Høring av forslag til endringer i reindriftsloven

• Kommunestyret ber kommunedirektøren å oversende høringsuttalelse til departementet. Høringsuttalelse – forslag til endringer i reindriftsloven (flytting av kompetanse fra Reindriftsstyret til Landbruksdirektoratet i saker som gjelder beiting i strid med reindriftsloven § 19) Karlsøy kommune viser til Landbruks- og matdepartementets høring av 14. august 2026 vedrørende forslag til endringer i reindriftsloven §§ 75, 76 og 79. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 700 (2024–2025). [1, 2]

1. Karlsøy kommunes hovedsyn Karlsøy kommune støtter i hovedsak forslaget om at kompetansen til å gi pålegg, ilegge tvangsmulkt og benytte tvangstiltak i saker som gjelder beiting i strid med reindriftsloven § 19 flyttes fra Reindriftsstyret til Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet. Karlsøy er en kommune med lange tradisjoner for både jordbruk og reindrift, der begge er sentrale arealbrukere. Kommunen opplever jevnlig utfordringer knyttet til at rein oppholder seg og beiter på dyrket mark og innmark, noe som krever en effektiv og lokalstyrt konflikthåndtering.

2. Utdyping av kommunens argumenter Akutt behov for rask saksbehandling på øyer og kyststrøk: Karlsøy kommune preges av en særegen topografi med flere store øyer, samt fastland. Når rein trekker inn på dyrket mark i disse geografisk avgrensede områdene, oppstår det akutte situasjoner. Avlingsskader på eng og innmarksbeite skjer raskt, og merarbeidet for den enkelte gårdbruker blir fort betydelig. Dersom tiltak og avklaringer drar ut i tid, øker konfliktnivået markant. Forutsigbarhet og nøytralitet: Forvaltningsansvaret i ulovlige beitesaker krever en myndighet som oppleves som nøytral og forutsigbar av alle berørte parter. Kommunens erfarer at den foreslåtte modellen vil styrke tilliten til prosessen, ettersom Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren har etablert praksis for å balansere ulike næringsinteresser.

Statsforvalteren som en naturlig førstelinjemyndighet: Etter forslaget skal Statsforvalteren i Troms og Finnmark i hovedsak fungere som førstelinjemyndighet. Karlsøy kommune ser dette som svært hensiktsmessig. Statsforvalteren har den nødvendige regionale tilstedeværelsen og besitter solid kompetanse innenfor både landbruks- og reindriftsforvaltningen. Dette sikrer et godt faktagrunnlag og muliggjør raske, stedlige vurderinger når ulovlig beiting rapporteres.

Gjelder mer enn tradisjonell landbrukskonflikt: Karlsøy kommune vil understreke at ulovlig beiting på arealer som faller utenfor reindriftens lovlige beiterett i utmark (f.eks. i tette boligområder, hager, kirkegårder og nær offentlige veier), skaper store utfordringer for lokalbefolkningen og den kommunale forvaltningen. Det er derfor avgjørende at sanksjonsmyndigheten som flyttes til Landbruksdirektoratet/Statsforvalteren, ikke snevres inn til kun å gjelde «konflikter mellom landbruk og reindrift». Lovendringen og den påfølgende forvaltningspraksisen må anvendes helhetlig på alle brudd på reindriftsloven § 19, uavhengig av om den skadelidte part er landbruksaktør, en privat grunneier eller kommunen selv. Karlsøy kommune mener loven må slå tydelig fast at statsforvalteren er førstelinjemyndighet i alle saker om mulig beiting i strid med § 19. En slik omfattende tolkning er nødvendig for å sikre generell rettssikkerhet, trygg eiendomsrett og god lokal sameksistens. Behov for tydelige prosedyrer: Karlsøy kommune mener departementet i det videre arbeidet bør sikre at det utarbeides tydelige nasjonale rutiner eller veiledning for hvordan saker om beiting i strid med § 19 skal håndteres. Dette for å unngå usikkerhet om ansvarsforhold, og vil skape en forståelse i forhold til hvilke sanksjonsmuligheter Statsforvalter har når loven brytes. For å ikke skape usikkerhet rundt hvem som har det operative ansvaret bør det tydelig fremgå at

• Statsforvalteren mottar og undersøker meldinger om ulovlig beiting.

• Statsforvalteren har ansvar for å fatte nødvendige pålegg.

• Statsforvalteren skal ilegge tvangsmulkt når pålegg ikke følges.

• Statsforvalteren skal vedta og gjennomføre tvangstiltak når andre virkemidler ikke fører fram.

