Forslag til uttalelse fra formannskapet i Tana om omstillingsprosess i Helse Nord

Forslag til uttalelse fra kommunestyret i Tana om: Forslag til nedleggelse av døgnenheten i Tana. Kommunestyret i Tana vil uttrykke bekymring angående Helse Nord sin pågående omstillingsprosess. Helse Nord har slått fast at målsettingen er "en overgang fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten".

Kommunestyret i Tana leser denne erklæringen som en betydelig sentralisering av sykehustjenester i Nord-Norge, noe som har vekket dyp bekymring og protester over hele landsdelen.

Omstilling og videreutvikling av spesialisthelsetilbudet i Nord-Norge er nødvendig for å få et bedre tilbud til innbyggerne, men vi mener at det ikke kun er kostnader som bør legge premiss for omstillingen. Nord-Norge har særlige forhold som det må tas hensyn til, som lange reiseavstander (Vardø – Alta tilsvarer Oslo-Levanger, Oslo-Roskilde, Oslo – forbi Stockholm), lang reisetid, utfordrende værforhold og et tynt befolkningsgrunnlag sammenlignet med resten av landet. Dette utfordrer akuttberedskapen, og dette gir Helse Nord utfordringer med å levere likeverdige helsetjenester til hele befolkningen i landsdelen. Staten må sørge for en finansiering av spesialisthelsetjenestene som ikke svekker den desentraliserte strukturen.

Dette gjelder også tilbudene innenfor psykiatrien. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett økt bevilgninger til psykisk helse med 360 millioner kroner. 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. I tillegg foreslås det at 110 millioner av økte midler til sykehusene skal settes av til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Helse Nord har et selvstendig ansvar for at dette også kommer Øst-Finnmarks befolkning til gode, spesielt innenfor psykiatrien.

Derfor anser vi det som uaktuelt å forsøke å legg ned for fjerde gang en ned allerede godt etablert praksis innenfor psykisk helse og rus. Vi trenger tilbudene der folk bor.

Døgnenheten som er foreslått nedlagt i Tana er et viktig psykisk helse tilbud i Øst-Finnmark. Enheten har 10 døgnplasser, og har stabilt gjennomsnittlig belegg for tiden på 92,5%, sammenlignet har Alta 75,2% og varierer i mye større grad. Enheten består av 38,5 årsverk, dette inkluderer ansatte i døgnenheten, kjøkkenet, vaktmestere og renholdere. I tillegg har VPP 12 årsverk, som vil svekkes ved en nedleggelse av døgnenheten. Tilsammen utgjør disse 50,5 årsverk. Bemanningen i Tana er stabil og voksen, og psykiatrien i øst har lite til ingen bruk av vikarbyrå sammenlignet med Vest-Finnmark. I tillegg har Tana fast dekning av leger, bestående av psykiater, psykologer og LIS (tilsammen 6 leger med poliklinikken i Tana, VPP), dette også i motsetning til både Alta og Karasjok som bruker vikarbyrå og har leger som pendler.

Sammenligner vi døgnenheten i Tana med døgnenhetene i Karasjok og Alta budsjettmessig, har Tana de siste 10 årene ikke drevet med underskudd. Mens enheten i Alta koster 41 millioner og har 12 plasser, koster avdelingen i Tana kun 20 millioner og har 10 plasser, enheten i Karasjok har 6 plasser, og koster 12 millioner mere enn enheten i Tana.

Det er svært viktig at Helse Nord hensyntar befolkningens rett til å få psykiske helsetjenester på samisk. En sentralisering av helsetjenestene bort fra de områdene der den samiske befolkningen bor vil undergrave samiske pasientrettigheter. Tana kommune er i likhet med Karasjok kommune under samisk forvaltning- og språkområde, og avdelingen har mulighet for å betjene samiske pasienter på deres morsmål. I tillegg har avdelingen finsk talende helsepersonell, som gjør at enheten har en mulighet til å betjene den finsktalende befolkningen i Finnmark.

