Forslag til høringsuttalelse fra kommunestyret i Tana om endringer i åpen gruppe

Forslag til høringsuttalelse fra kommunestyret i Tana om endringer i åpen gruppe Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut på høring forslag om endringer i åpen gruppe: Høring av arbeidsgrupperapport om åpen gruppe - regjeringen.no Åpen gruppe er helt avgjørende for fiskeriaktiviteten i Tana kommune og langs finnmarkskysten for øvrig. I en tid der kvoter i lukket gruppe selges ut av fylket i et foruroligende omfang blir åpen gruppe enda viktigere for å stabilisere situasjonen. Endringene i åpen gruppe må iallfall ikke bidra til at Finnmark taper tilgang til ressursene. Kommunestyret i Tana vil kommentere følgende forslag spesielt:

Tana kommune støtter forslaget om at dagens størrelsesbegrensning på 11 meter fartøylengde videreføres, og at unntakene i deltakerforskriften som åpner for bruk av vesentlig større fartøy bør avvikles Tana kommune tar sterk avstand fra forslaget om å utvide det geografiske området for kystfiskevota. Kystfiskekvoten (ofte kalt kystfiskeordningen) ble opprettet for å styrke det økonomiske grunnlaget for småskala kyst- og fjordfiske i Finnmark og andre sjøsamiske områder, og som en oppfølging av arbeidet til Kystfiskeutvalget for Finnmark. På 1990- og 2000-tallet vokste det fram sterk kritikk mot at kvotesystemet gjorde det vanskeligere for fiskere i mange fjord- og kystsamfunn å opprettholde tradisjonelt fiske. Dette gjaldt særlig sjøsamiske områder, hvor fisket er en viktig del av kultur, bosetting og næringsgrunnlag. Kystfiskeutvalget for Finnmark ble derfor oppnevnt i 2006 for å utrede samers og andres rett til fiske i havområdene utenfor Finnmark. I NOU 2008:5 konkluderte utvalget med at befolkningen i fjord- og kystområdene hadde historisk forankrede rettigheter til fiske, og at staten hadde et ansvar for å sikre grunnlaget for sjøsamisk kultur og kystsamfunn. Selv om staten ikke fulgte opp alle forslagene fra Kystfiskeutvalget, inngikk Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget en avtale om enkelte oppfølgingstiltak. Som en følge av denne overenskomsten ble kystfiskekvoten innført fra 2011. Kystfiskekvoten skulle:

· gi små fartøy i åpen gruppe et ekstra kvotetillegg, slik at fisket kunne gi bedre inntektsgrunnlag, · bidra til å opprettholde bosetting og næringsaktivitet i kyst- og fjordsamfunn, · ivareta Norges folkerettslige forpliktelser overfor sjøsamene som urfolk. Ordningen består i dag av en egen avsetning av torskekvoten som fordeles som tilleggskvote til fartøy i åpen gruppe med eiere bosatt i Finnmark, Nord-Troms og enkelte kommuner i Troms og Nordland med sjøsamisk tilknytning. Kystfiskekvoten ble altså opprettet for å sikre at folk i sjøsamiske og andre tradisjonelle kystsamfunn fortsatt skulle ha reelle muligheter til å drive fiske, som grunnlag for bosetting, kultur og næringsliv. Det å fordele avsetningen til kystfiskekvota tynnere utover et større geografisk område vil gjøre at den minste kystflåten i Finnmark får redusert sine kvoter. Det er helt uakseptabelt av flere årsaker:

- hovedformålet med kystfiskeordningen var å sikre samiske fiskerier. Om regjeringen går inn for forslaget fra utvalget vil man i praksis rykke tilbake til start når det gjelder hele det omfattende arbeidet med kystfiskeutvalget, og regjeringen vil i stedet måtte komme tilbake med nye og forsterkede tiltak for å holde seg innenfor folkeretten.

