Spørsmål og interpellasjoner
Vedtak
Spørsmål besvart under behandlingen
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
1. Er Balsfjord en Ja-kommune? Spørsmål Torbjørn Fagermo, Frp
Ordføreren svarer Torbjørn Fagermo:
Ordføreren svarer Torbjørn Fagermo:
Først, takk for at du gjennom dette spørsmålet løfter et veldig interessant og viktig tema: møte
med innbyggerne våre!
Veldig interessant at det er «vedtatt» at Balsfjord skal være en ja-kommune, historikken
omkring akkurat det kunne jeg tenkt meg å høre om mere om, samt hvordan det tenktes utført i
praksis. Men det kan vi ta i en annen anledning.
Jeg svarer ut i et overordnet perspektiv, uten å gå inn konkret på de enkelte sakene du henviser til
i spørsmålet ditt. For øvrig helt enig i at det er summen at enkeltsaker som danner omdømme. Vi
kan lage så mange vedtak og planer vi bare vil, men til syvende og sist handler det om teori og
praksis.
Og det kan være en fin innledning til videre svar, hva er gjort og hva vil vi gjøre videre. For å gjøre
endring må den som kan endre noe «få vite om ….»
- Ambulerende kontor m/ordfører og varaordfører, vi startet dette i 2024 for bedre innbyggerkontakt. Her får vi konkrete tilbakemeldinger på godt og ondt, og vi har mulighet å gi informasjon av ulik karakter der og da, eller å følge opp konkrete saker i etterkant.
Synlighet og enkel tilgang til informasjon er ett eksempel på tema som ofte kommer opp. Kommunedirektør og ordfører jobber tett og godt med dette: eks. hvor på hjemmesiden ligger informasjon, mulighet for enklere tilgang å bestille time-> ekstra moduler=økt kostnader.
Poenget er rett og slett forstå innbyggerperspektivet, det er enkelt det man kan og vet …. Osv., ikke minst nærhet til folket, alle som vil blir sett og hørt. Så må sies at det er ikke alt vi kan gjøre noe med, vi kjenner alle «forventningsgapet».
Amb. Kontor utvikles også i takt med de erfaringer vi gjør oss, og fra i mars i år har også kommunedirektøren vært invitert å være med, noe han har prioritert og som er veldig godt tatt i mot blant innbyggerne. - Fokus på avvik, her har skjedd mye inneværende år, eks:
-Fast rapportering til kommunestyret
-Kommunedirektør har satt ekstra fokus på avvik i hele organisasjon og min opplevelse er at det jobbes godt, også med forståelse og intensjon med avvik.
Overordnet er det et forbedringsverktøy, og med god bruk kan man få mange effekter, i det store handler det om best mulig ressursutnyttelse.
Etter mitt syn handler temaet i spørsmålet i stor grad om kultur, jeg mener vi må fortsette å jobbe systematisk og fokusert over tid med målet, for å få til endring, og jeg mener absolutt at «vi er på vei». Så konkret til spørsmålet ditt, jeg er litt usikker på om det du etterspør, overordnet har vi kanskje systemer gode nok akkurat nå, men absolutt et perspektiv og en mulighet å ha med seg framover, kan det være bra i denne omgangen?
2. Helhetlig organisasjons- og ressursanalyse av Balsfjord kommune: Torbjørn Fagermo Frp
Ordføreren svarer Torbjørn Fagermo:
Svar spørsmål Helhetlig organisasjons- og ressursutnyttelse av BK - 2.11.26
Forhold til økonomi er alfa og omega, det gjelder for alle, deg og meg, bedrifter og også oss som kommune.
Utfordringer med økonomien og omstilling/tilpasning i drift er en kjent sak, også for sittende kommunestyre, de som har vært med lengre er selvfølgelig mere kjent med temaet.
Litt historikk så langt tilbake jeg har gått (1)
-juni 2021, i sak 50/21: Økonomiplan 2022-2025. Budsjettprosess og forutsetninger
«Utfordringene er tallfestet til å ligge fra kr 9,6 mill i 2022 til kr 16,2 mill i 2025.»
-desember 2022, i sak 111/22: Budsjett 2023/ Økonomiplan 2023-2026
«Rådmannen bes om å sette i gang en prosess for varig nedstyring for å tilpasse drifta de økonomiske rammer i januar 2023.»