• Landbruksdirektoratet er klageinstans og skal bidra til en enhetlig praksis. Kommuner, grunneiere og innbyggere skal ikke måtte lete seg fram i forvaltningen for å finne ut hvem som har ansvaret. Det må være ett klart kontaktpunkt og én myndighet som følger saken fra første melding til forholdet er avsluttet. Karlsøy kommune mener den foreslåtte endringen vil bidra til kortere saksbehandlingstid, klarere ansvarsforhold og redusert konfliktnivå lokalt. Karlsøy kommune ber også om endring i § 62, Distriktsplaner, Denne paragrafen setter innhold og krav til distriktsplaner for reinbeitedistriktene. Det stilles imidlertid ikke tydelige plankrav eller hvordan distriktene skal forholde seg til kommuner og andre sektormyndigheter utover en anbefaling om at disse orienteres og gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas. Dette må endres, det må innarbeides formelle plankrav med bl.a. høringer når det gjelder distriktsplaner. Hvordan plankravene etableres i lovgivningen har ikke Karlsøy kommune en formening om utover transparens, etterprøvbarhet og reel medvirkning fra andre enn reindriftsnæringen.

3. Konklusjon Karlsøy kommune støtter at myndigheten til å følge opp beiting i strid med reindriftsloven § 19 flyttes fra reindriftsstyret. Vi støtter også at endringen omfatter alle saker om beiting i strid med § 19, og ikke begrenses til konflikter mellom reindrift og landbruk. Vi forventer at loven gjør statsforvalteren til en tydelig førstelinjemyndighet med ansvar for å motta, undersøke, avgjøre og følge opp slike saker og at statsforvalteren gis de virkemidler som trengs og at det slås fast i lov, at statsforvalteren skal, må presiseres i lov at ordlyden skal være skal og ikke kan, ilegge tvangsmulkt, vedta og gjennomføre tvangstiltak.

Landbruksdirektoratet bør være klageinstans. Dagens ordning fungerer ikke når rein blir gående over tid i boligområder, tettsteder og byer uten at noen tar et klart ansvar for å få avsluttet forholdet. En lovendring må derfor gi både tydeligere ansvar og mer effektiv handling. Lovverket skal ivareta reindriftens rettigheter og det skal samtidig beskytte andre mot ulovlig beiting og sikre at vedtatte regler faktisk blir håndhevet. Det krever en forvaltning som vet hvem som har ansvaret og hvilke sanksjoner som kan brukes til å stanse ulovlig beite.

Kommunedirektørens innstilling

Kommunestyret tar saken til orientering.

Under behandlingen ble kommunedirektørens innstilling endret til: Kommunestyret vedtar å sende over høringsforslaget til departementet.

Høringsuttalelse – forslag til endringer i reindriftsloven (flytting av kompetanse fra Reindriftsstyret til Landbruksdirektoratet i saker som gjelder beiting i strid med reindriftsloven § 19)

Karlsøy kommune viser til Landbruks- og matdepartementets høring av 14. august 2026 vedrørende forslag til endringer i reindriftsloven §§ 75, 76 og 79. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 700 (2024–2025). [1, 2]

1. Karlsøy kommunes hovedsyn Karlsøy kommune støtter i hovedsak forslaget om at kompetansen til å gi pålegg, ilegge tvangsmulkt og benytte tvangstiltak i saker som gjelder beiting i strid med reindriftsloven § 19 flyttes fra Reindriftsstyret til Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet. Karlsøy er en kommune med lange tradisjoner for både jordbruk og reindrift, der begge er sentrale arealbrukere. Kommunen opplever jevnlig utfordringer knyttet til at rein oppholder seg og beiter på dyrket mark og innmark, noe som krever en effektiv og lokalstyrt konflikthåndtering.

2. Utdyping av kommunens argumenter Akutt behov for rask saksbehandling på øyer og kyststrøk: Karlsøy kommune preges av en særegen topografi med flere store øyer, samt fastland. Når rein trekker inn på dyrket mark i disse geografisk avgrensede områdene, oppstår det akutte situasjoner. Avlingsskader på eng og innmarksbeite skjer raskt, og merarbeidet for den enkelte gårdbruker blir fort betydelig. Dersom tiltak og avklaringer drar ut i tid, øker konfliktnivået markant.

Forutsigbarhet og nøytralitet: Forvaltningsansvaret i ulovlige beitesaker krever en myndighet som oppleves som nøytral og forutsigbar av alle berørte parter. Kommunens erfarer at den foreslåtte modellen vil styrke tilliten til prosessen, ettersom Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren har etablert praksis for å balansere ulike næringsinteresser.

Statsforvalteren som en naturlig førstelinjemyndighet: Etter forslaget skal Statsforvalteren i Troms og Finnmark i hovedsak fungere som førstelinjemyndighet. Karlsøy kommune ser dette som svært hensiktsmessig. Statsforvalteren har den nødvendige regionale tilstedeværelsen og besitter solid kompetanse innenfor både landbruks- og reindriftsforvaltningen. Dette sikrer et godt faktagrunnlag og muliggjør raske, stedlige vurderinger når ulovlig beiting rapporteres.

