Kommunene · Kárášjohka - Karasjok · Saker
Gulaskuddancealkámuš - Høringsuttalelse NÁČ/NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor
Innstilling
Forslaget til vedtak. Portalen publiserer ikke det endelige vedtaket for seg – se voteringene nedenfor for hva som ble vedtatt.
Jienasteapmi/Votering: Ovttajienalaččat/Enstemmig
Mearrádus - Vedtak:
Kárášjoga gielda ovddida gulaskuddancealkámuša mielddusa mielde.
Karasjok kommune fremmer høringsuttalelsen i tråd med vedlagt forslag.
Høringsuttalelse fra Kárášjoga gielda -
Karasjok kommune til NOU 2026:1 En
bærekraftig kommunesektor
Samisk språk og kultur i kommunens tjenestetilbud
En kritisk mangel i Kommunekommisjonens delutredning er fraværet av analyser knyttet til de særskilte
forpliktelsene som påligger de samiske forvaltningskommunene. Karasjok kommune er et samisk
kjerneområde hvor anslagsvis 80 prosent av befolkningen er samisktalende. Vi er underlagt samelovens
språkregler, noe som innebærer absolutte forpliktelser om å yte tjenester, produsere dokumentasjon og
sikre opplæring på både norsk og nordsamisk. Dette er ikke et valgfritt tilleggselement i den kommunale
driften, men en fundamental, menneskerettslig beskyttet rammebetingelse som staten har forpliktet seg til.
Underfinansiering av tospråklighet i kommunal forvaltning
Til tross for disse forpliktelsene, er det godt dokumentert at de statlige og sametingsstyrte overføringene ikke dekker de reelle kostnadene forbundet med tospråklighetsarbeidet. Senter for økonomisk forskning (SØF) avla i februar 2024 en rapport, utarbeidet på oppdrag fra KS, som analyserte kostnader og
finansieringskilder knyttet til tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk. Rapporten
konkluderte entydig med at kommunene ikke kompenseres fullt ut for merkostnadene ved tospråklighetsarbeidet.
Sametinget tildeler et tospråklighetstilskudd som er tredelt (grunntilskudd, betjeningstilskudd og
utviklingstilskudd). I Sametingets budsjett for 2025 var Karasjok kommune tildelt drøyt 7,3 millioner
kroner i direkte tospråklighetstilskudd, noe som utgjorde en svak oppgang fra året før. SØF-rapporten
understreker at en svak kommuneøkonomi i betydelig grad hindrer en forsvarlig satsing på samisk språk og kultur, ettersom kommunene ikke har egne, frie midler til å subsidiere den manglende statlige
finansieringen. For Karasjok kommune betyr dette at driften av viktige institusjoner, som Kárenaš
Samisk Språk- og kultursenter, lider under kontinuerlig usikkerhet og press på ressursene. Dette
illustrerer hvordan generalistkommuneprinsippet feiler når staten unnlater å inkorporere de høye, strukturelle kostnadene ved tospråklighet i det ordinære inntektssystemet, samtidig som de øremerkede tilskuddene fra Sametinget er utilstrekkelige. Utfordringer i oppvekstsektoren og elevemigrasjon
Ingen steder er utfordringene knyttet til samisk språk og rekruttering av kompetanse mer akutte enn i oppvekstsektoren. En inngående rapport utarbeidet av Samisk Høgskole (Sámi allaskuvla) for Karasjok kommune, tegner et svært bekymringsfullt bilde av det samiske språkets situasjon ved Karasjok skole. Rapporten påviser en uheldig og vedvarende "elevemigrasjon", hvor elever overføres fra samiskspråklige A/Á-klasser til norskspråklige B-klasser, særlig når de nærmer seg ungdomstrinnet.
Denne elevemigrasjonen drives av et komplekst samspill av faktorer. For det første er det en kronisk mangel på oppdaterte, samiskspråklige læremidler, som gjør at elevene ofte må bruke norskspråklig
materiell i den samiske undervisningen. For det andre, og kanskje aller mest kritisk, er mangelen på
formelt kvalifiserte, samisk-norsk tospråklige lærere. Uten tilstrekkelig mange samiskspråklige
pedagoger som kan tilby kontinuerlige "språkbad" og intensiv språklig oppfølging, faller kvaliteten på undervisningen, og foreldrene velger til slutt å flytte barna over til det norskspråklige løpet av frykt for det faglige utbyttet.