DPS Døgnenheten i Tana har et godt etablert fagmiljø, og en fjerning av tilbudet her vil svekke fagmiljøet som er bygd opp over tid, og vanskelig gjøre at poliklinikken kan eksistere alene. Et flertall av pasientene som går i behandling hos VPP har jevnlige innleggelser ved døgnenheten i Tana. Medisinsk faglig er ikke pasientene som går på VPP og døgnenheten de samme, og de mest syke og minst ressursrike vil bli stående uten et tilbud dersom man legger ned døgnenheten. Man vil også risikere høyere sykelighet i Øst-Finnmark i årene som kommer ved fjerning av døgnplasser i Tana, da klinisk behandling i flere tilfeller ikke vil være tilstrekkelig, og pasienter ikke vil makte å møte opp grunnet lang reisevei til poliklinikk og døgnenhet.

Medisinsk faglig er sykeligheten blant innbyggerne i Finnmark, høyere enn i andre deler av landet. Det samme gjelder selvmordsstatistikken. Medisinsk faglig vil de som er veldig syke dø mye tidligere, dersom de ikke får hjelp, og selvmords tilfeller står i fare for å øke. I tillegg vil de samfunnsøkonomiske kostnadene øke da psykisk syke pasienter ofte sendes med taxi og ikke fly, samt transport til UNN (Åsgård) som allerede i dag er i gul beredskap (overbelegg). Døgnenheten har 7 opptakskommuner, i tillegg avlaster enheten andre områder, og bistår med subakutt funksjon. I gjennomsnitt kommer ca.30 prosent av pasientene i Tana fra andre områder, enn opptakskommunene, og flere av disse pasientene ønsker seg selv til Tana. Det har også vist seg at leger fra andre opptakskommuner tar kontakt med Tana før sin egen enhet, da enheten i Tana har visst seg mer tilgjengelig å få kontakt med, enn for eksempel Alta.

Det er veldig vanskelig å se for seg hvor tjenestene som i dag tilbys i Tana skulle kunne tilbys andre steder uten betydelige kostnader til bygningsmasse og rekruttering av nytt personell. Kommunestyret i Tana stiller spørsmål ved om Helse Nord sett på et alternativ om å ekspandere driften i Tana, og ikke Alta og Karasjok? Bygningsmessig vil både Alta og Karasjok, måtte bygge fysisk ut, mens man i Tana har mulighet til å øke fra 10 til 22 plasser innenfor eksisterende bygningsmasse. Dette ved å bygge noen nye bad, flytte møbler, og ansette 4 behandlere, samlet vil dette utgjøre en investering på 6,5 mill. Og en årlig økning i budsjett på 10 millioner. Altså har Døgnenheten i Tana mulighet til å betjene 22 døgnplasser, og fortsatt være kostnadsmessig billigere enn både Alta og Karasjok.

Øst-Finnmark har store demografiske utfordringer, samtidig som det er et nasjonalt mål å sikre bosetting og tilstedeværelse her på grunn av sikkerhetspolitiske forhold. Derfor er det svært viktig at Helse Nord kommer ut av sin strukturgjennomgang med gode tjenester for befolkningen i Øst-Finnmark, som er en helt grunnleggende forutsetning for at folk skal bo her. Selv om behovet er der for å øke kapasiteten i Alta, betyr ikke dette at døgnenheten i Tana er overflødig.

Vi vet at det er et faktum at både psykisk helse og rus problematikken ikke har vært redusert, men heller økende de siste årene. Kommunestyret i Tana ber derfor Helse Nord om å bevare og heller styrke døgnenheten i Tana. Dette for å imøtekomme den nye generasjon med av psykisk syke pasienter.

Tana Kommune oppfordrer Helse Nord til å la døgnenheten i Tana bestå.

Øst-Finnmark har i dag få om noen spesialiserte tjenester rettet mot barn og unge. Kommunestyret mener dette er svært uheldig, og henstiller derfor til at det pågående omstillingsarbeidet må vurdere hvordan helsetjenestene til denne gruppen kan styrkes. Formannskapet i Tana ber Helse Nord gå i dialog med Bufdir for å se på mulige samarbeidsmuligheter mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten for å sikre at barnets behov står i sentrum. Det vises til at det regjeringsoppnevnte barnevernsinstitusjonsutvalget nettopp har avlagt sin rapport med forslag til endringer i barnevernsinstitusjonene (NOU 2023:24 Med barnet hele vegen - barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit). Utvalget foreslår å halvere antall barnevernsinstitusjoner i landet. Samtidig krever utvalget at barn skal få psykisk helsehjelp der de er, at hver institusjon må ha et døgnbemannet helseteam knyttet til seg, at helseforetakene skal overta ansvaret fra barnevernet for å kartlegge barnas behov og at barn skal få tilbud om plass på institusjon i den regionen de bor i.