- Bosettingen langs kysten i Finnmark er avhengig av fiskeriene, og det tåles ikke en nedgang i kvotegrunnlaget i lukket gruppe og åpen gruppe samtidig

- Den sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at Finnmark bør få økt sitt kvotegrunnlag, ikke reduksjon. Kommunestyret i Tana er uenig i forslaget om å vurdere å «snu om» på reguleringen slik at fartøyets eventuelle kystfiskekvote belastes før den ordinære kvoten i åpen gruppe. Dette betyr i praksis at kystfiskekvota blir en erstatning for tilgangen i åpen gruppe, og ikke et tillegg. Kommunestyret i Tana er enig i at åpen gruppes viktighet for allemannsretten, sysselsetting, bosetting, rekruttering og ikke minst beredskap i kystsamfunn tilsier at mengden som avsettes til åpen gruppe med fordel kan økes. Hvis avsetningen til åpen gruppe økes fra 6,62 % til min. 10 % av nasjonal kvote av torsk nord for 62°N ville det for 2026 ha betydd en økning fra 9757 til 13 983 tonn torsk. Kommunestyret i Tana er derfor enig i at det bør innføres et minstekvantum for avsetningen til åpen gruppe, og foreslår at det settes til 15 000 tonn. Kommunestyret er enig i at dagens ordning med rekrutteringskvotebonus avsluttes, mot at kvantumet til ordningen benyttes til å styrke gruppekvoten for åpen gruppe. Kommunestyret i Tana viser til at det i de sjøsamiske områdene har vært vanlig å kombinere fiske med landbruk. Kriteriene for å stå i fiskermanntallet og å delta i åpen gruppe må legge til rette for at dette fortsatt skal være mulig. Det er ikke mange enkeltpersoner det dreier seg om i dag, men for de lokalsamfunnene dette gjelder er det viktige arbeidsplasser. I dag er det krav om forholdstall mellom hhv fiskeriinntekt og annen inntekt som gjør at bønder risikerer å falle ut av manntallet fordi de tjener lite på fiskeriet; ikke fordi de øker inntekten fra jordbruket. Det er urimelig, Begrensningen i muligheten til å ansette folk i annen virksomhet slår også urimelig ut for landbruket, som ofte er avhengig av å ansette sesongarbeidere i f eks slåttonn og lamming.d

Helga Pedersen (Ap) fremmer følgende forslag

Forslag til høringsuttalelse fra kommunestyret i Tana om endringer i åpen gruppe Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut på høring forslag om endringer i åpen gruppe: Høring av arbeidsgrupperapport om åpen gruppe - regjeringen.no Åpen gruppe er helt avgjørende for fiskeriaktiviteten i Tana kommune og langs finnmarkskysten for øvrig. I en tid der kvoter i lukket gruppe selges ut av fylket i et foruroligende omfang blir åpen gruppe enda viktigere for å stabilisere situasjonen. Endringene i åpen gruppe må iallfall ikke bidra til at Finnmark taper tilgang til ressursene. Kommunestyret i Tana vil kommentere følgende forslag spesielt:

Tana kommune støtter forslaget om at dagens størrelsesbegrensning på 11 meter fartøylengde videreføres, og at unntakene i deltakerforskriften som åpner for bruk av vesentlig større fartøy bør avvikles Tana kommune tar sterk avstand fra forslaget om å utvide det geografiske området for kystfiskevota. Kystfiskekvoten (ofte kalt kystfiskeordningen) ble opprettet for å styrke det økonomiske grunnlaget for småskala kyst- og fjordfiske i Finnmark og andre sjøsamiske områder, og som en oppfølging av arbeidet til Kystfiskeutvalget for Finnmark. På 1990- og 2000-tallet vokste det fram sterk kritikk mot at kvotesystemet gjorde det vanskeligere for fiskere i mange fjord- og kystsamfunn å opprettholde tradisjonelt fiske. Dette gjaldt særlig sjøsamiske områder, hvor fisket er en viktig del av kultur, bosetting og næringsgrunnlag. Kystfiskeutvalget for Finnmark ble derfor oppnevnt i 2006 for å utrede samers og andres rett til fiske i havområdene utenfor Finnmark. I NOU 2008:5 konkluderte utvalget med at befolkningen i fjord- og kystområdene hadde historisk forankrede rettigheter til fiske, og at staten hadde et ansvar for å sikre grunnlaget for sjøsamisk kultur og kystsamfunn. Selv om staten ikke fulgte opp alle forslagene fra Kystfiskeutvalget, inngikk Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget en avtale om enkelte oppfølgingstiltak. Som en følge av denne overenskomsten ble kystfiskekvoten innført fra 2011. Kystfiskekvoten skulle:

· gi små fartøy i åpen gruppe et ekstra kvotetillegg, slik at fisket kunne gi bedre inntektsgrunnlag, · bidra til å opprettholde bosetting og næringsaktivitet i kyst- og fjordsamfunn, · ivareta Norges folkerettslige forpliktelser overfor sjøsamene som urfolk. Ordningen består i dag av en egen avsetning av torskekvoten som fordeles som tilleggskvote til fartøy i åpen gruppe med eiere bosatt i Finnmark, Nord-Troms og enkelte kommuner i Troms og Nordland med sjøsamisk tilknytning. Kystfiskekvoten ble altså opprettet for å sikre at folk i sjøsamiske og andre tradisjonelle kystsamfunn fortsatt skulle ha reelle muligheter til å drive fiske, som grunnlag for bosetting, kultur og næringsliv. Det å fordele avsetningen til kystfiskekvota tynnere utover et større geografisk område vil gjøre at den minste kystflåten i Finnmark får redusert sine kvoter. Det er helt uakseptabelt av flere årsaker:

- hovedformålet med kystfiskeordningen var å sikre samiske fiskerier. Om regjeringen går inn for forslaget fra utvalget vil man i praksis rykke tilbake til start når det gjelder hele det omfattende arbeidet med kystfiskeutvalget, og regjeringen vil i stedet måtte komme tilbake med nye og forsterkede tiltak for å holde seg innenfor folkeretten.

- Bosettingen langs kysten i Finnmark er avhengig av fiskeriene, og det tåles ikke en nedgang i kvotegrunnlaget i lukket gruppe og åpen gruppe samtidig

- Den sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at Finnmark bør få økt sitt kvotegrunnlag, ikke reduksjon. Kommunestyret i Tana er uenig i forslaget om å vurdere å «snu om» på reguleringen slik at fartøyets eventuelle kystfiskekvote belastes før den ordinære kvoten i åpen gruppe. Dette betyr i praksis at kystfiskekvota blir en erstatning for tilgangen i åpen gruppe, og ikke et tillegg. Kommunestyret i Tana er enig i at åpen gruppes viktighet for allemannsretten, sysselsetting, bosetting, rekruttering og ikke minst beredskap i kystsamfunn tilsier at mengden som avsettes til åpen gruppe med fordel kan økes. Hvis avsetningen til åpen gruppe økes fra 6,62 % til min. 10 % av nasjonal kvote av torsk nord for 62°N ville det for 2026 ha betydd en økning fra 9757 til 13 983 tonn torsk. Kommunestyret i Tana er derfor enig i at det bør innføres et minstekvantum for avsetningen til åpen gruppe, og foreslår at det settes til 15 000 tonn. Kommunestyret er enig i at dagens ordning med rekrutteringskvotebonus avsluttes, mot at kvantumet til ordningen benyttes til å styrke gruppekvoten for åpen gruppe. Kommunestyret i Tana viser til at det i de sjøsamiske områdene har vært vanlig å kombinere fiske med landbruk. Kriteriene for å stå i fiskermanntallet og å delta i åpen gruppe må legge til rette for at dette fortsatt skal være mulig. Det er ikke mange enkeltpersoner det dreier seg om i dag, men for de lokalsamfunnene dette gjelder er det viktige arbeidsplasser. I dag er det krav om forholdstall mellom hhv fiskeriinntekt og annen inntekt som gjør at bønder risikerer å falle ut av manntallet fordi de tjener lite på fiskeriet; ikke fordi de øker inntekten fra jordbruket. Det er urimelig, Begrensningen i muligheten til å ansette folk i annen virksomhet slår også urimelig ut for landbruket, som ofte er avhengig av å ansette sesongarbeidere i f eks slåttonn og lamming.d

Enstemmig vedtatt