Høringsinnspill fra Senja kommune - tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord

Senja kommunestyre vedtar følgende høringsinnspill:

Høringsinnspill fra Senja kommune - Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord En bærekraftig helsetjeneste fordrer at vi fremover klarer å

· optimalisere ressursene som er tilgjengelige, samtidig som kostnadene holdes så lave som mulig

· sette de ansatte i stand til å gjøre jobben sin i rett omfang og til rett tid

· gi pasientene et behovstilpasset og effektivt helsetilbud av god kvalitet, herunder evner å

tilrettelegge for sammenhengende pasientforløp

· redusere faktorer som har negativ påvirkning på miljøet (eks. transport)

De største utfordringene, både for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, er;

· tilgang på nok personell med riktig kompetanse

· for dårlig sammenheng mellom tjenestene

· likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester

I Nasjonal helse og samhandlingsplan poengteres det at regjeringens helse- og omsorgspolitikk må ta utgangspunkt i nøkkelordene «vår felles helsetjeneste for fremtiden» og «sikre desentralisert helse- og omsorgstjeneste». Det skal blant annet satses på;

· Utvikle samarbeidet mellom kommuner og sykehus i forhold til sammenhengende pasientforløp,

blant annet gjennom samordnet innsats på tvers av stat og kommune og utvikling av flere og bedre digitale løsninger

· Skape gode tjenester der folk bor gjennom utvikling av kommunale tjenester, interkommunalt

samarbeid og en desentraliserte spesialisthelsetjenester som jobber på nye måter

Bakgrunnen for den pågående endrings- og omstillingsprosessen i Helse Nord er en erkjennelse av at spesialisthelsetjenesten er ikke rustet til å møte utviklingen med mangelen på fagfolk, krav til medisinsk spesialisering og en stadig aldrende befolkning uten betydelig omstilling.

De foreslåtte tiltakene er ment å skape større, mer robuste og fleksible miljø, redusere uønskede variasjoner, bidra til en styrking av tjenestetilbud og på den måten redusere sårbarhet og bidra til økt kvalitet. I et slikt perspektiv ønsker Senja kommune, som vertskommune for flere desentraliserte spesialisthelsetjenester å understreke viktigheten av å opprettholde tilgjengelige spesialisthelsetjenester i distriktene. Dette inkluderer behovet for å sikre et desentralisert tilbud som tar hensyn til lange avstander og spredt bosetning. De foreslåtte tiltakene handler i stor grad om sentralisering av døgntilbud, noe som vil påføre innbyggere økt belastning med reisevei, og ikke minst ha en samfunnsøkonomisk konsekvens i form av økte transportkostnader. Det hensyntas heller ikke at verken kollektivtilbudet eller tilgang på drosjer underbygger en slik sentralisering. Det er heller ikke hensyntatt at flere av tjenestetilbudene i distriktskommunene ikke har samme ressurs- og bemanningsutfordringer som øvrige deler av spesialisthelsetjenesten i landsdelen. Det er Midt-Troms kommunens klare utgangspunkt at de desentraliserte tilbudene derfor fortsatt må bevares og styrkes.

Det er av stor betydning for innbyggerne i Troms å ha et sterkt og velfungerende universitetssykehus, som samtidig må understøttes av distriktsmedisinske- og distriktspsykiatriske sentre i regionen. Dette vil også være helt i tråd med UNN`s egen strategiske utviklingsplan vises det også til viktigheten av bevaring og styrking av DMS og DPS: «tilbudene skal gis så nær pasientens hverdag som mulig. Dette medfører behov for mer robuste DPS-enheter, ytterligere spesialisering av sykehustilbudene og kompetanseheving.» For Midt-Troms regionen vil opprettholdelse av dagens tilbud på DMS Midt-Troms og Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms være viktig både hva angår generell samfunnsutvikling, men ikke minst for arbeidsmarkedet og helsesektoren i distriktene. De desentraliserte studietilbudene er også avhengig av å ha tilgjengelige praksisplasser i nærmiljøet med tilstrekkelig faglig bredde.

