Orienteringssaker

Kommunestyret tar saken til orientering.

Kommunedirektørens innstilling

Kommunestyret tar saken til orientering.

• Espen Suhr, Karin Rendal og Alexander Risvoll fra WSP, orienterte om prosess med ny opplærings- og kulturarena.

- Espen Suhr svarte på ulike spørsmål fra politikerne vedrørende NOKA 1 prosjektet han forklarte at tanken med flerbrukshallen er at den kan brukes til ulike formål som aktiviteter og arrangement i form av idrett og i en kulturarena. Det vil bli tilrettelagt for individer med funksjonsnedsettelser som nedgangsrampe i basseng og stellerom for voksne.

• Beredskapsleder Kim Weenås orienterer om beredskap på Vannøya

Orientering om brannberedskap på Vannøya Ordfører, kommunestyre. Bakgrunnen for at jeg står her i dag er at det er stilt spørsmål ved brannberedskapen på Vannøya. Jeg vil starte med hovedbudskapet:

Karlsøy kommune er kjent med at det er beredskapsmessige utfordringer på Vannøya. Dette gjelder tilgang til slokkevann, egnet kjøretøy og materiell, stasjonsforhold og tid til å etablere innsats i enkelte områder. Dette er ikke nye eller ukjente forhold. De er beskrevet i Karlsøy brann og redning sin risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsanalysen.

Samtidig er det viktig å være presis. Det er forskjell på:

• hva lovverket krever som minimum,

• hvilke utfordringer kommunen selv har identifisert gjennom analysearbeidet,

• og hvilke tiltak som er ønskelige og nødvendige å gjennomføre over tid, men som krever planlegging, finansiering og prioriteringer.

1. Kort historikk Kommunestyret behandlet risiko- og sårbarhetsanalysen for brann og redning 19. juni 2024. Da ble ROS-analysen for perioden 2024–2028 vedtatt. Kommunestyret vedtok også at kommunedirektøren og administrasjonen skal følge opp analysen, blant annet med forslag til prioriteringer og finansiering gjennom handlings- og økonomiplanarbeidet. Et slikt vedtak er viktig. Analysen er en faglig anbefaling for hvordan kommunen skal jobbe videre med forebygging, beredskap, kompetanse, materiell og stasjonsstruktur. Bakgrunnen for at vi må ha en ROS, er at det nasjonale regelverket for brann- og redningsvesen har blitt tydeligere. Brann- og redningsvesenforskriften stiller krav om at brann- og redningsvesenet skal organiseres, bemannes og utrustes på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyse, forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse. Det betyr at vi ikke bare kan se på innbyggertall eller tidligere brannordninger. Vi må se på det faktiske risikobildet i kommunen. Hver kommune har ulike utfordringer. I Karlsøy er dette særlig viktig fordi vi er en øykommune. Geografi, vær, avstander og spredt bebyggelse påvirker beredskapen direkte.

2. Dagens beredskap på Vannøya På Vannøya har Karlsøy brann og redning i dag 15 brannmannskaper i 2 % stilling. 10 av disse er tilknyttet Vannvåg, og 5 er tilknyttet Vannareid. I Vannvåg har vi per i dag 4 operative røykdykkere. Dette er deltidsmannskaper. De gjør en viktig jobb for lokalsamfunnet ved siden av sine ordinære jobber. Beredskapen på Vannøya bygger derfor på lokalt personell med lokalkunnskap, tilgjengelig materiell og støtte fra øvrige ressurser i Karlsøy brann og redning ved behov. Hansnes brannstasjon inngår også i den samlede kommunale beredskapen og kan støtte Vannøya ved behov. Samtidig må vi være ærlige på at støtte fra Hansnes til Vannøya påvirkes av avstand, vær, ferge og båtressurser. Det er nettopp derfor lokal beredskap på Vannøya er viktig.

3. Hva sier analysene? ROS-analysen og beredskapsanalysen viser at Karlsøy kommune har flere beredskapsmessige utfordringer. For Vannøya handler dette særlig om:

• tilgang til slokkevann,

• behov for egnet kjøretøy og materiell,

• stasjonsforhold Beredskapsanalysen peker på at Vannøya bør ha en styrket lokal beredskap, og at Vannvåg er den mest naturlige plasseringen for en brannstasjon på Vannøya.

