Høringsuttalelse — Planprogram for Regional plan for næring og kompetanse i Finnmark 2026–2032

Vedtak i Kommunestyret - 18.06.2026

Innledning Loppa kommunestyret ser positivt på at Finnmark fylkeskommune setter i gang arbeidet med en regional plan for næring og kompetanse. Vi støtter intensjonen om bedre samordning og tydeligere prioriteringer. En slik plan er sårt tiltrengt.

Vi bruker denne muligheten til å løfte noen temaer vi mener planprogrammet bør gi større plass til — og å stille noen krav til hva planen faktisk må levere for distriktskommunene langs kysten.

1. Havbruk må behandles som selvstendig næring Planprogrammet omtaler sjømatnæringen som helhet, men nevner ikke havbruk/oppdrett eksplisitt. Det er en mangel.

Havbruksnæringen er i dag en av de raskest voksende næringene i kystkommunene i Finnmark. Den representerer store investeringer, mange arbeidsplasser — og den er den viktigste enkeltkilden til inntekt for en rekke distriktskommuner gjennom havbruksfondet.

For en kommune som Loppa er havbruksinntektene avgjørende for handlingsrommet i kommunebudsjettet. Men disse inntektene er variable og uforutsigbare — de svinger med laksepriser og kapasitetsjusteringer. En regional plan som ikke adresserer dette setter kommunene i en planleggingssituasjon uten godt nok faktagrunnlag.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Havbruk og oppdrettsnæringen behandles som et eget tema i planarbeidet, ikke bare som del av "sjømat".

• Planen analyserer sammenhengen mellom havbruksinntekter og kommunal økonomi i distriktskommunene, og vurderer tiltak for mer forutsigbare inntekter. Konsesjonsutvikling, arealbruk til havbruk og lokalsamfunnseffekter inngår i kunnskapsgrunnlaget.

2. Kystfiskeriene og retten til å fiske der man bor Planen omtaler sjømat som eksportnæring. Det er riktig. Men den sier ingenting om grunnlaget for at det skal bo folk i fiskevær i Finnmark — nemlig at lokale fiskere har tilgang til ressursene utenfor stuedøra.

Strukturutviklingen i fiskeriene har over tid ført til at kvoter og rettigheter har blitt konsentrert på færre og større fartøy, og til dels flyttet ut av distriktene. Det er en reell trussel mot grunnlaget for bosetting i kystkommuner som Loppa.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen løfter kystfiskeripolitikken og tilgang til fiskeressurser som en sentral rammebetingelse for bosetting i de minste kystkommunene.

• Det i kunnskapsgrunnlaget kartlegges hvordan kvotestruktur og fiskerirettigheter påvirker bosettings- og næringsutviklingen i Finnmarks kystkommuner.

• Fylkeskommunen bruker planen til å gi tydelige nasjonale innspill om distriktshensyn i fiskerireguleringen.

3. Reiseliv krever infrastruktur — ikke bare strategi Planprogrammet peker på reiseliv som voksende næring med sesongutfordringer og begrenset overnattingskapasitet. Det er riktig. Men det mangler et avgjørende punkt: tilgjengeligheten til de minste kommunene. Loppa er et godt eksempel. Vi har natur som er attraktiv for reiseliv. Men flyrutetilbud, ferge/hurtigbåt forbindelser og veier er ikke dimensjonert for vekst. Reiseliv uten tilgjengelighet er ikke en næring — det er et uforløst potensial.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen kobler reiselivssatsingen direkte til konkrete krav om infrastrukturtiltak:

ferge/hurtigbåtruter, veier og tilgang til flyplasser til de minste kommunene.

• Sesongutfordringene i reiselivet ses i sammenheng med behovet for helårlige tilbud til lokalbefolkningen — dette er to sider av samme sak.

• Samarbeid med Statens vegvesen og Avinor løftes som konkret virkemiddel i handlingsprogrammet.

4. Distriktskommunene trenger konkrete tiltak — ikke prosesser Det aller viktigste innspillet fra Loppa Høyre er dette: planprogrammet er tungt på prosess og lett på løsninger for de minste kommunene.

Vi ser at det legges opp til et stort antall arbeidsgrupper, referansegrupper og medvirkningsprosesser. Det er bra for koordineringen mellom de store aktørene. Men for en liten kystkommune med begrenset administrasjonskapasitet er det ikke sikkert at vi klarer å delta i disse prosessene på lik linje med store kommuner og næringsaktører.

