Interpellasjoner

Kommunestyret tar interpellasjonene til orientering.

Kommunedirektørens innstilling

Kommunestyret tar interpellasjonene til orientering.

• Interpellasjon om sykelønn fra Parabaran Rajalingam SV.

Svar fra ordfører Mona Benjaminsen:

Sykelønnsordningen er en svært viktig velferdsordning som gir oss rett til full lønn under sykdom. Den siste tiden har sykelønnsordningen vært heftig debattert. Flere tar nå til orde for å kutte i ordningen. Det er viktig å arbeide for å redusere sykefraværet, men løsningen er ikke å straffe folk økonomisk for å bli syke. Som arbeidsgiver kan Karlsøy kommune arbeide systematisk og i tett dialog med de ansatte for å redusere sykefraværet uten å kutte i de ansattes rettigheter. Kutt i sykelønna vil ramme skjevt. Det er mange som er sikret full lønn gjennom tariffavtaler. Samtidig vil kutt i sykelønna ramme hardest de som har lav lønn fra før av, og som jobber i fysisk belastende og lavtlønnede yrker og derfor har høyere fravær. Det vil også gjøre det vanskeligere for folk med helseproblemer å delta i arbeidslivet. Kronisk syke, folk med funksjonsnedsettelse eller andre helseutfordringer vil rammes hardt av kutt. Spørsmål til ordfører:

Vil ordfører uttrykke støtte nasjonalt til de ansattes rett til full lønn under sykdom? Vil ordfører ta initiativ til å be kommune direktøren kvartalvise rapportering om sykefraværet i kommunen til kommunestyret?

Svar:

Jeg viser til pressemelding fra Regjeringen onsdag 12 februar, hvor det annonseres at partene i arbeidslivet er enige om en ny og forsterket avtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Noen av grepene partene er enige om er bedre oppfølging av sykemeldte arbeidstakere og mer innsats for arbeidsmiljøet. Partene er også enige om konkrete tiltak for et lavere sykefravær de neste fire årene. Partene er opptatt av god trepartsdialog og viser at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik. I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet sier at sykefraværet må ned, og at det er et felles ansvar. Brenna har også gitt honnør til partene som over lang tid har jobbet for å få avtalen på plass. Brenna sier også at vi trenger bedre og mer målrettet oppfølging av arbeidstakere som er sykmeldt for å hindre at de faller ut av arbeidslivet. Pliktene må følges bedre opp, og det gjelder alle. Både arbeidstakere og arbeidsgivere, sykmelder og Nav må gjøre mer for å følge opp sin del av ansvaret. Jeg oppfordrer kommunestyret som øverste arbeidsgiverorgan til å se mer informasjon om tiltakene på regjeringens hjemmeside. Når det gjelder de konkrete spørsmålene, er mitt svar følgende:

1. Hvorfor det er så viktig at jeg som ordfører må uttrykke nasjonal støtte til ansattes rettighet til full lønn under sykdom klarte jeg ikke å lese av interpellasjonen. Hvordan den støtten skulle se ut er jeg og usikker på, om det er forventet at jeg skal sende en pressemelding eller lignende. Det holder med min støtteerklæring her fra talerstolen tenker jeg, og den støtten jeg gir min egen sittende regjering i det arbeidet de har gjort for å få avtalen på plass, og det synspunkt og ståsted Arbeiderpartiet alltid har hatt på rett til sykelønn.

2. På dette spørsmålet jeg nei. Vi har alltid hatt tertialvis rapportering, ikke kvartalsvis rapportering (som interpellanten her ber om) på alle kommunale tjenesteområder, og det vil ikke være hensiktsmessig å endre på denne strukturen. Så har vi også tidligere bedt kommunedirektør om å rapportere på sykefraværet innen alle tjenesteområder i tertialrapportene.

Enstemmig vedtatt at interpellasjonen ikke skal realitetsbehandles.

• Interpellasjon om sosiale medier Parabaran Rajalingam SV.

Svar fra ordfører Mona Benjaminsen:

Karlsøy kommune har egne retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier. Disse retningslinjene omfatter ikke politikere i kommunen, men noen av prinsippene kan overføres også til politisk nivå. Det klare utgangspunktet er at Karlsøy kommune verken har et ønske om, eller rett til å begrense ansattes bruk av sosiale medier, når ansatte opptrer som privatpersoner. Ytringsfrihet er den enkelte borgers frihet til å selv bestemme hva han/hun ønsker å meddele, gi uttrykk for eller fremføre av opplysninger, ideer og budskap. Alle ansatte har rett til å ytre seg fritt i det offentlige rom, både om politiske, faglige og personlige tema.

