Oppstart og høring av melding og planprogram for vindkraft og høring av nettanlegg i Finnmark

Sak 11/2025 · Kommunestyret 20. februar 2025 · Behandlet

Vedtak

HØRING AV MELDING OG PLANPROGRAM FOR VINDKRAFT OG HØRING AV NETTANLEGG I FINNMARK

Innledning Tana kommunestyre sender med dette inn høringsuttalelse på 420-kV linja Lebesby-Varangerbotn og planprogram for vindkraft i Finnmark.

Bakgrunnen for den samordnede konsesjonsbehandlingen er elektrifiseringen av Melkøya («Hammerfest LNG»), som ble vedtatt i regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark» av

8. august 2023. Her ble det bestemt at det innen 2030 skulle bygges ut minst like mye vindkraft som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG (350 MW), forutsatt at konsesjoner innvilges. NVE har derfor lagt til rette for en samordnet behandling av nett- og kraftproduksjonsanlegg i Finnmark.

Dersom elektrifiseringen av Melkøya ikke gjennomføres, enten grunnet politisk omgjøring eller rettslig ugyldighet, faller grunnlaget for vindkraftutbyggingen bort. Dette vil svekke premisset og legitimiteten for den omfattende utbyggingen.

Elektrifiseringen av Melkøya er dermed en forutsetning for det omfattende vindkraftbehovet. Hvis elektrifiseringen ikke skal gjennomføres, enten fordi vedtaket omgjøres politisk eller kjennes ugyldig av domstolene, er vindkraftutbygging til Melkøya unødvendig. Da svikter premisset for den omfattende utbyggingen – og legitimiteten.

I punkt 1 besvarer vi 420 kV-linje Adamselv.Seidafjellet I punkt 2 har vi lagt inn krav som må stilles til utredningene I punkt 3 har vi lagt inn Tana kommunestyres sluttkommentar

1. 420kV linje Adamselv-Seidafjellet Tana kommunestyre sier nei til byggingen av 420 kV-linjen mellom Adamselv og Seidafjellet. Årsaken er enkel: Tana kommunestyre har vært klar på at de ikke vil ha vindkraft i kommunen, og da er det motstridende å stille seg positiv til en kraftlinje som skal være for vindkraft. Det presenteres at linja er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark – den er derimot først og fremst til for å legge til rette for økt vindkraftutbygging i regionen. Dette er ikke en prioritering vi kan støtte.

Begrunnelser:

Forsyningssikkerhet og kraftbehov

• Statnett hevder at 420 kV-linjen er nødvendig for forsyningssikkerhet, men deres eget alternativ 2 i konsesjonssøknaden viser at dette kan løses langt enklere og billigere med oppgradering av eksisterende nett, BTB (Back-to-Back)-løsninger og bedre utnyttelse av 220 kV-linjen til Finland.

• Statnett har allerede planer om oppgradering av 220 kV-linjen til Finland og har inngått en intensjonsavtale med Fingrid. Dette tiltaket alene kan ivareta forsyningssikkerheten – hvorfor ikke gjennomføre dette først?

• Den kritiske strekningen for forsyningssikkerhet er Lakselv – Adamselv, som kun har én enkel linje. Der er det behov for oppgradering. Men mellom Adamselv og Seida fjellet finnes det allerede doble 132 kV-linjer. Det er ingen grunn til å bygge en ny 420 kV-linje her.

• Statnett påstår at forbruket i Øst-Finnmark vil mer enn dobles, men har ikke gitt en troverdig oversikt over hva som faktisk vil øke forbruket så drastisk. Vi forventer at slike lister offentliggjøres for kommunestyrene

Natur og miljø – store, unødvendige inngrep

• Den planlagte 420 kV-linjen vil gå parallelt med eksisterende 132 kV-linjer, og sammen vil de skape et 100 meter bredt belte gjennom myr, skog og vidde. Dette er et massivt naturinngrep.

• Mastene på 420 kV-linjen vil være 30 meter høye – nesten dobbelt så høye som dagens 132 kV-master. De vil være svært dominerende i landskapet og ha en betydelig visuell påvirkning.

Klima – karbonutslipp fra ødelagte myrer

• Store deler av traseen går gjennom myrområder. Mastene og anleggsarbeidet vil skade disse myrene og føre til store karbonutslipp.

• Myr og vidde lagrer store mengder CO2. Det er ikke et klimavennlig tiltak å ødelegge natur i klimaets navn.

