Informasjons- og spørsmålssak 11.12.2024

Fylkestinget vedtar at følgende prinsipper legges til grunn i risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanlegging knyttet til hendelser med stengt fylkesveg;

1. Når fylkesveg stenges er kommunene ansvarlige for å dekke behovet til sine innbyggere. Vegeier har i slike tilfeller ingen lovmessig plikt til å opprette andre omkjøringsalternativer enn de som allerede finnes i dagens infrastruktur. Fylkeskommunen har heller ingen lovmessig plikt til å opprette framtidige omkjørings-alternativer ved utsatte fylkesvegstrekninger. Fylkeskommunen kan være med på å legge til rette for beredskapsløsninger der nåværende infrastruktur tillater det og materiell er tilgjengelig, uten betydelige kostander. Slike ordninger må komme på plass gjennom dialog og avtaler med kommuner eller andre aktører/interessenter på området.

Hva betyr dette for oss?

• Som kommune må vi ta stilling til hvordan vi forholder oss til Fylkestinget sitt vedtak og hvilken betydning dette har for oss.

• Dette betyr at vi må sørge for at våre ROS-analyser og beredskapsplaner tar høyde for at vi en annen gang ikke nødvendigvis vil motta like mye støtte i opprettelse av et beredskapstilbud mellom øyene.

• I en tid hvor klimaendringer påvirker vær, vindforhold og skredfarer - og hvor mengden beredskapssituasjoner ser ut til å være økende - kan dette påvirke både kommunebudsjett, drift av tjenester og sikkerheten til innbyggerne med tanke på hvor lenge man må være forberedt på egenberedskap.

• Spørsmål fra Jostein Richardsen FRP:

Vannlekasje på taket i Helgøy kirke, skal den utbedres eller skal den råtne på rot?

Svart ut av kommunedirektør Leif Hovden under møtet 12.12. Skriftlig svar fra enhetsleder Drift- og eiendom, Ann Charlott Karlsen. vedlegges protokollen med følgende:

Drift og forvaltning av kirkene i kommunen gjennomføres av Karlsøy sogn og ikke direkte av driftsenheten. Ved behov for ekstra midler må slikt enten meldes inn til kommunedirektør i Handlings og økonomiplan prosessen eller så må en søknad om midler til gjennomførelse av reparasjon sendes til kommunedirektøren.

• Spørsmål fra Marit Sirevåg SP:

Status framdrift utvidelse av skole Vannvåg skole, hvorfor er ikke moduler ankommet?

Svart ut av driftsleder Ann-Charlott Karlsen under møtet 12.12 med følgende:

Modulene ble klargjort hos leverandørens lager i Tromsø i slutten av august og har siden den gang vært stadig utsatt på grunn av diverse forhold. Vi er avhengige av at entreprenører har frigjort ressurser for montering og fergeruter går som normalt.

Fergebro kollapsen utsatte monteringen med 4 uker, da grunnentreprenør ikke fikk fraktet maskin utover for grunnarbeid. Grunnarbeider ble utført i oktober.

Ytterlige 3 ukers forsinkelse var begrunnet med at fergen var innstilt på grunn av værforhold den dagen entreprenør som monterte fundament hadde tilgjengelige ressurser, og vi måtte vente på neste ledige dato.

Forrige uke ble montasjen utsatt av leverandør på grunn av stor snømengde da fundamentet er satt lavt.

Det er nå avtalt montering av brakkene 17. desember. Entrepenør planlegger å tette brakkene utvendig før jul. I starten av januar vil de innvendige arbeidene samt møblering pågå og forhåpentligvis vil de kunne tas i bruk i siste halvdel av januar.

Etter innvendige arbeider vil det bygges tak over inngang, samt en liten korridor for å knytte arbeidsrommet til lærere til skolebygg. Disse arbeidene vil pågå i perioden januar-mars.

Enstemmig vedtatt.

Saken tas til orientering.

Kommunedirektørens innstilling

Informasjons- og spørsmålssakene tas til orientering.

• Spørsmål fra representant Sverre Benum KP:

Ber om orientering om tilfluktsrom i Karlsøy kommune - Finnes det og i hvilken stand er de i?

