Tana kulturskoles Sámi Mánáidteáhter til et nasjonalt samisk barneteater.

Tana kommune innleder en prosess med Sametinget for å videreutvikle Tana kulturskoles Sámi Mánáidteáhter til et nasjonalt samisk barneteater. Bakgrunn: Sametinget arrangerte et folkemøte i Tana 23. mars, hvor de ba om innspill til behov for å reparere skadene etter fornorskningen og styrke samisk språk og kultur, som oppfølging av Sannhet og forsoningskommisjonens rapport. Det samiske barneteateret, etablert som en del av Tana kulturskole, har vært en viktig arena for kommunens barn og unge. Her får de bruke og utvikle sitt samiske språk, sine talenter, samt styrke selvfølelse og språklig og kulturell selvtillit. Barneteateret har vært, og er, en forlenget språkarena for sameskolen og skolefritidsordningen. Sannhet og forsoningskommisjonen rapport har vært tydelig: Vi trenger konkrete tiltak som styrker språk, identitet og tillit. Et samisk nasjonalt barneteater i Deatnu/Tana er nettopp et slikt tiltak. Der barn lærer å bruke språket, bygge stolthet og blir trygge språkbrukere i samisk praksis. For at det samiske språket skal være aktivt og utvikle seg i kommunen, må det finnes tilgjengelige arenaer hvor språket brukes aktivt. For samiske barn er barneteateret en særlig viktig arena for å lære og bli trygge i språket, gjennom aktiv bruk, øving og arbeid med samiske tekster. For samiske barn er samisk barneteateret en viktig arena for å videreutvikle og styrke eget språk gjennom kunstnerisk uttrykk, samtidig som de opplever at samisk som er fullverdig og naturlig språk i offentlige og kulturelle sammenhenger. Dette bidrar til økt trygghet, stolthet og aktiv bruk av samisk i møte med andre i ulike kunstneriske arenaer. En presset kommuneøkonomi gjør at kulturskolen har utfordringer med å ansette pedagoger i fulltidsstillinger ved barneteateret. Dette er ofte en forutsetning for god organisasjonsutvikling. I stedet for en årlig styrking av tilbudet, oppleves manglende kontinuitet som en utfordring for videre utvikling og vekst. Tana kommune ber derfor Sametinget om støtte til å videreutvikle Sámi Mánáidteáhter i Tana, med mål om å etablere et nasjonalt samisk barneteater. En slik utvikling bør også forankres i et videre samarbeid med Beaivváš sámi nášunala teahter i Kautokeino. Tana kommune ser for seg at et fremtidig nasjonalt samisk barneteater også vil kunne fungere som en ressurs og base for andre kulturskoler som ønsker å sette opp samiske forestillinger. Ambisjonsnivået bør være fire fulltidsstillinger dedikert til samisk barneteater:

teaterpedagog, sangpedagog og dansepedagog, i tillegg til en administrativ stilling i 100 %. Dette vil utgjøre et omtrentlig årlig budsjettbehov på rundt 4 millioner kroner, inkludert sosiale kostnader. Barneteateret må kunne tilby faste stillinger for å sikre stabilitet og videre utvikling av organisasjonen. Kommunestyret ber kommunedirektøren gjøre det nødvendige grunnlagsarbeidet, herunder utarbeide en søknad til Sametinget. Kommunestyret ber også ordføreren om å ta initiativ til et møte med Sametingets politiske ledelse for å avklare videre prosess knyttet til utviklingen av et samisk barneteater.

Hege Persen (AP) fremmer følgende forslag

Tana kommune innleder en prosess med Sametinget for å videreutvikle Tana kulturskoles Sámi Mánáidteáhter til et nasjonalt samisk barneteater. Bakgrunn: Sametinget arrangerte et folkemøte i Tana 23. mars, hvor de ba om innspill til behov for å reparere skadene etter fornorskningen og styrke samisk språk og kultur. Det samiske barneteateret, etablert som en del av Tana kulturskole, har vært en viktig arena for kommunens barn og unge. Her får de bruke og utvikle sitt samiske språk, sine talenter, samt styrke selvfølelse og språklig og kulturell selvtillit. Barneteateret har vært, og er, en forlenget språkarena for sameskolen og skolefritidsordningen. For at det samiske språket skal være aktivt og utvikle seg i kommunen, må det finnes tilgjengelige arenaer hvor språket brukes aktivt. For barn fra norskspråklige hjem er barneteateret en særlig viktig arena for å lære og bli trygge i språket, gjennom aktiv bruk, øving og arbeid med samiske tekster. En presset kommuneøkonomi gjør at kulturskolen har utfordringer med å ansette pedagoger i fulltidsstillinger ved barneteateret. Dette er ofte en forutsetning for god organisasjonsutvikling. I stedet for en årlig styrking av tilbudet, oppleves manglende kontinuitet som en utfordring for videre utvikling og vekst. Tana kommune ber derfor Sametinget om støtte til å videreutvikle Sámi Mánáidteáhter i Tana, med mål om å etablere et nasjonalt samisk barneteater. En slik utvikling bør også forankres i et videre samarbeid med Beaivváš i Kautokeino. Tana kommune ser for seg at et fremtidig nasjonalt samisk barneteater også vil kunne fungere som en ressurs og base for andre kulturskoler som ønsker å sette opp samiske forestillinger. Ambisjonsnivået bør være fire fulltidsstillinger dedikert til samisk barneteater:

teaterpedagog, sangpedagog og dansepedagog, i tillegg til en administrativ stilling i 100 %. Dette vil utgjøre et omtrentlig årlig budsjettbehov på rundt 4 millioner kroner, inkludert sosiale kostnader. Barneteateret må kunne tilby faste stillinger for å sikre stabilitet og videre utvikling av organisasjonen. Kommunestyret ber kommunedirektøren gjøre det nødvendige grunnlagsarbeidet, herunder utarbeide en søknad til Sametinget. Kommunestyret ber også ordføreren om å ta initiativ til et møte med Sametingets politiske ledelse for å avklare videre prosess knyttet til utviklingen av et samisk barneteater.

Enstemmig vedtatt Káre-Elle Partapuoli fremmer følgende tilleggsforslag Tana kommune innleder en prosess med Sametinget for å videreutvikle Tana kulturskoles Sámi Mánáidteáhter til et nasjonalt samisk barneteater. Bakgrunn: Sametinget arrangerte et folkemøte i Tana 23. mars, hvor de ba om innspill til behov for å reparere skadene etter fornorskningen og styrke samisk språk og kultur, som oppfølging av Sannhet og forsoningskommisjonens rapport. Det samiske barneteateret, etablert som en del av Tana kulturskole, har vært en viktig arena for kommunens barn og unge. Her får de bruke og utvikle sitt samiske språk, sine talenter, samt styrke selvfølelse og språklig og kulturell selvtillit. Barneteateret har vært, og er, en forlenget språkarena for sameskolen og skolefritidsordningen. Sannhet og forsoningskommisjonen rapport har vært tydelig: Vi trenger konkrete tiltak som styrker språk, identitet og tillit. Et samisk nasjonalt barneteater i Deatnu/Tana er nettopp et slikt tiltak. Der barn lærer å bruke språket, bygge stolthet og blir trygge språkbrukere i samisk praksis. For at det samiske språket skal være aktivt og utvikle seg i kommunen, må det finnes tilgjengelige arenaer hvor språket brukes aktivt. For samiske barn er barneteateret en særlig viktig arena for å lære og bli trygge i språket, gjennom aktiv bruk, øving og arbeid med samiske tekster. For samiske barn er samisk barneteateret en viktig arena for å videreutvikle og styrke eget språk gjennom kunstnerisk uttrykk, samtidig som de opplever at samisk som er fullverdig og naturlig språk i offentlige og kulturelle sammenhenger. Dette bidrar til økt trygghet, stolthet og aktiv bruk av samisk i møte med andre i ulike kunstneriske arenaer. En presset kommuneøkonomi gjør at kulturskolen har utfordringer med å ansette pedagoger i fulltidsstillinger ved barneteateret. Dette er ofte en forutsetning for god organisasjonsutvikling. I stedet for en årlig styrking av tilbudet, oppleves manglende kontinuitet som en utfordring for videre utvikling og vekst. Tana kommune ber derfor Sametinget om støtte til å videreutvikle Sámi Mánáidteáhter i Tana, med mål om å etablere et nasjonalt samisk barneteater. En slik utvikling bør også forankres i et videre samarbeid med Beaivváš sámi nášunala teahter i Kautokeino. Tana kommune ser for seg at et fremtidig nasjonalt samisk barneteater også vil kunne fungere som en ressurs og base for andre kulturskoler som ønsker å sette opp samiske forestillinger. Ambisjonsnivået bør være fire fulltidsstillinger dedikert til samisk barneteater:

teaterpedagog, sangpedagog og dansepedagog, i tillegg til en administrativ stilling i 100 %. Dette vil utgjøre et omtrentlig årlig budsjettbehov på rundt 4 millioner kroner, inkludert sosiale kostnader. Barneteateret må kunne tilby faste stillinger for å sikre stabilitet og videre utvikling av organisasjonen. Kommunestyret ber kommunedirektøren gjøre det nødvendige grunnlagsarbeidet, herunder utarbeide en søknad til Sametinget. Kommunestyret ber også ordføreren om å ta initiativ til et møte med Sametingets politiske ledelse for å avklare videre prosess knyttet til utviklingen av et samisk barneteater.

13 stemmer for 3 DSL, 3 H, 2 SP, 3 UAV, 2 V 6 stemmer imot 6 AP