Alvorlige konsekvenser for reindrifta

• Reindrift er en viktig næring i Tana, og linjen vil ramme flere distrikter (rbd13, rbd9, rbd7 og rbd6).

• Planlagt transformatorstasjon på Seidafjellet vil ha en særlig ødeleggende effekt på natur (friluftsliv og myrområder) og reindrifta

• Rbd7 har sitt vinteranlegg for skilling og slakteuttak her, og området er en viktig trekkvei til og fra vinterbeitet.

• Rbd6 bruker også Seidafjellet til vinterdrift, og linjen blokkerer viktige flyttleier.

• Alternativ TAN – 3A Tana er ikke et alternativ, og vil medføre et stort arealinngrep i vinterbeiteområdet. Hele dette området er også eget høstingsområde og ferdselsåre som lokalbefolkningen benytter for å komme til områder hvor de utøver utmarkshøsting. Ved alternativ 3A Tana er det også et hellig sted som inngår i Seida triangelen.

• 420kV til Tana eller Seidafjellet vil rive vekk grunnlaget for fremtidig reindrift. Den totale belastningen vil øke til et uhåndterbart nivå for reindriften.

Forventet kraftig økt nettleie som gir høyere priser for innbyggerne og bedrifter i fylket

Betydningen av områdene

• De planlagte inngrepene er lokalisert i områder som er av avgjørende betydning, ikke bare for reindrifta, men også for hele lokalbefolkningen og det samiske tradisjonelle levesettet, birgen. Birget betyr å høste fra naturen, leve med og klare seg i naturen, men også å levne så lite spor som mulig for kommende generasjoner. I samisk perspektiv høster du av naturen til ditt eget bruk, og aldri mer enn det du behøver.

• Samisk høstingstradisjon er essensiell for matvaresikkerhet og bevaring av kultur. Inngrepene vil redusere muligheten for å opprettholde tradisjonell matauk og true viktige samiske matressurser.

• Områdene har også sentral rolle i samisk kultur og åndelighet. Områdene inneholder hellige steder, offerplasser, fangstområder og tradisjonelle stedsnavn som vitner om deres historiske og kulturelle betydning. En utbygging vil føre til uopprettelig skade på denne kulturarven og undergrave den samiske befolkningens rettigheter til å praktisere sitt levesett og sin tro. Brudd på internasjonale konvensjoner

Planene kan være i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, som sikrer minoriteter retten til å praktisere sin kultur og sitt levesett. Videre understreker Amnesty International og Samerådets rapport Rettferdig omstilling ellergrønn kolonialisme? at samiske rettigheter systematisk overkjøres i saker som angårnaturinngrep. Klima- og energiomstilling kan ikke skje på bekostning av urfolksgrunnleggende rettigheter.

2. Krav til innholdet i planprogram og melding med forslag til utredningsprogram

Tana kommunestyre krever følgende konsekvensutredninger:

• Utred hvor mange naturbaserte arbeidsplasser (reindrift, høstningsbaserte næringer, turisme,mm) som vil måtte vike for disse vindkraftanleggene

• Legg frem et fullstendig klimaregnskap som viser utslipp ved produksjon og transport av vindturbiner, miljøkonsekvenser av spreningninger og produksjon av betongfundament, utslipp fra anleggsarbeid og maskiner

• Legg frem beregning for utslipp av CO2 ved punktering av myr og andre naturinngrep

• Utred forurensing av mikroplast og oljelekkasjer fra turbinene

• Konsekvensutredninger for trygg drift i mer forventet uvær da det har vært en del turbiner som har ramlet ned andre steder i uvær.

• Beregn og legg frem forventet fremtidige strømpriser/nettleier for strømkunder i fylket ved disse utbyggingene

• Utred konsekvenser for kraftnettet når opptil nye 750 MW skal sendes inn i kraftnettet i Finnmark

• Utred forslag inkludert priser og konsekvensutredninger med jordkabel i stedet for i master

• Konsekvenser for det eksisterende kraftnettet ved å sende inn 400-750 MW ekstra inn i kraftnettet i Finnmark, hvordan skal kraftnettet håndtere det

• Hvor beregnes det at balansekrafta skal komme fra, åpnes det for effektkjøring av vassdrag med konsekvenser for livet i elva?

• Totalbelastningen fra kraftlinjen, vindkraftverket og andre inngrep i regionen må utredes i en helhetlig sammenheng.

• Helsemessige konsekvenser av naturinngrep og tap av tradisjonelle levemåter må konsekvens utredes. Dette også i et urfolksperspektiv.