Kommunestyret i Tana understreker at også barn og unge i Øst-Finnmark skal ha tilbud om plass i egen region, og foreslår derfor at det bygges opp en barnevernsinstitusjon med spesialiserte helsetjenester i Tana, det vil styrke DPS ytterligere. Samisk språk- og kulturkompetanse må ha særskilt fokus i dette arbeidet, da det er et stort behov for å styrke kunnskapen om og perspektivet til samiske barn som mottar barnevernstjenester

Linn Myhre (AP) fremmet følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet:

Forslag til uttalelse fra formannskapet i Tana om omstillingsprosess i Helse Nord Formannskapet i Tana vil uttrykke bekymring angående Helse Nord sin pågående omstillingsprosess. Helse Nord har slått fast at målsettingen er "en overgang fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten". Formannskapet i Tana leser denne erklæringen som en betydelig sentralisering av sykehustjenester i Nord-Norge, noe som har vekket dyp bekymring og protester over hele landsdelen. Omstilling og videreutvikling av spesialisthelsetilbudet i Nord-Norge er nødvendig for å få et bedre tilbud til innbyggerne, men vi mener at det ikke kun er kostnader som bør legge premiss for omstillingen. Nord-Norge har særlige forhold som det må tas hensyn til, som lange reiseavstander, lang reisetid, utfordrende værforhold og et tynt befolkningsgrunnlag sammenlignet med resten av landet. Dette utfordrer akuttberedskapen, og dette gir Helse Nord utfordringer med å levere likeverdige helsetjenester til hele befolkningen i landsdelen. Staten må sørge for en finansiering av spesialisthelsetjenestene som ikke svekker den desentraliserte strukturen. Dette gjelder også tilbudene innenfor psykiatrien. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett økt bevilgninger til psykisk helse med 360 millioner kroner. 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. I tilleg g foreslås det at 110millioner av økte midler til sykehusene skal settes av til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Derfor anser vi det som uaktuelt å legge ned allerede godt etablerte praksiser innenfor psykisk helse og rus. Vi trenger tilbudene der folk bor. En evt. omorganisering vil ikke sikre fagfolk andre, sentraliserte steder. Det er svært viktig at Helse Nord hensyntar befolkningens rett til å få helsetjenester på samisk. En sentralisering av helsetjenestene bort fra de områdene der den samiske befolkningen bor vil undergrave samiske pasientrettigheter. Formannskapet i Tana understreker at det også gjelder den samiske befolkningen i Øst-Finnmark. Formannskapet vil på denne bakgrunn verken akseptere svekkelse av akuttfunksjonene ved Kirkenes sykehus eller en svekkelse av DPS i Tana. Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Tana har et godt fagmiljø. Det er veldig vanskelig å se for seg hvor tjenestene som i dag tilbys i Tana skulle kunne tilbys andre steder uten betydelige kostnader til bygningsmasse og rekruttering av nytt personell. Tana er som kjent en samisk kommune, og ved DPS har man tilgang til personell med samisk språk- og kulturkompetanse, noe som må veie svært tungt. Øst-Finnmark har store demografiske utfordringer, samtidig som det er et nasjonalt mål å sikre bosetting og tilstedeværelse her på grunn av sikkerhetspolitiske forhold. Derfor er det svært viktig at Helse Nord kommer ut av sin strukturgjennomgang med gode tjenester for befolkningen i Øst-Finnmark, som er en helt grunnleggende forutsetning for at folk skal bo her. Øst-Finnmark har i dag få - om noen - spesialiserte tjenester rettet mot barn og unge. Formannskapet mener dette er svært uheldig, og henstiller derfor til at det pågående omstillingsarbeidet må vurdere hvordan helsetjenestene til denne gruppen kan styrkes. Formannskapet i Tana ber Helse Nord gå i dialog med Bufdir for å se på mulige samarbeidsmuligheter mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten for å sikre at barnets behov står i sentrum. Det vises til at det regjeringsoppnevnte barnevernsinstitusjonsutvalget nettopp har avlagt sin rapport med forslag til endringer i barnevernsinstitusjonene (NOU 2023:24 Med barnet hele vegen - barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit). Utvalget foreslår å halvere antall barnevernsinstitusjoner i landet. Samtidig krever utvalget at barn skal få psykisk helsehjelp der de er, at hver institusjon må ha et døgnbemannet helseteam knyttet til seg, at helseforetakene skal overta ansvaret fra barnevernet for å kartlegge barnas behov og at barn skal få tilbud om plass på institusjon i den regionen de bor i. Formannskapet viser til at Seidajok barne- og ungdomspsykiatriske behandlingshjem ble lagt ned for nærmere 20 år siden, med begrunnelse i at barn ikke lenger skulle plasseres på institusjon. Tiden har imidlertid vist at det fortsatt er behov for institusjonsplasser der både barnevern og helse er ivaretatt. Formannskapet i Tana understreker at også barn og unge i Øst-Finnmark skal ha tilbud om plass i egen region, og foreslår derfor at dette tilbudet bygges opp nytt i Tana. Samisk språk- og kulturkompetanse må ha særskilt fokus i dette arbeidet, da det er et stort behov for å styrke kunnskapen om og perspektivet til samiske barn som mottar barnevernstjenester. Formannskapet mener det også må vurderes om det bør bygges opp flere halvannenlinjetjenester for helsetjenester til barn og unge, samt rus og psykiatri til hele befolkningen i Øst-Finnmark. Formannskapet foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe bestående av egne fagfolk fra kommunen samt relevante eksterne aktører for å utrede disse spørsmålene nærmere, og ber kommunedirektøren legge fram forslag til mandat og sammensetning til neste formannskapsmøte. Aktuelle aktører å invitere inn i arbeidet kan for eksempel være representanter for helseforetaket, BUF-dir, fagforeninger og andre kommuner. Formannskapet i Tana forstår at Helse Nord er i en vanskelig situasjon både økonomisk og når det gjelder bemanning. Helse Nord bør derfor vurdere styrkede tiltak for å beholde helsepersonell. Andre tiltak er mer styring av helsetilbudet med tanke på å unngå unødvendige reiser. Helse Nord bruker i dag mye penger på pasientreiser, og dette bør en senærmere på om en kan unngå. Dette vil være bra for både pasient og økonomi. Formannskapet i Tana registrerer at Helse Nord nylig har ansatt ny kommunikasjonsdirektør med en årslønn på 1,6 millioner kroner. Det framstår som svært umusikalsk i en tid der mange lokalsamfunn frykter for sine helsetjenester. En gjennomgang av de administrative funksjonene til Helse Nord og helseforetakene bør derfor også være et tema i det pågående utredningsarbeidet. En stor utfordring i Helse Nord er kostnader til drift og nedbetaling av bygg. I Finnmark har man nye bygg som påløper store kapitalkostnader. Dette illustrerer at det er varierte og krevende økonomiske utfordringer i Helse Nord som må håndteres og møtes på en måte som gjør at muligheter for å levere likeverdige helsetjenester ikke svekkes. Formannskapet i Tana mener derfor at regjeringen må gå inn med direkte støtte til dekking av kapitalkostnader, slik at slike helt nødvendige investeringer i bygg ikke går på bekostning av innholdet i helsetjenestene

