Høringsuttalelse i forbindelse med utvidelsesplaner i Čavžu - Alta kraftverk

SAKSPROTOKOLL I KOMMUNESTYRET - 24.10.2024

Evttoheaddji: Elle Mári Dunfjell Oskal – Oktasaš evttohus: Guovdageainnu Sámilistu, Guovdageainnu johttisápmelaččaid listu, Guovdageainnu Árja ja Guovdageainnu Olgeš.

Evttohus 1: Konsekvent skrive Guovdageaidnu - Kautokeino, gjennomgående i hele dokumentet.

Evttohus 2: Konsekvent skrive Guovdageainnu suohkan – Kautokeino kommune, gjennomgående i hele dokumentet.

Evttohus 3: I innledende kapittel. Etter setningen: Unge mennesker flyttet, og ingen fikk tillatelse til å bygge nye boliger i frykt for at bygda skulle neddemmes. Máze har i dag omkring 150-200 innbyggere, men hadde omkring 500 innbyggere før utbyggingen ble en realitet.

Evttohus 4: Tillegg: i kapittelet Kumulativ vurdering av konsekvenser. Etter setningen:

Utvidelsen av Alta kraftverk med et tredje aggregat er tett knyttet til byggingen av 420 kV-linjene ved Skáidi, som er en del av den større «Finnmark kraftpakke». Disse linjene vil ha store konsekvenser for reindriften i det berørte området. Statkraft har imidlertid uttalt at ansvaret for disse linjene ligger hos Statnett. Vi krever at NVE, som skal godkjenne og gi konsesjon til alle store kraftlinjer, vurderer kraftlinjebehovet som utbyggingen av aggregat 3 utløser.

Evttohus 5: Tillegg: i kapittelet Kumulativ vurdering av konsekvenser- Etter setningen:

Tilliten til både myndigheter og Statkraft er svak blant befolkningen, og dette skyldes delvis tidligere saker som Fosen-saken, der urfolks rettigheter ble ignorert. Videre anser vi forslaget om aggregat 3 i Altakraftverket som en del av «kraftpakke Finnmark» og elektrifisering av Melkøya, og at vedtaket om elektrifisering av Melkøya er utilstrekkelig utredet og konsultert. Å gi forhåndstiltredelse i slike kraftlinjesaker og energiutbyggingssaker er utdatert, og vi krever at kravet om forhåndstiltredelse blir satt på pause inntil en ny lov er på plass.

Evttohus 6: Tillegg: I kapittelet Tillitskrise og behov for reell involvering. Etter setningen: For å gjenopprette tilliten, må Statkraft og andre aktører involvere lokale aktører på en reell og åpen måte gjennom hele prosessen. Dette kravet inkluderer bygdelaget i Máze (og Naturvernforbundet både i Guovdageaidnu - Kautokeino og i Alta m.fl.). Vi minner om at i Høyesterettsdommen av 26. februar 1982 så var bygdelaget i Máze part, og Naturvernforbundet var partsmedhjelper. Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune minner om at Statkraft er eid av den norske staten, og statens urfolksrettslige forpliktelser skal legges til grunn for Statkrafts virksomhet. Dette innebærer blant annet at alle samiske rettighetshavere, har rett til å bli konsultert og påvirke beslutninger som vil ha innvirkning på deres rettigheter og arealbruk. Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune forventer at Statkraft i denne og andre liknende prosesser opptrer som en ansvarlig næringslivsaktør, og tar større ansvar for urfolk, minoriteter, naturbaserte næringer, samfunn og miljø som påvirkes av deres virksomhet. Vi forventer at Statkraft på en tydeligere måte etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i denne og andre prosesser i samiske områder.s

Forslag fra GSL, JSL, Árja, H ved Elle Mari Dunfjell Oskal (GSL) ble enstemmig vedtatt.

Ordfører fremmet formannskapets innstilling med de vedtatte endringene. Formannskapets innstilling med de vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt.

Kommunestyrets vedtak, enst.:

Kommunestyret vedtar vedlagt høringsinnspill til utbygging av et tredje aggregat i Alta kraftstasjon datert 25.09.2024, med følgende tillegg:

