Høring - NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov

Høringsuttalelse fra Alta kommune til NOU 2024: 10 - ny motorferdsellov

Alta kommune støtter motorferdsellovutvalgets forslag til Ny motorferdsellov men ber om følgende endringer av lovforslaget:

• Alta kommune fraråder at skuterløyper med rastesoner må fastsettes i reguleringsplaner, og ber om at 300 meters regelen videreføres og at skuterløyper med rastesoner fastsettes i kommuneplanens arealdel, på linje med andre planfestede unntak fra forbudet om motorferdsel, jamfør lovforslagets kapittel 4, og tas inn i konsekvensutredningsforskriften vedlegg II.

• Det skal ikke være adgang til å ekspropriere rett til snøskuterløyper.

• Alta kommune mener det er behov for, og at det fortsatt skal være mulig å opprette reiselivsløyper for snøskuter forbeholdt turistbedrifter.

• Alta kommune anmoder om at det skal være tillatt for kommunen, idrettslag og turistbedrifter å preparere skiløyper med tråkkemaskin for allmennheten og for konkurranser også i skuterløyper.

• Rasting på islagt vann må videreføres lik dagens regelverk.

• Det skal være nulltoleranse for nye spor på barmark.

Alta kommune er Finnmarks største kommune og har også en stor samisk befolkning. Vi har lange tradisjoner med høsting naturen og vi har et særskilt ansvar for å ivareta denne kultur som kommer fra samiske tradisjoner. Bevare og utvikle kulturen, samt tradisjonell bruk av utmarka er en vesentlig del av dette ansvaret. Dette bidrar til bolyst og «blilyst» i kommunene i Finnmark.

Samisk bruk av meahcci (utmark) er en sentral del av den samiske kulturelle identiteten og overleveringen av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon.

Meahcásteapmi betraktes som en grunnleggende rettighet knyttet til samisk identitet og kulturell overlevelse, og krever anerkjennelse og beskyttelse i offentlig politikk og lovgivning. Dette inkluderer rettigheter til land og vann, samt anerkjennelse av samenes tradisjonelle kunnskaper og praksiser i forvaltningen av naturressurser.

Den samiske forståelsen av meahcci inkluderer en respekt og dyptgående kunnskap om naturens sykluser og økosystemer, som har blitt overført gjennom generasjoner. Dette innebærer en bærekraftig bruk av naturressurser, hvor man tar hensyn til naturens grenser og sikrer at fremtidige generasjoner også vil kunne høste av de samme ressursene.

Kommunene i særlig indre Finnmark, har i årtier vært opptatt av å sikre at folk kan fortsette å utnytte ressursene lokalt. Det er en helt sentral del av naturalhusholdet og den lokale økonomien i disse kommunene. Det er en kjensgjerning at alle har opptil flere store frysere med bær, fisk, kjøtt og fugl som er høstet i nærområdet, enten selv eller som man har byttet seg til.

Denne delen av økonomien har så langt vi kan se, i liten grad vært kvantifisert, og fremkommer derfor ikke i form av næringsinntekt og annen form for bokføring. Samtidig er det et faktum at folk i disse kommunene gjerne er selvforsynt med mange lokale varer.

Dette er en kulturelt betinget næringstilpasning som hele regionens bosetning hviler på. Den er også opphav til et aktivt liv i meahcci med tilhørende sunt kosthold, og tett samarbeid mellom sambygdinger, naboer og storfamilien.

Kommunene har gjennom sin forvaltningspraksis forsøkt å tilrettelegge motorferdselen i respekt for lokal sedvane og rettsoppfatning noe som fra statlige myndigheter og enkelte miljøinteresser har vært oppfattet som i strid med loven og dispensasjoner har blitt omgjort av Statsforvalteren.

