Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Alta · Saker

Interpellasjon fra FRP - Boligsituasjonen i Alta - behov for umiddelbare tiltak

Interpellasjon 9/2025 · Kommunestyret 27. mai 2025 · Behandlet

Vedtak

Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Spørsmål fra Alta Fremskrittsparti v/Claus Jørstad: Boligsituasjonen i Alta – behov for umiddelbare tiltak

Alta Fremskrittsparti har over lengre tid mottatt mange henvendelser om en stadig mer krevende boligsituasjon i Alta. Det er vår vurdering at situasjonen nå har utviklet seg til å bli akutt og alvorlig.

Leiemarkedet i kommunen er i praksis sprengt. Kommunen selv er en stor aktør i dette markedet og bidrar, gjennom omfattende leie og oppkjøp av boliger – blant annet i forbindelse med bosetting av flyktninger – til å forsterke presset og drive prisene ytterligere opp. Resultatet er at mange innbyggere sliter med å finne bolig, og leieprisene har på kort tid økt til nivåer som er vanskelig å håndtere for mange.

Selv om vi gjentatte ganger har blitt forsikret om at det "foreligger planer", er dette ikke tilstrekkelig når utfordringene er så presserende. Mennesker står fortsatt uten bolig, og enkelte har til og med måttet takke nei til jobbtilbud i Alta grunnet mangel på bolig. Dette ble også bekreftet under møtet i Administrasjonsutvalget den 12. mai, hvor det ble uttrykt bekymring over at nyansatte fra andre kommuner takker nei til stillinger i Alta fordi de ikke finner bolig – eller fordi boligene er priset urealistisk høyt. Dette viser at boligsituasjonen nå er en direkte hindring for rekruttering i både offentlig og privat sektor.

Situasjonen forverres ytterligere av nasjonal politikk som, i et forsøk på å unngå spekulasjon i utleieboliger, samtidig reduserer privat utleiebygging – noe som kanskje gir mening i Oslo, men som slår feil ut i distriktskommuner som Alta. I kombinasjon med høye renter og krav til egenkapital, presses flere ut av kjøpsmarkedet og inn i et leiemarked som ikke har kapasitet.

Vi vil samtidig påpeke et økende og alvorlig behov for flere eldreboliger i Alta. Mange eldre bor i dag i boliger som ikke er tilpasset alder og helsesituasjon. Det finnes få tilgjengelige og rimelige alternativer, og mange eldre opplever å bli «sittende fast» i boliger som er uhensiktsmessige – både fysisk og økonomisk. Dette forverrer presset i boligmarkedet ytterligere, ettersom det hindrer sirkulasjon og frigjøring av eksisterende boliger. Egnede eldreboliger – som kan gi trygghet, redusert behov for hjemmebaserte tjenester og samtidig bidra til et mer velfungerende boligmarked – burde derfor være en helt sentral del av løsningen.

På sikt truer dagens utvikling både tilflytting og bosettingslyst, og Alta risikerer å miste attraktivitet for nye arbeidstakere, samtidig som eksisterende innbyggere mister tiltro til kommunen som bosted.

Alta Fremskrittsparti stiller derfor følgende spørsmål til ordfører:

Hvordan vil ordfører sikre at det settes inn umiddelbare og konkrete tiltak for å møte det akutte boligbehovet i Alta? Hva gjør ordfører for å påse at kommunen ikke fortsetter å være en prisdrivende aktør i leiemarkedet gjennom høye leiepriser og oppkjøp? Hvorfor tar planprosesser og byggesaksbehandling så lang tid, og hva kan gjøres for å effektivisere dette

– særlig i saker der boligfortetting foreslås? Vil ordfører ta initiativ til at kommunen umiddelbart avsetter et egnet areal til minihus og mobile hjem, som et lavterskeltiltak for å møte dagens boligkrise? Kan ordfører identifisere tomter i sentrumsnære områder som midlertidig kan brukes til dette formålet, selv om de i dag er regulert til annet bruk? Ser ordfører for seg at minihus også kan inngå i kommunens eget boligsosiale arbeid, for eksempel som utleieboliger, og vil ordfører støtte at dette realiseres raskt? Vil ordfører prioritere utvikling og utbygging av eldreboliger i Alta, og kan dette sees i sammenheng med andre løsninger for boligkrisen – for eksempel gjennom frigjøring av eksisterende boliger? Alta Fremskrittsparti mener dette er spørsmål som fortjener konkrete svar – og ikke flere planer og utredninger.