Svar fra kommunedirketør Leif Hovden:

Ang krav til rom skriver de følgende:

Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg i det aktuelle området. Kommunen eier disse rommene og har ansvaret for vedlikehold, mens Sivilforsvaret har ansvaret for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon. Denne type tilfluktsrom ble primært bygget i byer og større tettsteder for å gi vern for folk som er konsentrert utendørs i bysentra, trafikkområder og lignende. Offentlige tilfluktsrom kan for eksempel være større fjellanlegg og rom bygget i tilknytning til offentlige bygg, idrettshaller og parkeringsanlegg og de er skiltet på utsiden. Ikke alle kommuner har offentlige tilfluktsrom. Karlsøy kommune har ingen offentlige tilfluktsrom, og nærmeste offentlige tilfluktsrom er i Tromsø (Fjellanlegg Tromsø parkering). Private tilfluktsrom er hovedsakelig ment for de som bruker bygget. Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med offentlige og private tilfluktsrom. Standarden på rommene varierer som følge av at de er bygd under ulike forskrifter, og varierende grad av vedlikehold. Tilfluktsrom som er i jevnlig bruk er i generell bedre forfatning, enn rom som kun benyttes sporadisk eller ikke er i bruk. Tilfluktsrommene i Karlsøy kommune er ikke i bruk og har ikke vært i bruk på flere år. I våre beredskapsplaner har vi en ressursoversikt som blant annet svarer ut tilgjengelige tilfluktsrom. I ressursoversikten har vi følgende ordlyd:

Tilgjengelige tilfluktsrom Karlsøy kommune har ingen offentlige tilfluktsrom, men har tre aktive private tilfluktsrom registrert i følgende bygg:

• Stakkvik Skole – udefinert byggeår, 90 plasser.

• Vannareid Skole – 66-Rom, 200 plasser.

• Vannvåg Skole – 66-rom, 150 plasser.

Her er informasjonen fra sivilforsvaret: Om tilfluktsrom | Sivilforsvaret:

Det er riktig at det var bygd et tilfluktsrom på Hansnes skole, men dette er ikke registrert som et aktivt tilfluktsrom og kan derfor ikke legges til oversikten vår.

• Spørsmål fra Hanne Nilsen, Rødt.

Kan administrasjonen informere kommunestyret om at kommuner i 2023 ble pålagt å inntektsføre fiktive inntekter til delvis "dekning" av betalte pensjonspremier - under navnet "premieavvik"? Hva vil det si for Karlsøy kommune? På lista over hva staten skylder hver enkel kommune, står det 46 millioner for Karlsøy. (Tromsø 1 milliard, Harstad 360 millioner) Kan vi få lettfattelig informasjon om hva dette er? Og spesifisere hva Karlsøy kommune betaler hvert år inn til staten?

Kan vi i tillegg få spesifisert hva Karlsøy kommune får av midler fra Kvalberget Steinverk?

Svar fra økonomisjef Rune Stifjell:

Spørsmålet gjelder ordningen med premieavvik og den har vært en del av de kommunale regnskapsreglene siden 2002, og dermed også en del av kommuneloven. Kommunedirektøren vil innledningsvis påpeke at en ordning som er innenfor kommunelovens regler ikke bør karakteriseres på den måten det legges opp til i spørsmålet. Til ordningen er det kort å si at den avviker fra de øvrige deler av økonomireglene ved at en del av årets betalte pensjonspremie tas ut av regnskapet og dekkes inn over de påfølgende 7 årene. Dette gir en midlertidig likviditetseffekt, men grunnet store fond håndterer vi den greit i Karlsøy slik situasjonen er nå. En annen effekt er at resultatet det enkelte år blir påvirket i positiv retning og det kan være mulighet for å bruke denne innsparingen til andre utgifter av mer fast varighet. Men i og med at inndekning starter allerede året etterpå har vi så god kontroll som det er mulig å ha i budsjett og særlig økonomiplan når vi hele tiden ser 4 år sammen. Om ordningen skal avvikles betinger dette en engangsbevilgning fra Stortinget. Og nå over 20 år etter at ordningen ble innført utgjør dette over 60 milliarder samlet for alle kommuner. Kommunedirektøren ser det ikke som realistisk at det vil skje. Som det meste av andre utgifter dekkes også premieavviket delvis gjennom de årlige rammetilskuddene ved at det i de fleste år kompenseres for mer enn årets premie. Dette gjør at kommunedirektøren ikke kan stille seg bak et krav om at denne utgiften er mindre eller dårligere kompensert enn andre utgifter. Både sittende og tidligere regjeringer peker hvert år på at kommunene selv må bidra til bedre økonomi gjennom effektiviseringer i tillegg til rammefinansieriengen.