For å motvirke denne utviklingen og innfri forpliktelsene til samisk språkvitalisering, må Karasjok skole organisere undervisningen med ekstremt tette lærer-elev-relasjoner, ofte gjennom tolærersystemer og
særskilt ressurskrevende pedagogiske intervensjoner. Dette er en kostnadsintensiv driftsmodell som
fullstendig sprenger rammene for de standardiserte, nasjonale bemanningsnormene. Nasjonale lærernormer, som i stor grad er dimensjonert for å sikre et minimumstilbud i store, homogene skoler i Oslo og på Østlandet, fanger overhodet ikke opp den ressursinnsatsen som kreves for å berge et truede urfolksspråk i en tospråklig skole.
Videre reflekteres denne spesifikke kompetansemangelen også i helse- og sosialsektoren. Karasjok kommune og Alta kommune har nylig inngått et samarbeid der Karasjok har en satellittløsning tilknyttet Alta krisesenter, hvor det er et uttalt behov for ansatte med kompetanse innen samisk kultur og språk,
samt kunnskap om vold i nære relasjoner i en urfolkskontekst. Å oppdrive denne kombinasjonen av
sosialfaglig tyngde og samisk språkkompetanse er uhyre krevende, og det demonstrerer hvorfor statlige krav om spesifikke, snevre profesjonstitler ofte er forfeilet i vår region.
Geopolitikk, totalforsvar og beredskap i Finnmark
Et element som i altfor liten grad er berørt i Kommunekommisjonens utredning, men som er av
eksistensiell betydning for nasjonen, er geopolitikkens påvirkning på kommunesektoren. Kautokeino
kommune har i sin høringsuttalelse med stor tyngde fremhevet viktigheten av dette perspektivet, og Karasjok kommune stiller seg uforbeholdent bak disse synspunktene.
Karasjok kommune grenser til Finland og utgjør dermed en vesentlig del av NATOs utvidede nordlige flanke. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret forutsetningene for sivil beredskap radikalt. Totalforsvarskommisjonen har tydelig slått fast at en spredt og robust sivil bosetting i hele landet, og kanskje spesielt i Finnmark, er en absolutt forutsetning for norsk suverenitetshevdelse og
territoriell kontroll. Et sterkt sivilforsvar og en pålitelig beredskapsinfrastruktur kan ikke bygges
utelukkende på statlige militære installasjoner; det forutsetter levende lokalsamfunn med velfungerende kommunale tjenester, infrastruktur, helsevesen og skoler.
Karasjok kommune har de senere årene nedlagt et betydelig arbeid for å heve sin beredskaps- og samfunnssikkerhetskompetanse. Kommunens helhetlige Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble grundig revidert og vedtatt av kommunestyret i 2021, og den overordnede beredskapsplanen holdes løpende
oppdatert i tråd med forskrift om kommunal beredskapsplikt. Erfaringene fra Covid-19-pandemien,
hvor Karasjok blant annet måtte ta et ekstraordinært ansvar for teststasjonen på grensen mot Finland, demonstrerte at kommunen er i stand til å håndtere nasjonale kriser når situasjonen krever det.
Imidlertid er denne beredskapskapasiteten direkte avhengig av at kommunen har økonomiske muskler og administrativ kapasitet til å opprettholde aktivitet. Dersom Kommunekommisjonens forslag til reduksjon i statlige overføringer – blant annet gjennom avvikling av grunnskoletilskudd og innlemming av kritiske, distriktsrettede øremerkinger – blir en realitet, vil det uunngåelig føre til en akselerert nedbygging av tjenestetilbudet. Dette vil igjen drive frem ytterligere fraflytting. Å avfolke indre Finnmark gjennom teoretisk motiverte endringer i inntektssystemet er ikke bare dårlig distriktspolitikk; det er en direkte
undergraving av Norges totalforsvarsevne og sikkerhetspolitiske fundament i nord. Staten må innse at
finansieringen av kommuner som Karasjok og Kautokeino er en integrert del av nasjonens forsvarsbudsjett, og rammebetingelsene må utformes deretter.
Vurdering av Kommunekommisjonens spesifikke tiltak
(Delutredning 1, Kapittel 7)
Med utgangspunkt i de demografiske, økonomiske, språklige og geopolitiske forutsetningene Karasjok har, vil Karasjok kommune her gi sine inngående og spesifikke vurderinger av de foreslåtte tiltakene i
NOU 2026:1, kapittel 7. Våre vurderinger er i stor grad sammenfallende med Kautokeino kommunes
høringsuttalelse.
