Spørsmål til ordfører fra Høyre - Alex Bjørkmann

Spørsmål til ordfører fra Høyre v/Alex Bjørkmann – Boligbyggeprogrammet Alta Kommune har i lang, lang tid vært en vekstkommune. Etter mange år med mangel på boligtomter hadde Høyre sett frem til å få fart på klargjøring av nye boligtomter for vår befolkning, våre unge og tilflyttere.

26. juni 2023 behandlet planutvalget i sak PS 41/23 rullering av boligbyggeprogrammet for Alta. Vedtaket som ble fattet var: Planutvalget vedtar at boligbyggeprogrammet med endringer sendes ut på høringer til partnere og offentlige myndigheter. I henhold til kommuneplanens areal bestemmelse 2.5.2 utbyggingsrekkefølge/ boligbyggeprogram skal boligbyggeprogrammet rulleres årlig og vedtas av planutvalget. Høyre etterspurte den årlige rulleringen medio 2024 og fikk da beskjed fra politisk ledelse om at vi ikke rakk å behandle denne som planlagt i 2024, men den ville komme på slutten av året. Den ble på nytt etterspurt i begynnelsen av 2025, men beskjed om den kommer til høsten 2025. Nå er 2025 gått og vi har fortsatt ikke fått rulleringen til behandling. Spørsmål:

1. Er ordfører komfortabel med at over halve kommunestyreperioden er gått uten at man har startet på politisk behandling av boligbyggeprogrammet?

2. Anser ordføreren denne måten å prioritere saker på som et akseptabelt politisk håndverk?

3. Mener ordføreren at rullering/behandling av boligbyggeprogrammet har positiv, negativ eller ingen betydning for utbyggingshastigheten av boliger i Alta?

4. Hvor mange kommunale eneboligtomter er realisert de siste 6 årene?

5. Hvor mange private eneboligtomter er realisert de siste 6 årene?

6. Hvor mange nye leiligheter/leilighetsbygg er bygd de siste 6 årene i kommunal hhv. privat regi?

7. Når kommer boligbyggeprogrammet til behandling?

Svar fra ordfører v/Jan Martin Rishaug

Takk for spørsmålene. Jeg setter pris på at kommunestyret etterspør framdrift i et arbeid som er viktig både for bosetting, næringsutvikling og forutsigbarhet for innbyggere og utbyggere.

1. Er ordfører komfortabel med at over halve kommunestyreperioden er gått uten at man har startet politisk behandling av boligbyggeprogrammet? Nei. Jeg er ikke komfortabel med forsinkelsen. Boligbyggeprogrammet er et sentralt styringsverktøy, og det burde vært behandlet tidligere. Forsinkelsen skyldes ikke manglende vilje hverken fra administrativt eller politisk nivå, men en kombinasjon av kapasitetsutfordringer i administrasjonen, og parallelle planprosesser som måtte ferdigstilles først. Her kan æ nevne:

• Kommuneplanens samfunnsdel

• Områderegulering for Alta sentrum (boligpotensiale min. 600 boenheter), under utarbeidelse

• Områderegulering for lille Skoddevarre (ca 550 boenheter totalt, 130 i første byggetrinn, både enebolig, rekkehus og konsentrert), planforslag til sluttbehandling 2026

• Detaljregulering for Reistadhaugen (inntil 30 leilighet/rekkehus), planforslag snart klart for behandling I tillegg til det her har det samtidig vært jobba med mange private detaljregulerina og anna. Men æ kan love oppstart av rullering av boligbyggeprogrammet første kvartal 2026. Som en del av rulleringen vil det gjøres en evaluering av boligbyggeprogrammet som verktøy, både i form av hvordan det er ment å fungere og om det har fungert etter hensikten.

2. Anser ordføreren denne måten å prioritere saker på som et akseptabelt politisk håndverk? Det er selvsagt ønskelig at saker av den her typen behandles i tråd med vedtatte plana og rutina. Men prioriteringan må tilpasses kapasitet og lovpålagte oppgaver, og derfor har vi ikke klart å ha forventa fremdrift. Men de planinitiativer som er fremmet er i all hovedsak igangsatt planarbeid uavhengig av om boligbyggeprogrammet er rullert. Men som æ svarte i spørsmål 1 så vil æ sørge for at boligbyggeprogrammet nu gis klar prioritet.

