt til bosetting, næringsliv, beredskap og

regional utvikling i Øst-Finnmark. Våre merknader er særlig knyttet til rapportens vurderinger

av transportbehov, godsfunksjon, miljøkrav og statens kjøpsmodell.

Transportbehov og tilbud

Hvor viktig er Kystruten som kollektivtransport for den enkelte i egen kommune/region, og for hvilke typer reiser?

Kystruten er svært viktig for Båtsfjord både som kollektivtilbud for alle type reiser og som del av den nasjonale transportkjeden. Oslo Economics peker på at betydningen av Kystruten øker nord for Bodø, der alternative transportformer er begrenset. For Båtsfjord utgjør Kystruten et nødvendig bindeledd mellom kystsamfunnene og sentrale tjenester. Skipene benyttes til reiser knyttet til arbeid, helse, utdanning og fritid, og fungerer som et supplement til flyrutene og den begrensede veiinfrastrukturen.

Lokalbefolkningens muligheter for å benytte kystruten til reise, må opprettholdes selv når det stadig blir flere seilende turister. Havn til havn turer må være enkle å bestille og det må være kapasitetsmuligheter for større grupper å kunne foreta kortere turer, f.eks. fotballag eller dansegrupper. Det må være mulig å bestille kortere havn til havn-turer uten å være nødt å bestille lugar.

Hvordan vil redusert frekvens påvirke brukere, kommunale tjenester og næringsliv?

En reduksjon i frekvens – slik Oslo Economics drøfter som et mulig effektiviseringstiltak – vil få store negative konsekvenser for Båtsfjord. For passasjerer vil tilgjengeligheten svekkes betraktelig, særlig vinterstid. For næringslivet, og spesielt sjømatindustrien, vil redusert regularitet gi høyere logistikkostnader, risiko for verdiforringelse av fersk fisk og økt avhengighet av langtransport på vei. For Båtsfjord Havn vil det også gi reduserte inntekter og mindre aktivitet.

I hvilken grad kan alternative tilbud dekke behovet?

Oslo Economics konkluderer med at alternative transportformer – FOT-flyruter, buss og bestillingstransport – ikke fullt ut kan erstatte Kystruten i Nord-Norge. For Båtsfjord er hurtigbåt uaktuelt grunnet klimatiske forhold, og flyrutene dekker ikke behovet for gods eller lokal reise mellom kystsamfunnene. Kystruten må derfor opprettholdes med to daglige anløp.

Gods og logistikk

Hvordan stiller høringsinstansen seg til en egen godsrute?

En egen godsrute, som Oslo Economics vurderer mellom Tromsø–Kirkenes eller Bergen– Kirkenes, kan være et positivt supplement, men ikke en erstatning for Kystrutens fraktfunksjon. Kystrutens styrke er daglige avganger, noe som sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i ferskfisklogistikken. En separat godsrute vil trolig medføre lengre omlastingstid og større usikkerhet for industrien i Øst-Finnmark. Lokalt næringsliv må sikres forsendelsesmuligheter med kystruten og da må det stilles krav til stor palleplasskapasitet for kjøl- og frys.

Hvilke muligheter og begrensninger gir en egen godsrute?

Muligheten ligger i økt lastekapasitet og lavere utslipp per tonn transportert over lange distanser. Begrensningen er at det svekker leveringsrytmen og fleksibiliteten i mindre havner. For Båtsfjord, hvor tidskritisk fersk fisk sendes daglig til marked, vil en slik modell gi tap av verdi og redusert konkurranseevne.

Hvilke havner og strekninger er mest sårbare, og hvilke minimumskrav bør gjelde?

Oslo Economics fremhever at små og mellomstore havner i Finnmark er særlig sårbare. For Båtsfjord bør det stilles minimumskrav om daglig anløp, kapasitet til kjøle- og frysegods, og høy regularitet året rundt. Dette må være en del av statens kjøpsvilkår.

