KS Debatthefter 2025

1. Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventingsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyret og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen?

Forventningsgapet kan reduseres og håndteres gjennom mer aktiv bruk av mål og måltall i handlings- og økonomiplanen. Når målene beskrives må også ønsket og realistisk tjenestenivå beskrives, og kommuniseres til innbyggerne. Overforbuk må beregnes og beskrives i årsmeldinger. Når innbyggerne har den forståelsen at det finnes penger nok til alle formål, så blir forventningene store. Hvis de folkevalgte kan formidle et balansert bilde til befolkningen, og synliggjøre at forbruket på flere områder allerede er høyere enn disponible midler, da vil dette skape et mer realistisk forventningsnivå.

2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune?

KS må i det offentlige rom formidle tydeligere at kommunene ikke kan løse alle behov en innbygger måtte ha.

3. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?

For å skape forståelse er det viktig at det formidles et noenlunde ensartet budskap fra administrasjon, fagforeninger, fagtjenester og folkevalgt nivå. Behovet for reduksjon i ressursbruk må beregnes, og årsaken til at det må gjennomføres endring, må forklares på en måte som er forståelig. Det pågående prosjektet «Bærekraftig økonomi» er et godt utgangspunkt for å få kartlagt dagens tjenestetilbud, og få en felles forståelse for hvor det er mulig å redusere ressursbruk.

4. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig styring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet?

a. Lovverket må gjennomgås med sikte på å oppnå økt kommunal selvråderett.

b. En rekke øremerkede tilskudd kan innlemmes i rammeoverføringene. Da reduseres behovet for ressurskrevende særregnskap, og stor tidsbruk på rapporteringer.

c. Målene må i større grad formuleres lokalt. Hvis staten skal sette alle mål og standarder for kommunale tjenester, så vil det kreve et voldsomt byråkrati med rapporteringer og daglige registreringer.

5. Hvilke innspill har din kommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?

En løsning kan være at det settes av en lokal pott både til hoved og mellom oppgjørene.

6. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnsystemet kommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres?

Dagens garantilønnssystem kan sikre likebehandling på tvers av utdanning, profesjon, kjønn og bakgrunn. I tillegg er det forutsigbart, ettersom det bygger på prinsippet om at garantilønnen øker med kompetanse og ansiennitet. KS viser til at 77% av ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning har høyere lønn enn garantilønn. Dette kan skyldes for eksempel rekrutteringsutfordringer, der lønn brukes som virkemiddel for å skaffe nødvendig kompetanse. I Karlsøy har vi for eksempel 10 års ansiennitet som virkemiddel for flere yrkesgrupper. Vi ser også at særlig for ingeniørstillinger utfordres vi på lønnsbetingelser ved tilsetting.

Det kan argumenteres for at garantilønnssystemet kan endres, slik at det legger til rette for bedre lønnsbetingelser for yrkesgrupper som kommunene har særlig store utfordringer med å rekruttere. En slik endring kan medføre at disse yrkesgruppene får høyere status, og flere kan søke seg til utdanningene. Utfordringen med dette vil være at det er noe ulikt fra kommune til kommune hvilke yrkesgrupper man har utfordringer med å rekruttere. Det er lite trolig at det vil føre til endringer i rekrutteringen i de enkelte kommunene, ettersom lønnssystemet vil være likt for alle kommunene.

Kommunene har i dag anledning til å vedta egne lønnspolitiske rammer, der man kan ta hensyn til de lokale utfordringene. Begrensningen ligger i at det ofte går for mange år mellom hver gang de sentrale partene setter av en pott til lokale forhandlinger. Det vurderes at det kommunale handlingsrommet i dag gir tilstrekkelig mulighet til å tilpasse lønnssystemet til behovet, og at det dermed ikke er behov for å endre dagens garantilønnssystem.

7. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.

Framtidas økte knapphet på arbeidskraft vil øke konkurransen mellom kommunene. Vi ser allerede at kommunene i omfattende grad bruker ulike økonomiske fordeler for å rekruttere. Men dette er en utfordrende situasjon. Når alle kommunene innfører slike ordninger, så utlignes den enkelte kommunes måloppnåelse med dette. Når det i markedet ikke finnes tilstrekkelig arbeidskraft, så oppnår ikke kommunene en varig forbedret rekruttering. Men likevel øker kommunene sine personalomkostninger. Særlig innenfor helse og omsorg, er det i dag ønsker om tilrettelagte arbeidstidsordninger som komprimerer arbeidsperioder og gir lengre friperioder. Dagens avtaleverk gir til en viss grad rom for tilrettelagte arbeidstidsordninger, men kan gjøres mer smidig.

Når det gjelder oppgavedeling og bruk av kompetanse, så vurderes det at dagens avtaleverk gir tilstrekkelig handlingsrom. KS kan bidra med innspill for å redusere fravær. KS kan også påvirke utdanningskapasiteten innenfor de kompetanseområder hvor kommunene forventes å få betydelig mangel på arbeidskraft.