• Utred vern av hellige steder og kulturarv i områdene.

• Utred hva slags konsekvenser vindkraftverk og kraftlinjer vil ha for nasjonalsikkerhet.

3. Tana kommunestyres sluttkommentar:

Vi kan ikke støtte en 420 kV-linje som først og fremst er til for å tilrettelegge for mer vindkraft, samtidig som den skader reindrift, natur og klima. Øst-Finnmark trenger en balansert og bærekraftig energipolitikk

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Markus Heiberg (DSL) fremmet følgende forslag:

Saken Statnett har søkt om å bygge 420kV kraftlinje fra Skaidi til Adamselv, og videre søkt om bygge kraftlinjen videre fra Adamselv til Varangerbotn. Store deler av linjen vil gå gjennom Tana kommune og trafostasjonen er i tillegg tenkt plassert tett inntil kommunegrensen på Seidafjellet. Kraftlinjen og trafostasjonen vil derfor påvirke natur, kultur, verdier på boliger som berøres og primærnæringer som reindrift. I søknadens fagutredninger og konsekvensutredninger kommer det frem en god del negative konsekvenser, selv om utredningene også er mangelfulle.

Kraftbehovet Øst-Finnmark produserer i dag mer kraft enn vi forbruker, men i enkelte perioder så er maksbruken av kraft nær kapasiteten. Det forventes at kraftbehovet vil øke de neste 10-20 årene. Det er gjort flere grundige undersøkelser av hvordan fremtidig kraftbehov kan løses. Svakheten er mellom Lakselv og Adamselv hvor det bare er én 132kV kraftlinje, bygd i 1974. Det er grundig dokumentert, også i Statnett sin egen søknad at utbedring av linjenettet vest for Adamselv vil styrke forsyningssikkerhet og gi stor økning i kraft kapasiteten. Ny kraftkapasitet vil øke til ca 290-350MW. Dagens normale forbruk er 80-90MW og maksbruken er på 145MW. 420kV linje vil gi en stor overkapasitet for et strømforbruk som er helt urealistisk for Øst-Finnmark. Strømforsyning med back-up (N1) vil ikke øke med én 420kV kraftlinje sammenlignet med 132kV linje.

Kostnadene Iflg Statnett sin søknad så vil prislappen for å bygge 420kV fra Skaidi til Varangerbotn bli på kr 7,5 milliarder, pluss kostnad på ca 1,8 milliarder kroner for trafo på Skaidi. Totalt nærmere 10 milliarder kroner. Det vil øke nettleien og gi husholdningene enda dyrere strømregninger. I tillegg kan vi forvente at strømprisen øker betydelig når vi blir tilkoplet til sørnorske strømpriser.

Påvirkning reindrift Det viktigste formålet med 420kV er at det gir kapasitet til 760MW vindkraftproduksjon. Det tilsvarer omtrent 150 vindturbiner og planlegges bygget i Berlevåg og Båtsfjord kommuner. Dette påvirker reinbeitedistrikt 7 Rákkonjarga direkte. De har allerede dokumentert store skadevirkninger av eksisterende vindkraftanlegg. Det produseres i dag 149MW i Rakkonjarga og med 420kV åpnes dørene for å produsere 760MW. Gjennom kraftløft Finnmark ligger det søknader for 923MW vindkraft i Rakkonjarga. Det betyr iflg reindriften at de må avvikle sin næring dersom dette realiseres. Det er alvorlig for familiene og vil innebære at mange av kommunens innbyggere blir arbeidsledige. Rakkonjarga har i lang tid hatt god drift, men står nå i fare for å måtte avvikle. 420kV linja med trafo vil også påvirke skillegjerdet og flytteleien de har på Seidafjellet.

Påvirkning natur og kultur 420kV kraftlinje vil komme i tillegg til de to eksisterende 132kV linjene som går fra Adamselv. Det vil danne en 100 meter bred gate i naturen og vil være et voldsomt naturinngrep. Den vil være svært skadelig på vidda og svært skadelig for Masjokdalen. Det er et rikt fugleliv i Masjokdalen og en så stor kraftlinje vil kunne gjøre mye skade. Det er også påvist hellige steder og kulturminner i området hvor kraftledningen skal gå.

Påvirkning boliger En 420kV kraftlinje vil skape stor støy, særlig i perioder hvor det transporteres mye strøm over nettet, spesielt om vinteren. De som får en slik kraftlinje over boligene, vil tape mye verdi på sine boliger da omsetningsverdien trolig vil falle en del. I tillegg vil bomiljøet bli dårligere.