Anna Oliva Taksgård (H) fremmet følgende fellesforslag for Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre og Senterpartiet:

Forslag til uttalelse fra kommunestyret i Tana om: Forslag til nedleggelse av døgnenheten i Tana. Kommunestyret i Tana vil uttrykke bekymring angående Helse Nord sin pågående omstillingsprosess. Helse Nord har slått fast at målsettingen er "en overgang fra sårbare til mer robuste og fleksible enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten". Kommunestyret i Tana leser denne erklæringen som en betydelig sentralisering av sykehustjenester i Nord-Norge, noe som har vekket dyp bekymring og protester over hele landsdelen. Omstilling og videreutvikling av spesialisthelsetilbudet i Nord-Norge er nødvendig for å få et bedre tilbud til innbyggerne, men vi mener at det ikke kun er kostnader som bør legge premiss for omstillingen. Nord-Norge har særlige forhold som det må tas hensyn til, som lange reiseavstander (Vardø – Alta tilsvarer Oslo-Levanger, Oslo-Roskilde, Oslo – forbi Stockholm), lang reisetid, utfordrende værforhold og et tynt befolkningsgrunnlag sammenlignet med resten av landet. Dette utfordrer akuttberedskapen, og dette gir Helse Nord utfordringer med å levere likeverdige helsetjenester til hele befolkningen i landsdelen. Staten må sørge for en finansiering av spesialisthelsetjenestene som ikke svekker den desentraliserte strukturen. Dette gjelder også tilbudene innenfor psykiatrien. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett økt bevilgninger til psykisk helse med 360 millioner kroner. 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. I tillegg foreslås det at 110 millioner av økte midler til sykehusene skal settes av til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Helse Nord har et selvstendig ansvar for at dette også kommer Øst-Finnmarks befolkning til gode, spesielt innenfor psykiatrien. Derfor anser vi det som uaktuelt å forsøke å legg ned for fjerde gang en ned allerede godt etablert praksis innenfor psykisk helse og rus. Vi trenger tilbudene der folk bor. Døgnenheten som er foreslått nedlagt i Tana er et viktig psykisk helse tilbud i Øst-Finnmark. Enheten har 10 døgnplasser, og har stabilt gjennomsnittlig belegg for tiden på 92,5%, sammenlignet har Alta 75,2% og varierer i mye større grad. Enheten består av 38,5 årsverk, dette inkluderer ansatte i døgnenheten, kjøkkenet, vaktmestere og renholdere. I tillegg har VPP 12 årsverk, som vil svekkes ved en nedleggelse av døgnenheten. Tilsammen utgjør disse 50,5 årsverk. Bemanningen i Tana er stabil og voksen, og psykiatrien i øst har lite til ingen bruk av vikarbyrå sammenlignet med Vest-Finnmark. I tillegg har Tana fast dekning av leger, bestående av psykiater, psykologer og LIS (tilsammen 6 leger med poliklinikken i Tana, VPP), dette også i motsetning til både Alta og Karasjok som bruker vikarbyrå og har leger som pendler. Sammenligner vi døgnenheten i Tana med døgnenhetene i Karasjok og Alta budsjettmessig, har Tana de siste 10 årene ikke drevet med underskudd. Mens enheten i Alta koster 41 millioner og har 12 plasser, koster avdelingen i Tana kun 20 millioner og har 10 plasser, enheten i Karasjok har 6 plasser, og koster 12 millioner mere enn enheten i Tana. Det er svært viktig at Helse Nord hensyntar befolkningens rett til å få psykiske helsetjenester på samisk. En sentralisering av helsetjenestene bort fra de områdene der den samiske befolkningen bor vil undergrave samiske pasientrettigheter. Tana kommune er i likhet med Karasjok kommune under samisk forvaltning- og