Svar fra ordfører v/Jan Martin Rishaug:

Hvordan vil ordfører sikre at det settes inn umiddelbare og konkrete tiltak for å møte det akutte boligbehovet i Alta?

Alta er et pressområde kjennetegnet av jevn befolkningsvekst over tid og stor byggeaktivitet. Boligetterspørselen har over lang tid vært høyere enn tilbudet, noe som betyr at prisene over tid har blitt drevet oppover. Den nasjonale rentepolitikken og globale forhold som påvirker for eksempel materialpriser har ført til en eksplosiv prisøkning de siste årene, som når det kommer på toppen av allerede høye boligpriser lokalt får store ringvirkninger. Høye boligpriser er selvfølgelig ikke ønsket politikk lokalt, men handler helt overordnet sett om hvordan markedsmekanismene fungerer.

Vi må erkjenne at kommunene har begrensede verktøy for å styre disse markedsmekanismene og alene snu denne utviklingen. Det eneste som i tilstrekkende grad kan demme opp for økende priser er flere boliger inn i markedet. Det må ikke være tvil om at Alta kommune bruker betydelige ressurser knyttet til planlegging og realisering av boligprosjekter, for å bidra i dette arbeidet. Vi har i løpet av det siste året tildelt et nytt felt for seniorboliger i Lille-Komsa, et felt i Skogheim er omregulert til eneboligtomter og tildelt kjøpere, nye Marienlund bosenter er realisert, vi har gjennom avtale om utpekingsrett tildelt leiligheter til Startlånsmottakere i BoNords prosjekt i Hjemmeluft, og tre boligområder er under planlegging i Lille Skoddevarre, Ressebakken og Svennbakken/Fallsen. I samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger er 3 boenheter for eldre i Heimnesveien nær ferdigstilling, det planlegges 12 boenheter for ungdom i Foyer-prosjektet i Kongleveien, samt at det planlegges 26 boenheter i Skogheim i Saga for utleie. I tillegg forvalter Alta kommune 140 millioner i startlånsmidler som skal bidra å få de av innbyggerne våre som har behov for hjelp, inn på boligmarkedet.

For å vurdere om kommunen i enda større grad kan stimulere til økt byggeaktivitet har planutvalget den

14. mai vedtatt å be administrasjonen se på alternativer for å få fortgang i boligbygging, som ikke innebærer igangsetting av større og tidkrevende reguleringsplanarbeid.

Hva gjør ordfører for å påse at kommunen ikke fortsetter å være en prisdrivende aktør i leiemarkedet gjennom høye leiepriser og oppkjøp?

Alta kommune er en stor aktør på innleie, og påvirker det generelle presset i boligmarkedet. Når det gjelder kjøp så er ikke Alta kommune en aktør i markedet, da vi ikke har gjort oppkjøp av boliger. Det vi derimot gjør er å hjelpe en del av våre innbyggere til kjøp via startlånsordningen.

Samtidig er det et viktig poeng at de boligene kommunene leier inn fra det ordinære leiemarkedet benyttes til et bredt spekter av våre innbyggere, som ellers ville hatt samme behov for en bolig om det ikke var kommunen som bidro til å fremskaffe den. Kommunen gjør kontinuerlig tiltak for å forhindre å presse prisene opp ved å forholde oss til hva som er gjengs leie, for å unngå å muliggjøre at den enkelte tillater seg å ta høyere husleie ved utleie til kommunen. I mange tilfeller avslår vi leieobjekter, da vi anser at prisnivået ikke er korrekt ift. markedet. Videre ser vi til at den enkelte utleier ikke har mulighet til å øke leien underveis utover hva husleieloven legger til grunn.

Bygging for utleie i dagens marked medfører stor risiko og binding av kapital. Med høy inngangspris og høyt rentenivå vil det derfor kun være utleiere som innehar eldre enheter eller ikke har lånebelastning som vil ha overskudd på utleie.

Tidligere fikk Alta kommune eller Stiftelsen tilskudd til utleieboliger fra Husbanken ved bygging av kommunale boliger. Tilskuddet gjorde at leieprisen var noe rimeligere enn i det ordinære markedet. Dette tilskuddet er nå fjernet fra nasjonalt hold, noe som betyr at bygging av boliger også i kommunal regi, også medfører høye husleiepriser. Kommunenes eneste virkningsfulle verktøy for å bidra til å dempe prispress i utleiemarkedet er med dette fjernet.

Hvorfor tar planprosesser og byggesaksbehandling så lang tid, og hva kan gjøres for å effektivisere dette – særlig i saker der boligfortetting foreslås?