Kommunedirektørens innstilling

Presentasjon av personal- og organisasjonssjef Aina Isaksen.

Debatt i kommunestyret.

Forslag til vedtak fra Parabaran Rajalingam på vegne av SV:

• Karlsøy kommunestyre kan ikke slutte seg til premissene i det man opplever som ledende spørsmål fra KS sin side.

Innhold, retning og premisser i KS debatthefte, blant annet materialisert i de fire spørsmålene som er bedt særskilt besvart, kan slik Karlsøy kommune vurderer det bety en betydelig svekkelse av kommunal velferd. Det må også legges til at spørsmålene legger opp til at KS ser ut til å ønske/påvirke politikerrollen bort fra ombud og videreutvikling av velferdskommunen - til en KS byråkrat rolle.

Karlsøy kommune mener man kanskje etter å ha lest dette debatthefte heller bør drøfte KS sin rolle.

Innspill på de fire stilte spørsmål

1. I begrepet forventningsgapet forsøker KS å dreie politisk virksomhet bort fra å bygge velferdskommuner i samspill med innbyggerne. Det ligger også, slik Karlsøy kommune ser det, en mistillit til innbyggerne i dette begrepet og for øvrig retorikken til KS mer generelt. Karlsøy kommune mener ikke at innbyggerne i kommunene har for høye forventninger i sin alminnelighet, men har forventninger om gode tjenester og trygghet når man trenger det. Karlsøy kommune tror heller på dialog med innbyggerne og lytte på dem, med basis i dette utvikle god politikk og tjenester er svaret.

2. Karlsøy kommune kan ikke se at KS har noen rolle her, da vi ikke er enig i premissene og innholdet i spørsmål 2.

3. Igjen er premissene ikke riktige slik vi ser det. KS legger opp til «tøffere prioriteringer» og «alternative løsninger». Selvsagt må man prioritere og drive så effektivt som mulig, men denne argumentasjonen peker mot noe annet som trolig betyr en betydelig nedbygging av viktige velferdstjenester i kommunene for de som trenger det mest. Karlsøy kommune vil ikke bidra til en slik nedbygging, men heller bidra til å gjøre noe med de to kanskje viktigste utfordringene, nemlig rekruttering og økonomiske ressurser.

4. Karlsøy kommune mener at KS med dette spørsmålet ikke evner å prioritere det som er viktigst med hensyn til forventninger og krav fra kommunene til nasjonale myndigheter.

a) Det er nemlig finansieringsproblemet som er det største problemet. Vi har en rik stat som underfinansierer velferdskommunene. På denne måten kommer særlig velferdstjenester knyttet til barnehage, skole, eldreomsorg og andre sårbare grupper under press i de fleste kommuner. Da må vi være krystallklare på at staten må bidra mer økonomisk til kommunene.

b) I tillegg viser utviklinga at man sliter med rekruttering av personell innenfor en del av disse områdene. Da trengs det incentiver til å utdanne og rekruttere flere, dette kan nasjonale myndigheter bidra med, også i samarbeid med partene i arbeidslivet. Stikkord kan eksempelvis være lønnsløft eller ettergivelse av studielån.»

c) Lovverket må gjennomgås med sikte på å oppnå økt kommunal selvråderett.

d) En rekke øremerkede tilskudd kan innlemmes i rammeoverføringene. Da reduseres behovet for ressurskrevende særregnskap, og stor tidsbruk på rapporteringer.

e) Målene må i større grad formuleres lokalt. Hvis staten skal sette alle mål

og standarder for kommunale tjenester, så vil det kreve et voldsomt byråkrati

med rapporteringer og daglige registreringer.

5. Hvilke innspill har din kommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?

Vi ønsker sentrale, kollektive forhandlinger ved mellomoppgjøret og at det settes av en lokal pot ved hovedoppgjøret. Og at alle kommunens ansatte skal ha reallønnsvekst. Det er å legge opp til en prioritering av lønn slik at forskjellene ikke øker i folks inntekt. Lønn er den viktigste måten ved siden av skattesystemet å holde forskjellene lave på. Vi lever i en dyr tid, så de lavtlønte bør prioriteres.

6. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnsystemet kommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres?