Analysen peker også på behovet for kjøretøy og utstyr som er bedre tilpasset de oppgavene mannskapene faktisk kan bli stilt overfor. Dette er alvorlige og reelle forhold. Samtidig er det ikke slik at alle funn i en analyse kan løses umiddelbart. Flere av tiltakene krever større investeringer, og derav nødvendige prioriteringer. Det er derfor analysene må følges opp gjennom handlings- og økonomiplanarbeidet. Det er også viktig å få fram at dette arbeidet ikke har stått stille etter at analysene ble vedtatt. Det var satt av midler til ny mannskapsbil i Vannvåg, men etter hendelsen på Hansnes der en brannbil veltet, måtte kommunen omprioritere for å sikre videre drift og beredskap. I tillegg er det flyttet en ekstra pumpe til Vannøya for å styrke den lokale slokkeberedskapen. Kommunen har også gjennomført målrettede kompetansehevende tiltak i 2025, og dette arbeidet fortsetter i 2026. Det er utdannet både utrykningsledere og brannkonstabler, og dette er viktige tiltak for å styrke den operative evnen i Karlsøy brann og redning. Kompetanse, materiell og stasjonsforhold må ses i sammenheng. God beredskap handler ikke bare om kjøretøy og utstyr, men også om at mannskapene har riktig opplæring, trening og trygghet i rollen sin.

4. Slokkevann og lovkrav Hva er kravene til slokkevann? Forskrift om brannforebygging stiller krav til kommunal vannforsyning fram til tomtegrenser i tettbygde strøk. I boligstrøk og lignende hvor spredningsfaren er liten, kan det være tilstrekkelig at brann- og redningsvesenet disponerer passende tankbil. Karlsøy brann og redning disponerer i dag en tankbil stasjonert på Hansnes. Ingen steder på Vannøya er definert som tettsted etter SSBs tettstedsdefinisjon. Det har igjen betydning for hvilke krav som direkte gjelder for dimensjonering, utrykningstid og slokkevann. Det betyr likevel ikke at slokkevann er uvesentlig på Vannøya. Tvert imot. Tilgang til slokkevann, pumper, slanger og tankbil for mannskapene er helt sentrale deler av beredskapsvurderingen. Vi legger derfor til grunn at det foreligger kjente beredskapsmessige utfordringer knyttet til slokkevann og innsatsmuligheter på Vannøya. Disse forholdene er identifisert gjennom analysearbeidet og må følges opp videre gjennom handlings- og økonomiplanen. Det er også viktig å presisere at begrenset tilgang til slokkevann ikke betyr at brannvesenet ikke rykker ut eller ikke kan gjøre innsats. Ved en brann vil Karlsøy brann og redning rykke ut. Mannskapene våre på Vannøya kjenner området, kjenner utfordringene og har en sterk vilje til å gjøre innsats når alarmen går. De vil møte opp og gjøre det de kan for å redde liv, begrense skade og få kontroll på situasjonen. I noen tilfeller kan innsatsen bli mer krevende og ta lengre tid å etablere enn i områder med kort vei til sikker vannforsyning. Det som er viktig å understreke, er at hjelpen kommer. Brannmannskapene vil gjøre det beste de kan ut fra de rammebetingelsene og ressursene som er tilgjengelige i den aktuelle situasjonen.

5. Hvorfor flyttes ikke tankbilen fra Hansnes til Vannøya nå? Det har vært reist spørsmål om tankbilen på Hansnes kan flyttes til Vannøya. Vi har vurdert at det ikke er forsvarlig å flytte eksisterende tankbil fra Hansnes til Vannøya. Det er særlig to grunner til dette. For det første inngår tankbilen i beredskapen for sykehjemmet på Hansnes. Til slike institusjoner stilles det særskilte krav til beredskapen, og dagens kommunale vannforsyning gjør at tankbil må inngå som en del av den samlede beredskapen for sykehjemmet. Tankbilen dekker heller ikke bare Hansnes. Den inngår også i beredskapen for store deler av Ringvassøya, Kvalsundtunnelen, Rebbenesøya, Reinøya, Karlsøya og Vannøya. For det andre har kommunen per i dag ikke egnet bygningsmasse på Vannøya for å huse en tankbil. Det er vurdert mulig leieobjekt, men dette er privateid og skal avhendes. Det gir for høy risiko dersom en slik løsning skal legges til grunn som varig eller bærende beredskapstiltak. Dette betyr ikke at behovet på Vannøya avvises. Det betyr at flytting av tankbil fra Hansnes ikke vurderes som riktig tiltak.