Planprogrammet noterer selv at mange kommuner har "begrenset kapasitet til strategisk planlegging". Det er sant — og det er nettopp de kommunene som trenger denne planen mest.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen inneholder en egen analyse av utfordringene i de minste kystdistriktskommunene (under 2 000 innbyggere).

• Det settes konkrete, målbare mål for hva planen skal levere for disse kommunene innen 2032.

• Handlingsprogrammet inneholder tiltak som kan gjennomføres uten at kommunen selv må ha stor planleggingskapasitet — det vil si tiltak der fylkeskommunen, Innovasjon Norge eller statlige myndigheter tar ansvaret for gjennomføringen.

5. Arbeidskraft i helse og omsorg er en krise — ikke et fremtidig problem Planprogrammet peker på mangel på arbeidskraft innen helse og omsorg som en utfordring. Loppa Høyre vil understreke at dette ikke er en fremtidig utfordring — det er en pågående krise i distriktskommunene.

Vi har allerede i dag vanskeligheter med å rekruttere sykepleiere, leger og fagarbeidere innen helse og omsorg. Det påvirker direkte hva slags kommunetjenester vi kan levere. Det handler om sykehjemsplasser, hjemmesykepleie og legedekning — tjenester folk ikke kan unnvære.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen behandler rekruttering til kommunal helse- og omsorgstjeneste i distriktskommunene som et prioritert innsatsområde med egne tiltak.

• Det vurderes ordninger for å gjøre det mer attraktivt å ta jobb i de minste kommunene.

• Samarbeid med UiT og fagskole om desentraliserte utdanningstilbud løftes som konkret tiltak, ikke bare som utredning

Avslutning Loppa Høyre ønsker en regional plan som faktisk hjelper de minste kommunene langs kysten. Det betyr en plan med konkrete prioriteringer, ikke bare gode beskrivelser av utfordringer vi allerede kjenner. Vi vil at denne planen skal gjøre det lettere å bo og drive næring i Loppa i 2032 enn det er i dag. Den lista er lav nok til at den burde være mulig å nå.

Behandling i Kommunestyret- 18.06.2026

Steinar Halvorsen (H): Forslag fra Loppa Høyre:

Innledning Loppa kommunestyret ser positivt på at Finnmark fylkeskommune setter i gang arbeidet med en regional plan for næring og kompetanse. Vi støtter intensjonen om bedre samordning og tydeligere prioriteringer. En slik plan er sårt tiltrengt.

Vi bruker denne muligheten til å løfte noen temaer vi mener planprogrammet bør gi større plass til — og å stille noen krav til hva planen faktisk må levere for distriktskommunene langs kysten.

1. Havbruk må behandles som selvstendig næring Planprogrammet omtaler sjømatnæringen som helhet, men nevner ikke havbruk/oppdrett eksplisitt. Det er en mangel.

Havbruksnæringen er i dag en av de raskest voksende næringene i kystkommunene i Finnmark. Den representerer store investeringer, mange arbeidsplasser — og den er den viktigste enkeltkilden til inntekt for en rekke distriktskommuner gjennom havbruksfondet.

For en kommune som Loppa er havbruksinntektene avgjørende for handlingsrommet i kommunebudsjettet. Men disse inntektene er variable og uforutsigbare — de svinger med laksepriser og kapasitetsjusteringer. En regional plan som ikke adresserer dette setter kommunene i en planleggingssituasjon uten godt nok faktagrunnlag.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Havbruk og oppdrettsnæringen behandles som et eget tema i planarbeidet, ikke bare som del av "sjømat".

• Planen analyserer sammenhengen mellom havbruksinntekter og kommunal økonomi i distriktskommunene, og vurderer tiltak for mer forutsigbare inntekter. Konsesjonsutvikling, arealbruk til havbruk og lokalsamfunnseffekter inngår i kunnskapsgrunnlaget.

2. Kystfiskeriene og retten til å fiske der man bor Planen omtaler sjømat som eksportnæring. Det er riktig. Men den sier ingenting om grunnlaget for at det skal bo folk i fiskevær i Finnmark — nemlig at lokale fiskere har tilgang til ressursene utenfor stuedøra.