-mars 2023, i sak 15/23: Prosess for varig nedstyring
«I rådmannens opprinnelige budsjettforslag var det avsatt kr. 350 000 til «prosjekt økonomisk nedstyring» som i hovedsak var tiltenkt en gjennomgang av helse & omsorg. Behovet for økonomisk nedstyring har økt betydelig etter kommunestyrets budsjettvedtak, spesielt på kort sikt. Dette notatet legger opp til 3 uavhengige analyser, derfor må den økonomiske rammen for økonomiske omstilling økes med kr. 250.000.»
3 Rapporter ferdig (Administrasjon og forvaltning, Oppvekst, Helse og omsorg) og behandlet 22.4.24.
Jeg har gått tilbake i protokoller og fant da ut at 24. februar 2025 hadde første gang økonomi og drift som fast sak i formannskapet, innledning tekst om økonomi (2). Jeg tenkte det lengre siden, det var nytt og det ble noen kommentarer.
Dette faste punktet på hvert møte har gitt oss, hele organisasjonen, et større og nødvendig fokus på økonomi.
Kommunedirektør har tredd inn i stillingen på en utmerket måte, og vi er kjent med at det jobbes med nytt økonomisystem og flere forenklinger i den prosessen, tenker særlig på «ramme områder».
Digitalisering på flere områder jobbes det også med – her møter vi utfordringer med oppstartskostnad og årlige lisenser som skal forsvares eller velges i et allerede «sprengt budsjett».
I juni 2026 behandlet vi for første gang avviksrapport, et forbedringsverktøy for å få organisasjon «tannhjulene» å jobbe best mulig. Jeg sa noe om det i forrige spørsmål hvordan det jobbes i organisasjon med både fokus, oppfordring og opplæring. Gevinstene er mange, du nevnte flere.
Som jeg sa i forrige sak så er jeg sikker på at vi er på rett vei, vi registrerer alle at det jobbes godt, det er mange nye tiltak som er gjennomført og startet på inneværende år. Da Kommunedirektøren kom til oss forlot han stilling som seniorrådgiver for Agenda Kaupang, der jobbet han mye med analyser og rådgiving. Senja har vært gjennom sammenslåinger med flere små kommuner, uten at strukturen har vært sett på veldig nøye, dette er et av flere poeng om jeg forstått det rett, i tillegg er Senja en annen størrelse med sine nesten 15 tusen innbyggere.
Vi har analyserapporter fra april 2024, vi har brukt 600 000,- på dem, og vi har en ny kommunedirektør som allerede har gjort- og jobber på videre med mange gode og kloke grep etter mitt skjønn, og jeg mener det vil være uklokt av oss politikere å begynne på noe nytt akkurat nå.
3. Balsfjordskolen – resultater, ressursbruk og gjennomføringskraft, Torbjørn Fagermo Frp
Kommunedirektøren svarer Torbjørn Fagermo:
1. Hvilke konkrete, målbare forbedringer forventes i Balsfjordskolen de neste to–tre årene?
Kommunen har igangsatt et langsiktig og forskningsbasert utviklingsarbeid med særlig vekt på lesing, læringsmiljø og kvalitet i undervisningen. Målet er å se en positiv utvikling i elevenes læringsresultater, trivsel og opplevelse av mestring.
Effekten av slike tiltak kommer normalt over tid, og kommunen er fortsatt i en tidlig fase av utviklingsarbeidet. Utviklingen vil følges gjennom nasjonale prøver, elevundersøkelser, kartleggingsresultater og andre kvalitetsindikatorer for skolen. Svarene bygger på den statusen som er beskrevet i saken og oppfølgingen av utviklingsarbeidet i skolene.
2. Hvordan skal ansatte, elever og foresatte få større og mer hensiktsmessig medvirkning i forbedringsarbeidet?
Ansatte er en sentral del av utviklingsarbeidet og involveres løpende gjennom skolenes ordinære medvirkningsarenaer. Kommunen legger vekt på at utviklingsarbeidet skal være forankret i praksis og støtte opp under eksisterende arbeid, fremfor å skape unødvendig merbelastning.
Elever og foresatte involveres gjennom elevråd, samarbeidsutvalg, foreldreråd og andre etablerte medvirkningsarenaer. Det er også informert om utviklingsarbeidet som pågår, og innspill fra brukerne vil være viktige i det videre arbeidet.