Når kommunalt ansatte uttaler seg på vegne av kommunen, eller i kraft av sin stilling, forventes det at de opptrer i samsvar med vedtatt visjon og etiske retningslinjer, også ved bruk av sosiale medier. Sentralt her vil være kommunens verdier; MOT, ANSVAR og TILLIT, og da med særlig vekt på tillit, som vi har utypet på følgende måte: ved å opptre troverdig og rettferdig, bygger vi tillit til organisasjonen. Tillit er basis for vårt omdømme og legitimitet. Med tillit får vi mot til å ta ansvar. Videre sier etiske retningslinjer: Karlsøy ønsker å være en åpen og inkluderende kommune med rom for alle. Det forventes at ansatte og folkevalgte bidrar til å virkeliggjøre denne holdningen. Mobbing eller diskriminering av kollegaer skal ikke forekomme. Ansatte har et ansvar for å varsle nærmeste leder dersom de blir vitne til slike forhold.

Etiske retningslinjer gjelder både ansatte og politisk valgte representanter. Det betyr at våre verdier også bør gjenspeile seg også i den politiske debattkulturen, med vekt på en respektfull tone i det offentlige ordskiftet. Ytringsfriheten står sterkt, og er en viktig bærebjelke i vårt demokratiske samfunn. Uten frie ytringer får vi ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og ikke noe reelt grunnlag for demokrati. Men det finnes noen unntak fra ytringsfriheten, som også gjelder for politikere. Uttalelser som bryter med lover om rasisme, hatytringer eller oppfordringer til vold, kan være straffbare. Det finnes også regler om ærekrenkelser, trakassering og diskriminering som gjelder alle.

Interpellanten spør om vi kan lage retningslinjer for å sikre god debattkultur og forhindre uønskede hendelser. Så er min opplevelse at debattkulturen er god i Karlsøy, politisk uenighet til tross. Det er en opplevelse av ryddighet, respektfull tone, i spredt humor og forståelse for våre ulike ståsteder. Dette har vi oppnådd uten retningslinjer, så det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne klare det med retningslinjer.

Så bør vi også være oppmerksom på den folkevalgtes rett til å uttale seg i det offentlige ordskiftet. Kommunestyret bør også være oppmerksomme på at folkevalgte kan velge å ordlegge seg på en provoserende måte, og også ha meninger som andre kan være veldig uenige i. Hva er meningsytringer, provoserende meningsytringer, og hva er krenkelser? Vet vi og forstår vi forskjellen?

Jeg vil vise til Ewa Anine Kierulf, Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo, og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Kierulf ble intervjuet om en sak om hatefulle ytringer gitt av en folkevalgt, og uttalte der at politikere ikke har noen større ytringsfrihet enn andre til å uttrykke seg hatefullt. Men straks en ytring er å anse som et element i det politiske ordskiftet, så har den et mye sterkere vern enn andre ytringer. Kierulf påpeker at nettopp hensynet til demokratiet er i kjernen av grunnen til at vi beskytter ytringsfriheten så sterkt som vi gjør.

Retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier skal etter planen revideres i løpet av året. Om kommunestyret ønsker det så kan disse også utvides til å gjelde politisk valgte representanter.

Det vil da være nødvendig å presisere den enkeltes folkevalgtes ytringsfrihet i enda større grad enn for kommunalt ansatte, i lys av det jeg nettopp har referert til. Det å sikre etterlevelse av både retningslinjer for bruk av sosiale medier og etiske retningslinjer for politisk valgte representanter fordrer at de ulike valgte organer, politiske partier og lister selv setter temaet på dagsorden, og blir enige om hvilken debattkultur som skal være rådende. Så vil jeg som ordfører og folkevalgt å vise til at de aller fleste retningslinjene som kommuner i dag har sier i hovedsak at vi må være oppmerksomme på at ikke alle forstår om vi er folkevalgte eller privatpersoner når vi uttaler oss, tenk deg om før du skriver og deler, vis høflighet og respekt.

Det stemmes over om interpellasjonen skal realitetsbehandles. 6 stemte for, 9 stemte i mot. Interpellasjonen realitetsbehandles ikke.