Økt kommunal kontroll med motorferdsel Det er positivt at utvalget legger opp til økt kommunalt selvstyre og myndighet i

forvaltningen av motorferdsel i utmark. Norge er et langstrakt land og det er store forskjeller fra sør til nord. Dette gjør at kommunene er det naturlige forvaltningsnivået til å forvalte motorferdselen. Noe det synes å være bred støtte for i disse kommunene. Det er en svakhet ved utvalgets forslag at det synes å ha vært svært viktig å få absolutt like regler over hele landet. Dette er et gjennomgående trekk ved utvalgets forslag, og kommer i konflikt med målet om økt kommunal/lokal kontroll og styring med motorferdselen.

Dette kommer i konflikt med både de klimatiske, naturgitte, befolknings- messsige, kulturelle og næringsmessige forskjeller i Norges langstrakte land. Det må legges opp til større lokal og regional tilpasning enn det utvalget legger opp til. Det kan synes som at mandatet som ber utvalget utrede større grad av lokal forvaltning undergraves av utvalgets sterke fokus på like regler.

Anerkjennelse av samisk kulturutøvelse Det er positivt at utvalget foreslår å anerkjenne samisk kulturutøvelse som formålet med den nye loven. § 1 lyder: Formålet med loven Loven skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen og tar hensyn til friluftslivet og samisk kulturutøvelse.

Det er oppsiktsvekkende at utvalget ikke anerkjenner meahcci og meahcásteapmi som samisk kulturutøvelse og at motorferdsel er nødvendig for at denne kulturutøvelsen skal kunne videreføres. Dette til tross for at svært mange sentrale høringsinstanser som Sametinget, de samiske kommunene, Finnmarkseiendommen, med flere, har uttrykt behov for nettopp dette.

Det henvises til at man har et hovedansvar for å begrense aktiviteten for å sikre naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse, men legges ikke fram en eneste utredning som dokumenterer at dette naturgrunnlaget er truet.

Det som er truet er den tradisjonelle høstingskulturen i form av meahcásteapmi, og birgejupmi(selvberging). Dersom motorferdselloven brukes som hjemmel for å nekte tradisjonsbærere adgang til sine høstingsområder vil man kunne ende opp med både individuelle og kollektive søksmål. Utvalget har i sine vurderinger tatt alt for lett på den problemstillingen. Det fremstår som klart at utvalget kun har lagt til grunn reindrift som samisk kulturutøvelse.

Vårforbudet i Nord-Troms og Finnmark

Det er positivt at utvalget har vurdert det som riktig å avvikle det særlige vårforbudet i Nord-Troms og Finnmark.

Fortsatt regler om stengning av skuterløyper senest 5. mai, eventuelt 25. april i sentrale kalvingsområder for reindrifta og en satt dato som 16. mai som absolutt siste dato for åpne løyper passer ikke inn i naturens sykluser. Dette er unaturlige datogrenser som kommunene i samråd med berørte næringsinteresser må kunne beslutte selv. De årlige variasjonene gjør at det ofte kan være gode forhold for ferdsel langs løypene og at mange deler av løypenettet ikke kommer i konflikt med hverken reindrift eller andre interesser. Ferdsel langs det begrensede antallet farbare skuterløyper kommer også i liten grad i berøring med påviste hekkeområder for fugl og annet vilt heller. Dersom det gjøres studier som påviser særlig sårbarhet i visse konkrete områder i nærheten av løypenettet vil kommunene kunne tilpasse åpningstider etter det.

Skuter- og barmarksløyper inn i plan og bygningsloven

Det er positivt at saksbehandlingen rundt skuter- og barmarksløyper innlemmes i Plan og bygningslovens regler og rammeverk. Det vil i en overgangsperiode medføre en merbelastning i form av nye konsekvensutredninger, men samtidig være del av en vanlig saksbehandling i forbindelse med arealplanleggingen.