Tiltak 7.2 - Avvikling av lærernormen i grunnskolen
Karasjok kommunes vurdering: Karasjok kommune støtter kommisjonens subsidiære forslag om at lærernormen løftes fra skolenivå og gjøres gjeldende på kommunenivå, i likhet med Kautokeino kommune.
Kommisjonens redegjørelse viser til at dagens norm, som beregnes per hovedtrinn på den enkelte skole, ofte medfører en lite formålseffektiv fordeling av lærerressursene.
For Karasjok kommune er dagens skolenivå-norm ekstremt uhensiktsmessig på grunn av skolens tospråklige struktur. Som tidligere redegjort for, driver vi parallelle opplæringsløp med A/Á-klasser (samisk) og B-klasser (norsk), og vi sliter med en alvorlig elevemigrasjon fra samisk til norsk
opplæring. For å sikre et reelt og effektivt "språkbad" og motvirke at elever forlater den samiske
undervisningen, er vi helt avhengige av å kunne overbemanne de samiske klassene i kritiske faser, gjerne
med tolærersystemer der ressursene tillater det. Behovet for lærere er altså ikke likt fordelt.
Tiltak 7.3 - Avvikling av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten
Karasjok kommunes vurdering: Karasjok kommune støtter fullt ut flertallets forslag om å avvikle de lovfestede kompetansekravene for spesifikke profesjoner, i overensstemmelse med Kautokeino kommune.
Karasjok kommune slutter seg til den prinsipielle betraktningen om at en detaljert lovfesting av snevre profesjoner bryter med den kommunale selvråderetten og forutsetningen om at det er kommunen selv
som best kan organisere sitt tjenestetilbud. Kravet om at enhver kommune, uavhengig av størrelse og
utfordringsbilde, må ha en full katalog av spesialisert helsepersonell i sin midte, er en skrivebordsøvelse som ikke overlever møtet med virkeligheten i distriktene.
Som kommisjonen selv påpeker, vil innføring av lovkrav for spesifikke profesjoner (slik som psykologkravet fra 2020) ikke automatisk generere flere kandidater på det nasjonale arbeidsmarkedet. Det driver i stedet opp etterspørselen, eskalerer lønningene, og konsentrerer arbeidskraften i de urbane
sentrene, mens distriktene blir stående igjen som tapere med lovbrudd på samvittigheten. Dette
bekreftes av de harde fakta: Karasjok kommune har, til tross for kontinuerlige forsøk, per i dag ikke klart
å rekruttere og beholde en egen kommunepsykolog. Det samme gjelder for flere kommuner i Nord-
Norge, som kommisjonens data viser.
Videre medfører statens fokusering på spesifikke titler (som ergoterapeut eller psykolog) at andre, like
kritiske behov marginaliseres. I Karasjok er vi avhengige av generalistkompetanse supplert med en dyp
kultur- og språkforståelse. Som nevnt søker Alta/Karasjok krisesenter etter miljøterapeuter, nettopp fordi sosialfaglig kompetanse kombinert med samisk språkferdighet er langt mer effektivt for å håndtere
voldsproblematikk og traumer i våre lokalsamfunn, enn en norskspråklig psykolog. Å fjerne de
spesifikke profesjonskravene vil frigjøre midler og tillate kommunen å rekruttere bredt og hensiktsmessig, bygge tverrfaglige team, og sikre den lovpålagte helsemessige forsvarligheten på våre egne, lokalt tilpassede premisser.
Tiltak 7.4 - Innlemming av øremerkede tilskudd i rammefinansieringen
Karasjok kommunes vurdering: Karasjok kommune avviser på det sterkeste den foreslåtte masseinnlemmingen av øremerkede tilskudd, og advarer mot de graverende konsekvensene dette vil ha for kommuner i sentralitetsklasse 6. Vi støtter uforbeholdent Kautokeino kommunes argumentasjon i denne saken.
Selv om vi anerkjenner de teoretiske fordelene ved rammestyring, overser kommisjonen systematisk hvordan inndraging av øremerkede midler fungerer i praksis for de minste kommunene. Kommisjonens egne beregninger (Tabell 7.3) dokumenterer at kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 er de absolutte taperne i en slik innlemmingsprosess, med et anslått tap på henholdsvis 141 og 312 kroner per innbygger som et gjennomsnitt, og enda mer i spesifikke enkeltkommuner.