3. Hvordan kan skolene samarbeide bedre om ledelse, fagkompetanse og ressursbruk uten å åpne struktursaken?
Kommunestyret har vedtatt dagens skolestruktur, og administrasjonen arbeider innenfor disse rammene. Samtidig vurderes fortløpende hvordan samarbeid mellom skolene kan styrkes gjennom deling av kompetanse, felles utviklingsarbeid og mer effektiv ressursutnyttelse.
Kommunestyret har tidligere bedt om at muligheten for felles ledelse mellom enkelte skoler utredes når ny skole i Nordkjosbotn står ferdig. I tillegg vurderes organisatoriske og administrative løsninger som kan bidra til bedre ressursutnyttelse uten å endre skolestrukturen.
4. Vil det bli undersøkt hvordan den langvarige provisoriske skoledriften i Nordkjosbotn kan ha påvirket trivsel og læringsresultater, og om det er behov for kompenserende tiltak?
Kommunen har nylig gjennomført en kartlegging blant elevene ved Nordkjosbotn skole. Resultatene viser at de fleste elevene opplever trivsel og trygghet, men samtidig avdekkes utfordringer knyttet til blant annet støy, inneklima og plassforhold som naturlig følger av en midlertidig skolesituasjon.
Det er vanskelig å fastslå en direkte sammenheng mellom læringsresultater og skolelokaler. Samtidig er det viktig at kommunen fortsetter å følge utviklingen tett og vurderer behovet for kompenserende tiltak dersom kartlegginger og resultater tilsier det.
5. Hvordan skal kommunestyret måle effekten av forbedringstiltakene, og når skal kursen korrigeres dersom resultatene uteblir?
Effekten av forbedringstiltakene vil bli fulgt opp gjennom etablerte styrings- og rapporteringssystemer, herunder nasjonale prøver, kartleggingsresultater, elevundersøkelser og øvrige kvalitetsindikatorer for skolen.
Det er samtidig viktig å erkjenne at skoleutvikling er langsiktig arbeid. Tiltakene som nå gjennomføres bygger på forskningsbasert kunnskap, og det må gis tilstrekkelig tid før effekten kan vurderes fullt ut. Dersom utviklingen over tid ikke går i ønsket retning, vil administrasjonen vurdere behovet for justeringer og legge dette fram for politisk behandling gjennom ordinære rapporteringer.
Ellers: Forsiktighet med å gå inn i Fagermos premiss om at svake resultater skyldes manglende gjennomføringskraft eller de midlertidige lokalene. Det finnes ikke grunnlag for å fastslå en slik årsakssammenheng i materialet som foreligger. Et tryggere budskap er at kommunen erkjenner utfordringene, følger situasjonen tett og har satt i gang et målrettet utviklingsarbeid for å bedre resultatene.
Dokumenter
Flere saker fra samme møte
Kommunestyret 2. november 2026.
- 105/26Temaplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2026-29
- 104/26Lokal forskrift om tilskudds satser til private barnehager 2027
- 101/26Møteplan 2027delt
- 99/26Nordkjosbotn samfunnshus SA - endring av selskapsform
- 98/26Retningslinjer for utleie av kommunale bygg/lokaler Balsfjord kommune
- 97/26Hamnvåg skole - Salg til Sør-Malangen bygdelagdelt
- 96/26Kjøp eller videre leie av modulskolen
- 95/26Forprosjekt og videre avklaring - Laksvatn oppvekstsenter
Siste saker i kommunestyret
- 28. sep. 2026Petersborgveien 2 - Endelig vedtak bevilgning
- 28. sep. 2026Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, Balsfjord kommune - 2026- 2030
- 28. sep. 2026Fritak fra verv ut valgperioden - Valg av styreleder Midttun boligstiftelse - suppleringsvalg fast representant til formannskapet og valg av varamedlem til valgstyret
- 28. sep. 2026Fritak fra verv - Suppleringsvalg - fast representant til formannskapet ut valgperioden
- 28. sep. 2026Søknad om skjenkebevilling - Vollan Gjestestue
- 28. sep. 2026Salg av kommunal eiendom 47/212 og 47/127
Kilde: kommunens møteportal (Acos), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.