språkområde, og avdelingen har mulighet for å betjene samiske pasienter på deres morsmål. I tillegg har avdelingen finsk talende helsepersonell, som gjør at enheten har en mulighet til å betjene den finsktalende befolkningen i Finnmark. DPS Døgnenheten i Tana har et godt etablert fagmiljø, og en fjerning av tilbudet her vil svekke fagmiljøet som er bygd opp over tid, og vanskelig gjøre at poliklinikken kan eksistere alene. Et flertall av pasientene som går i behandling hos VPP har jevnlige innleggelser ved døgnenheten i Tana. Medisinsk faglig er ikke pasientene som går på VPP og døgnenheten de samme, og de mest syke og minst ressursrike vil bli stående uten et tilbud dersom man legger ned døgnenheten. Man vil også risikere høyere sykelighet i Øst-Finnmark i årene som kommer ved fjerning av døgnplasser i Tana, da klinisk behandling i flere tilfeller ikke vil være tilstrekkelig, og pasienter ikke vil makte å møte opp grunnet lang reisevei til poliklinikk og døgnenhet. Medisinsk faglig er sykeligheten blant innbyggerne i Finnmark, høyere enn i andre deler av landet. Det samme gjelder selvmordsstatistikken. Medisinsk faglig vil de som er veldig syke dø mye tidligere, dersom de ikke får hjelp, og selvmords tilfeller står i fare for å øke. I tillegg vil de samfunnsøkonomiske kostnadene øke da psykisk syke pasienter ofte sendes med taxi og ikke fly, samt transport til UNN (Åsgård) som allerede i dag er i gul beredskap (overbelegg). Døgnenheten har 7 opptakskommuner, i tillegg avlaster enheten andre områder, og bistår med subakutt funksjon. I gjennomsnitt kommer ca.30 prosent av pasientene i Tana fra andre områder, enn opptakskommunene, og flere av disse pasientene ønsker seg selv til Tana. Det har også vist seg at leger fra andre opptakskommuner tar kontakt med Tana før sin egen enhet, da enheten i Tana har visst seg mer tilgjengelig å få kontakt med, enn for eksempel Alta. Det er veldig vanskelig å se for seg hvor tjenestene som i dag tilbys i Tana skulle kunne tilbys andre steder uten betydelige kostnader til bygningsmasse og rekruttering av nytt personell. Kommunestyret i Tana stiller spørsmål ved om Helse Nord sett på et alternativ om å ekspandere driften i Tana, og ikke Alta og Karasjok? Bygningsmessig vil både Alta og Karasjok, måtte bygge fysisk ut, mens man i Tana har mulighet til å øke fra 10 til 22 plasser innenfor eksisterende bygningsmasse. Dette ved å bygge noen nye bad, flytte møbler, og ansette 4 behandlere, samlet vil dette utgjøre en investering på 6,5 mill. Og en årlig økning i budsjett på 10 millioner. Altså har Døgnenheten i Tana mulighet til å betjene 22 døgnplasser, og fortsatt være kostnadsmessig billigere enn både Alta og Karasjok. Øst-Finnmark har store demografiske utfordringer, samtidig som det er et nasjonalt mål å sikre bosetting og tilstedeværelse her på grunn av sikkerhetspolitiske forhold. Derfor er det svært viktig at Helse Nord kommer ut av sin strukturgjennomgang med gode tjenester for befolkningen i Øst-Finnmark, som er en helt grunnleggende forutsetning for at folk skal bo her. Selv om behovet er der for å øke kapasiteten i Alta, betyr ikke dette at døgnenheten i Tana er overflødig. Vi vet at det er et faktum at både psykisk helse og rus problematikken ikke har vært redusert, men heller økende de siste årene. Kommunestyret i Tana ber derfor Helse Nord om å bevare og heller styrke døgnenheten i Tana. Dette for å imøtekomme den nye generasjon med av psykisk syke pasienter. Tana Kommune oppfordrer Helse Nord til å la døgnenheten i Tana bestå. Gruppemøte: 17.00 - 17.45

