Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Senja · Saker

Grunngitte spørsmål

Spørsmål 4/2024 · Senja kommunestyre 30. mai 2024 · Behandlet

Vedtak

Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Utvalg: Senja kommunestyre

Møtedato: 30.05.2024

Sak: 4/2024 - Grunngitte spørsmål

Kay Erling Ludvigsen (SV)

Sifjord-trappa De siste årene har den fremtidige attraksjonen «Sifjord-trappa» blitt en del omtalt i lokale medier. Initiativet kommer fra Senja sportsklubb, som ønsker å få bygget en sherpatrapp opp til et utkikkspunkt i fjellet under Stortind. Der er det også planer om kafé på utkikspunktet. Traseen blir på ca 2 kilometer, og det er snakk om ca 250 meter med trapp før man kommer på fjellryggen. I en artikkel i Folkebladet den 28. mars i år kom fram at man la opp til å kunne starte etablering av vei, parkering og toalett høsten 2024, og oppstart med arbeidet av selve trappa våren 2025.

Spørsmål Kan ordføreren orientere kommunestyret hvor langt kommunen har kommet i sine prosesser med dette prosjektet, og når man kan anse at dette kommer ut på høring?

Svar fra rådmannen Senja Sportsklubb ønsker å etablere en sherpatrappa fra Klubbhågen og opp til aksla med sti videre til utkikkspunkt som ligger 425 moh. I forbindelse med Sifjordtrappa planlegges opparbeidet parkeringsareal for om lag 50 biler og et toalettanlegg på øvre siden av fylkesveien. I et langsiktig perspektiv ser sportsklubben også på om det kan være aktuell med en dagsturhytte ved utkikkspunktet. Sportsklubben ser også på oppgradering av eksisterende tursti til Botnkollen, og etablering ei dagsturhytte med toalettfasiliteter på Botnkollen som ligger ca. 250 moh. Rådmannen har hatt møte med representant fra Senja Sportsklubb, og hovedspørsmål i aktuell sak er hvilken av de foreslåtte tiltakene krever dispensasjon fra gjeldende kommuneplan og om etablering av Sherpatrappa til Klubbhågen krever byggesøknad eller ikke. I denne sammenheng er saken sendt på høring til fylkeskommune, NVE, Sametinget, Sør Senja reinbeitedistrikt, statsforvalteren og Senja kommune v/ landbruk og miljø. Høringsfristen utgår 28.5.24. Etter at rådmannen har vurdert de innkomne høringsmerknader vil byggesak invitere Sportsklubben til et nytt møte for å informere helt konkret om eventuell nødvendig søknader og den videre behandling i kommunen v/byggesak. Konkret møtetidspunkt er enda ikke avklart med sportsklubben, men møte planlagt innen de neste 14 dager.

Hilde Hofsøy Strømme (Senjalista)

Spørsmål Blir det krevd politiattest for de som jobber som frivillige i GNIST Senja?

Svar fra rådmannen Det blir det ja. Kommunen har gitt alle frivillige informasjon om at det må leveres politiattest om de skal bidra på Gnist.

Roy Alapnes (Sp)

Mestrende barn Ordfører, Jeg har blitt kontaktet av foreldre angående et prosjekt som heter ECHO-studien Mange barn er engstelige og triste. De tør da ofte ikke være med på aktiviteter, bekymrer seg mye, og kan være nedstemte. Barn og unge med slike vansker strever ofte mer på skolen og med sosiale relasjoner enn andre. I tillegg har barn som er engstelige og triste også større risiko for å utvikle en lidelse senere. Det er nå over 2 år siden Covid19 endret vår hverdag. Pandemien gjorde triste og engstelige barn mer bekymret. I en tidligere studie som ble kalt TIM-studien (Tidlig intervensjon, Mestrende barn) ble det undersøkt om barn som er mer engstelige og/eller triste enn andre hadde nytte av å delta i Mestrende barn-grupper. Skolebarna som deltok her fikk økt livskvalitet og selvfølelse etter å ha deltatt i Mestrende Barn grupper i TIM studien. Det pågår nå et prosjekt som heter ECHO-studien hvor målet er å videreutvikle og evaluere et lavterskeltiltak for barn fra 8-12 år som er mer engstelige og/eller triste enn andre barn. Det er det samme tiltaket som undersøkes i ECHO, men denne gangen sammenlignes den tradisjonelle versjonen med en kortere og delvis digitalisert versjon. Det undersøker også om det er hjelpsomt at gruppelederne får jevnlige tilbakemeldinger på hvordan barna har det via en app, - et såkalt tilbakemeldingssystem. Det skal og evalueres betydningen av hvor mye foreldrene blir involvert i tiltaket. Skolene har blitt tilfeldig trukket til forskjellige kombinasjoner av dette. I tillegg prøves VR-briller ut for å gi barna enda bedre muligheter til å øve på situasjoner de frykter eller unngår. I gruppen lærer man seg mestringsstrategier på skolen. Silsand skole har nettopp gjennomført en Mestrende barn- gruppe over 8 uker. Det er elever fra 6. trinn som har deltatt. De er veldig fornøyde etter at tiltaket er gjennomført. De sier selv at det har stor nytteverdi for dem.