3. Mener ordføreren at rullering og behandling av boligbyggeprogrammet har positiv, negativ eller ingen betydning for utbyggingshastigheten av boliger i Alta? Rulleringen kan ha betydning. Ikke nødvendigvis for alle prosjekter som allerede ligger inne i overordnede planer, men den kan påvirke forutsigbarheten for nye områder, timingen av utbyggingstrinn og muligheten til å tilrettelegge for et mer variert boligtilbud. Et oppdatert boligbyggeprogram er derfor viktig, både for kommunen og for private aktører. Men så skal det sies at boligbyggeprogrammet ikke har vært rullert har ikke vært en begrensende faktor for boligbyggingen i Alta, hverken i privat eller kommunal regi. Henvendelser om regulering i samsvar med prioritering i boligbyggeprogrammet behandles og igangsettes administrativt, da oppstart er avklart på overordna nivå. Henvendelser som er i strid med kommuneplanens arealdel og/eller prioriteringer i boligbyggeprogrammet legges fram for politisk behandling for beslutning om det skal igangsettes planarbeid eller ikke. Og her har vi politisk vært rundhåndet og gitt tillatelser selv om de har ligge bak i boligbyggeprogrammet.

4. Hvor mange kommunale eneboligtomter er realisert de siste 6 årene? De siste 6 åran har det blidd realisert 82 tomter samt at man har ferdig vedtatt reguleringsplan for 20 tomter i Ressebakken som representanten vet e stoppa av kommunestyret. Det samme gjeld 11 tomter på Kreta sør som har et kommunestyrevedtak på at 70 prosent av tomtene må være solgt før realisering. Så det vil med andre ord si 113 byggeklare tomter.

5. Hvor mange private eneboligtomter er realisert de siste 6 årene? Det har de siste 6 år blidd realisert 23 tomter i privat regi. I tillegg har vi en vedtatt reguleringsplan for 8 nye tomter i Saraveien som ikke e realisert. Totalt 31 tomter.

6. Hvor mange nye leiligheter/leilighetsbygg er bygd de siste 6 årene i kommunal hhv. privat regi? Generelt hverken reguleres eller bygges det ut leiligheter i kommunal regi. Det som er realisert av leiligheter i kommunal regi dreier seg dermed mer om institusjonsbygg og bygg for særskilt bestemte målgrupper, eksempelvis Marienlund. Det som er bygget ut av leiligheter i kommunen er i all hovedsak realisert av private utbyggere. I tabellen nedenfor er det hentet ut oversikt over alle typer leiligheter (inkludert rekkehus og andre typer konsentrerte småhus, i tillegg til blokkbebyggelse) som har fått brukstillatelse fra 2019-24.11.2025. Leiligheter (inkl. rekkehus, kons.småhus)

2019 139

2020 94

2021 69

2022 26

2023 53

2024 103

2025 (24.11) 36

SUM 2019-2025 520

Tall fra boligstatistikken, alle tillatelser til boliger som er gitt i perioden.

• Rammetillatelse: første del av en to-trinns behandling av en byggesak (ikke en byggetillatelse, men avklarer rammer)

• Igangsettingstillatelse: tillatelse til å starte bygging

• Brukstillatelse: tillatelse til å ta boligen i bruk (i denne statistikken har vi med både midlertidig brukstillatelse og ferdigattest)

Rammetillatelser* Igangsettingstillatelser Brukstillatelser**

2019 8 174 212

2020 15 122 150

2021 123 102 148

2022 162 182 88

2023 158 160 88

2024 75 51 135

2025 (24.11) 41 181 65

SUM 2019-2025 582 972 886

*) Rammetillatelsen varer i 3 år. Ikke alle som får rammetillatelse går videre og søker igangsettingstillatelse innen denne perioden.

Eneboliger som er gitt ferdigattest for i perioden 2019 – 2025

Antall eneboliger: 150

Antall enebolig m/hybel/sokkelleilighet: 213

Andre boliger gitt brukstillatelse i perioden 2019 – 2025

Tomannsbolig vertikalt

delt: 31

Tomannsbolig horisontalt delt: 4

Andre småhus med 3 boliger el.

Fler: 27

Stort frittliggende boligbygg, 2

etg. 102

Andre type boenheter (rekke og 2,3,4 og 5

etg): 353

7. Når kommer boligbyggeprogrammet til behandling? Boligbyggeprogrammet blir lagt fram for planutvalget i andre tertial 2026, og videre til kommunestyret etter dette. Dette er en forpliktende framdriftsplan. Jeg har bedt administrasjonen sikre at nødvendige deler av planarbeidet ferdigstilles innen denne tidsrammen, og jeg vil følge prosessen tettere framover. Og til slutt takk for gode spørsmål.