Forslag om begrenset kulturbasert laksefiske for rettighetshaverne i Tana elva / også til opplæring

Tana kommunestyre krever at det åpnes for et begrenset kulturbasert laksefiske i Tanaelva for rettighetshaverne som i dag har lovbeskyttelse i følge Tanaloven, som stangfiskere/robåtfiskere, garnfiskere med drivgarn, settegarn og stengselfiskere. Det må også åpnes for opplæringsfiske.

Tana kommunestyre konstaterer at situasjonen for laksebestanden(e) i Deatnu/Tanavassdraget fortsatt er prekær. Fisket vil i år være nedstengt femte året på rad, både i elva og i Tanafjorden. I tillegg er alt sjølaksefiske forbudt i hele Finnmark, med begrunnelse i den dårlige bestandssituasjonen i Tana.

I hht. Naturmangfoldloven og internasjonale konvensjoner, skal forvaltningen av fornybare naturgoder som laks, bygge på to kunnskapsgrunnlag – biovitenskapelig og tradisjonell kunnskap. Vi ser ingen tegn til at myndighetene har fulgt denne loven når det gjelder forvaltningen av Deatnu. Den tradisjonelle kunnskapen mangler nemlig fullstendig som grunnlag for de forvaltningsvedtakene som gjøres om laksen i vassdraget. Man låner ikke øre til det den tradisjonelle kunnskapen forteller, nemlig at alle typer predatorer har økt svært kraftig i etterkrigstiden og frem til i dag.

Hvorfor?

- Laksand, siland og andre yngel- og smoltspisende fuglearter er blitt totalfredet.

- Rovdyrene sel/kobbe og oter er likeledes er også blitt fredet

- Fisket med smågarn/sáibma er blitt sterkt redusert.

- Dermed har også de vannbårne predatorene – særlig gjedde, lake, harr og sjøørret, fått bedre muligheter til nedbeiting av laksyngel og smolt.

Det vil si at det har vært en fundamental endring i forvaltningen av Deatnu når man i løpet av noen få tiår har gjort slutt på en tradisjonell forvaltning som lokalbefolkningen har stått for i hundrer og tusener av år. Laksefiskets alder i vassdraget er minst seks tusen år, og i minst et par tusen år har laksefisket også vært hoved bærebjelken i samisk kultur i elvedalen. Det er naturlig å gå ut fra at en så langvarig forvaltningspraksis også har skap mye tradisjonell kunnskap, som myndighetene, ifølge norsk og internasjonal lov er forpliktet til å anvende i forvaltningen.

Denne kunnskapen har man imidlertid kastet vrak på, og tiltakene i forhold til en minkende laksebestand har gjennom lang tid vært kutt i særlig garnfisket etter laks i elv og sjø. Men – bestandsnedgangen har bare fortsatt, og i realiteten har man derigjennom satt både elve-, sjøsamisk og annen lokal kultur i fare. Nå har man kuttet i fisket så langt ned som det lar seg gjøre – gjennom totalforbudet mot alt laksefiske i flere år.

Sannhets- og forsoningskommisjonen (s. 576 – 582) var svært klar i sin kritikk av myndighetenes lemfeldige behandling av laksefiskekulturen langs Deatnu. Noe sentrale myndigheter bør merke seg.

Sametinget var heller ikke til å misforstå. I sin høringsuttalelse til Sannhetskommisjonens rapport slo Sametinget fast at når et folk blir fratatt sin kultur, er det et menneskerettsbrudd. I den forbindelse viste man til artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og uttalte at:

- «statene ikke kan nekte et folk sin kultur». Derfor «er det nærliggende å konstatere at det pågår enda et menneskerettighetsbrudd i Tanavassdraget»

- Sametinget uttrykker også at tradisjonell urfolkskunnskap som er utvikla gjennom tusener av år, må legges til grunn ved all forvaltning av fisket.

- I høringsuttalelsen viste Sametinget likeledes til fremsatte krav fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og Tana kommune om en offentlig gransking av den nasjonale lakseforvaltninga. I disse kravene pekes det på at “laksestammen er redusert til et kritisk nivå selv om det gjennom mange år har funnet sted store innskrenkninger i fisketid og redskapsbruk” (Sametingets høringsuttalelse finner man i Sametingssak: 003/24 Sannhet og forsoning – Næring. Arkivsaksnr. 24/127).

