Karlsøy kommune høringssvar til kommunekommisjonen, NOU 1 og innspill til NOU 2

Kommunestyret vedtar kommnnedirektørens forslag til innstilling i sin helget, pluss tilleggspunkt:

Staten finansierer alle nye oppgaver som overføres til kommuner og fylke. Prinsippet om fullfinansiering må vises i kroner og ører.

Kommunedirektørens innstilling

Kommunestyret vedtar kommunedirektørens forslag som høringssvar til Kommunekommisjonen, NOU 1 og innspill til NOU 2.

• Forslag fra kommunedirektøren:

Kommunekommisjonen fikk ved kongelig resolusjon 9. mai 2025 som mandat å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren.

Utredningen som ble lagt frem 9. januar 2026 er første del i denne utredningen. Karlsøy kommune har forventninger til at del 2 er mere konkret og omfattende og at det mye tydeligere kommer frem nødvendige endringer staten må gjøre for at kommunene faktisk skal være bærekraftige og kunne utøve lokalt demokrati. Kommunene er bærebjelken i det norske velferdssystemet. Tjenester leveres fra fødsel til grav. Det er ingen andre en kommunene selv som best løser de behov det til enhver tid er behov for å løse, endre og videreutvikle. Det er kommunene som best legger til rette for utvikling i sin egen kommune.

Det er et omfattende arbeid kommunekommisjonen, tatt høyde for at det å drifte en kommune i dag er ganske ulikt fra kommune til kommune gitt både størrelse og demografi, nå har påtatt seg. Karlsøy kommune er av den oppfatning at det er noen grunnprinsipper, som er helt vesentlige og avgjørende for at kommunene skal kunne levere gode tjenester til våre innbyggere som er vår primæroppgave.

Rammestyring er avgjørende for at kommunene skal levere på velferd og demokrati. Det samlede styringstrykket og rapporteringsregimet har blitt for omfattende. Dette medfører unødvendig arbeid som går utover evnen til å tilby de tjenester vi skal overfor innbyggerne. Karlsøy kommune mener det er viktig og riktig å være lojale for rammestyring der staten har tydelige økonomiske og juridiske rammer, men det er kommunene og fylkeskommunene som har frihet til å prioritere. Det statlige styringstrykket må reduseres. Lokaldemokratiet i kommunene, som de i på områder i dag ikke lenger har, må reetableres med redusert statlig styringstrykk. Kommunekommisjonen har i første delutredning foreslått tiltak for å redusere detaljstyringen av kommunene. Karlsøy kommune forventer flere tiltak i NOU2 og ikke minst politiske vedtak på bakgrunn av disse forslagene.

Forventningsgapet har alltid vært der. Vi ser allerede nå at dette forventningsgapet er økende og vil sannsynligvis bli enda større. Vi mener at vi må bli flinkere til å snakke åpent og ærlig om dette til våre innbyggere, men det er også nødvendig at rikspolitikere må erkjenne og kommunisere dette ut til innbyggerne. Redusert rapporteringsplikt, færre stortingsvedtak, som binder opp ressurser i kommunene, vil øke hver enkelt kommune sin frihet til prioriteringer der de ser det trengs. Som tidligere beskrevet er det hver enkelt kommune som er best egnet til å prioritere, utvikle og utøve lokalt demokrati. I fremtiden, eller allerede nå, vil det være fire spørsmål kommunene må stille:

- Hva skal vi gjøre mere av? -Hva skal vi gjøre mindre av? -Hva skal vi slutte å gjøre? -Hva skal vi starte å gjøre?

Det er viktig at kommunekommisjonen løfter forventingsgapet inn videre arbeid.

NOU'en sier ikke så mye om samfunnsutvikling, arealplanlegging og beredskap. Dette er viktige områder hvor kommunen opplever at statlig styring og krav for planverk og strategier binder opp lokale ressurser (spesielt innenfor areal- og samfunnsplanlegging). Effektiv og riktig planlegging er utfordrende for kommuner med små fagmiljøer, og det bør derfor ses på hvordan statlige plankrav kan reduseres og samordnes bedre. Kommunen støtter dermed kommisjonens vurdering i at dette bør adresseres i andre delutredning.

Kommisjonen sier noe om å vurdere forenkling i plan- og bygningsloven, og at det er behov i kommunene for å frigjøre kapasitet til overordnet planlegging. Dette er noe vi støtter opp om.