• Evakuering av fergekai kollaps v/Ann Charlott Karlsen - Enhetsleder drift- og eiendom:

Informasjon om evaluering med Troms Fylkeskommune etter fergebro kollaps:

Kort oppsummering av hendelsen

• Melding om at fergebroen hadde kollapset ca kl 12.

• Innen 1 time satt vi beredskapsmøte med Fylkeskommunen

• Vårt hovedfokus til å begynne med var:

o Oversikt over situasjonen

o Estimert reparasjonstid - beste fall og verste fall

o Oversikt over skoleelever/barnehagebarn som bor på en annen øy og måtte komme seg

hjem

o Oversikt over kritisk helsepersonell og sikring av drift

• Første persontransport var klar før skoleelevene var ferdige for dagen

• Etter første dag gikk våre prioriteringer over til:

o Fortsette å sikre drift

o Fortsette å sikre skoletransport

o Kommunisere kommunens behov til fylkeskommunen

o Støtte Fylkeskommunen med beste løsninger for transport (av tilgjengelige muligheter)

o I møter fremmet vi også behovet for forbedret kommunikasjon opp mot innbyggere

• VIKTIG å huske at dette var en beredskaps situasjon. I en beredskapssituasjon er det ikke mulig å gi et likeverdig tilbud som en normaltilstand Tilbudet er ment for kommunens innbyggere og ikke besøkende eller hyttefolk.

Hva sier beredskapsprinspippene?

Ettersom det var en fylkesvei som ble påvirket var det fylket som var ansvarlig for å sørge for håndtering av selve hendelsen og reparasjonen av fergebroen. Regjeringen har lagt til grunn 4 grunnleggende prinsipper som beredskapsarbeid skal basere seg på:

1. Ansvarsprinsippet Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Ansvarlig instans må ta stilling til hva som er akseptabel risiko.

2. Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.

3. Nærhetsprinsippet Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.

4. Samvirkeprinsippet Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Hvilken evalueringspunkter hadde vi?

• Positive punkter

o Jevnlige møter, daglig, noen ganger to ganger per dag

o Beredskap var ivaretatt med best mulig alternativer - takket være vår dyktige

beredskapsleder/brannsjef

o Sikret den kritiske driften vi skulle i beredskapsperioden

o Fergebroen ble reparert på raskest mulig måte

• Forbedringspunkter

o Kommunikasjon

￿ Samkjøring av informasjon

￿ Troms fylkeskommune sin kommunikasjonsstrategi baserer seg på å dimensjonere

informasjonen med hva som er riktig. Ønsker å kun gi nødvendig informasjon for å unngå forvirring og forsøke å sikre riktig informasjon til riktig tid.

￿ Karlsøy kommune sin kommunikasjonsstrategi heller mot å være så åpen som mulig med

innbyggere og sikre god kommunikasjon. I en slik situasjon hvor noen andre er ansvarlig for hendelsen må vi referere til den andre instansen sin kommunikasjon nettopp for å unngå misvisende kommunikasjon om noe endres underveis. Dette gjelder for eksempel Svipper og transport tider - vi kunne ikke publisere egne tabeller for persontransport fordi det fortløpende kom endringer og Fylkeskommunen som var ansvarlig for å bestille transporten alltid ville ha mer oppdatert informasjon.

o Svipper - dårlig app for situasjonen

o Forventningsavklaringer - ønsker vs behov

￿ Eksempel -ekstra fergeavganger som ble meldt inn, men ved behovsvurdering var ingen

biler som ble stående igjen ved fergeavgangene

o Kun Fylkeskommunen kan bestille endringer - busser/ferge/hurtigbåt ect

o Løsninger for renovasjon - fungerte ikke optimalt

o Næringsliv - forventning fra fylkeskommunen om at næringslivet selv forbereder seg på

egenberedskap neste gang - alternative leveringer med båt, bruk av forsikring ect

Et punkt som er viktig å løfte er at Troms Fylkesting i 2019 vedtok følgende saksprotokoll som ble løftet til oss før evalueringen:

Fylkestinget - utvalgsak 54/19