Midt-Troms kommunene er enig i at sykehusfunksjonene ved UNN HF må styrkes både i forhold til faglighet og kapasitetsmessig, men det må ikke gå på bekostning av tilbudene i distriktene. Desentraliserte tjenester øker ikke bare tjenestenes tilgjengelighet, men bidrar også til økt kvalitet og avlaster i forhold til pasienttrykk på UNN.

Forslagene om å avvikle sengepostene på DPS Silsand og Rehabiliteringsavdelingen UNN Finnsnes er en feilslått strategi som ikke vil gi betydelige økonomiske besparelser, men derimot utløse en betydelig ressursbruk for både primær- og spesialisthelsetjenesten, økte kostnader med pasienttransport, og ikke minst et vesentlig kvalitativt dårligere tilbud til innbyggere i vår region. Begge disse enhetene har høy faglig kompetanse som det er stor sannsynlighet for at UNN vil miste som følge av en slik avvikling. Det er lite trolig at disse fagpersonene vil flytte for å arbeide i de enhetene som styrkes ved UNN Tromsø, Harstad eller Narvik. Bemanningsutfordringene i Helse Nord løses ikke gjennom sentralisering, men ved at man sørger for å skape desentraliserte kompetansemiljø hvor lokale fagressurser rekrutteres og utvikles.

1. Innspill på forslagene til tiltak innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

På 90-tallet ble prosessen med å etablere desentraliserte enheter startet, som å skape trygget for pasienter og brukere med ressurskrevende diagnoser og suicidalitet. Intensjonen var å forebygge for ytterligere forverringer med påfølgende akutt-innleggelser og lengre behandlingsforløp gjennom å gi behandling og oppfølging i kjente og trygge rammer.

Lokal kjennskap til særlige sårbare brukere er en undervurdert faktor i den totale ivaretakelsen av helse. Psykiatri er ikke som somatiske sykdommer, der definerte diagnoser behandles og sluttføres. Psykiatrisk helsetjenester krever en helhetlig forståelse av pasienten, for å forebygge forverring hos pasienten og ytterligere ressursbruk og belastning på spesialisthelsetjenesten. En 45 min samtale på en poliklinikk eller 20–30 min hos fastlegen vil ikke under noen omstendigheter klare å kompensere med utfordringen i hverdagen for de mest utsatte gruppene av psykiatriske pasienter.

Erfaring fra tilbudet i dag er at lokal døgnenhet demmer opp for utvikling av negativ symptom-utvikling. Ved nedleggelse av sengeposter i desentraliserte enheter er det en reell bekymring for at terskelen for å søke hjelp gjennom frivillig innleggelse blir høyere, noe som vil føre til bruk av mer tvang, med de følger dette vil ha for pasienten, herunder påkjenning med transport, risiko for behov for økt medisinering i ventetid/under transport. De sårbare pasientene og lokale helsetjenester mister det viktige leddet mellom akutt-innleggelse og kommunale tjenester/poliklinisk.

DPS Silsand har i hovedsak frivillige akutte pasienter eller overføringssaker, og minst av elektive innleggelser. DPS

Argumenter i rapport fra arbeidsgruppen for psykisk helsevern bygger på en forutsetning om at senteret har elektive innleggelser. Den betydning en avvikling vil ha for både primær- og spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus er derfor betydelig undervurdert.

Som arbeidsgruppen selv påpeker; «i robuste fagmiljø kan helsepersonell arbeide på tvers av kliniske enheter og slik øke kompetanseflyt mellom tjenestesteder og bedre utnyttelse av spesialistkompetanse. Robuste fagmiljøer er viktig for kvalitet og pasientsikkerhet. Faste ansatte bidrar til en kontinuerlig kompetansebygging, og bedre rekruttering. Det gir høy kvalitet på både fagutvikling og behandling.» Denne målsettingen vil bli vanskelig å oppnå uten at døgnavdelingen med sitt kompetansemiljø er tilknyttet DPS. Det bryter også med FACT modell å ikke ha lett tilgang på døgninnleggelse/brukerstyrte senger. En sentralisering av tilbudet innenfor psykisk helsevern vil forringe kvaliteten på det helhetlige tjenesteforløpet, hvor nettopp overganger i forbindelse med inn-og utskrivning vanskeliggjøres. Det blir også vanskeligere for kommunene å følge opp pårørende når nærheten til tjenesten forsvinner. Det vil bli betydelig vanskeligere for pasienten å ivareta sine forpliktelser jo lengre vekk fra nærmiljøet man kommer. Kommunene vil også oppleve et større trykk på fastlegetjenesten, legevakt og den kommunale psykisk helse- og rustjenesten. Økt bruk av tvangsinnleggelser vil også belaste blålys-funksjonene, herunder legevakt, ambulanse og politi.