Karlsøy kommune støtter opp om KS sitt høringssvar til kommunekommisjonen, NOU 2026:1, både når det gjelder innspill til NOU 1, men også innspill for videre arbeid i NOU 2. Videre ønsker Karlsøy kommune at kommunekommisjonen særskilt ser på utfordringer knyttet til reindriftsnæringen og statsforvalterembetet, men og så andre sektormyndigheter og deres påvirkning for utviklingsarbeid i kommunene.

Karlsøy kommune stiller seg bak høringssvaret fra KS, både når det gjelder NOU 1, men også innspill til NOU 2. Karlsøy kommune ber Kommunekommisjonen i tillegg se på følgende innspill til NOU 2.

Innspill til NOU 2026:2 Reindriftsnæringen

Kommunen mener reguleringene tilknyttet reindriftsnæringen må vurderes i delutredning 2. Dagens regelverk gir næringen en for sterk beskyttelse, som i flere tilfeller oppleves samfunnsmessig uhensiktsmessig. Regelverket er også delvis utydelig, og det er kommunens opplevelse at også statsforvalter og andre sektormyndigheter utøver ulik tolkning av regelverket. Uttalelser fra Landbruksdirektoratet står i sterk kontrast til hvordan både vi som kommune, og etter vår oppfatning, hvordan Statsforvalteren tolker deler av Reindriftsloven.

Reinbeiteområder tar opp om lag 40 % av Norges areal og dekker mesteparten av areal nord for Trondheim, samt en mindre del av Innlandet. Dette er ett bruttoareal som også omfatter områder som ikke brukes til reinbeite. Utfordringer sett fra reindriftsnæringen sin side er klimaendringer, knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene. Inge Even Danielsen, styreleder i Norske Reindriftsamers Landsforbund uttalte i desember 2025 bl.a. at konsekvensen av samfunnsutviklingen gjør at reinen ikke får nødvendig beitero.

Kommunen mener det er grunn til å ta reindriftsnæringens bekymringer på alvor. Likevel er det nødvendig å vurdere hvorvidt reindriftsnæringen, med sine om lag 3 000 sysselsatte, skal ivaretas på samme måte i fremtiden. Reindriftsnæringen er liten i omsetning og sysselsetting, men en stor kulturbærer for samisk kulturhistorie. Det oppleves likevel at næringen i mange tilfeller er til fortrengsel for øvrig næringsutvikling. Bo- og blilyst påvirkes også av en sterkt bevarende holdning til samfunnsutvikling. Deler av næringen påvirker utviklingen negativt, gjennom påstander om bevaring av arealer som mangler dokumentasjon på reel bruk på mange år. Fra kommunenes side oppleves det, for deler av næringen, å være liten vilje til dialog om tilrettelegginger og avbøtende tiltak. Resultatet er gjentakende interessekonflikter som binder opp offentlige ressurser.

Næringen er i dag sterkt arealkrevende, og er derfor en sentral aktør i arealutvikling og planlegging. Næringens reguleringer og maktforhold ovenfor andre næringsaktører, innbyggere og offentlig forvaltning, burde imidlertid vært gjennomgått i forhold til helhetlig samfunnsutvikling og kommunal forvaltning. Kommunen mener dette er relevant for kommunerevisjonen på grunn av næringens påvirkning på kommunal planlegging. En endring av reguleringer og rammebetingelser for Reindriftsnæringen er nødvendig for å sikre langsiktig lokal samfunnsutvikling, god sameksistens og unngå unødige konflikter. Det er kommunens vurdering at dette vil være til det beste, også for næringen selv, for å redusere konflikter og gi mer enhetlig innstilling fra offentlig forvaltning.

Karlsøy kommune påpeker behovet for en gjennomgang av reguleringer rundt denne næringen og ser frem til en tilråding fra Kommunekommisjonsutvalget på dette området i NOU 2.

Statsforvalter Statens organisering.

Slik Karlsøy kommune leser ambisjonene for NOU 2 vil kommisjonen ikke eksplisitt drøfte statens organisering, men innføre mekanismer som i sterkere grad motvirker isolert sett negative effekter av sektorprinsippet i statens organisering. Denne avgrensningen vil etter Karlsøy kommune sin formening fremstå som uheldig gitt mandatet å vurdere hvordan statens styring påvirker effektivitet, oppgavefordeling og bruken av personell. Det er en oppfatning i Karlsøy kommune at statens silotenking, økende statlige instanser og uoverensstemmelser mellom de forskjellige statlige sektorene samt koordineringsutfordringer.