Øremerkede tilskudd har tradisjonelt vært benyttet for å bygge opp tjenester som står svakt nasjonalt,
eller for å finansiere tjenester som kun er aktuelle for spesifikke grupper eller geografiske områder. For
Karasjok kommune har slike tilskudd vært helt avgjørende for å kunne drifte velferdsordninger i randsamfunn. Når disse midlene bakes inn i det store inntektssystemet og fordeles etter generelle, demografiske volumnøkler (hovedsakelig antall innbyggere i ulike aldersgrupper), fordamper distriktenes andel av potten og ender opp som en ubetydelig promille i budsjettene til storbyene.
For Karasjok vil konsekvensen være stor. Vi driver i dag med et underliggende merforbruk og har
stramme marginer. Hvis nasjonale tilskudd til for eksempel forebyggende tiltak, kompetanseheving i
helse- og omsorg, eller distriktsveterinærvakt gjøres om til frie midler, vil disse uunngåelig bli slukt av de massive, lovpålagte kostnadene i eldreomsorgen. De sårbare formålene tilskuddene var ment å
beskytte – slik som oppbygging av samisk språkkompetanse , eller tilbudet til barnevernsbarn og
5 1
voldsutsatte – vil forvitre i den beinharde prioriteringen som finner sted i en underfinansiert kommune.
Vi krever at tilskudd som kompenserer for smådriftsulemper og særlige distriktsutfordringer opprettholdes som øremerkede overføringer.
Tiltak 7.5 Sammenslåing av tilskudd på natur- og klimafeltet
Karasjok kommunes vurdering: Karasjok kommune støtter forslaget fullt ut.
Tiltak 7.6 - Heve beløpsgrensen for krav til rapportering
Karasjok kommunes vurdering: Karasjok kommune støtter kommisjonens forslag fullt ut. I likhet med Kautokeino kommune mener vi også at en ytterligere oppjustering av beløpsgrensen med fordel kan vurderes.
Dette tiltaket treffer kjernen i utfordringene for små distriktsadministrasjoner. Vi benytter betydelige
ressurser på å søke om, administrere og rapportere på små, statlige tilskudd. Den administrative byrden
er proporsjonalt mye tyngre for Karasjok enn for en stor bykommune, da vi ikke har kapasitet til å
dedikere egne årsverk utelukkende til tilskuddsforvaltning. Å frigjøre administrativ kapasitet fra statlig
detaljrapportering gjør at vi kan vri disse ressursene over på strategisk ledelse og faktisk tjenesteutvikling. Risikoen for feilbruk av disse midlene ansees som neglisjerbar, all den tid midlene inngår i den ordinære, lovregulerte kommunale regnskaps- og revisjonskontrollen.
Tiltak 7.7 - Avvikling av grunnskoletilskuddet i inntektssystemet
Karasjok kommunes vurdering: Karasjok kommune motsetter seg forslaget om å avvikle grunnskoletilskuddet på det sterkeste. Også her deler vi Kautokeino kommunes absolutte motstand mot et tiltak som fremstår utelukkende som et angrep på distrikts-Norge. Tiltak 7.8 - Forenkling av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem
Karasjok kommunes vurdering: Karasjok kommune støtter forslaget om å forenkle kravene og fjerne de fordyrende og standardiserte bygningstekniske føringene, men vi protesterer kraftig mot kommisjonens varslede intensjon om å innlemme tilskuddet i rammefinansieringen.
Forventninger til kommisjonens andre delutredning
I lys av analysene i NOU 2026:1 og de sterke negative utslagene de foreslåtte tiltakene har for distriktene , er Karasjok kommune av den oppfatning at Kommunekommisjonen må foreta et retningsskifte før fremleggelsen av den andre delutredningen. Generalistkommuneprinsippet, slik det forvaltes i dag, er i ferd med å bryte sammen i småkommunene.
Karasjok kommune forventer at kommisjonen i sitt videre arbeid :
1. Differensiert statlig styring: Utfordrer dogmet om at all statlig styring skal være lik for alle. Det må etableres mekanismer for å styre kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 annerledes, for å kompensere for strukturelle ulemper og manglende stordriftsfordeler.
2. Samordning av nasjonale forpliktelser (Samisk språk): Gjennomfører en helhetlig evaluering av hvordan statlige rammeoverføringer samvirker med tilskuddene fra Sametinget. Kommisjonen må anerkjenne at driften av tospråklige forvaltningskommuner krever et eget finansieringsgrunnlag for å unngå varig underfinansiering av velferdstilbudet, slik SØF-rapporten dokumenterer.