Dagens garantilønnssystem kan sikre likebehandling på tvers av utdanning, profesjon, kjønn og bakgrunn. I tillegg er det forutsigbart, ettersom det bygger på prinsippet om at garantilønnen øker med kompetanse og ansiennitet. KS viser til at 77% av ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning har høyere lønn enn garantilønn. Dette kan skyldes for eksempel rekrutteringsutfordringer, der lønn brukes som virkemiddel for å skaffe nødvendig kompetanse. I Karlsøy har vi for eksempel 10 års ansiennitet som virkemiddel for flere yrkesgrupper. Vi ser også at særlig for ingeniørstillinger utfordres vi på lønnsbetingelser ved tilsetting. Det kan argumenteres for at garantilønnssystemet kan endres, slik at det legger til rette for bedre lønnsbetingelser for yrkesgrupper som kommunene har særlig store utfordringer med å rekruttere. En slik endring kan medføre at disse yrkesgruppene får høyere status, og flere kan søke seg til utdanningene. Utfordringen med dette vil være at det er noe ulikt fra kommune til kommune hvilke yrkesgrupper man har utfordringer med å rekruttere. Det er lite trolig at det vil føre til endringer i rekrutteringen i de enkelte kommunene, ettersom lønnssystemet vil være likt for alle kommunene. Kommunene har i dag anledning til å vedta egne lønnspolitiske rammer, der man kan ta hensyn til de lokale utfordringene. Begrensningen ligger i at det ofte går for mange år mellom hver gang de sentrale partene setter av en pott til lokale forhandlinger. Det vurderes at det kommunale handlingsrommet i dag gir tilstrekkelig mulighet til å tilpasse lønnssystemet til behovet, og at det dermed ikke er behov for å endre dagens garantilønnssystem.

7. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester?

Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende. Framtidas økte knapphet på arbeidskraft vil øke konkurransen mellom kommunene. Vi ser allerede at kommunene i omfattende grad bruker ulike økonomiske fordeler for å rekruttere. Men dette er en utfordrende situasjon. Når alle kommunene innfører slike ordninger, så utlignes den enkelte kommunes måloppnåelse med dette. Når det i markedet ikke finnes tilstrekkelig arbeidskraft, så oppnår ikke kommunene en varig forbedret rekruttering. Men likevel øker kommunene sine personalomkostninger. Særlig innenfor helse og omsorg, er det i dag ønsker om tilrettelagte arbeidstidsordninger som komprimerer arbeidsperioder og gir lengre friperioder. Dagens avtaleverk gir til en viss grad rom for tilrettelagte arbeidstidsordninger, men kan gjøres mer smidig. Når det gjelder oppgavedeling og bruk av kompetanse, så vurderes det at dagens avtaleverk gir tilstrekkelig handlingsrom. KS kan bidra med innspill for å redusere fravær. KS kan også påvirke utdanningskapasiteten innenfor de kompetanseområder hvor kommunene forventes å få betydelig mangel på arbeidskraft. I tillegg bør KS prioritere å bevare sykelønnsordningen.

Gunn Hansen forslag til vedtak på vegne av SP, SV og KP:

• Foreslår at vurderinger og svar på spørsmål som er gjort i saksfremlegget består som vedtak, med følgende endring på punkt 5:

Hvilke innspill har din kommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?

En løsning kan være at det settes av en lokal pott både til hoved og mellom oppgjørene.

Det stemmes punktvis over forslag fra Parabaran Rajalingam SV og forslag fra Gunn Hansen SP

Spørsmål 1.

Forslag fra Parabaran Rajalingam SV falt mot 13 stemmer. Forslag fra Gunn Hansen SP består. Parabaran Rajalingam SV, Hanne Nilsen Rødt og Tyra Midtgaard SV stemte for SV's forslag. Spørsmål 2:

Forslag fra Parabaran Rajalingam SV falt mot 13 stemmer. Forslag fra Gunn Hansen SP består. Parabaran Rajalingam SV, Hanne Nilsen Rødt og Tyra Midtgaard SV stemte for SV's forslag.

Spørsmål 3:

Forslag fra Parabaran Rajalingam SV falt mot 13 stemmer. Forslag fra Gunn Hansen SP består. Parabaran Rajalingam SV, Hanne Nilsen Rødt og Tyra Midtgaard SV stemte for SV's forslag.

Spørsmål 4:

Forslag fra Parabaran Rajalingam SV falt mot 13 stemmer. Forslag fra Gunn Hansen SP består. Parabaran Rajalingam SV, Hanne Nilsen Rødt og Tyra Midtgaard SV stemte for SV's forslag.

Spørsmål 5:

Forslag fra Parabaran Rajalingam SV falt mot 13 stemmer. Forslag fra Gunn Hansen SP består. Parabaran Rajalingam SV, Hanne Nilsen Rødt og Tyra Midtgaard SV stemte for SV's forslag.

Spørsmål 6:

Forslag fra Parabaran Rajalingam SV falt mot 12 stemmer. Forslag fra Gunn Hansen SP består. Parabaran Rajalingam SV, Hanne Nilsen Rødt, Tyra Midtgaard SV og Stein-Ottar Ditlefsen FRRR stemte for SV's forslag.

Spørsmål 7:

Forslag fra Parabaran Rajalingam SV falt mot 12 stemmer. Forslag fra Gunn Hansen SP består. Parabaran Rajalingam SV, Hanne Nilsen Rødt, Tyra Midtgaard SV og Stein-Ottar Ditlefsen FRRR stemte for SV's forslag. Forslag fra SP, SV, KP vedtas.