Statsforvalterens innspill til samfunns- og arealplanlegging i Troms og Finnmark i 2024

Senja kommunestyre gir følgende tilbakemelding på Statsforvalteren i Troms og Finnmarks innspill til samfunns- og arealplanlegging i Troms og Finnmark 2024:

Senja kommune takker for god informasjon og veiledning i viktige temaer og har forståelse for Statsforvalterens behov for å formidle det regjeringen har bedt kommunene prioritere på planfeltet i 2024 som igjen skal bidra til at de nasjonale og regionale interessene blir ivaretatt i den kommunale planleggingen.

Rådmannen fremmer saken som orienteringssak til kommunestyret, slik at kommunestyret, som øverste kommunal planmyndighet, kan gjøre seg bedre kjent med aktuelle planleggingstema som må utredes nærmere i alle planprosesser etter pbl.

I Statsforvalterens overordnede innspill til samfunns- og arealplanleggingen er det mye som kan kommenteres, men Senja kommunestyre velger i denne sammenheng gi tilbakemeldinger på innspillene om Bolig-, areal- og transportplanlegging – fortetting og tettstedsutvikling

Det opplyses at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging inneholder viktige grep i arbeidet for å utvikle bærekraftige byer og tettsteder og redusere transportbehovet.

Kommunal- og distriktsdepartementet har laget forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. Departementet poengterer at formålet med de nye retningslinjene er å fremme et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder, samtidig som arealbruken reduserer tapet av naturmangfold, dyrka mark og friluftsområder. Senja kommune gir følgende høringsuttalelse på forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet.

Senja kommune Senja kommune besto før 1. januar 2020 av fire forskjellige kommuner, Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik. Alle kommunene hadde egne kommunesenter og flere livskraftige bygder i hver kommune.

De fire tidligere senjakommunene utgjorde et felles bo- og arbeidsmarked.

Senja kommune har et spennende næringsliv i tillegg til store muligheter innenfor reiseliv og naturgitte opplevelser og har derfor gode forutsetninger for å kunne utvikle attraktive arbeidsplasser og aktivitet. Det må derfor legges til rette for etableringer i hele kommunen. Byen og de ulike bygdene må kunne utvikle sine fortrinn basert på historisk utvikling og naturgitte forutsetninger.

Finnsnes er et viktig knutepunkt i kommunen og regionen.

Kommuneplanens samfunnsdel 2020–2032 er kommunens strategi for å møte framtidens utfordringer. Planen er tydelig på at Senja kommune skal være en robust og livskraftig samfunnsutvikler som gjennom aktiv tilrettelegging skal bidra til utvikling av by- og bygdesamfunn og at man ønsker livskraftige samfunn i hele Senja kommune, med nærhet til barnehage, skole, aldershjem, butikk, helsetilbud og andre viktige servicefunksjoner.

Finnsnes som kommunesenter og regionsenter skal i henhold til planen også videreutvikles. Alle lokalsamfunn skal ivaretas.

Senja kommune er stor innen fiskeri- og sjømat, den største i Nord-Norge. Mye av den store verdiskapningen skjer i kommunens bygder. Sterkt lokalt eierskap og aktører som tar et betydelig samfunnsansvar har vært viktig for utvikling av hele Senjasamfunnet.

Utfordringer som Senja kommunestyre vil peke på i innspillene/retningslinjene Bolig-, areal- og transportplanlegging – fortetting og tettstedsutvikling: Statsforvalteren skriver at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging inneholder viktige grep i arbeidet for å utvikle bærekraftige byer og tettsteder og redusere transportbehovet. Det er vesentlig at alle kommunene i Troms og Finnmark vurderer og utnytter potensialet for fortetting og transformasjon av bolig- og næringsområder, før nye utbyggingsområder reguleres og tas i bruk. Alle kommunene i Troms og Finnmark bør arbeide for å utvikle én by/ ett tettsted med de funksjonene, møteplassene, grønnstrukturen og øvrige kvaliteter som skaper et attraktivt lokalsamfunn. Dette vil gi redusert transportbehov. Boligsosiale hensyn må ivaretas i dette arbeidet.

