Uttalelse til høring om forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet)

Tana kommune kommer med følgende uttalelser til høringsforslaget til midlertidige endringer integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet):

1.Innspill om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon Vi anser det som hensiktsmessig å fastsette de arbeidsrettede elementene i introduksjonsprogrammet til et visst antall timer per uke. De foreslåtte 15 timer per uke virker rimelig og gjennomførbart ut fra dagens erfaringer. Disse timene kan fylles med følgende innhold:

• Kompetansekartlegging

• Karriereveiledning

• HMS kurs

• NAV tilbud

• Språkpraksis (arbeidsrelatert)

• Arbeid med lønnstilskudd

Ved et fulltidsprogram på 37,5 timer per uke blir det 20 timer til norskopplæring, 2 timer til samfunnsfag, 15 timer arbeidsrettede tiltak og 0,5 timer til andre tiltak. Etter hvert som programmet pågår, kan andelen av de enkelte tiltakene endres, slik at de arbeidsrelevante tiltakene får større og større andel.

2. Innspill om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs. Vi mener at vi trenger mer fleksibilitet på dette punktet for å kunne dekke de individuelle behovene til hver enkelt deltaker, og for å kunne ta hensiktsmessige tiltak, slik at deltakerne ikke bare får en rask, men også en helsemessig god overgang til norsk arbeidsliv. Det kan for eksempel hende at deltakerne er psykisk og/eller fysisk ikke i stand til å starte i arbeid etter kort tid på grunn av opplevelser fra flukt/krig/traumer. Disse personene trenger også arbeidsrehabiliteringstiltak, f.eks. i form av fysisk aktivitet for å øke energinivået igjen eller får arbeidsfokusert kognitive tilnærming.

3. Innspill om kravet bør gjelde fra første dag i program eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet Vi anser det som hensiktsmessig at kravet starter senest fra 3. måned, men ikke fra første dag. Den første tiden i introen bør gi mulighet til å orientere seg godt nok i den nye livssituasjonen. I løpet av denne perioden lærer deltakerne viktige elementer som forbereder de på et selvstendig liv i Norge. Å gjøre kravet om å komme ut i arbeidslivet så raskt som mulig gjeldene fra dag en vil gå på bekostning av den viktige tiden deltaker trenger for å orientere seg i den nye livssituasjonen. I tillegg ønsker mange flyktninger å lære seg noe norsk og bli kjent med det norske samfunn før de går ut i arbeid.

4. Innspill om høringsinstansene har kapasitet og personell til å følge opp kravet Avhengig av antall deltakere som skal tas imot, kan flyktning tjenesten ha behov for å øke årsverk for å kunne oppfylle det som kreves i praksis, nemlig å følge opp deltakerne i praksisperioden og forberede dem på den. Ansatte bør ha relevant kompetanse. På den andre side reduseres presset i klasserommet, ettersom flere deltakere er i jobb i store deler av programmet. I småkommuner som Deatnu/Tana er det begrenset med muligheter for språkpraksisplasser, kurs arbeidspraksisplasser og faste arbeidsplasser for ufaglærte. Et økt krav om arbeidsrelaterte tiltak kan føre til at kommuner må ta imot færre flyktninger. Vi mener at når deltakere ikke får arbeidsrelaterte tiltak i løpet av den første delen av programmet grunnet kapasitetsproblemer i kommunen, skal det være mulig å utvide introduksjonsprogrammet uten at deltakeren til gitt tidspunkt har arbeidsrelaterte tiltak. Når personer trenger mere tid for å lære nok norsk for å kunne delta i arbeidsrettede tiltak, men det anses allikevel som realistisk at deltakeren kan komme seg ut i jobb innen 1 år, skal kommunen ha mulighet til å forlenge introduksjonsprogrammet for vedkommende.

Ordfører Jon Erland Balto (SP) fremmet kommunedirektørens innstilling:

Tana kommune kommer med følgende uttalelser til høringsforslaget til midlertidige endringer integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet):

1.Innspill om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon Vi anser det som hensiktsmessig å fastsette de arbeidsrettede elementene i introduksjonsprogrammet til et visst antall timer per uke. De foreslåtte 15 timer per uke virker rimelig og gjennomførbart ut fra dagens erfaringer. Disse timene kan fylles med følgende innhold:

• Kompetansekartlegging

• Karriereveiledning

• HMS kurs

• NAV tilbud

• Språkpraksis (arbeidsrelatert)

• Arbeid med lønnstilskudd Ved et fulltidsprogram på 37,5 timer per uke blir det 20 timer til norskopplæring, 2 timer til samfunnsfag, 15 timer arbeidsrettede tiltak og 0,5 timer til andre tiltak. Etter hvert som programmet pågår, kan andelen av de enkelte tiltakene endres, slik at de arbeidsrelevante tiltakene får større og større andel.

2. Innspill om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs. Vi mener at vi trenger mer fleksibilitet på dette punktet for å kunne dekke de individuelle behovene til hver enkelt deltaker, og for å kunne ta hensiktsmessige tiltak, slik at deltakerne ikke bare får en rask, men også en helsemessig god overgang til norsk arbeidsliv. Det kan for eksempel hende at deltakerne er psykisk og/eller fysisk ikke i stand til å starte i arbeid etter kort tid på grunn av opplevelser fra flukt/krig/traumer. Disse personene trenger også arbeidsrehabiliteringstiltak, f.eks. i form av fysisk aktivitet for å øke energinivået igjen eller får arbeidsfokusert kognitive tilnærming.

3. Innspill om kravet bør gjelde fra første dag i program eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet Vi anser det som hensiktsmessig at kravet starter senest fra 3. måned, men ikke fra første dag. Den første tiden i introen bør gi mulighet til å orientere seg godt nok i den nye livssituasjonen. I løpet av denne perioden lærer deltakerne viktige elementer som forbereder de på et selvstendig liv i Norge. Å gjøre kravet om å komme ut i arbeidslivet så raskt som mulig gjeldene fra dag en vil gå på bekostning av den viktige tiden deltaker trenger for å orientere seg i den nye livssituasjonen. I tillegg ønsker mange flyktninger å lære seg noe norsk og bli kjent med det norske samfunn før de går ut i arbeid.

4. Innspill om høringsinstansene har kapasitet og personell til å følge opp kravet Avhengig av antall deltakere som skal tas imot, kan flyktning tjenesten ha behov for å øke årsverk for å kunne oppfylle det som kreves i praksis, nemlig å følge opp deltakerne i praksisperioden og forberede dem på den. Ansatte bør ha relevant kompetanse. På den andre side reduseres presset i klasserommet, ettersom flere deltakere er i jobb i store deler av programmet. I småkommuner som Deatnu/Tana er det begrenset med muligheter for språkpraksisplasser, kurs arbeidspraksisplasser og faste arbeidsplasser for ufaglærte. Et økt krav om arbeidsrelaterte tiltak kan føre til at kommuner må ta imot færre flyktninger. Vi mener at når deltakere ikke får arbeidsrelaterte tiltak i løpet av den første delen av programmet grunnet kapasitetsproblemer i kommunen, skal det være mulig å utvide introduksjonsprogrammet uten at deltakeren til gitt tidspunkt har arbeidsrelaterte tiltak. Når personer trenger mere tid for å lære nok norsk for å kunne delta i arbeidsrettede tiltak, men det anses allikevel som realistisk at deltakeren kan komme seg ut i jobb innen 1 år, skal kommunen ha mulighet til å forlenge introduksjonsprogrammet for vedkommende.

Kommunedirektørens innstilling - enstemmig vedtatt