Svar fra ordfører på interpellasjon - Alta Rådhus for Altas befolkning

Interpellasjon - Alta Rådhus for Altas befolkning

Bygningsmassen som i dag huser Alta Rådhus har store verdier som vi kommer til å miste ved en eventuell riving.

Alta kommune risikerer å gjøre vrak på over 50 millioner

Anslått besparelse på å ikke drifte dagens bygningsmasse er i sak 10/23 anslått til 3,3 millioner i året. Rødbygget beskrives å være i en generelt dårlig stand, mens hvitbygget vurderes å være bedre. (sak 10/23)

Dagens rådhus er på rundt 7500 kvadratmeter. Typiske byggekostnader for nybygg ligger et sted rundt 30 000 per kvadratmeter slik at et nytt bygg på denne størrelsen ville ha kostet 225 millioner. Selv med en antagelse om at halvparten av bygningsmassen ikke kan gjenbrukes og resten har halv verdi sammenlignet med et nybygg vil det være snakk om bygningsverdier for 56,25 millioner.

Alta kommune vil forårsake store klimagassutslipp

Oppføring av nybygg fører med seg store klimagassutslipp. Alta kommune har tidligere vedtatt at klimagassutslipp skal være med i betraktningen når vi vurderer hva vi gjør med offentlig bygningsmasse. I Alta Rådhus er det brukt materialer som betong som er et materiale med store engangsutslipp av klimagasser ved bygging, og det er et viktig klimatiltak å kunne gi bygninger lengre levetid.

Svar:

Klimagassutslipp er en del av betraktningene som gjøres i forbindelse med Rådhuset og det vil bli utarbeidet et klimagassregnskap slik forskriftene stiller krav om. Byggets levetid er brukt opp og kartlagt tilstand har konkludert med riving fremfor hovedombygging. Ved hovedombygginger stilles det krav om at bygninger skal oppgraderes slik at de tilfredsstiller dagens krav – både av praktiske og økonomiske årsaker ble det derfor besluttet å rive Rådhuset. Betongavfall som oppfyller miljøkrav kan gjenvinnes eksempelvis som fyllmasser.

Det er også viktig å gjennomføre en miljøsanering av grunnen rundt bygget som følge av aktiviteten som har vært i og utenfor bygget gjennom flere tiår.

Alta kommune trenger lokaler til frivillige, grûndere og ungdommer.

Det er ikke alle som har råd til å etablere sin virksomhet med høy husleie. Alta trenger gode lokaler der etablerere kan prøve ut sin virksomhet, og både foreningsliv og ungdommer kan ha stor nytte av å få økt tilgang på kontorer og møtelokaler.

Svar:

Det er utarbeidet flere tilstandsrapporter, foretatt flere inneklimaundersøkelser av Hemis og utarbeidet en miljøsaneringsrapport for eksisterende bygningsmasse. Det ble gjort flere funn av miljø- og helseskadelige stoffer eksempelvis asbest, bly, krom, ftalater, pcb, bromerte flammehemmere, radon, høye CO2 etc. Med bakgrunn i dette, og pålegg fra Arbeidstilsynet, ble det besluttet å flytte ut og avstå fra videre bruk av Rådhuslokelense av hensyn til de ansattes helse. Bygget er derfor ikke egnet for annen virksomhet i den tilstand rapportene har avdekket.

Alta har få historiske bygninger som følge av brenningen av Finnmark Det er få bygg med historisk verdi i Alta og i Finnmark generelt. Alta Rådhus er et av de byggene som har et særpreg og som kan gi oss en fysisk historie. Ved riving mister vi en av mulighetene til å ha praktbygg fra etterkrigstiden tilgjengelig for de som kommer etter oss.

Svar:

Rådhuset er verken fredet eller vernet etter kulturminneloven eller av Riksantikvaren. Ved bruk av et visualiseringsverktøy har man likevel dokumenter arkitekturen og byggeskikken til Rådhuset slik at dette er tilgjengelig for de som kommer etter oss som virtuelle modeller av bygningsmasse og interiør.

Innbyggerne i Alta kommune fortjener å få lagt fram sine behov og sine idéer.

Det foreslås følgende:

Det må foreligge en utredning om muligheter for gjenbruk av bygningsmassen hos gamle Alta Rådhus. Det kan ikke gjøres noe rivingsvedtak før dette er grundig belyst.

Svar:

Gjennom TEK17 er det lovpålagt å foreta en ombrukskartlegging og dette vil bli gjennomført i forbindelse med Rådhuset. Det vil bli utarbeidet en rapport der materialer som egner seg for ombruk blir synliggjort. Parallelt vil bygningsdrift demontere og ta var på egnede bygningsdeler/ materialer de kan benytte seg av i andre bygg. Man har i tillegg kartlagt møbler og inventar med tanke gjenbruk. Ved gjenbruk av disse vil man oppnå en potensiell besparelse på 80 000 kg CO2.

All dokumentasjon samles og utgjør beslutningsgrunnlag for en søknad om saneringstillatelse, og deretter anbudskonkurranse for sanering/riving. Når dette er på plass vil endelig investeringsbeslutning bli forelagt for kommunestyret for endelig behandling.