Statsforvalteren påpeker videre at formålet med det nye forslaget til statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet fra Kommunal- og distrikts departementet, er å fremme et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder, samtidig som arealbruken reduserer tapet av naturmangfold, dyrka mark og friluftsområder. Disse retningslinjene er framtidsrettet, ivaretar nasjonale og vesentlige, regionale interesser, og sammenfaller med mange punkter i de nasjonale forventningene,

Senja kommunestyre oppfatter at retningslinjene har en tydelig dreining mot fortetting/transformasjon heller enn mulighet til nye utbyggingsområdet. For kommuner med mindre utbyggingspress, vil krav om fortetting som 1. prioritet være et hinder for at nødvendig utbygging – spesielt boliger – faktisk realiseres i takt med behovet.

Selv om planlegging på lokalt nivå skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk er det viktig at lokal selvråderett blir hensyntatt.

I retningslinjene foreslås det også at overordna utbyggingsmønster for boliger, fritidsboliger og næring, lokalisering av regionale handel- og tjenestetilbud og […] bør avklares i regional og interkommunal plan.

Dette forskyver slik Senja kommunestyre ser det, beslutningsmyndighet til regionalt nivå og reduserer handlingsrommet til kommunene tilsvarende. Senja kommunestyre ser viktigheten i å bevare store og sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder samt områder til reindrift, men dette vil ivaretas gjennom prosess med overordna kommuneplans arealdel.

I Senja kommune er under 1 prosent av arealet regulert. Det kan derfor tenkes at planretningslinjer for mindre kommuner, og kommuner utenfor de mest sentrale pressområdene bør være mer fleksible, for å øke kommunens attraktivitet for ulike befolkningsgrupper med tanke på å øke sosial og økonomisk bærekraft, i hele kommunen.

I slike tilfeller bør det være mulig at viktige nasjonale interesser som natur, jordvern, sentralisering/fortetting, minimering transportbehov, osv. bør kunne nedprioriteres i arealplanlegging til fordel for «plangrep» som øker sannsynligheten at folk faktisk bosetter seg i kommunen.

Under Statsforvalterens kurs for folkevalgte 16. mai 2024 ble disse problemstillingene tatt opp i plenum. Assisterende statsforvalter Bård Magne Pedersen tilbød Senja kommune et møte der dette ble satt på agendaen. Senja kommunestyre er svært positiv til at slikt møte avholdes.

Utvalg: Senja kommunestyre

Møtedato: 30.05.2024

71/2024 - Statsforvalterens innspill til samfunns- og arealplanlegging i Troms Sak:

og Finnmark i 2024 Avstemning:

Innstilling:

Senja kommunestyre gir følgende tilbakemelding på Statsforvalteren i Troms og Finnmarks innspill til samfunns- og arealplanlegging i Troms og Finnmark 2024:

Senja kommune takker for god informasjon og veiledning i viktige temaer og har forståelse for Statsforvalterens behov for å formidle det regjeringen har bedt kommunene prioritere på planfeltet i 2024 som igjen skal bidra til at de nasjonale og regionale interessene blir ivaretatt i den kommunale planleggingen.

Rådmannen fremmer saken som orienteringssak til kommunestyret, slik at kommunestyret, som øverste kommunal planmyndighet, kan gjøre seg bedre kjent med aktuelle planleggingstema som må utredes nærmere i alle planprosesser etter pbl.

I Statsforvalterens overordnede innspill til samfunns- og arealplanleggingen er det mye som kan kommenteres, men Senja kommunestyre velger i denne sammenheng gi tilbakemeldinger på innspillene om Bolig-, areal- og transportplanlegging – fortetting og tettstedsutvikling

Det opplyses at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging inneholder viktige grep i arbeidet for å utvikle bærekraftige byer og tettsteder og redusere transportbehovet.

Kommunal- og distriktsdepartementet har laget forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. Departementet poengterer at formålet med de nye retningslinjene er å fremme et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder, samtidig som arealbruken reduserer tapet av naturmangfold, dyrka mark og friluftsområder. Senja kommune gir følgende høringsuttalelse på forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. Senja kommune Senja kommune besto før 1. januar 2020 av fire forskjellige kommuner, Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik. Alle kommunene hadde egne kommunesenter og flere livskraftige bygder i hver kommune.

De fire tidligere senjakommunene utgjorde et felles bo- og arbeidsmarked.

Senja kommune har et spennende næringsliv i tillegg til store muligheter innenfor reiseliv og naturgitte opplevelser og har derfor gode forutsetninger for å kunne utvikle attraktive arbeidsplasser og aktivitet. Det må derfor legges til rette for etableringer i hele kommunen. Byen og de ulike bygdene må kunne utvikle sine fortrinn basert på historisk utvikling og naturgitte forutsetninger.