Statsforvalteren utfører oppdrag på vegne av flere departement med underliggende direktorater. Statsforvalteren er statens sin representant for å påse at Stortinget og Regjeringens mål, vedtak og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt. Summen av statlig styring har blitt for omfattende, og dette i økende grad svekker kommunenes mulighet til å ivareta rollen som samfunnsutvikler. Kommunal planlegging oppleves i mange tilfeller å være et sjansespill for hvor omfattende sektormyndighetenes innsigelser kommer til å være. Det er også en utfordring at kommunene opplever ulik praksis mellom de ulike statsforvalterembetene. Dette setter til side grundige lokale prosesser, gir uforutsigbarhet, lavere legitimitet til offentlig planlegging, samt omfattende og kostbare planprosesser.

Statsforvalteren har også en veiledningsfunksjon overfor kommunene, denne funksjonen ser vi fungerer i mange tilfelle lite tilfredsstillende. Det gis tilbakemelding fra Statsforvalteren at de ikke kan gi veiledning da de vil være klageinstans senere, eller at de ikke ønsker å uttale seg før det eventuelt foreligger en rettskjennelse på området.

Vi opplever i dag en Statsforvalter som i liten grad evner å spille på lag med kommunene, på mange områder. Statsforvalter evner i liten grad å erkjenne at kommunene selv er de beste for å legge til rette for utvikling i egen kommune. Det kan i dag ikke utøves næringsutvikling, planlegging, bosetting, eller annen utviklingsarbeid i kommunene uten at det kommer, til dels omfattende, innsigelser fra Statsforvalter. Vi trenger statlige myndigheter som ser på hvilken rolle statsforvalteren skal ha med tanke på enn mere helhetlig styring og mindre fragmentert styring som oppleves i dag.

Vi ber Kommunekommisjonsutvalget eksplisitt se på Statsforvalteren sin rolle i NOU 2.

• Forslag fra Parabaran Rajalingam SV:

Karlsøy kommune takker for muligheten til å avgi høringssvar.

Karlsøy kommune er kritiske til kommunekommisjonens første delrapport. Slik vi ser det vil kommisjonens forslag ikke styrke velferdstjenestene. I stedet flyttes ansvar fra staten og over til kommunene, uten at kommunene får verktøyene de trenger for å lykkes. Det mener ikke er gjennomførbart i praksis.

Slik vi ser det er ikke kommunenes utfordring mangel på handlingsrom, men ressurser og folk. De mangler lærere i klasserommene, barnehageansatte i barnehagene og sykepleiere på jobb. Det er dette som preger velferden i dag og det er nettopp disse utfordringene kommisjonen ikke adresserer.

Kommuneøkonomien er allerede under sterkt press. Når kommisjonen foreslår å svekke nasjonale krav uten samtidig å styrke de økonomiske rammene, skyves ansvaret enda lenger ned på kommunene. Konsekvensen blir større forskjeller mellom kommuner, og dermed ulike velferdstilbud avhengig av hvor folk bor.

Tiltak i delrapporten vi vil gi tilbakemelding på:

1) Avvikle lærenormen: Kommunen støtter ikke å avvikle lærernormen. Vi mener at forslaget om å avvikle lærernormen vil ha betydelige negative konsekvenser for kvaliteten i grunnopplæringen. Kommunene står allerede i store bemannings- og økonomiske utfordringer, og en svekkelse av normen vil forsterke disse.

Å fjerne lærernormen vil innebære større elevgrupper, mindre tid per elev og økt belastning på lærerne. Dette vil kunne redusere elevenes læringsutbytte og øke slitasjen i en yrkesgruppe som allerede melder om høyt arbeidspress. Erfaringene siden normen ble innført viser dessuten tydelig effekt: flere skoler har fått lavere elev– lærer-forhold, og over 2500 flere lærere har kommet inn i skolen.

Å avvikle normen vil være i konflikt med målet om å styrke kvaliteten i skolen. Normen sikrer nødvendig oppfølging av elever og gir lærerne rammer som gjør det mulig å utføre profesjonsansvaret sitt. Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring og trivsel, og det krever at de har tilstrekkelig tid til hver elev. Normen er derfor et sentralt virkemiddel for å sikre kvalitet og likeverd i opplæringen på tvers av kommuner.

Karlsøy kommune ønsker allerede nå å signalisere viktigheten av å beholde og styrke bemanningsnorm for barnehage, som omtales i delrapport 2. Pedagognormen bør heller ikke justeres med mer fleksible forholdstall. Dette for å sikre rekruttering og å beholde ansatte i en presset sektor. I tillegg har fagfelt både i skole og barnehage lenge ytret et sterkt behov for styrket bemanning.