Tiltak. Vi skjønner alle at situasjonen for laksestammene i Tanavassdraget er meget vanskelig, og skyldes at norsk lov ikke er fulgt i forvaltninga, når den lovbestemte, nedarvede tradisjonelle kunnskapen er blitt forkastet i strid med lov og konvensjoner.

Likeledes bør vi alle bidra til at disse stammene bygges opp igjen.

- De statlige forvaltningsmyndigheter må begynne å følge norsk lov og inkludere tradisjonell kunnskap i forvaltningen

- Ett tiltak i den forbindelse er at det snarest må opprettes et regionalt råd for tradisjonell kunnskap, av erfarne laksefiskere fra Tanadalen og Tanafjorden (TF har tidligere foreslått et slikt råd, men har fått til svar at laksefiskerne gjerne kan opprette et slikt råd på privat basis, men at det ikke vil ha noen formell status i forhold til forvaltningen).

Men – kan man eller skal man kutte alle bånd til sammenhengen mellom laksefisket og samisk (lokal) kultur i en oppbyggingsfase? Dét kan man ikke.

Barn og ungdom må derfor få mulighet til å få innføring i både tradisjonelt garn- og stangfiske av erfarne fiskere.

Voksne må også gis adgang til et meget begrenset kulturbetinget fiske. Regelverket for dette utarbeides i samarbeid med lokale rettighetshavere, hvor Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) har en sentral rolle.

Til sommeren ventes en ny storoppgang av av pukkellaks til elvene i Finnmark – herunder Deatnu. I den forbindelse er det en dårlig nyhet at alt sjølaksefiske i Finnmark er forbudt. Tidligere var det dette fisket som tok toppene innsiget av pukkellaks. Nå kommer alt opp i elvene.

Og – det må utarbeides et regelverk som gjør at lokale elvefiskere kan nyttiggjøre seg denne ressursen de par første ukene den kommer opp i vassdraget, samtidig som man begrenser faremomentene ved invasjonen av arten.

Varaordfører Anna Oliva Taksgård (H) søker permisjon fra kl.1820. Kommunestyret innvilger søknaden.

Nytt forslag Fra Hartvik Hansen (AP):

Tana kommunestyre krever at det åpnes for et begrenset kulturbasert laksefiske i Tanaelva for rettighetshaverne som i dag har lovbeskyttelse i følge Tanaloven, som stangfiskere/robåtfiskere, garnfiskere med drivgarn, settegarn og stengselfiskere. Det må også åpnes for opplæringsfiske.

Tana kommunestyre konstaterer at situasjonen for laksebestanden(e) i Deatnu/Tanavassdraget fortsatt er prekær. Fisket vil i år være nedstengt femte året på rad, både i elva og i Tanafjorden. I tillegg er alt sjølaksefiske forbudt i hele Finnmark, med begrunnelse i den dårlige bestandssituasjonen i Tana.

I hht. Naturmangfoldloven og internasjonale konvensjoner, skal forvaltningen av fornybare naturgoder som laks, bygge på to kunnskapsgrunnlag – biovitenskapelig og tradisjonell kunnskap. Vi ser ingen tegn til at myndighetene har fulgt denne loven når det gjelder forvaltningen av Deatnu. Den tradisjonelle kunnskapen mangler nemlig fullstendig som grunnlag for de forvaltningsvedtakene som gjøres om laksen i vassdraget. Man låner ikke øre til det den tradisjonelle kunnskapen forteller, nemlig at alle typer predatorer har økt svært kraftig i etterkrigstiden og frem til i dag.

Hvorfor?

- Laksand, siland og andre yngel- og smoltspisende fuglearter er blitt totalfredet.

- Rovdyrene sel/kobbe og oter er likeledes er også blitt fredet

- Fisket med smågarn/sáibma er blitt sterkt redusert.

- Dermed har også de vannbårne predatorene – særlig gjedde, lake, harr og sjøørret, fått bedre muligheter til nedbeiting av laksyngel og smolt.

Det vil si at det har vært en fundamental endring i forvaltningen av Deatnu når man i løpet av noen få tiår har gjort slutt på en tradisjonell forvaltning som lokalbefolkningen har stått for i hundrer og tusener av år. Laksefiskets alder i vassdraget er minst seks tusen år, og i minst et par tusen år har laksefisket også vært hoved bærebjelken i samisk kultur i elvedalen. Det er naturlig å gå ut fra at en så langvarig forvaltningspraksis også har skap mye tradisjonell kunnskap, som myndighetene, ifølge norsk og internasjonal lov er forpliktet til å anvende i forvaltningen.