Spørsmål

1. Videreføres en Mestrende barn- gruppe i neste skoleår for Silsand skole?

2. Vurderes det å kjøre grupper på andre skoler i Senja kommune? Svar fra rådmannen Helsesykepleiertjenesten og PPT nå jobber med å lage en rullerende plan for å gjennomføre mestrende barn for alle skolene i kommunen. Målet er at alle elevene i mellomtrinnet på skolene i Senja kommune skal få dette tilbudet. Utfordringen som vi ser og som gjør dette noe vanskelig, er bemanningssituasjonen både hos PPT og Helsesykepleiertjenesten. 14.juni skal det være planleggingsmøte i tjenestene for å se om en har kapasitet til å gjennomføre tiltaket fra høsten 2024. Det man ser på er muligheten for å gjennomføre årlige kurs på de store skolene som FIBA og SIBA, samt at man parallelt kjører et kurs på en av de andre skolene. Eksempelvis: Høst 2024 Finnsnes barneskole og Gibostad skole, Vår 2025 Silsand barneskole og Vangsvik. Men om det lar seg gjøre på denne måten er det som skal avklares i møtet. Det er nettopp gjennomført mestrende barn på Silsand barneskole nå i vår.

Grethe Sebulonsen (Senjalista)

Spørsmål Er det tilfelle at Silsandhallen ikke kan brukes på dagtid av skoler og barnehager pga at det vaskes mellom 12 og tre hver dag? Hallen er jo gymsal til skolene.

Svar fra rådmannen I forbindelse med stor økning i bruken av Silsandhallen har det oppstått noen utfordringer med renhold. Renholderne trenger 1,5 -2 timer hver dag til renhold. Dette har vist seg vanskelig å få til i perioder. Det er imidlertid ut inneværende skoleår funnet en løsning på dette hvor man utfører renhold til forskjellige tider, men fra høsten av må hallen frigjøres for renhold til faste tider. Dette vil da bli planlagt i samarbeid med brukerne.

Roy Alapnes (Sp)

Rein på Lenvikhalvøya Det er et lovbrudd som har pågått siden 2011 og til dags dato. Problemet har eskalerer for hvert år, og så galt som det har vært i vinter og vår har det aldri vært. Reinen har beitet på dyrket mark siden april måned, noe som har resultert i store skader, og som vil gi påfølgende dårlig avling. For grunneierne på Lenvikhalvøya, virker det som om at det er en uthalings politikk som føres, fra reineier og sågar fra forvaltninga.

Spørsmål Hva kan Senja kommune gjøre i denne saken?

Svar fra ordfører Kommunen har nettopp sendt brev til Statsforvalteren i forbindelse med at vi har fått flere henvendelser om rein på Lenvikhalvøya. Vi vet også at det er gjort en rekke henvendelser fra bønder og grunneiere direkte til statsforvalteren om dette. Det er statsforvalteren som er forvaltningsmyndighet i forhold til reindrift. Det er dermed Statsforvalteren som har myndighet til å treffe vedtak, gi pålegg om utdriving osv. I brevet sendt 24.05.2024 ber vi Statsforvalter i Troms og Finnmark om å gjøre strakstiltak i forhold til ulovlig reindrift på Lenvikhalvøya, og Stonglandshalvøya. Kommunen får dessverre ikke automatisk melding om hva Statsforvalteren foretar seg i disse sakene, men vi er via grunneiere gjort kjent med at statsforvalteren har vært på varslet befaring på Lenvikhalvøya. Slike befaringer medfører gjerne at dyrene jages av markene, men ikke ut av område. Problemet fortsetter da gjerne kort tid etter befaring. Vi er ikke kjent med utfallet av befaringen. Erfaring fra Stonglandshalvøya er at når Statsforvalter gjør vedtak om tvangsutdriving, treneres saken gjennom klager, søknad om dispensasjon osv. Tiltakene fra Statsforvalteren har derfor hatt begrenset effekt. I begge områdene er det problematisk å inngå avtaler, eller søke om tilskudd til konfliktdempende tiltak siden områdene ikke er ordinære reinbeiteområder. Det eneste virkemidlet kommunen har er dialog- dessverre har landbruksavdelingen vært sterkt underbemannet det siste året og har ikke hatt ressurser til å følge opp disse sakene utover det som er beskrevet.

Dokumenter

Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.