Gjelder mer enn tradisjonell landbrukskonflikt: Karlsøy kommune vil understreke at ulovlig beiting på arealer som faller utenfor reindriftens lovlige beiterett i utmark (f.eks. i tette boligområder, hager, kirkegårder og nær offentlige veier), skaper store utfordringer for lokalbefolkningen og den kommunale forvaltningen. Det er derfor avgjørende at sanksjonsmyndigheten som flyttes til Landbruksdirektoratet/Statsforvalteren, ikke snevres inn til kun å gjelde «konflikter mellom landbruk og reindrift». Lovendringen og den påfølgende forvaltningspraksisen må anvendes helhetlig på alle brudd på reindriftsloven § 19, uavhengig av om den skadelidte part er landbruksaktør, en privat grunneier eller kommunen selv. Karlsøy kommune mener loven må slå tydelig fast at statsforvalteren er førstelinjemyndighet i alle saker om mulig beiting i strid med § 19. En slik omfattende tolkning er nødvendig for å sikre generell rettssikkerhet, trygg eiendomsrett og god lokal sameksistens.

Behov for tydelige prosedyrer: Karlsøy kommune mener departementet i det videre arbeidet bør sikre at det utarbeides tydelige nasjonale rutiner eller veiledning for hvordan saker om beiting i strid med § 19 skal håndteres. Dette for å unngå usikkerhet om ansvarsforhold, og vil skape en forståelse i forhold til hvilke sanksjonsmuligheter Statsforvalter har når loven brytes. For å ikke skape usikkerhet rundt hvem som har det operative ansvaret bør det tydelig fremgå at

• Statsforvalteren mottar og undersøker meldinger om ulovlig beiting.

• Statsforvalteren har ansvar for å fatte nødvendige pålegg.

• Statsforvalteren skal ilegge tvangsmulkt når pålegg ikke følges.

• Statsforvalteren skal vedta og gjennomføre tvangstiltak når andre virkemidler ikke fører fram.

• Landbruksdirektoratet er klageinstans og skal bidra til en enhetlig praksis. Kommuner, grunneiere og innbyggere skal ikke måtte lete seg fram i forvaltningen for å finne ut hvem som har ansvaret. Det må være ett klart kontaktpunkt og én myndighet som følger saken fra første melding til forholdet er avsluttet. Karlsøy kommune mener den foreslåtte endringen vil bidra til kortere saksbehandlingstid, klarere ansvarsforhold og redusert konfliktnivå lokalt. Karlsøy kommune ber også om endring i § 62, Distriktsplaner, Denne paragrafen setter innhold og krav til distriktsplaner for reinbeitedistriktene. Det stilles imidlertid ikke tydelige plankrav eller hvordan distriktene skal forholde seg til kommuner og andre sektormyndigheter utover en anbefaling om at disse orienteres og gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas. Dette må endres, det må innarbeides formelle plankrav med bl.a. høringer når det gjelder distriktsplaner. Hvordan plankravene etableres i lovgivningen har ikke Karlsøy kommune en formening om utover transparens, etterprøvbarhet og reel medvirkning fra andre enn reindriftsnæringen.

3. Konklusjon Karlsøy kommune støtter at myndigheten til å følge opp beiting i strid med reindriftsloven § 19 flyttes fra reindriftsstyret. Vi støtter også at endringen omfatter alle saker om beiting i strid med § 19, og ikke begrenses til konflikter mellom reindrift og landbruk. Vi forventer at loven gjør statsforvalteren til en tydelig førstelinjemyndighet med ansvar for å motta, undersøke, avgjøre og følge opp slike saker og at statsforvalteren gis de virkemidler som trengs og at det slås fast i lov, at statsforvalteren skal, må presiseres i lov at ordlyden skal være skal og ikke kan, ilegge tvangsmulkt, vedta og gjennomføre tvangstiltak.

Landbruksdirektoratet bør være klageinstans. Dagens ordning fungerer ikke når rein blir gående over tid i boligområder, tettsteder og byer uten at noen tar et klart ansvar for å få avsluttet forholdet. En lovendring må derfor gi både tydeligere ansvar og mer effektiv handling. Lovverket skal ivareta reindriftens rettigheter og det skal samtidig beskytte andre mot ulovlig beiting og sikre at vedtatte regler faktisk blir håndhevet. Det krever en forvaltning som vet hvem som har ansvaret og hvilke sanksjoner som kan brukes til å stanse ulovlig beite.

Enstemmig vedtatt.