Når løypene er behandlet i plan vil det ikke være adgang til å skille på hvem som bruker løypene og muligheten for å prioritere lokalbefolkningen på visse løyper er begrenset. Enten alle eller ingen. Dette skaper utfordringer for behovet for å tilrettelegge områder for, samt prioritere tradisjonell samisk kulturutøvelse. Hele prosessen koblet mot plan- og bygningsloven er i seg selv en ganske belastende prosess for kommunene, og det må sikres at gode overgangsordninger sikrer at man unngår dobbeltarbeid ved innføring av ny lov.

Det er også viktig at dagens løypenett videreføres uten behov for ny prosess eller noen form for regodkjenning.

Manglende forskning om konkrete skadevirkninger

Utvalget har fått utført en utredning av NINA om vårforbudet og hvordan ulike arter påvirkes av motorisert ferdsel. Det som er betenkelig er at de knapt nok kunne finne noen forskning om dette fra Norge, langt mindre fra Finnmark. Utvalget kunne godt problematisert det manglende faktagrunnlaget når det gjelder skadevirkninger av motorferdselen.

De berørte kommunene forsøker å tilrettelegge for gode liv i sine kommuner og er svært opptatt av at man samtidig skal ta vare på naturen i sine nærområder. Det er imidlertid krevende å begrunne inngrep i folks hverdag og bevegelsesfrihet om man ikke har gode grunner for det. Det bør etterspørres en mer faktabasert regulering av motorferdsel i utmarka. Særlig ferdsel på snødekke og langs gode barmarkstraseer kan bidra positivt til høsting, forvaltning og kultivering av våre matressurser og kulturtradisjoner.

I tillegg vil organisert ferdsel i fritidsøyemed bidra til bolyst og følelse av å kunne ta del av den fantastiske naturen i disse områdene.

Viktigheten av bolyst og hvordan naturen har vært og er en ressurs som må brukes

Utvalget har i liten grad tatt utgangspunkt i at bruk også er vern. Høsting og tilgang til viktige ressursområder er matauke, friluftsliv, rekreasjon og kulturvern i en og samme pakke. I sum bidrar dette til bolyst og bosetning. Tradisjonen i samiske områder spesielt, er å bruke naturen uten å forbruke den. Dette er også et levesett som man ønsker å videreføre til neste generasjon på en forsvarlig og positiv måte. Det vil bidra til både bolyst og bosetning at man tilrettelegger for dette slik kommunene i dag gjør så godt de kan innenfor dagens regler.

Høstingstradisjon som del av beredskap og samfunnssikkerhet I et sikkerhetspolitisk perspektiv er det ønskelig med bosetting i Finnmark, og gjerne folk med kunnskap om fylket. Med dagens tradisjoner i form av bruk av utmarka i fylket har vi folk som trives her, vil bo her og har uvurderlige kunnskaper om fylket, som kan opprettholde folketallet. Om det kommer en ny motorferdsellov som innskjerper utmarksbruken for mye vil viktig samisk tradisjonskunnskap kunne gå tapt.

Et av de største fortrinnene med å bo i Finnmark er nettopp bruken av naturen og kunnskapen rundt dette. Dette er en kunnskap som har gått tapt i store deler av verden, mens vi i Finnmark enda klarer å holde på den. Men det er ingen selvfølge at vi i framtiden vil klare å ivareta en slik viktig kultur. Det må tilrettelegges, opplæres og stimuleres slik at framtidige generasjoner viderefører høstingskulturen meahcásteapmi.

Ny motorferdsellov vs. tidligere lov

En del av mandatet til utvalget som har utarbeidet NOU- Ny motorferdsellov var å lage en forenklet lov med mer lokalt selvstyre. Vi kan i liten grad se at utvalget så langt har levert på bestillingen, da det forelagte forslaget virker byråkratisk og gir liten grad av lokalt selvstyre.

Alta kommune ber utvalget om å forsøke å levere et lovforslag som er nærmere mandatet, altså en forenklet lov med mer lokalt selvstyre.