Denne kunnskapen har man imidlertid kastet vrak på, og tiltakene i forhold til en minkende laksebestand har gjennom lang tid vært kutt i særlig garnfisket etter laks i elv og sjø. Men – bestandsnedgangen har bare fortsatt, og i realiteten har man derigjennom satt både elve-, sjøsamisk og annen lokal kultur i fare. Nå har man kuttet i fisket så langt ned som det lar seg gjøre – gjennom totalforbudet mot alt laksefiske i flere år.

Sannhets- og forsoningskommisjonen (s. 576 – 582) var svært klar i sin kritikk av myndighetenes lemfeldige behandling av laksefiskekulturen langs Deatnu. Noe sentrale myndigheter bør merke seg.

Sametinget var heller ikke til å misforstå. I sin høringsuttalelse til Sannhetskommisjonens rapport slo Sametinget fast at når et folk blir fratatt sin kultur, er det et menneskerettsbrudd. I den forbindelse viste man til artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og uttalte at:

- «statene ikke kan nekte et folk sin kultur». Derfor «er det nærliggende å konstatere at det pågår enda et menneskerettighetsbrudd i Tanavassdraget»

- Sametinget uttrykker også at tradisjonell urfolkskunnskap som er utvikla gjennom tusener av år, må legges til grunn ved all forvaltning av fisket.

- I høringsuttalelsen viste Sametinget likeledes til fremsatte krav fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og Tana kommune om en offentlig gransking av den nasjonale lakseforvaltninga. I disse kravene pekes det på at “laksestammen er redusert til et kritisk nivå selv om det gjennom mange år har funnet sted store innskrenkninger i fisketid og redskapsbruk” (Sametingets høringsuttalelse finner man i Sametingssak: 003/24 Sannhet og forsoning – Næring. Arkivsaksnr. 24/127).

Tiltak. Vi skjønner alle at situasjonen for laksestammene i Tanavassdraget er meget vanskelig, og skyldes at norsk lov ikke er fulgt i forvaltninga, når den lovbestemte, nedarvede tradisjonelle kunnskapen er blitt forkastet i strid med lov og konvensjoner.

Likeledes bør vi alle bidra til at disse stammene bygges opp igjen.

- De statlige forvaltningsmyndigheter må begynne å følge norsk lov og inkludere tradisjonell kunnskap i forvaltningen

- Ett tiltak i den forbindelse er at det snarest må opprettes et regionalt råd for tradisjonell kunnskap, av erfarne laksefiskere fra Tanadalen og Tanafjorden (TF har tidligere foreslått et slikt råd, men har fått til svar at laksefiskerne gjerne kan opprette et slikt råd på privat basis, men at det ikke vil ha noen formell status i forhold til forvaltningen).

Men – kan man eller skal man kutte alle bånd til sammenhengen mellom laksefisket og samisk (lokal) kultur i en oppbyggingsfase? Dét kan man ikke.

Barn og ungdom må derfor få mulighet til å få innføring i både tradisjonelt garn- og stangfiske av erfarne fiskere.

Voksne må også gis adgang til et meget begrenset kulturbetinget fiske. Regelverket for dette utarbeides i samarbeid med lokale rettighetshavere, hvor Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) har en sentral rolle.

Til sommeren ventes en ny storoppgang av av pukkellaks til elvene i Finnmark – herunder Deatnu. I den forbindelse er det en dårlig nyhet at alt sjølaksefiske i Finnmark er forbudt. Tidligere var det dette fisket som tok toppene innsiget av pukkellaks. Nå kommer alt opp i elvene.

Og – det må utarbeides et regelverk som gjør at lokale elvefiskere kan nyttiggjøre seg denne ressursen de par første ukene den kommer opp i vassdraget, samtidig som man begrenser faremomentene ved invasjonen av arten.

Forslag valgt med Totalt 15 stemmer for, 1 stemme mot. Stemte for partier: AP (4 stemmer), SP (2 stemmer), UAV (1 stemme), H (3 stemmer), DSL (3 stemmer), FRE (1 stemme), V (1 stemme) Stemte mot partier: V (1 stemme)