Strukturutviklingen i fiskeriene har over tid ført til at kvoter og rettigheter har blitt konsentrert på færre og større fartøy, og til dels flyttet ut av distriktene. Det er en reell trussel mot grunnlaget for bosetting i kystkommuner som Loppa.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen løfter kystfiskeripolitikken og tilgang til fiskeressurser som en sentral rammebetingelse for bosetting i de minste kystkommunene.

• Det i kunnskapsgrunnlaget kartlegges hvordan kvotestruktur og fiskerirettigheter påvirker bosettings- og næringsutviklingen i Finnmarks kystkommuner.

• Fylkeskommunen bruker planen til å gi tydelige nasjonale innspill om distriktshensyn i fiskerireguleringen.

3. Reiseliv krever infrastruktur — ikke bare strategi Planprogrammet peker på reiseliv som voksende næring med sesongutfordringer og begrenset overnattingskapasitet. Det er riktig. Men det mangler et avgjørende punkt: tilgjengeligheten til de minste kommunene. Loppa er et godt eksempel. Vi har natur som er attraktiv for reiseliv. Men flyrutetilbud, ferge/hurtigbåt forbindelser og veier er ikke dimensjonert for vekst. Reiseliv uten tilgjengelighet er ikke en næring — det er et uforløst potensial.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen kobler reiselivssatsingen direkte til konkrete krav om infrastrukturtiltak: ferge/hurtigbåtruter, veier og tilgang til flyplasser til de minste kommunene.

• Sesongutfordringene i reiselivet ses i sammenheng med behovet for helårlige tilbud til lokalbefolkningen — dette er to sider av samme sak.

• Samarbeid med Statens vegvesen og Avinor løftes som konkret virkemiddel i handlingsprogrammet.

4. Distriktskommunene trenger konkrete tiltak — ikke prosesser Det aller viktigste innspillet fra Loppa Høyre er dette: planprogrammet er tungt på prosess og lett på løsninger for de minste kommunene.

Vi ser at det legges opp til et stort antall arbeidsgrupper, referansegrupper og medvirkningsprosesser. Det er bra for koordineringen mellom de store aktørene. Men for en liten kystkommune med begrenset administrasjonskapasitet er det ikke sikkert at vi klarer å delta i disse prosessene på lik linje med store kommuner og næringsaktører.

Planprogrammet noterer selv at mange kommuner har "begrenset kapasitet til strategisk planlegging". Det er sant — og det er nettopp de kommunene som trenger denne planen mest.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen inneholder en egen analyse av utfordringene i de minste kystdistriktskommunene (under 2 000 innbyggere).

• Det settes konkrete, målbare mål for hva planen skal levere for disse kommunene innen 2032.

• Handlingsprogrammet inneholder tiltak som kan gjennomføres uten at kommunen selv må ha stor planleggingskapasitet — det vil si tiltak der fylkeskommunen, Innovasjon Norge eller statlige myndigheter tar ansvaret for gjennomføringen.

5. Arbeidskraft i helse og omsorg er en krise — ikke et fremtidig problem Planprogrammet peker på mangel på arbeidskraft innen helse og omsorg som en utfordring. Loppa Høyre vil understreke at dette ikke er en fremtidig utfordring — det er en pågående krise i distriktskommunene.

Vi har allerede i dag vanskeligheter med å rekruttere sykepleiere, leger og fagarbeidere innen helse og omsorg. Det påvirker direkte hva slags kommunetjenester vi kan levere. Det handler om sykehjemsplasser, hjemmesykepleie og legedekning — tjenester folk ikke kan unnvære.

Loppa kommunestyret ber om at:

• Planen behandler rekruttering til kommunal helse- og omsorgstjeneste i distriktskommunene som et prioritert innsatsområde med egne tiltak.

• Det vurderes ordninger for å gjøre det mer attraktivt å ta jobb i de minste kommunene.

• Samarbeid med UiT og fagskole om desentraliserte utdanningstilbud løftes som konkret tiltak, ikke bare som utredning

Avslutning Loppa Høyre ønsker en regional plan som faktisk hjelper de minste kommunene langs kysten. Det betyr en plan med konkrete prioriteringer, ikke bare gode beskrivelser av utfordringer vi allerede kjenner.

Vi vil at denne planen skal gjøre det lettere å bo og drive næring i Loppa i 2032 enn det er i dag. Den lista er lav nok til at den burde være mulig å nå.