Forslag til vedtak Sameliste fremmer herved forslag om at kommunestyret i Tana sier nei til å bygge 420kV kraftlinje til Varangerbotn.

Totalt 4 stemmer for, 15 stemmer mot Stemte for partier: DSL (3 stemmer), H (1 stemme) Stemte mot partier: AP (6 stemmer), SP (2 stemmer), UAV (1 stemme), H (2 stemmer), V (2 stemmer), FrP (2 stemmer)

Helga Pedersen (AP) fremmet følgende forslag:

Forventninger til myndighetens arbeid med å sikre strømforsyningen til Tana og resten av Øst-Finnmark

Når transmisjonsnettet i Øst-Finnmark skal oppgraderes må det skje etter prinsippet «så lite som mulig, men så mye som nødvendig» for å innfri følgende krav:

Forutsigbarhet for stabile leveranser av strøm, dvs uten brudd og risiko for utkobling

At innbyggere og næringsliv får nok strøm til å dekke dagens og fremtidens behov.

God beredskap, for å innfri NATOs artikkel 3 som pålegger medlemslandene å ha en robust kraftforsyning og som sikrer at Øst-Finnmark får tilførsel av strøm hvis f eks kraftverkene i Pasvik settes ut av spill

En framtidsrettet infrastruktur som gjør at Øst-Finnmark sikres samme forutsetninger som resten av landet for å sikre en sunn befolkningsutvikling og muligheter for å skape nye arbeidsplasser.

Lave strømpriser som bidrar til et lønnsomt arbeidsliv

Utbygging av kraftlinjer og ny kraft skal gjøres på en mest mulig skånsom måte med tanke på naturinngrep og påvirkning av økosystemene i regionen

Reindriftens interesser ivaretas på en best mulig måte

Tana kommune forventer at Statnett i videre planlegging, anleggsarbeid og drift av transmisjonsnettet sørger for minst mulig nedbygging av natur og reduserer ulempene for reindrifta mest mulig. Det er viktig med god dialog med alle berørte med sikte på minst mulig ulemper ved trasévalg. Lokalkunnskap må hentes inn og brukes. Ulike alternativ må konsekvensutredes i tråd med lovens bestemmelser.

Om begrunnelsen for søknaden Det har i nærmere 20 år vært et krav fra kommunene i Øst-Finnmark, inkludert Tana kommune, at det må bygges ny 420 kV-kraftlinje fra Lebesby til Varangerbotn for å styrke forsyningssikkerheten til østfylket. I og med at regjeringen varslet at den nye linja skulle bygges samtidig med at man kunngjorde at Melkøya skal elektrifiseres, er det en utbredt oppfatning at linja skal bygges for å kunne forsyne Melkøya med vindkraft fra Øst-Finnmark. En nylig spørreundersøkelse viste at 70 prosent av befolkningen i Finnmark er imot elektrifiseringen av Melkøya. Den folkelige tilslutningen til prosjektet er med andre ord svært lav, noe som også gir seg utslag i motstand mot bygging av 420 kV-linja. Hensynet til natur, negative ringvirkninger for reindrifta, frykten for økte strømpriser og mangel på strøm til næringsetableringer er argumenter som går igjen.

Dette er krevende problemstillinger å forholde seg til, både politisk og faglig. En viktig del av det videre arbeidet med konsesjonsbehandlingen bør derfor være at NVE og Energidepartementet styrker kommunikasjonen med befolkningen; ikke minst ved å svare ut spørsmål som stadig blir stilt i den offentlige debatten. To sentrale spørsmål er:

Er det riktig at Equinor i 2024 har presentert en løsning med karbonfangst og lagring som alternativ til elektrifisering av Melkøya, og hvorfor har selskapet og myndighetene i så fall ikke gått videre med det?

Vil det fortsatt være behov for å bygge 420 kV-linje mellom Lebesby og Varangerbotn dersom Melkøya ikke elektrifiseres?

Vi savner også vurderinger av hvordan de ulike utbyggingsalternativene vil påvirke strømprisen i fylket.

Tana kommune påpeker at det ikke foreligger en oppdatert konseptvalgutredning. Om forventet forbruk i Øst-Finnmark Høringsdokumentene fra NVE og konsesjonssøknaden fra Statnett gir god informasjon om behovet for linjekapasitet knyttet til ny produksjon av kraft. Når det gjelder forbruk forventer man en økning, uten at dette er tallfestet. Dette burde være en sentral del av kunnskapsgrunnlaget til NVE og høringsinstansene.