Alta kommune aksepterer ingen form for innskjerpelser i forhold til dagens allerede strenge motorferdsellov. Finnmark har behov for en oppmykning på mange punkter i loven og mer lokalt selvstyre for å kunne leve i Finnmark som folk i Finnmark er vant til å leve. På samme måte som mange i sør er avhengig av båten for å kunne leve på sin måte og utøve sin kultur.

Alta kommune ber om å bli hørt på mange punkter, som beskrevet i denne høringen, og ber om mer lokalt selvstyre da vi som bor her er best skikket til å ta vare på vår natur og vår utmark på den beste måten.

Tilleggsforslag fra MDG og Rødt:

1. Alta kommune støtter formuleringene fra motorferdselsutvalgets grunnleggende vurderinger på side 139:

Utvalget er bekymret for økningen av motorferdsel på barmark og vil videreføre strenge regler for slik ferdsel. Vi vil derfor som utgangspunkt ikke gi regler som åpner for mer motorferdsel på barmark, særlig utenfor traktorvei. (sitat slutt)

2. Alta kommune vil understreke at Finnmarksnaturen er sårbar for motorferdsel på barmark.

Barmarkskjøring må derfor begrenses til de mest nødvendige behovene hos reindrift- og landbruksnæring, og til viktige beredskaps - og infrastrukturtiltak som ikke kan løses godt på andre måter.

Ved siden av dette kan det være et dispensasjonsreglement lik det vi har i dag for å fange opp helt spesielle behov.

3. Tilgangen på kjøretøy har økt kraftig, og Alta kommune advarer derfor mot å åpne gamle ferdselsårer for generell motorisert ferdsel. Det området som tålte ti tåler ikke hundre, det området som tålte hundre tåler ikke tusen.

Votering; Forslaget falt med 11 mot 23 stemmer. ( R, MDG, SV,KRF, 2 greibrok og noodt fra V, Bjørn fra uavhengig og Mikkelsen fra H stemte for)

Endringsforslag AP/SP:

Administrasjonens innstilling kulepunkt 1. , ber om at 300 meter grensen videreføres. Votering: Forslaget vedtatt enstemmig.

kulepunkt 2: Det skal ikke være adgang til å ekspropriere rett til snøskuterløyper. Votering: Forslaget vedtatt enstemmig.

Kulepunkt 3: Alta kommune mener det er behov for, og at det fortsatt skal være mulig å opprette reiselivsløyper for snøskuter forbeholdt turistbedrifter. Votering: Forslaget vedtatt enstemmig.

Kulepunkt 4: Alta kommune anmoder om at det skal være tillatt for kommunen, idrettslag og turistbedrifter å preparere skiløyper med tråkkemaskin for allmennheten og for konkurranser også i skuterløyper. Votering: Forslaget vedtatt enstemmig.

Endringsforslag på vedtak i formannskapet: Nytt kulepunkt:

• Rasting på islagt vann kan skje 300 meter fra scooterløype som i dag.

Endres til: Rasting på islagt vann må videreføres lik dagens bruk.

Votering: Forslaget vedtatt enstemmig.

Forslag fra AP/SP:

Vårforbudet i Nord-Troms og Finnmark

Det er positivt at utvalget har vurdert det som riktig å avvikle det særlige vårforbudet i Nord-Troms og Finnmark.

Fortsatt regler om stengning av skuterløyper senest 5. mai, eventuelt 25. april i sentrale kalvingsområder for reindrifta og en satt dato som 16. mai som absolutt siste dato for åpne løyper passer ikke inn i naturens sykluser. Dette er unaturlige datogrenser som kommunene i samråd med berørte næringsinteresser må kunne beslutte selv. De årlige variasjonene gjør at det ofte kan være gode forhold for ferdsel langs løypene og at mange deler av løypenettet ikke kommer i konflikt med hverken reindrift eller andre interesser. Ferdsel langs det begrensede antallet farbare skuterløyper kommer også i liten grad i berøring med påviste hekkeområder for fugl og annet vilt heller. Dersom det gjøres studier som påviser særlig sårbarhet i visse konkrete områder i nærheten av løypenettet vil kommunene kunne tilpasse åpningstider etter det.