2. Innspill på forslagene til tiltak innen rehabilitering og private tjenester

Forslaget om å avvikle 6 rehabiliteringssenger ved rehabiliteringsavdelingen UNN Finnsnes motsier grunnleggende prinsipper i nasjonal helse- og samhandlingsplanen 2024-2027 som sier at:

«Prinsippet om å desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må av hensyn til kvalitet, skal fortsatt gjelde. Regjeringen vil sikre et fortsatt desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud av god kvalitet». En nedbygging strider også mot arbeidsgruppens mål om å bygge ut sykehusenes egen kapasitet for å kunne redusere behovet for kjøp av rehabiliteringstjenester fra private.

Det er viktig å merke seg at rehabiliteringsavdelingen på Finnsnes ikke er en isolert rehabiliteringspost, men en sammensatt tjeneste ved DMS- Midt Troms.

· Rehabiliteringspost med 6 senger (med mulighet for utvidelse)

· Geriatrisk poliklinikk, utredning av skrøpelige eldre

· Samarbeid med pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT)

· Utreisevirksomhet med faglig veiledning til sykehjemmene i Midt Troms.

· Foredragsaktivitet mot brukerorganisasjoner, (demensforening, eldrerådet etc.)

DMS modellen har vært i kontinuerlig vekst med økende spesialist tilbud. Geriatrisk rehabilitering er et viktig ledd i DMS utviklingen, og vil gjennom utdanning av flere geriatriske spesialister bistå distriktet med å tilby hybrid geriatri tilbud, for å møte de fremtidige helseutfordringer knyttet til eldre bølgen.

Det må vektlegges at Finnsnes har en robust lege og terapeut gruppe med lavt sykefravær, og har i de siste årene ikke hatt behov for bruk av spesielt mye overtidsbruk og heller ikke hatt behov for innleie fra vikarbyrå. Avdelingen har hatt en beleggsprosent i 2023 på 80,4%. Pasientene kommer i hovedsak fra Midt-Troms regionen, men avdelingen har også hatt pasienter fra Tromsø, Balsfjord og Finnmark. Det er således pasienter fra en stor region som mister sitt tilbud dersom tjenesten legges ned.

Avdelingen på Finnsnes er også utdanningsinstitusjon for spesialister i geriatri/indre medisin. Avdelingen er derfor viktig for å utdanne ettertraktede helsepersonell for distriktet.

En nedleggelse av sengepostene ved avd. Finnsnes vil føre til en vesentlig svekkelse av det kompetansemiljøet som både poliklinikken og PSHT er avhengig av.

3. Innspill til foreslåtte modeller for samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten

Senja kommune og øvrige Midt-Troms kommuner er åpen for å se på ulike samarbeidsmodeller og piloter både i forhold til økt interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. De modellene som arbeidsgruppen har trukket frem som potensielle utviklingsområder støttes, og Midt-Troms kommunene er gjerne med på dialog hvor dette kan konkretiseres. Det skal her bemerkes at samordning av tjenester mellom primær- og spesialisthelsetjenesten fordrer at vi klarer å beholde de desentraliserte spesialiserte kompetansemiljøene.

4. Andre tiltak som kan gi økt bærekraft i vår felles helsetjeneste

Det vises til mål, strategier og tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Kommunen har stor forventning til alle tiltak som bidrar til å bygge opp under målet om et helsefremmende og forebyggende samfunn med desentraliserte helsetjenester som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet. Desentraliserte tjenester må derfor bevares og styrkes slik at vi beholder arenaer for økt samhandling både hva angår pasientforløp, utdanningsforløp og samarbeid om arbeidskraft. Utvikling av digitale tjenester kommer også til å bli viktig, og nødvendig, for å klare å sikre beredskap og tilgang på helsehjelp av god kvalitet ut fra pasientens behov.