3. Totalforsvarets sivilkomponent: Inkorporerer den geopolitiske dimensjonen i alle fremtidige forslag. Bærekraft i kommunesektoren i Finnmark handler ikke bare om regneark og effektivitetsanalyser, men om opprettholdelse av befolkningen og nasjonal sikkerhet. Beredskapsplikten og ROS-analysene betyr ingenting dersom kommunen mangler de finansielle og menneskelige ressursene til å opprettholde infrastrukturen.
Oppsummering
NOU 2026:1 tegner et korrekt og brutalt ærlig bilde av et kommunalt velferdssystem som er på full fart
mot bristepunktet som følge av eldrebølgen, rekrutteringskrise og overregulering. Diagnosen er presis,
men Karasjok kommune er sterkt kritisk til resepten.
Som høringsuttalelsen viser, vil kommisjonens generaliserende tiltak – spesielt innlemmingen av øremerkede tilskudd og avviklingen av grunnskoletilskuddet – tappe sentralitetsklasse 6 for helt
essensielle overføringer. For Karasjok, en kommune som balanserer på kanten av ROBEK og samtidig
kjemper for å finansiere den livsviktige tospråklige strukturen i vår oppvekstsektor og administrasjon ,
vil slike kutt være alvorlige.
Karasjok kommune stiller seg bak Kautokeino kommunes bekymring om at NOU 2026:1, utilsiktet eller ei, fungerer som en brekkstang for sentralisering og tvangssammenslåinger ved å også legge press på distriktskommuner som på grunn av geografi ikke kan slå seg sammen med andre og gjennom
rammesystemet straffes finansielt. Vi oppfordrer departementet til å implementere forslagene som
faktisk letter den administrative byrden og profesjonsmonopolet (Tiltak 7.3, 7.6 og en endring av 7.2), men forkaste forslagene som avvikler de kritiske økonomiske sikkerhetsnettene for distriktene (Tiltak
7.4, 7.7 og de varslede rammekuttene i 7.8). En genuint bærekraftig kommunesektor forutsetter at staten
anerkjenner og finansierer de særskilte geografiske faktorene og ikke minst sårbare samiske lokalsamfunn som har et språklig og kulturelt hovedansvar for å bære den samiske kulturen.
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Meannudeapmi - Behandling:
Gielddastivra čuovvu ovdagotti áššeguottu
Dokumenter
Flere saker fra samme møte
Gielddastivra - Kommunestyret 30. april 2026.
- 35/2026Miellahtu nammadeapmi DG bearráigeahččanlávdegoddái / Oppnevning av medlem til kontollkomité TF
- 34/2026Kárášjoga gielda ásodatsosiálaplána 2026-2029/ Karasjok kommunes boligsosialplan 2026-2029
- 33/2026Gielddaplána areálaoasi plánaálggaheapmi- Karásjoga gielda - Planoppstart kommuneplanens arealdel- Karasjok kommune
- 32/2026Kvalitetsmelding 2024-2025 skolen
- 31/2026Ny behandling -Gielddalaš mánáidgárddiid njuolggadusaid evalueren – geassái giddejuvvon mánáidgárdeortnet/Evaluering av vedtekter for de kommunale barnehagene - ordningen med sommerstengt barnehage - 2026
- 30/2026Ny saksbehandling-Gielddalaš mánáidgárddiid njuolggadusrievdadeapmi / Endring av vedtekter for de kommunale barnehagene - 2026
- 29/2026Jahkeraporta 2025 Kárenáš Sámi giella- ja kulturguovddáš / Årsrapport 2025 Kárenaš Samisk språk- og kultursenter
- 28/2026Søknad om ekstra penger til forvaltningsrevisjon av byggeprosjekt nytt skolebygg og helsesenter
Siste saker i kommunestyret
- 14. okt. 2026Sátnejođiheaddji vuolláičállá našunála sátnejođiheaddji-čuorvuma
- 14. okt. 2026Høring ny stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye.
- 14. okt. 2026Kárášjoga gieldda ekonomiija- ja ruhtadannjuolggadusaid ođasmahttin / Revidering av økonomi- og finansreglement for Karasjok kommune
- 14. okt. 20262.Kvartálaraporta/2. Kvartalsrapport 2026
- 14. okt. 2026Ásahit ja nammadit opmodatvearru áššedovdi váiddalávdegotti - Oppretting og oppnevning av sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt
- 14. okt. 2026Ásahit ja nammadit opmodatvearu áššedovdi lávdegotti - Oppretting og oppnevning av sakkyndig nemd for eiendomsskatt
Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Kárášjohka - Karasjok →
Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 18. november 2026. Navn med lenke har profil her.