Formannskapet viser til reindriftsnæringens kapasitetsutfordringer knyttet til å delta i det store omfanget av beslutningsprosesser. Reinbeitedistrikt og siidaer forventes til stadighet å delta i prosesser som krever både faglige høringsuttalelser og ulike former for deltakelse i en rekke møter, samtidig som reindriftsutøverne skal ivareta sine forpliktelser ovenfor den daglige reindriften. Dette utgjør en individuell belastning for den enkelte reineier, og kan i sum medføre at reindriftsnæringen ikke får ivaretatt de folkerettslige og lovbestemte rettighetene om delta og ivaretatt sine interesser i beslutningsprosesser som påvirker reindriftsutøvernes rett til kulturutøvelse. Formannskapet viser til rådgivnings- og ressurssenteret "Nannet" i Kautokeino, som siden 2021 har vært i drift som et ressurssenter for å ivareta blant annet oppgaver nevnt ovenfor. Formannskapet understreker viktigheten av å sikre senteret tilstrekkelig økonomi til å ivareta omfanget av oppgaver senteret har for reindriftsnæringen, og at finansieringen gjøres varig for på den måten fremme forutsigbarhet for senterets drift. En forutsigbar og trygg økonomi er også viktig for å ivareta senterets evne til å være en trygg arbeidsgiver og attraktiv i rekrutteringssammenheng.

Behovet for et nasjonalt rådgivnings- og ressurssenter er dokumentert allerede tilbake til st.meld nr. 10 2003-2004 om "Sametingets virksomhet i 2002". Kautokeino kommune har, blant annet med omstillingsmidler i perioden 2017-19 støttet det som i 2021 ledet frem til åpningen av senteret "Nannet". Senteret har i dag 3 prosjektmedarbeidere og server en rekke reindriftsaktører. Formannskapet understreker at det er en statlig oppgave å sørge for at reindriftsutøvere, ihht Norges folkerettslige forpliktelser og forutsetningene for likeverdighet etter konsultasjonslovgivning, sikres kapasitet til å ivareta egne interesser og rettigheter.

Evttohus 1: Konsekvent skrive Guovdageaidnu - Kautokeino, gjennomgående i hele dokumentet.

Evttohus 2: Konsekvent skrive Guovdageainnu suohkan – Kautokeino kommune, gjennomgående i hele dokumentet. Evttohus 3: I innledende kapittel. Etter setningen: Unge mennesker flyttet, og ingen fikk tillatelse til å bygge nye boliger i frykt for at bygda skulle neddemmes. Máze har i dag omkring 150-200 innbyggere, men hadde omkring 500 innbyggere før utbyggingen ble en realitet.

Evttohus 4: Tillegg: i kapittelet Kumulativ vurdering av konsekvenser. Etter setningen:

Utvidelsen av Alta kraftverk med et tredje aggregat er tett knyttet til byggingen av 420 kV-linjene ved Skáidi, som er en del av den større «Finnmark kraftpakke». Disse linjene vil ha store konsekvenser for reindriften i det berørte området. Statkraft har imidlertid uttalt at ansvaret for disse linjene ligger hos Statnett. Vi krever at NVE, som skal godkjenne og gi konsesjon til alle store kraftlinjer, vurderer kraftlinjebehovet som utbyggingen av aggregat 3 utløser.

Evttohus 5: Tillegg: i kapittelet Kumulativ vurdering av konsekvenser- Etter setningen:

Tilliten til både myndigheter og Statkraft er svak blant befolkningen, og dette skyldes delvis tidligere saker som Fosen-saken, der urfolks rettigheter ble ignorert. Videre anser vi forslaget om aggregat 3 i Altakraftverket som en del av «kraftpakke Finnmark» og elektrifisering av Melkøya, og at vedtaket om elektrifisering av Melkøya er utilstrekkelig utredet og konsultert. Å gi forhåndstiltredelse i slike kraftlinjesaker og energiutbyggingssaker er utdatert, og vi krever at kravet om forhåndstiltredelse blir satt på pause inntil en ny lov er på plass.

Evttohus 6: Tillegg: I kapittelet Tillitskrise og behov for reell involvering. Etter setningen: For å gjenopprette tilliten, må Statkraft og andre aktører involvere lokale aktører på en reell og åpen måte gjennom hele prosessen. Dette kravet inkluderer bygdelaget i Máze (og Naturvernforbundet både i Guovdageaidnu - Kautokeino og i Alta m.fl.). Vi minner om at i Høyesterettsdommen av 26. februar 1982 så var bygdelaget i Máze part, og Naturvernforbundet var partsmedhjelper. Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune minner om at Statkraft er eid av den norske staten, og statens urfolksrettslige forpliktelser skal legges til grunn for Statkrafts virksomhet. Dette innebærer blant annet at alle samiske rettighetshavere, har rett til å bli konsultert og påvirke beslutninger som vil ha innvirkning på deres rettigheter og arealbruk. Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune forventer at Statkraft i denne og andre liknende prosesser opptrer som en ansvarlig næringslivsaktør, og tar større ansvar for urfolk, minoriteter, naturbaserte næringer, samfunn og miljø som påvirkes av deres virksomhet. Vi forventer at Statkraft på en tydeligere måte etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i denne og andre prosesser i samiske områder.s

Dette høringsinnspillet erstatter det innspillet som ble sendt inn av ordfører innen fristen 09.06.2024.