Kan føyes inn etter første sitat/avsnitt under overskriften vurdering.

Kommentar: Det er ikke bare pasientene som får en lengre reisevei. En flytting av døgntilbudet vil også føre til lengre avstand for pårørende, noe som vil kunne øke belastningen på barn som pårørende. Helsedirektoratet har i en kunnskapsoppsummering skrevet at barn som vokser opp med psykisk syke eller rusavhengige foreldre opplever et spekter av bekymringer og har høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer enn andre barn. Senja kommune er bekymret for at lengre avstand til den syke forelderen vil øke belastingen på barn som pårørende.

Lengre reisevei for pårørende barn vil og bety mindre mulighet til å besøke sin syke forelder, men det betyr også lengre avstand til pårørendeoppfølging. Helsedirektoratet peker på at barn som pårørende har behov for å snakke om situasjonen sin, og få tilstrekkelig informasjon til å forstå forelderens sykdom og konsekvensene av den. Både helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven spesifiserer barn som pårørendes rettigheter, og at helsepersonell skal ivareta disse. Dette har et forebyggende perspektiv. Senja kommune er bekymret for at en flytting av døgntilbudet og reiseveien det skaper også vil føre til et dårligere tilbud for barn som pårørende, og for de ringvirkninger det kan få for disse barna i Midt-Troms, spesielt med tanke på psykisk helse og utvikling.

Utvalg: Senja kommunestyre

Møtedato: 25.04.2024

40/2024 - Høringsinnspill fra Senja kommune - tiltak for å sikre bærekraft i Sak:

Helse Nord Avstemning:

Innstilling:

Senja kommunestyre vedtar følgende høringsinnspill:

Høringsinnspill fra Senja kommune - Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord En bærekraftig helsetjeneste fordrer at vi fremover klarer å

· optimalisere ressursene som er tilgjengelige, samtidig som kostnadene holdes så lave som mulig

· sette de ansatte i stand til å gjøre jobben sin i rett omfang og til rett tid

· gi pasientene et behovstilpasset og effektivt helsetilbud av god kvalitet, herunder evner å

tilrettelegge for sammenhengende pasientforløp

· redusere faktorer som har negativ påvirkning på miljøet (eks. transport)

De største utfordringene, både for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, er;

· tilgang på nok personell med riktig kompetanse

· for dårlig sammenheng mellom tjenestene

· likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester

I Nasjonal helse og samhandlingsplan poengteres det at regjeringens helse- og omsorgspolitikk må ta utgangspunkt i nøkkelordene «vår felles helsetjeneste for fremtiden» og «sikre desentralisert helse- og omsorgstjeneste». Det skal blant annet satses på;

· Utvikle samarbeidet mellom kommuner og sykehus i forhold til sammenhengende pasientforløp,

blant annet gjennom samordnet innsats på tvers av stat og kommune og utvikling av flere og bedre digitale løsninger

· Skape gode tjenester der folk bor gjennom utvikling av kommunale tjenester, interkommunalt

samarbeid og en desentraliserte spesialisthelsetjenester som jobber på nye måter

Bakgrunnen for den pågående endrings- og omstillingsprosessen i Helse Nord er en erkjennelse av at spesialisthelsetjenesten er ikke rustet til å møte utviklingen med mangelen på fagfolk, krav til medisinsk spesialisering og en stadig aldrende befolkning uten betydelig omstilling.

De foreslåtte tiltakene er ment å skape større, mer robuste og fleksible miljø, redusere uønskede variasjoner, bidra til en styrking av tjenestetilbud og på den måten redusere sårbarhet og bidra til økt kvalitet.

I et slikt perspektiv ønsker Senja kommune, som vertskommune for flere desentraliserte spesialisthelsetjenester å understreke viktigheten av å opprettholde tilgjengelige spesialisthelsetjenester i distriktene. Dette inkluderer behovet for å sikre et desentralisert tilbud som tar hensyn til lange avstander og spredt bosetning. De foreslåtte tiltakene handler i stor grad om sentralisering av døgntilbud, noe som vil påføre innbyggere økt belastning med reisevei, og ikke minst ha en samfunnsøkonomisk konsekvens i form av økte transportkostnader. Det hensyntas heller ikke at verken kollektivtilbudet eller tilgang på drosjer underbygger en slik sentralisering. Det er heller ikke hensyntatt at flere av tjenestetilbudene i distriktskommunene ikke har samme ressurs- og bemanningsutfordringer som øvrige deler av spesialisthelsetjenesten i landsdelen. Det er Midt-Troms kommunens klare utgangspunkt at de desentraliserte tilbudene derfor fortsatt må bevares og styrkes.