6. Stasjonsforhold og kjøretøy En sentral utfordring på Vannøya er dagens brannstasjon i Vannvåg. Stasjonen har fysiske begrensninger som gjør det krevende å plassere større og nyere brannbiler der. Høydebegrensningen gjør at mange aktuelle kjøretøy, inkludert tankbil, ikke kan settes inn uten videre. Dette er en av hovedårsakene til at kommunen arbeider med planer for framtidige stasjonsløsninger i Vannvåg. Det ligger er avsatt midler til forprosjekt for brannstasjon i Vannvåg i 2027. Dette er et viktig langsiktig tiltak. En bedre stasjonsløsning på sikt vil gi større handlingsrom for kjøretøy, materiell, og sikre en tilfredsstillende HMS for våre mannskaper. På kortere sikt arbeider kommunen med å styrke den lokale beredskapen innenfor de begrensningene vi faktisk har. Vi har nylig fått tilslag på kjøp av en brukt brannbil som skal stasjoneres i Vannvåg. Kjøretøyet har en høyde som gjør at det kan plasseres i dagens brannstasjon. Før bilen settes i drift, må det gjennomføres nødvendige utbedringer. Deretter skal den fraktes til Vannøya og settes i beredskap i løpet av sommeren. Dette dekkes av driftsbudsjettet. Brannbilen har en vanntank på 2000 liter. Det gir grunnlag for en operativ røykdykkertjeneste i Vannvåg, og vil være et viktig bidrag til å styrke den lokale beredskapen. Dette er et midlertidig tiltak. Det løser ikke alle utfordringene på Vannøya, men det er et konkret og risikoreduserende tiltak i påvente av nødvendige utbedringer og videre utvikling av brannstasjonen i Vannvåg. Når brannbilen kommer på plass i Vannvåg, kan brannbilen som er stasjonert der i dag flyttes videre til Vannareid. Det vil bidra til å styrke beredskapen også der.

7. Videre arbeid Kommunen vil fortsette arbeidet med å følge opp funnene og anbefalingene i ROS-analysen og beredskapsanalysen. Videre vil administrasjonen og brannfaglig ledelse arbeide videre med de tiltakene som er identifisert i analysearbeidet. Gjennom et godt samarbeid mellom administrasjonen, brannfaglig ledelse og kommunestyret kan kommunen arbeide videre med å utvikle og styrke beredskapen på en planmessig og kunnskapsbasert måte. Tiltakene vil måtte prioriteres gjennom handlings- og økonomiplanarbeidet, og om nødvendig skyves i tid dersom det er andre behov som vurderes viktigere i en samlet kommuneøkonomi.

8. Avslutning Jeg vil avslutte med å si at bekymringen for beredskapen på Vannøya er forståelig. Det er krevende å drive brann- og redningsberedskap i en øykommune med store avstander, spredt bosetting, værutfordringer og begrenset infrastruktur. Samtidig har vi lokale mannskaper på Vannøya som stiller opp for lokalsamfunnet, og som har meget god lokalkunnskap. Det er en stor styrke. Dette er mannskaper med høy kompetanse, og jeg har selv sett både gjennom hendelseshåndtering og øvelser at de er en motivert og dyktig gjeng. Det er derfor viktig at vi også sørger for at de får rammer, utstyr og forutsetninger som gjør dem best mulig i stand til å løse oppdragene de blir satt til. Kommunens ansvar er å jobbe systematisk, kunnskapsbasert og planmessig. Det er det ROS-analysen og beredskapsanalysen skal hjelpe oss med.

Hovedbudskapet mitt er derfor:

Beredskapen på Vannøya er ikke uten utfordringer. Utfordringene er kjent, dokumentert og under oppfølging. Men det er grunnlag for å si at kommunen må fortsette å styrke beredskapen på Vannøya gjennom konkrete, prioriterte og finansierte tiltak. Da vil vi også vise i praksis at vi innfrir de nasjonale kravene som stilles til en kommune, opp imot de spesifikke sårbarheter som vi har i kommunen vår. Det er til beste for våre innbyggere. Det arbeidet er i gang, først med midlertidige tiltak, og må deretter følges opp videre gjennom handlings- og økonomiplanarbeidet. Takk. Jeg svarer gjerne på eventuelle spørsmål.

• Kommunedirektør Lars Laingen orienterer om nytt elektronisk møtesystem Kaukus som skal bli brukt i politiske møter.

• Budsjettseminar onsdag 19 august for formannskapet.