Uttalelse fra kommunestyret i Tana om behov for mer penger til registrering av bjørn

Uttalelse fra kommunestyret i Tana om behov for mer penger til registrering av bjørn.

I årene 2023 og 2024 ble det gjennomført hårfelleprosjekter i Tana med støtte fra Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak (FKT) gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Rovviltnemnd region 8. Prosjektene ble etablert av NIBIO Svanhovd som et direkte svar på økende bjørneaktivitet og skader på beitedyr i området. Hovedmålet har vært å etablere en langsiktig og systematisk overvåking av bjørnebestanden gjennom DNA-analyse av hårprøver. Dette gir uvurderlig kunnskap om antall, kjønn og bevegelser hos bjørn i regionen – et avgjørende verktøy i både skadeforebygging og konfliktløsning.

Analyser og observasjoner tyder på rekruttering og varierende vekst i bestanden. Områder som Pasvik og Karasjok viser tegn til stabilisering, men i grenseregionene mot Finland og Russland – spesielt øst for Tana – er kunnskapsgrunnlaget fortsatt svakt.

De senere årene har bjørn vist økende aktivitet i en del områder, med registrerte bevegelser mot Jarfjord, Neiden, Nesseby, Lakselv – og ikke minst Tana. Årsakene til dette er uklare, men peker mot en regional dynamikk i rovviltutbredelsen som kun kan forstås gjennom fortsatt og målrettet overvåking.

Til tross for faglig begrunnelse og tidligere gjennomføringskraft, ble ikke Tana innvilget FKT-midler i 2025. Årsaken er budsjettkutt i Rovviltnemnd region 8 (fra 14 til 12,5 mill. kr) og sterk konkurranse fra andre tiltak. Kun hårfelleprosjektene Karasjok Nord og Sør mottok støtte av de fire hårfelleprosjektene som ble omsøkt. NIBIO Svanhovd har dessverre ikke egne midler til å videreføre prosjektet i Tana. For Tana vil dette etterlate et overvåkingshull i et område hvor konfliktrisikoen er reell, og hvor tidligere datagrunnlag fortsatt er i en oppbyggingsfase.

Det er mange gode grunner til at hårfelleprosjekt i Tana fortsatt burde gjennomføres i 2025:

1. Datakontinuitet gir verdi: Etter to år med hårfeller har man begynt å danne seg et bilde av bestanden. Uten videreføring mister vi muligheten til å skille mellom tilfeldige enkelthendelser og en mulig varig etablering av bjørn i Tana.

2. Forebygging av tap: Prosjektet hjelper direkte med å forebygge skader på beitedyr, som både har store økonomiske og psykologiske konsekvenser for beitenæringen. 3. Konfliktdemping i praksis: Hårfelleprosjektet involverer lokal kunnskap og lokale ressurspersoner. Det gir mer lokalt eierskap, bygger opp kunnskap og tillit til forvaltningen og gir bedre diskusjonsgrunnlag.

4. Forvaltning basert på fakta – ikke frykt: Kunnskap om binner, kull og rekruttering gir innsikt i bestandenes utvikling og -helsetilstand. For landbruket i Finnmark er det viktig at å ha et godt fagmiljø i vår egen region, i dette tilfellet i Pasvik. Det er en helt annen dialog med og tillit til forskning som har base her hos oss; og det er noe rovdyrforvaltningen har behov for.

Det haster med å få tak i de midlene som trenges i og med at dette er et arbeid som kun foregår når bjørnen er våken. Kommunestyret i Tana vil derfor be Klima- og miljødepartementet finne en løsning på finansieringsproblemet før bjørnen våkner.

Fred Johnsen (UAV) fratrer møtet til behandling av saken. Ingen vara tiltrådte for Johnsen.

Nytt forslag Fra Helga Pedersen (AP) Uttalelse fra kommunestyret i Tana om behov for mer penger til registrering av bjørn.

I årene 2023 og 2024 ble det gjennomført hårfelleprosjekter i Tana med støtte fra Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak (FKT) gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Rovviltnemnd region 8. Prosjektene ble etablert av NIBIO Svanhovd som et direkte svar på økende bjørneaktivitet og skader på beitedyr i området.

Hovedmålet har vært å etablere en langsiktig og systematisk overvåking av bjørnebestanden gjennom DNA-analyse av hårprøver. Dette gir uvurderlig kunnskap om antall, kjønn og bevegelser hos bjørn i regionen – et avgjørende verktøy i både skadeforebygging og konfliktløsning.

Analyser og observasjoner tyder på rekruttering og varierende vekst i bestanden. Områder som Pasvik og Karasjok viser tegn til stabilisering, men i grenseregionene mot Finland og Russland – spesielt øst for Tana – er kunnskapsgrunnlaget fortsatt svakt.

De senere årene har bjørn vist økende aktivitet i en del områder, med registrerte bevegelser mot Jarfjord, Neiden, Nesseby, Lakselv – og ikke minst Tana. Årsakene til dette er uklare, men peker mot en regional dynamikk i rovviltutbredelsen som kun kan forstås gjennom fortsatt og målrettet overvåking.

Til tross for faglig begrunnelse og tidligere gjennomføringskraft, ble ikke Tana innvilget FKT-midler i 2025. Årsaken er budsjettkutt i Rovviltnemnd region 8 (fra 14 til 12,5 mill. kr) og sterk konkurranse fra andre tiltak. Kun hårfelleprosjektene Karasjok Nord og Sør mottok støtte av de fire hårfelleprosjektene som ble omsøkt. NIBIO Svanhovd har dessverre ikke egne midler til å videreføre prosjektet i Tana. For Tana vil dette etterlate et overvåkingshull i et område hvor konfliktrisikoen er reell, og hvor tidligere datagrunnlag fortsatt er i en oppbyggingsfase.

Det er mange gode grunner til at hårfelleprosjekt i Tana fortsatt burde gjennomføres i 2025:

1. Datakontinuitet gir verdi: Etter to år med hårfeller har man begynt å danne seg et bilde av bestanden. Uten videreføring mister vi muligheten til å skille mellom tilfeldige enkelthendelser og en mulig varig etablering av bjørn i Tana.

2. Forebygging av tap: Prosjektet hjelper direkte med å forebygge skader på beitedyr, som både har store økonomiske og psykologiske konsekvenser for beitenæringen. 3. Konfliktdemping i praksis: Hårfelleprosjektet involverer lokal kunnskap og lokale ressurspersoner. Det gir mer lokalt eierskap, bygger opp kunnskap og tillit til forvaltningen og gir bedre diskusjonsgrunnlag.

4. Forvaltning basert på fakta – ikke frykt: Kunnskap om binner, kull og rekruttering gir innsikt i bestandenes utvikling og -helsetilstand.

For landbruket i Finnmark er det viktig at å ha et godt fagmiljø i vår egen region, i dette tilfellet i Pasvik. Det er en helt annen dialog med og tillit til forskning som har base her hos oss; og det er noe rovdyrforvaltningen har behov for.

Det haster med å få tak i de midlene som trenges i og med at dette er et arbeid som kun foregår når bjørnen er våken. Kommunestyret i Tana vil derfor be Klima- og miljødepartementet finne en løsning på finansieringsproblemet før bjørnen våkner.

Enstemmig vedtatt