Det er av stor betydning for innbyggerne i Troms å ha et sterkt og velfungerende universitetssykehus, som samtidig må understøttes av distriktsmedisinske- og distriktspsykiatriske sentre i regionen. Dette vil også være helt i tråd med UNN`s egen strategiske utviklingsplan vises det også til viktigheten av bevaring og styrking av DMS og DPS: «tilbudene skal gis så nær pasientens hverdag som mulig. Dette medfører behov for mer robuste DPS-enheter, ytterligere spesialisering av sykehustilbudene og kompetanseheving.» For Midt-Troms regionen vil opprettholdelse av dagens tilbud på DMS Midt-Troms og Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms være viktig både hva angår generell samfunnsutvikling, men ikke minst for arbeidsmarkedet og helsesektoren i distriktene. De desentraliserte studietilbudene er også avhengig av å ha tilgjengelige praksisplasser i nærmiljøet med tilstrekkelig faglig bredde.

Midt-Troms kommunene er enig i at sykehusfunksjonene ved UNN HF må styrkes både i forhold til faglighet og kapasitetsmessig, men det må ikke gå på bekostning av tilbudene i distriktene. Desentraliserte tjenester øker ikke bare tjenestenes tilgjengelighet, men bidrar også til økt kvalitet og avlaster i forhold til pasienttrykk på UNN.

Forslagene om å avvikle sengepostene på DPS Silsand og Rehabiliteringsavdelingen UNN Finnsnes er en feilslått strategi som ikke vil gi betydelige økonomiske besparelser, men derimot utløse en betydelig ressursbruk for både primær- og spesialisthelsetjenesten, økte kostnader med pasienttransport, og ikke minst et vesentlig kvalitativt dårligere tilbud til innbyggere i vår region. Begge disse enhetene har høy faglig kompetanse som det er stor sannsynlighet for at UNN vil miste som følge av en slik avvikling. Det er lite trolig at disse fagpersonene vil flytte for å arbeide i de enhetene som styrkes ved UNN Tromsø, Harstad eller Narvik. Bemanningsutfordringene i Helse Nord løses ikke gjennom sentralisering, men ved at man sørger for å skape desentraliserte kompetansemiljø hvor lokale fagressurser rekrutteres og utvikles.

1. Innspill på forslagene til tiltak innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

På 90-tallet ble prosessen med å etablere desentraliserte enheter startet, som å skape trygget for pasienter og brukere med ressurskrevende diagnoser og suicidalitet. Intensjonen var å forebygge for ytterligere forverringer med påfølgende akutt-innleggelser og lengre behandlingsforløp gjennom å gi behandling og oppfølging i kjente og trygge rammer.

Lokal kjennskap til særlige sårbare brukere er en undervurdert faktor i den totale ivaretakelsen av helse. Psykiatri er ikke som somatiske sykdommer, der definerte diagnoser behandles og sluttføres. Psykiatrisk helsetjenester krever en helhetlig forståelse av pasienten, for å forebygge forverring hos pasienten og ytterligere ressursbruk og belastning på spesialisthelsetjenesten. En 45 min samtale på en poliklinikk eller 20–30 min hos fastlegen vil ikke under noen omstendigheter klare å kompensere med utfordringen i hverdagen for de mest utsatte gruppene av psykiatriske pasienter.

Erfaring fra tilbudet i dag er at lokal døgnenhet demmer opp for utvikling av negativ symptom-utvikling. Ved nedleggelse av sengeposter i desentraliserte enheter er det en reell bekymring for at terskelen for å søke hjelp gjennom frivillig innleggelse blir høyere, noe som vil føre til bruk av mer tvang, med de følger dette vil ha for pasienten, herunder påkjenning med transport, risiko for behov for økt medisinering i ventetid/under transport. De sårbare pasientene og lokale helsetjenester mister det viktige leddet mellom akutt-innleggelse og kommunale tjenester/poliklinisk.