Kommunens rapportering viser at vi i all hovedsak holder oss innenfor tidsfrister i plan- og byggesaker, med noen få unntak.

Nasjonale føringer og krav til utredning, saksbehandling og høring legger store begrensninger for hvor fort spesielt planprosesser kan gå. I 2024 var Alta kommunes saksbehandlingstid, utenom den lovpålagte høringsperioden, på godt under 20 % av den totale tiden reguleringsplanprosessen tok.

Planprosesser blir mer krevende når det ikke er i samsvar med overordnet plan/føringer. I fortettingsprosjekter som tar tid, er dette i all hovedsak prosjekter som ikke følger rammeverket i overordnet plan, og som derfor krever mer omfattende saksbehandling. Fortettingsprosjekter som er helt i tråd med overordnet planverk, går mye smidigere gjennom mølla og havner ofte ikke på det politiske sakskartet i det hele tatt.

Vil ordfører ta initiativ til at kommunen umiddelbart avsetter et egnet areal til minihus og mobile hjem, som et lavterskeltiltak for å møte dagens boligkrise?

Kan ordfører identifisere tomter i sentrumsnære områder som midlertidig kan brukes til dette formålet, selv om de i dag er regulert til annet bruk?

Ser ordfører for seg at minihus også kan inngå i kommunens eget boligsosiale arbeid, for eksempel som utleieboliger, og vil ordfører støtte at dette realiseres raskt?

Minihus og mobile hjem er ikke vurdert til å være fullverdige varige boliger, og Husbanken finansierer ikke denne typen boliger med bakgrunn i denne vurderingen. Mobile hus/minihus vil av denne grunn ikke ivaretas inn i det boligsosiale arbeidet.

Når det gjelder småhus, som er fullverdige alternativer også i Husbanken, så har vi over tid arbeidet med å etablere dette som alternativ for mennesker som med bakgrunn i ulike utfordringer ikke kan bo tett på andre. Småhus er i realiteten mindre hus som ikke samlokaliseres med flere enn få enheter. Dette er imidlertid ikke en rimeligere løsning i forhold til byggekostnader da det som er prisdrivende pr. boenhet er bad og kjøkken. Det er dessverre derfor ingenting som tyder på at utstrakt bygging av småhus, vil kunne bidra til å dempe verken bolig- eller prispresset lokalt.

Arbeidet med småhus fortsetter i forhold til grupper som dette kan passe for. I arbeidet med småhus og andre behov, gjøres det kontinuerlige vurderinger i forhold til egnede kommunale arealer.

Vil ordfører prioritere utvikling og utbygging av eldreboliger i Alta, og kan dette sees i sammenheng med andre løsninger for boligkrisen – for eksempel gjennom frigjøring av eksisterende boliger?

Eldre med behov for omsorgstjenester får tildelt omsorgsboliger ut i fra vurdering av omsorgsbehov og tjenestebehov. Det arbeides innen Helse nå med å kartlegge hvilken dekningsgrad kommunen bør ha innenfor heldøgns omsorg. Dette arbeidet gjøres helhetlig der det også kartlegges hvilken type boliger vi allerede har i kommunal regi, og til hvilken brukergruppe boligene kan benyttes. De øvrige kommunale boligene tildeles ut i fra en helhetlig vurdering av helse og sosiale forhold. Kommunen har ikke plikt til å tildele bolig, men til å bistå den enkelte med å beholde eller skaffe bolig. Det betyr at det å være eldre i seg selv ikke gir den enkelte rett til kommunal bolig, men det gir rett til bistand i form av veiledning eller annet for å sikre en god bosituasjon.

Alderspensjonister med lavinntekt er også tatt inn som en av hovedmålgruppene for startlån, og eldre tatt inn i retningslinjer for tildeling av tilskudd til tilpasning av bolig i retningslinjer revidert i 2025 – dette for å favne de eldre som ikke selv har økonomi til å endre bosituasjon eller til å gjøre nødvendige tilpasninger av nåværende boliger. Kommunen har tildelt opsjon for bygging av utleieboliger til seniorer i Lille Komsa, som skal bidra til gode alternativer for seniorer uten større bistandsbehov. Dette var en konkurranse på kommunalt areal, men bygges i privat regi. Boligene blir øremerket seniorer, der det er lagt til rette for fellesareal og fellesfunksjoner. Disse skal oppfylle husbankens krav til livsløpsstandard.

I all utbygging av kommunale boliger ivaretas tilgjengelighet og universell utforming slik at boligene kan passe også eldre og funksjonsnedsatte.

Dokumenter

Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.