Votering: Forslaget vedtatt 30 mot 4 stemmer (R, MDG og AAs fra SV)

Forslag fra AP/SP: øvrige punkter:

Høringsuttalelse fra Alta kommune til NOU 2024: 10 - ny motorferdsellov

Alta kommune støtter motorferdsellovutvalgets forslag til Ny motorferdsellov men ber om følgende endringer av lovforslaget:

• Alta kommune fraråder at skuterløyper med rastesoner må fastsettes i reguleringsplaner, og ber om at 300 meters regelen videreføres og at skuterløyper med rastesoner fastsettes i kommuneplanens arealdel, på linje med andre planfestede unntak fra forbudet om motorferdsel, jamfør lovforslagets kapittel 4, og tas inn i konsekvensutredningsforskriften vedlegg II.

• Det skal ikke være adgang til å ekspropriere rett til snøskuterløyper.

• Alta kommune mener det er behov for, og at det fortsatt skal være mulig å opprette reiselivsløyper for snøskuter forbeholdt turistbedrifter.

• Alta kommune anmoder om at det skal være tillatt for kommunen, idrettslag og turistbedrifter å preparere skiløyper med tråkkemaskin for allmennheten og for konkurranser også i skuterløyper.

• Rasting på islagt vann må videreføres lik dagens regelverk.

• Det skal være nulltoleranse for nye spor på barmark.

Alta kommune er Finnmarks største kommune og har også en stor samisk befolkning. Vi har lange tradisjoner med høsting naturen og vi har et særskilt ansvar for å ivareta denne kultur som kommer fra samiske tradisjoner. Bevare og utvikle kulturen, samt tradisjonell bruk av utmarka er en vesentlig del av dette ansvaret. Dette bidrar til bolyst og «blilyst» i kommunene i Finnmark.

Samisk bruk av meahcci (utmark) er en sentral del av den samiske kulturelle identiteten og overleveringen av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon.

Meahcásteapmi betraktes som en grunnleggende rettighet knyttet til samisk identitet og kulturell overlevelse, og krever anerkjennelse og beskyttelse i offentlig politikk og lovgivning. Dette inkluderer rettigheter til land og vann, samt anerkjennelse av samenes tradisjonelle kunnskaper og praksiser i forvaltningen av naturressurser. Den samiske forståelsen av meahcci inkluderer en respekt og dyptgående kunnskap om naturens sykluser og økosystemer, som har blitt overført gjennom generasjoner. Dette innebærer en bærekraftig bruk av naturressurser, hvor man tar hensyn til naturens grenser og sikrer at fremtidige generasjoner også vil kunne høste av de samme ressursene.

Kommunene i særlig indre Finnmark, har i årtier vært opptatt av å sikre at folk kan fortsette å utnytte ressursene lokalt. Det er en helt sentral del av naturalhusholdet og den lokale økonomien i disse kommunene. Det er en kjensgjerning at alle har opptil flere store frysere med bær, fisk, kjøtt og fugl som er høstet i nærområdet, enten selv eller som man har byttet seg til.

Denne delen av økonomien har så langt vi kan se, i liten grad vært kvantifisert, og fremkommer derfor ikke i form av næringsinntekt og annen form for bokføring. Samtidig er det et faktum at folk i disse kommunene gjerne er selvforsynt med mange lokale varer.

Dette er en kulturelt betinget næringstilpasning som hele regionens bosetning hviler på. Den er også opphav til et aktivt liv i meahcci med tilhørende sunt kosthold, og tett samarbeid mellom sambygdinger, naboer og storfamilien.

Kommunene har gjennom sin forvaltningspraksis forsøkt å tilrettelegge motorferdselen i respekt for lokal sedvane og rettsoppfatning noe som fra statlige myndigheter og enkelte miljøinteresser har vært oppfattet som i strid med loven og dispensasjoner har blitt omgjort av Statsforvalteren.