DPS Silsand har i hovedsak frivillige akutte pasienter eller overføringssaker, og minst av elektive innleggelser. DPS

Argumenter i rapport fra arbeidsgruppen for psykisk helsevern bygger på en forutsetning om at senteret har elektive innleggelser. Den betydning en avvikling vil ha for både primær- og spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus er derfor betydelig undervurdert.

Som arbeidsgruppen selv påpeker; «i robuste fagmiljø kan helsepersonell arbeide på tvers av kliniske enheter og slik øke kompetanseflyt mellom tjenestesteder og bedre utnyttelse av spesialistkompetanse. Robuste fagmiljøer er viktig for kvalitet og pasientsikkerhet. Faste ansatte bidrar til en kontinuerlig kompetansebygging, og bedre rekruttering. Det gir høy kvalitet på både fagutvikling og behandling.» Denne målsettingen vil bli vanskelig å oppnå uten at døgnavdelingen med sitt kompetansemiljø er tilknyttet DPS. Det bryter også med FACT modell å ikke ha lett tilgang på døgninnleggelse/brukerstyrte senger. En sentralisering av tilbudet innenfor psykisk helsevern vil forringe kvaliteten på det helhetlige tjenesteforløpet, hvor nettopp overganger i forbindelse med inn-og utskrivning vanskeliggjøres. Det blir også vanskeligere for kommunene å følge opp pårørende når nærheten til tjenesten forsvinner. Det vil bli betydelig vanskeligere for pasienten å ivareta sine forpliktelser jo lengre vekk fra nærmiljøet man kommer. Kommunene vil også oppleve et større trykk på fastlegetjenesten, legevakt og den kommunale psykisk helse- og rustjenesten. Økt bruk av tvangsinnleggelser vil også belaste blålys-funksjonene, herunder legevakt, ambulanse og politi.

2. Innspill på forslagene til tiltak innen rehabilitering og private tjenester

Forslaget om å avvikle 6 rehabiliteringssenger ved rehabiliteringsavdelingen UNN Finnsnes motsier grunnleggende prinsipper i nasjonal helse- og samhandlingsplanen 2024-2027 som sier at:

«Prinsippet om å desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må av hensyn til kvalitet, skal fortsatt gjelde. Regjeringen vil sikre et fortsatt desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud av god kvalitet». En nedbygging strider også mot arbeidsgruppens mål om å bygge ut sykehusenes egen kapasitet for å kunne redusere behovet for kjøp av rehabiliteringstjenester fra private.

Det er viktig å merke seg at rehabiliteringsavdelingen på Finnsnes ikke er en isolert rehabiliteringspost, men en sammensatt tjeneste ved DMS- Midt Troms.

· Rehabiliteringspost med 6 senger (med mulighet for utvidelse)

· Geriatrisk poliklinikk, utredning av skrøpelige eldre

· Samarbeid med pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT)

· Utreisevirksomhet med faglig veiledning til sykehjemmene i Midt Troms.

· Foredragsaktivitet mot brukerorganisasjoner, (demensforening, eldrerådet etc.)

DMS modellen har vært i kontinuerlig vekst med økende spesialist tilbud. Geriatrisk rehabilitering er et viktig ledd i DMS utviklingen, og vil gjennom utdanning av flere geriatriske spesialister bistå distriktet med å tilby hybrid geriatri tilbud, for å møte de fremtidige helseutfordringer knyttet til eldre bølgen.

Det må vektlegges at Finnsnes har en robust lege og terapeut gruppe med lavt sykefravær, og har i de siste årene ikke hatt behov for bruk av spesielt mye overtidsbruk og heller ikke hatt behov for innleie fra vikarbyrå. Avdelingen har hatt en beleggsprosent i 2023 på 80,4%. Pasientene kommer i hovedsak fra Midt-Troms regionen, men avdelingen har også hatt pasienter fra Tromsø, Balsfjord og Finnmark. Det er således pasienter fra en stor region som mister sitt tilbud dersom tjenesten legges ned.

Avdelingen på Finnsnes er også utdanningsinstitusjon for spesialister i geriatri/indre medisin. Avdelingen er derfor viktig for å utdanne ettertraktede helsepersonell for distriktet.