Finnsnes er et viktig knutepunkt i kommunen og regionen.

Kommuneplanens samfunnsdel 2020–2032 er kommunens strategi for å møte framtidens utfordringer. Planen er tydelig på at Senja kommune skal være en robust og livskraftig samfunnsutvikler som gjennom aktiv tilrettelegging skal bidra til utvikling av by- og bygdesamfunn og at man ønsker livskraftige samfunn i hele Senja kommune, med nærhet til barnehage, skole, aldershjem, butikk, helsetilbud og andre viktige servicefunksjoner.

Finnsnes som kommunesenter og regionsenter skal i henhold til planen også videreutvikles. Alle lokalsamfunn skal ivaretas.

Senja kommune er stor innen fiskeri- og sjømat, den største i Nord-Norge. Mye av den store verdiskapningen skjer i kommunens bygder. Sterkt lokalt eierskap og aktører som tar et betydelig samfunnsansvar har vært viktig for utvikling av hele Senjasamfunnet.

Utfordringer som Senja kommunestyre vil peke på i innspillene/retningslinjene Bolig-, areal- og transportplanlegging – fortetting og tettstedsutvikling: Statsforvalteren skriver at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging inneholder viktige grep i arbeidet for å utvikle bærekraftige byer og tettsteder og redusere transportbehovet. Det er vesentlig at alle kommunene i Troms og Finnmark vurderer og utnytter potensialet for fortetting og transformasjon av bolig- og næringsområder, før nye utbyggingsområder reguleres og tas i bruk. Alle kommunene i Troms og Finnmark bør arbeide for å utvikle én by/ ett tettsted med de funksjonene, møteplassene, grønnstrukturen og øvrige kvaliteter som skaper et attraktivt lokalsamfunn. Dette vil gi redusert transportbehov. Boligsosiale hensyn må ivaretas i dette arbeidet.

Statsforvalteren påpeker videre at formålet med det nye forslaget til statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet fra Kommunal- og distrikts departementet, er å fremme et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder, samtidig som arealbruken reduserer tapet av naturmangfold, dyrka mark og friluftsområder. Disse retningslinjene er framtidsrettet, ivaretar nasjonale og vesentlige, regionale interesser, og sammenfaller med mange punkter i de nasjonale forventningene,

Senja kommunestyre oppfatter at retningslinjene har en tydelig dreining mot fortetting/transformasjon heller enn mulighet til nye utbyggingsområdet. For kommuner med mindre utbyggingspress, vil krav om fortetting som 1. prioritet være et hinder for at nødvendig utbygging – spesielt boliger – faktisk realiseres i takt med behovet. Selv om planlegging på lokalt nivå skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk er det viktig at lokal selvråderett blir hensyntatt.

I retningslinjene foreslås det også at overordna utbyggingsmønster for boliger, fritidsboliger og næring, lokalisering av regionale handel- og tjenestetilbud og […] bør avklares i regional og interkommunal plan.

Dette forskyver slik Senja kommunestyre ser det, beslutningsmyndighet til regionalt nivå og reduserer handlingsrommet til kommunene tilsvarende. Senja kommunestyre ser viktigheten i å bevare store og sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder samt områder til reindrift, men dette vil ivaretas gjennom prosess med overordna kommuneplans arealdel.

I Senja kommune er under 1 prosent av arealet regulert. Det kan derfor tenkes at planretningslinjer for mindre kommuner, og kommuner utenfor de mest sentrale pressområdene bør være mer fleksible, for å øke kommunens attraktivitet for ulike befolkningsgrupper med tanke på å øke sosial og økonomisk bærekraft, i hele kommunen.

I slike tilfeller bør det være mulig at viktige nasjonale interesser som natur, jordvern, sentralisering/fortetting, minimering transportbehov, osv. bør kunne nedprioriteres i arealplanlegging til fordel for «plangrep» som øker sannsynligheten at folk faktisk bosetter seg i kommunen.

Under Statsforvalterens kurs for folkevalgte 16. mai 2024 ble disse problemstillingene tatt opp i plenum. Assisterende statsforvalter Bård Magne Pedersen tilbød Senja kommune et møte der dette ble satt på agendaen. Senja kommunestyre er svært positiv til at slikt møte avholdes.