Anna Oliva Taksgård (H)) fremmet følgende tillegg til fellesforslaget for Helga Pedersen (Arbeiderpartiet), Markus Heiberg (Deanu Sámelistu), Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre

Øst-Finnmark har i dag få om noen spesialiserte tjenester rettet mot barn og unge. Kommunestyret mener dette er svært uheldig, og henstiller derfor til at det pågående omstillingsarbeidet må vurdere hvordan helsetjenestene til denne gruppen kan styrkes.

Formannskapet i Tana ber Helse Nord gå i dialog med Bufdir for å se på mulige samarbeidsmuligheter mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten for å sikre at barnets behov står i sentrum. Det vises til at det regjeringsoppnevnte barnevernsinstitusjonsutvalget nettopp har avlagt sin rapport med forslag til endringer i barnevernsinstitusjonene (NOU 2023:24 Med barnet hele vegen - barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit). Utvalget foreslår å halvere antall barnevernsinstitusjoner i landet. Samtidig krever utvalget at barn skal få psykisk helsehjelp der de er, at hver institusjon må ha et døgnbemannet helseteam knyttet til seg, at helseforetakene skal overta ansvaret fra barnevernet for å kartlegge barnas behov og at barn skal få tilbud om plass på institusjon i den regionen de bor i.

Kommunestyret i Tana understreker at også barn og unge i Øst-Finnmark skal ha tilbud om plass i egen region, og foreslår derfor at det bygges opp en barnevernsinstitusjon med spesialiserte helsetjenester i Tana, det vil styrke DPS ytterligere. Samisk språk- og kulturkompetanse må ha særskilt fokus i dette arbeidet, da det er et stort behov for å styrke kunnskapen om og perspektivet til samiske barn som mottar barnevernstjenester

Fellesforslag fra FrP, V, H og SP pluss tillegg til fellesforslaget fra FrP, V, H, SP, AP og

DSL: - enstemmig vedtatt