En nedleggelse av sengepostene ved avd. Finnsnes vil føre til en vesentlig svekkelse av det kompetansemiljøet som både poliklinikken og PSHT er avhengig av.

3. Innspill til foreslåtte modeller for samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten

Senja kommune og øvrige Midt-Troms kommuner er åpen for å se på ulike samarbeidsmodeller og piloter både i forhold til økt interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. De modellene som arbeidsgruppen har trukket frem som potensielle utviklingsområder støttes, og Midt-Troms kommunene er gjerne med på dialog hvor dette kan konkretiseres. Det skal her bemerkes at samordning av tjenester mellom primær- og spesialisthelsetjenesten fordrer at vi klarer å beholde de desentraliserte spesialiserte kompetansemiljøene.

4. Andre tiltak som kan gi økt bærekraft i vår felles helsetjeneste

Det vises til mål, strategier og tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Kommunen har stor forventning til alle tiltak som bidrar til å bygge opp under målet om et helsefremmende og forebyggende samfunn med desentraliserte helsetjenester som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet. Desentraliserte tjenester må derfor bevares og styrkes slik at vi beholder arenaer for økt samhandling både hva angår pasientforløp, utdanningsforløp og samarbeid om arbeidskraft. Utvikling av digitale tjenester kommer også til å bli viktig, og nødvendig, for å klare å sikre beredskap og tilgang på helsehjelp av god kvalitet ut fra pasientens behov. For forslaget stemte 31: Aleksander Uteng (Ap), Fred Ove Flakstad (Ap), Jan Harald Jansen (Ap), Kenneth Møller (Ap), Margrethe J Hagerupsen (Ap), Marit Stubberud Hanssen (Ap), Odd Arne Andreassen (Ap), Hege Bakken Karlsen (FrP), Lasse Bondestad (FrP), Tonni Nylund (FrP), Alexander Asbøl (H), Beate Seljenes (H), Geir Inge Sivertsen (H), Line Miriam Haugan (H), Louis S. Edvardsen (H), Rolf Bjørnar Tøllefsen (H), Torbjørn Arthur Eide (H), Roger Storøy (INP), Stina Seljenes (INP), Tom Are Nylund (INP), Janne Fyhn (KrF), Elisabeth Rognli (Senjalista), Grethe Sebulonsen (Senjalista), Hilde Hofsøy Strømme (Senjalista), Jostein Arild Hansen (Senjalista), Roy Alapnes (Sp), Tom-Rune Eliseussen (Sp), Tommy Larsen (Sp), Gunn Knorr (SV), Kay-Erling Ludvigsen (SV), Nicoline Heiberg-Evenstad (SV) Dermed er innstillingen vedtatt.

Avstemning:

Gunn Knorr (Sosialistisk Venstreparti) Tilleggsforslag :

Kan føyes inn etter første sitat/avsnitt under overskriften vurdering.

Kommentar: Det er ikke bare pasientene som får en lengre reisevei. En flytting av døgntilbudet vil også føre til lengre avstand for pårørende, noe som vil kunne øke belastningen på barn som pårørende. Helsedirektoratet har i en kunnskapsoppsummering skrevet at barn som vokser opp med psykisk syke eller rusavhengige foreldre opplever et spekter av bekymringer og har høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer enn andre barn. Senja kommune er bekymret for at lengre avstand til den syke forelderen vil øke belastingen på barn som pårørende.

Lengre reisevei for pårørende barn vil og bety mindre mulighet til å besøke sin syke forelder, men det betyr også lengre avstand til pårørendeoppfølging. Helsedirektoratet peker på at barn som pårørende har behov for å snakke om situasjonen sin, og få tilstrekkelig informasjon til å forstå forelderens sykdom og konsekvensene av den. Både helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven spesifiserer barn som pårørendes rettigheter, og at helsepersonell skal ivareta disse. Dette har et forebyggende perspektiv. Senja kommune er bekymret for at en flytting av døgntilbudet og reiseveien det skaper også vil føre til et dårligere tilbud for barn som pårørende, og for de ringvirkninger det kan få for disse barna i Midt-Troms, spesielt med tanke på psykisk helse og utvikling.