For Øst-Finnmark er det avgjørende med stabil tilførsel av strøm til dagens og framtidens behov, inkludert muligheter for elektrifisering av personbiler, tungtransport, busser, fiskeflåte, kvartsittbruddet i Austertana osv. Dette er imidlertid ikke omtalt i konsesjonssøknaden annet enn i stikkord, og derfor er det krevende å vite hva som må til av linjekapasitet og tilførsel av ny kraft for å møte lokale og regionale behov.

Tana kommune ber om at dette konkretiseres nærmere i det videre arbeidet, også i scenarier der strømprisen øker litt eller mye.

Videre mener Tana kommune at kravene til å få reservert kapasitet må skjerpes. Prosjektene må være gjennomførbare innen et gitt tidsrom, og man må prioritere prosjekter som gir gunstige effekter lokalt. Eller sagt på en annen måte: Flest mulig lokale arbeidsplasser per megawatt må veie tyngre enn først til mølla.

Om utbygging av vindkraft i Øst-Finnmark Tana kommune vil berømme NVE for at man har ryddet i vindkraftporteføljen og luket ut de mest problematiske eller urealistiske vindkraftprosjektene. For Tana kommune er det et viktig gjennomslag at myndighetene ikke går videre med Davvi-prosjektet.

Tana kommune vil avvente å ta stilling til de enkelte vindkraftprosjektene til Statnetts nye områdeplan nord foreligger. Følgende prinsipper bør legges til grunn ved vurdering av ny vindkraft:

• Man må velge det/de prosjektene som gir minst negative ringvirkninger for reindrifta

• Utbygginger som skjer i nærheten av eksisterende infrastruktur bør prioriteres foran utbygging i områder uten andre fysiske inngrep

• Lokale ringvirkninger i form av arbeidsplasser og inntekter til kommunene. Lokalt eierskap må prioriteres, da dette gir inntekter til eierkommunene Hensyn til landskap I konsesjonssøknaden til Statnett trekkes det fram at Tanaelva er et av de viktigste landskapselementene i hele tiltaksområdet. Ny 420 kV-kraftlinje vil krysse Tanaelva gjennom sentrumsområdet i Tana. Det er viktig at de tekniske inngrepene samles mest mulig. En ny linje må følge traséen for eksisterende 132 kV-kraftlinje, og det må unngås å lage flere elvekrysninger.

I konsesjonssøknaden pekes jordkabel over Tanaelva som et mulig alternativ til luftspenn, og at dette vurderes å gi positive ringvirkninger for landskapet. Tana kommune mener dette er et alternativ man bør gå videre med. I den forbindelse bør man utrede alternative plasseringer av den tekniske infrastrukturen som kreves for å få til dette. Elvebredden er viktig både for rekreasjon og bebyggelse og det ville derfor være nyttig å få utredet plassering for overgang luftspenn/jordkabel lenger unna elva.

Totalt 7 stemmer for, 12 stemmer mot. Stemte for partier: AP (6 stemmer), UAV (1 stemme) Stemte mot partier: DSL (3 stemmer), H (3 stemmer), SP (2 stemmer), V (2 stemmer), FRP (2 stemmer)

Monica Balto Anti (V) fremmet fellesforslag fra (V, SP, H, FRP):

HØRING AV MELDING OG PLANPROGRAM FOR VINDKRAFT OG HØRING AV NETTANLEGG I FINNMARK Innledning Tana kommunestyre sender med dette inn høringsuttalelse på 420-kV linja Lebesby-Varangerbotn og planprogram for vindkraft i Finnmark.

Bakgrunnen for den samordnede konsesjonsbehandlingen er elektrifiseringen av Melkøya («Hammerfest LNG»), som ble vedtatt i regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark» av

I punkt 2 har vi lagt inn krav som må stilles til utredningene

I punkt 3 har vi lagt inn Tana kommunestyres sluttkommentar

1. 420kV linje Adamselv-Seidafjellet

Tana kommunestyre sier nei til byggingen av 420 kV-linjen mellom Adamselv og Seidafjellet. Årsaken er enkel: Tana kommunestyre har vært klar på at de ikke vil ha vindkraft i kommunen, og da er det motstridende å stille seg positiv til en kraftlinje som skal være for vindkraft. Det presenteres at linja er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark – den er derimot først og fremst til for å legge til rette for økt vindkraftutbygging i regionen. Dette er ikke en prioritering vi kan støtte.