Grunngitte spørsmål

Utvalg: Senja kommunestyre

Møtedato: 12.09.2024

Sak: 7/2024 - Grunngitte spørsmål

Line Miriam Haugan (H)

Tilstand og behov for skolebygg i Senja kommune Ordfører

Senja kommune har 14 skoler og dermed en betydelig bygningsmasse å holde vedlike. Skolene bør også være oppdaterte med utstyr og inventar som er oppdatert og gir barn og lærere en god arbeidsplass og lærearena.

Å oppnå en lik standard og kvalitet på alle 14 skoler er vanskelig men for å kunne ha en plan på sikt for behovet må det foreligge en tiltaksplan eller behovsplan som gir innblikk i hvor store utfordringer vi har. En inndeling i ulike nivå og klasser som viser hvilke skoler det er prekære behov og en tidsplan vil hjelpe oss politikere hva vi har i vente og gi oss et forvarsel på hva vi må prioritere.

Spørsmål Har Senja kommune en oversikt over tilstand på bygningsmassen og behov for våre 14 skoler?

Svar Senja kommune har på nåværende tidspunkt ikke en komplett oversikt over tilstand på bygningsmassen for våre 14 skoler, men vi har likevel en god del teknisk informasjon om bygningsmassen. I K.sak 91/2024 - Igangsetting av arbeid med skolebruksplan for Senja kommune vedtok kommunestyret å få utarbeidet en skolebruksplan. Vedtaket var som følger:

1. Senja kommunestyre vedtar å starte arbeidet med en skolebruksplan for perioden 2025–2040.

2. Skolebruksplanen skal inneholde:

a. Vurdering av tilgang på fagkompetanse til skolene fremover og hvilken effekt dette vil kunne ha for kvaliteten i skolene i Senja kommune.

b. Vurdering av bygningsmassens egnethet og vedlikeholdsbehov fremover.

c. Vurdering av elevtallprognoser i de ulike skolekretsene.

d. Vurdering av økonomisk bærekraft innen skolesektoren.

e. Vurdering av skolenes betydning for lokalsamfunnet.

3. Det settes av inntil 500.000 kroner til innkjøp av ekstern kompetanse på området. Midlene hentes fra disposisjonsfondet.

4. Skolebruksplanen skal være ferdig til politisk behandling i løpet av våren 2025.

5. UOK skal inkluderes ved oppstarten av arbeidet høsten 2024.

Rådmannen forventer at skolebruksplanen vil gi kommunestyret mer og bedre informasjon og vurderinger som kan brukes i rollen som skoleeier.

Michael Andersen (SV)

Forebyggende tiltak mot rus og vold blant ungdom i Senja Ordfører

Vi ser en negativ utvikling i samfunnet generelt blant ungdom ifht rus og vold. Og vi har lagt bak oss en sommer med situasjoner under Finnsnes i fest som har satt oss negativt på kartet jmr ungdom og rus.

Det er også en bekymring rundt at mange ungdommer henger på Finnsnes på kveldstid.

Spørsmål

1. Deler ordføreren samme bekymring og hvilke forebyggende tiltak kan man se for seg ?

2. Kan det vurderes utekontakt tilknyttet GNIST og/eller Natteravn ordning som har vært gjort tidligere ?

Svar Det har over tid vært satt ett større søkelys på økende voldhendelser og økende rusbruk blant ungdom. Dette er også noe man ser tendenser til i Senja kommune.

Dette er en av årsakene til at Senja kommune har satt i gang flere tiltak for å i større grad kunne forebygge denne tendensen. Både Gnist og familieteamet FASE er blant disse tiltakene, hvor det allerede gjøres en god jobb med ulike tilbud og tiltak. Gnist jobber tett med politi, skole, foreldre, helse, NAV og andre instanser, og gjør det beste de kan med allerede knappe ressurser. Dette er et tilbud som man kan videreutvikle på mange områder og som Gnist allerede har startet et kartleggingsarbeid i forhold til. Det man ser behov for er et større tilpasset tilbud for ungdom med ekstra behov, type LGA (læring gjennom arbeid) tiltak. Når det gjelder natteravn/ utekontakt, er de ansatte på Gnist i dag ute i sentrum når de har kapasitet. Å tilknytte en utekontakt til Gnist ville vært veldig hensiktsmessig og denne ressursen kunne også vært med på å forsterke og utvikle de allerede eksisterende tiltakene. Natteravn handler om frivillighet og er gjerne et ansvar FAU kan ta på seg. Kommunen kan eventuelt hjelpe natteravnene til å komme i gang. Etablering av en slik ordning trenger ikke ha en økonomisk kostnad for kommunen.