Viktige funn fra Oslo Economics (s. 33 og 35 i utredningsrapporten)

Oslo Economics dokumenterer at de største godsmengdene i Kystruten håndteres i de største havnene, hvor Tromsø er den eneste innenfor kravområdet med større volum. Etter Tromsø er Båtsfjord den havnen innenfor kravområdet som håndterer mest gods. I tillegg er Båtsfjord den eneste havnen i hele Kystruten som har hatt en faktisk økning i avsendt gods de siste årene (hele 91% økning). Dette viser tydelig at Båtsfjord spiller en sentral og voksende rolle i godstransporten langs kysten, og understreker behovet for å opprettholde daglig fraktkapasitet og høy regularitet i anløpene. Ruteplan og lokale reisende

Dagens ruteplan fungerer godt for både passasjerer og gods, men liggetiden i Båtsfjord er kort. For å sikre effektiv lasting og lossing, og for å muliggjøre lokal passasjerutveksling, anbefaler vi – i tråd med Oslo Economics – å vurdere større fleksibilitet i havnetidene for havner med høy logistikkaktivitet. Koordinering med fly- og bussruter vil også styrke tilbudet for lokale reisende.

Geografisk og sesongvis prioritering

Oslo Economics vurderer at Kystruten har større samfunnsmessig betydning nord for Bodø. Båtsfjord støtter denne vurderingen fullt ut. Kystruten fungerer i nord ikke bare som et transporttilbud, men som en del av beredskaps- og forsyningslinjen for befolkningen. Vi støtter en modell hvor ressursene prioriteres der behovet er størst, men uten sesongvise reduksjoner som vil ramme bosetting og industri.

Turisme og ringvirkninger

For Båtsfjord er cruisetrafikken foreløpig begrenset, men potensialet for vekst er til stede. Oslo Economics slår fast at turisme og cruise bør utvikles utenfor statens tjenestekjøp, men at samspill mellom næringsliv, havner og rederier kan gi økt verdiskaping. For Båtsfjord er det avgjørende at Kystruten fortsatt opererer som et helårstilbud, og ikke sesongtilpasses turismen.

Klima og miljø

Båtsfjord kommune støtter Oslo Economics’ forslag om gradvis innfasing av nullutslippsteknologi, med krav til bruk av landstrøm der infrastrukturen finnes. Båtsfjord Havn har allerede etablert landstrømanlegg og ønsker å bidra som testhavn for hydrogendrift eller batterihybridløsninger. Miljømål bør nås gjennom teknologi og energieffektivisering – ikke ved å redusere antall seilinger, som vil svekke samfunnsnytten og næringsgrunnlaget.

Innretning av statens kjøp og anbudskonkurranse

Oslo Economics anbefaler at statens kjøp bør legge vekt på samfunnsnytte, kvalitet og miljø, ikke bare pris. Båtsfjord støtter dette. En fremtidig kontrakt bør:

• Sikre helhetlig transport av passasjerer og gods, med kommersielle cruiseelementer utenfor kjøpet.

• Stille krav om lokal medvirkning og åpen dialog mellom rederi, havner og kommuner.

• Ha langsiktige kontrakter som gir forutsigbarhet for investeringer.

• Inneholde insentiver for miljøtiltak og innovasjon. Andre forhold

Lokalturisme: Kystruten må ha dialogmøter med lokal turismenæring for å forsøke å spille hverandre gode og skape flere opplevelsesbaserte muligheter langs kysten.

Venterom: Anløpsstedene må sikres tilstrekkelig og tilgjengelige venterom. Ofte er kaianleggene på værutsatte steder.

***

Avslutning

Kystruten er og forblir en samfunnsbærende transportåre i Nord-Norge. For Båtsfjord er den avgjørende for næringsliv, bosetting, miljø og beredskap. Vi støtter en videreutvikling av Kystruten som et helhetlig, forutsigbart og miljøvennlig tilbud, med særlig vekt på gods- og samfunnsfunksjonene nord for Bodø.

For: 11 stemmer BL5 , SP2 , AP4

Mot: 0 Stemmer

Enstemmig vedtatt