2) Avvikling av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten: Kommunen støtter ikke å avvikle kompetansekravene. Dette løser verken problemene vi har med å få nok helsepersonell til kommunene, eller utfordringen med å tilby gode nok helsetjenester. Avvikling av kompetansekravene er å gå i motsatt retning av det kommunene har jobbet med i lang tid, nemlig å ansette kvalifisert helsepersonell. Kompetanse blir stadig viktigere når vi får en aldrende befolkning med sammensatte helseutfordringer. Kompetanse er også særdeles viktig i arbeidet med sårbare og utsatte barn og unge og i forebyggende skolehelsetjeneste, for å nevne noe.

3) Innlemming av 22 øremerkede tilskudd til kommunesektoren:

Kommunen er enig med mindretallet i utvalget, som ikke støtter kommisjonens omfattende innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. «På flere områder er de helt avgjørende for at innbyggerne skal få en velferdstjeneste av god kvalitet. Øremerkede midler utgjør en liten del av kommunesektorens samlede inntekter. (…) når Stortinget bevilger øremerkede midler til kommunesektoren, er dette et viktig og ofte avgjørende bidrag for å sikre at nasjonal politikk blir prioritert og gjennomført lokalt.» Kommunen stiller seg bak dette.

Reindriftsnæringen Kommunen mener reguleringene og forvaltningen av reindriftsloven må vurderes i delutredningen 2. Karlsøy kommune opplever høyt konfliktnivå mellom kommune, reindrift og næringsliv og mener at mye av dette kunne vært løst gjennom bedre regulering og tydeligere regelverk. Regelverket er delvis utydelig, og det er kommunens opplevelse at også statsforvalter og andre sektormyndigheter utøver ulik tolkning av regelverket. Uttalelser fra Landbruksdirektoratet står i sterk kontrast til hvordan vi som kommune, og etter vår oppfatning, hvordan Statsforvalteren tolker deler av Reindriftsloven. Vi ønsker at det sees nærmere på følgende i arbeidet med NOU 2:

- Regelverket i reindriftsloven som helhet og hvem som er forvalter det.

- Tiltak som utløser bistand i betente situasjoner og konflikter mellom de forskjellige aktørene og reindriftsnæringen.

- Tilltak som kan dempe og forebygge fremtidig konflikt. Vi ser frem til en tilråding fra Kommunekommisjonsutvalget på dette området i NOU 2.

• Hanne Nilsen Rødt, forslag til høringssvar:

1 - Beholde lærernormen

2 - Tilskudd til barn, unge og sårbare grupper beskyttes særskilt

3 - Lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten opprettholdes, og utvides til å sikre tilstedeværelse av kvalifisert personell i hele tjenesten. også turnus og helg

4 - Staten finansierer alle nye oppgaver som overføres til kommuner og fylke. Prinsippet om fullfinansiering må vises i kroner og ører

5 - Neste delutredning til kommuneøkonomien inn som sitt sentrale tema

• Kommunedirektørens innledning (til teksten om innspill Reindriftsnæringen) og Parabaran Rajalingams innledning (til teksten om innspill Reindriftsnæringen) settes opp mot hverandre og stemmes over. Parabaran Rajalingams innledning støttes av Hanne Nilsen R og Parabaran Rajalingam SV. Kommunedirektørens innledning vedtatt 13 mot 2 stemmer.

• Kommunedirektørens og Parabaran Rajalingams innspill til reindriftsnæringen settes opp mot hverandre og stemmes over. Parabaran Rajalingams innspill til reindriftsnæringen støttes av Hanne Nilsen R og Parabaran Rajalingam SV, Frank Dalan SP og Marit Sirevåg SP. Kommunedirektørens innspill til reindriftsnæringen vedtatt 11 mot 4 stemmer.

• Forslag fra representant Hanne Nilsen rødt stemmes over om det skal settes opp som et tilleggspunkt:

"Staten finansierer alle nye oppgaver som overføres til kommuner og fylke. Prinsippet om fullfinansiering må vises i kroner og ører." Enstemmig vedtatt.

• Forslag fra representant Hanne Nilsen rødt stemmes over om det skal settes opp som et tilleggspunkt:

"Neste delutredning til kommuneøkonomien inn som sitt sentrale tema" Forslaget falt 13 mot 2 stemmer. Representant Hanne Nilsen R og Parabaran Rajalingam SV stemte for.