FASE har akkurat startet opp med å ta imot henvendelser fra samarbeidspartnere, foreldre og unge. De er en tverrfaglig førstelinjetjeneste som vil jobbe tett med barn, unge og deres familier med psykiske helseplager, atferdsvansker, skolevegring og begynnende rusatferd. Dette er en tjeneste som er mellom helsesykepleierne og BUP. De skal kartlegge, ha samtaler, støtte, gi råd og veiledning både til barn, foreldre og samarbeidspartnere.

Resultatene av slike tiltak vet man ikke viser seg før etter flere år, men man merker allerede en endring, blant annet når det gjelder færre ungdommer som oppholder seg i sentrum og på Amfi. Dette bekreftes av senterleder.

I tillegg må man ikke glemme de allerede eksisterende tiltakene man har, som helsesykepleiere og barnevern som også jobber forebyggende for våre unge og deres familier.

Til syvende og sist avhenger alt av ressurser. Viljen og engasjementet hos de ansatte er til stede.

Grethe Sebulonsen (Senjalista)

Vasking av Silsandhallen i skoletida I kommunestyret i Mai stilla jeg spørsmål om hvorfor man vasker silsandhallen i skoletida når elevene trenger den til undervisning. Jeg fikk til svar at man skulle se på dette, slik at det kunne være i orden til høsten når man starta på skolen igjen.

Jeg er blitt kontaktet igjen, med beskjed om at dette ikke er i orden, og at FAU på skolene (FIBA og SIBA) har sendt henvendelse til administrasjonen å spurt angående dette to ganger, uten å ha fått svar.( i Juni og August)

Så, da spør jeg igjen, hva er gjort i denne saka?

Jeg må tilføye at barnehagene på Silsand også ønsker å fortsette å bruke hallen, slik som tidligere.

Svar Følgende svar fra sektorleder skole

Fra forrige skoleår har det blitt økt bruk av Silsandhallen i skole og SFO-tid da Finnsnes barneskole avd. småtrinn også benytter seg av hallen, i tillegg til Silsand barneskole og til dels også barnehagene. Hallen brukes også aktivt på ettermiddagstid og kveldstid. Den økte bruken av hallen gjør det slik at renhold er nødt til å foregå på dagtid og hallen må rengjøres to ganger for døgnet. Silsand barneskole og Finnsnes barneskole har lagt timeplaner for dette skoleåret der de benytter seg av Silsandhallen i skoletid og SFO-tid ut fra skolens behov. Virksomhetsleder for teknisk drift har denne uken bekreftet at renholdet tilpasses ut fra skolenes timeplaner og behov for bruk av Silsandhallen. Dette slik at renhold ikke går på bekostning av elevenes tilbud i skole og SFO-tid. Barnehagene vil også ha anledning til å bruke hallen.

Dette er også gitt i svar til FAU-ledere ved Silsand barneskole og Finnsnes barneskole

Hilde Hofsøy Strømme (Senjalista)

Bilstøy langs innfartsveien til Finnsnes – bolyst? Vi i Senja kommune er opptatt at folk skal bygge og bo i kommunen vår. De som bor langs innfartsveien til Finnsnes, RV86, opplever mye bilstøy, spesielt på nattestid og i helgene. Det er også registrert kappkjøring mellom sentrum og Finnfjordbotn.

Spørsmål Vi har fått tilbakemelding om at det skulle være et politisamarbeidsmøte nå i vår. Har et slik møte funnet sted? Har ordfører og rådmann gjort noe i denne sammenhengen?

Er det noe vi kan bidra med i denne saken for å hindre at noe alvorlig skjer? Samtidig som det kan gi økt bolyst?

Svar Denne problemstillingen ble ikke drøftet i sist politirådsmøte, men er drøftet en rekke ganger tidligere i forrige valgperiode, og det er også gjennomført en rekke møter mellom politi, kommunen og fylkeskommunen i denne saken.

Det er også avtalt oppfølgende møte om denne saken senere i høst.