Økt kommunal kontroll med motorferdsel Det er positivt at utvalget legger opp til økt kommunalt selvstyre og myndighet i

forvaltningen av motorferdsel i utmark. Norge er et langstrakt land og det er store forskjeller fra sør til nord. Dette gjør at kommunene er det naturlige forvaltningsnivået til å forvalte motorferdselen. Noe det synes å være bred støtte for i disse kommunene.

Det er en svakhet ved utvalgets forslag at det synes å ha vært svært viktig å få absolutt like regler over hele landet. Dette er et gjennomgående trekk ved utvalgets forslag, og kommer i konflikt med målet om økt kommunal/lokal kontroll og styring med motorferdselen.

Dette kommer i konflikt med både de klimatiske, naturgitte, befolknings- messsige, kulturelle og næringsmessige forskjeller i Norges langstrakte land. Det må legges opp til større lokal og regional tilpasning enn det utvalget legger opp til. Det kan synes som at mandatet som ber utvalget utrede større grad av lokal forvaltning undergraves av utvalgets sterke fokus på like regler.

Anerkjennelse av samisk kulturutøvelse Det er positivt at utvalget foreslår å anerkjenne samisk kulturutøvelse som formålet med den nye loven. § 1 lyder: Formålet med loven Loven skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen og tar hensyn til friluftslivet og samisk kulturutøvelse.

Det er oppsiktsvekkende at utvalget ikke anerkjenner meahcci og meahcásteapmi som samisk kulturutøvelse og at motorferdsel er nødvendig for at denne kulturutøvelsen skal kunne videreføres. Dette til tross for at svært mange sentrale høringsinstanser som Sametinget, de samiske kommunene, Finnmarkseiendommen, med flere, har uttrykt behov for nettopp dette.

Det henvises til at man har et hovedansvar for å begrense aktiviteten for å sikre naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse, men legges ikke fram en eneste utredning som dokumenterer at dette naturgrunnlaget er truet.

Det som er truet er den tradisjonelle høstingskulturen i form av meahcásteapmi, og birgejupmi(selvberging). Dersom motorferdselloven brukes som hjemmel for å nekte tradisjonsbærere adgang til sine høstingsområder vil man kunne ende opp med både individuelle og kollektive søksmål. Utvalget har i sine vurderinger tatt alt for lett på den problemstillingen. Det fremstår som klart at utvalget kun har lagt til grunn reindrift som samisk kulturutøvelse. Skuter- og barmarksløyper inn i plan og bygningsloven

Det er positivt at saksbehandlingen rundt skuter- og barmarksløyper innlemmes i Plan og bygningslovens regler og rammeverk. Det vil i en overgangsperiode medføre en merbelastning i form av nye konsekvensutredninger, men samtidig være del av en vanlig saksbehandling i forbindelse med arealplanleggingen.

Når løypene er behandlet i plan vil det ikke være adgang til å skille på hvem som bruker løypene og muligheten for å prioritere lokalbefolkningen på visse løyper er begrenset. Enten alle eller ingen. Dette skaper utfordringer for behovet for å tilrettelegge områder for, samt prioritere tradisjonell samisk kulturutøvelse.

Hele prosessen koblet mot plan- og bygningsloven er i seg selv en ganske belastende prosess for kommunene, og det må sikres at gode overgangsordninger sikrer at man unngår dobbeltarbeid ved innføring av ny lov.

Det er også viktig at dagens løypenett videreføres uten behov for ny prosess eller noen form for regodkjenning.

Manglende forskning om konkrete skadevirkninger

Utvalget har fått utført en utredning av NINA om vårforbudet og hvordan ulike arter påvirkes av motorisert ferdsel. Det som er betenkelig er at de knapt nok kunne finne noen forskning om dette fra Norge, langt mindre fra Finnmark. Utvalget kunne godt problematisert det manglende faktagrunnlaget når det gjelder skadevirkninger av motorferdselen.

De berørte kommunene forsøker å tilrettelegge for gode liv i sine kommuner og er svært opptatt av at man samtidig skal ta vare på naturen i sine nærområder. Det er imidlertid krevende å begrunne inngrep i folks hverdag og bevegelsesfrihet om man ikke har gode grunner for det. Det bør etterspørres en mer faktabasert regulering av motorferdsel i utmarka. Særlig ferdsel på snødekke og langs gode barmarkstraseer kan bidra positivt til høsting, forvaltning og kultivering av våre matressurser og kulturtradisjoner.

I tillegg vil organisert ferdsel i fritidsøyemed bidra til bolyst og følelse av å kunne ta del av den fantastiske naturen i disse områdene.

Viktigheten av bolyst og hvordan naturen har vært og er en ressurs som må brukes

Utvalget har i liten grad tatt utgangspunkt i at bruk også er vern. Høsting og tilgang til viktige ressursområder er matauke, friluftsliv, rekreasjon og kulturvern i en og samme pakke. I sum bidrar dette til bolyst og bosetning. Tradisjonen i samiske områder spesielt, er å bruke naturen uten å forbruke den. Dette er også et levesett som man ønsker å videreføre til neste generasjon på en forsvarlig og positiv måte. Det vil bidra til både bolyst og bosetning at man tilrettelegger for dette slik kommunene i dag gjør så godt de kan innenfor dagens regler.

Høstingstradisjon som del av beredskap og samfunnssikkerhet I et sikkerhetspolitisk perspektiv er det ønskelig med bosetting i Finnmark, og gjerne folk med kunnskap om fylket. Med dagens tradisjoner i form av bruk av utmarka i fylket har vi folk som trives her, vil bo her og har uvurderlige kunnskaper om fylket, som kan opprettholde folketallet. Om det kommer en ny motorferdsellov som innskjerper utmarksbruken for mye vil viktig samisk tradisjonskunnskap kunne gå tapt.

Et av de største fortrinnene med å bo i Finnmark er nettopp bruken av naturen og kunnskapen rundt dette. Dette er en kunnskap som har gått tapt i store deler av verden, mens vi i Finnmark enda klarer å holde på den. Men det er ingen selvfølge at vi i framtiden vil klare å ivareta en slik viktig kultur. Det må tilrettelegges, opplæres og stimuleres slik at framtidige generasjoner viderefører høstingskulturen meahcásteapmi.

Ny motorferdsellov vs. tidligere lov

En del av mandatet til utvalget som har utarbeidet NOU- Ny motorferdsellov var å lage en forenklet lov med mer lokalt selvstyre. Vi kan i liten grad se at utvalget så langt har levert på bestillingen, da det forelagte forslaget virker byråkratisk og gir liten grad av lokalt selvstyre.

Alta kommune ber utvalget om å forsøke å levere et lovforslag som er nærmere mandatet, altså en forenklet lov med mer lokalt selvstyre.

Alta kommune aksepterer ingen form for innskjerpelser i forhold til dagens allerede strenge motorferdsellov. Finnmark har behov for en oppmykning på mange punkter i loven og mer lokalt selvstyre for å kunne leve i Finnmark som folk i Finnmark er vant til å leve. På samme måte som mange i sør er avhengig av båten for å kunne leve på sin måte og utøve sin kultur.

Alta kommune ber om å bli hørt på mange punkter, som beskrevet i denne høringen, og ber om mer lokalt selvstyre da vi som bor her er best skikket til å ta vare på vår natur og vår utmark på den beste måten.

Votering: Forslaget vedtatt 25 mot 9 stemmer (V,R, MDG Nilsen fra H og Bjørn Uavhengig)

tilleggsforslag fra AP/SP:

Det skal være nulltoleranse for nye spor på barmark. Votering: Enstemmig