Grunngitte spørsmål - Senja kommunestyre 14.12.2023

1. Troms fylkeskommune vil i samarbeid med Senja kommune fortsette arbeidet med utredning av tiltak i et bompengeprosjekt for Finnsnes innenfor rammen av en mulighetsstudie.

2. Fylkeskommunen har prosjektledelse og samarbeider med Senja kommune om det faglige utredningsarbeidet. Det opprettes en politisk referansegruppe bestående av fylkesordfører/ordfører samt to medlemmer fra Troms fylkeskommune og to fra Senja kommune.

3. Utredningen gjøres i tråd med Statens vegvesen / Vegdirektoratets veileder for bompengeprosjekter og legges til grunn for vedtak i Troms fylkesting og Senja kommune.

Det er dermed for tidlig å si hvilke alternativer og løsninger som vil være mulig å få til i et framtidig prosjekt. Fra ordfører sin side er det tidligere uttalt at en slik utredning også bør inneholde en ny framtidig løsning mellom fastlandet og Senja samt at nødvendige gang- og sykkelveier bør utredes. I den sammenheng nevnes både løsning for myke trafikanter over Gisundbrua, Trollvikveien, fra Gisund bru og retning Grasmyr samt Finnfjord til Sørreisa grense.

Som det framgår av fylkestingets vedtak, skal det opprettes ei politisk referansegruppe med to medlemmer fra Senja i tillegg til ordfører. I den sammenheng mener ordfører at det er naturlig at leder av Utvalg for Samfunnsutvikling (UFS) inngår i denne referansegruppa.

Utvalg: Senja kommunestyre

Møtedato: 14.12.2023

Sak: 2/2023 - Grunngitte spørsmål - Senja kommunestyre 14.12.2023

Line Miriam Haugan (H) – TV på rommene på DMS På Finnsnes DMS er det montert tv-er på rommene som er gitt i gave.

Dette spørsmålet har vært stilt før, men ifølge mine opplysninger er det ikke noen endring i saken.

Det er fremdeles ikke signal og mulighet til å se på tv på rommene.

Spørsmål

Hva gjøres i saken, og når kan man forvente at man kan se på tv på rommene?

Svar fra rådmannen ved kommunalsjef helse og omsorg, Bente Johnsen Karlsen Rådmannen oppfatter spørsmålsstillingen til å gjelde forhold ved avdelinger på DMS, herunder den kommunale Behandlings- og rehabiliteringsavdelingen (BRA), Rehabiliteringsavdeling UNN og Fødestua i Midt-Troms.

Det skal ut fra opplysninger fra avdelingsledere nå være TV-løsninger på alle rom. På BRA har det vært et rom som ikke har hatt fastmontert TV, men det er bestilt inn. I mellomtiden har dette vært løst ved at pasienter som har ønsket TV har fått lånt et TV på stativ. Ingen tilbakemeldinger om at det er utfordringer med signaler verken på BRA eller Fødestua. Det har vært utfordringer med signaler på Rehabiliteringsavdelingen UNN, men det skal være løst tidligere i høst (okt./nov.).

Margrethe Hagerupsen (Ap) – Vedlikehold Gryllefjord skole

På TV2-nyhetene kl. 21.00, 22. november 2023 var det en lengre reportasje fra Gryllefjord skole.

Tema for innslaget var manglende vedlikehold av skolebygget og konsekvensene det dårlige inneklimaet har for elevene ved skolen.

Manglende vedlikehold av bygget og behovet for ny skole er kjent. Det er derfor ikke forventninger om at de store generelle vedlikeholdsetterslepet blir iverksatt, men reportasjen viste også flere forhold av manglende vedlikehold av mer akutt karakter.

Med utgangspunkt i forholdene som ble belyst og den tiden det vil ta før ny skole står ferdig, er det noen forhold jeg vil stille spørsmål ved:

Spørsmål

1. Flere knuste ruter som har vært knust over lengre tid

Hvordan kan knuste ruter over lengre perioder bli stående uten at disse blir skiftet? Foreligger det planer for utbedring? Er det tilsvarende utfordringer på flere av kommunens bygg uten at disse blir utbedret?

2. Drikkevannfontener, der vannspruten står utover golvet ved bruk.

Jeg vil tro at vann som spruter slik kan føre til at elever som bruker vannfontenen blir våte. I tillegg ble det vist store mengder vann som fløt utover golvet. Foreligger det planer om utbedring av disse forholdene?

3. Temperatur i klasserommene:

I reportasjen opplyses det at radiatorene i klasserommene enten er helt på eller helt av (kan ikke stilles inn på noe imellom) – noe som igjen fører til at det enten er for varmt eller for kaldt for elevene som oppholder seg i klasserommene.

Har Senja kommune planer som på kort sikt kan bedre disse forholdene?

Svar fra rådmannen ved kommunalsjef samfunnsutvikling, Hege Vigstad

1. I begynnelsen av uke 48 var vaktmesterservice på skolen og tok mål av de knuste rutene. De har gitt tilbakemelding på at disse skal være klar i løpet av uke 51.

Det er ikke tilsvarende utfordringer andre steder.

I forbindelse med at det skal bygges ny skole i Gryllefjord har man vært sparsom med hvilket vedlikehold og hvilke kostnader som skulle brukes på et bygg som skal selges eller rives. Enda mens Torsken kommune bestod ble vedlikeholdet redusert til et minimum i påvente av ny skole. Ettersom bygging av ny skole har strukket seg ut i tid og det nå ligger an til at den gamle skolen må driftes i enda noen år, må det brukes mer penger på nødvendig vedlikehold.

2. Det er to gamle drikkevannsfontener på skolen som vil bli fjernet. Disse brukes ikke til vanlig og det er andre lett tilgjengelige alternativer.

3. Ifølge fagarbeiderne på plassen fungere de aller fleste termostatene slike de skal, Hovedproblemet er nok at bygget er dårlig isolert og kulde slår gjennom slik at det ved vindusrekken blir behov for å stille opp radiatorene. Radiatorene blir da åpnet for fullt og dette medfører igjen at temperaturen i rommet blir for høy og luftkvaliteten blir dårlig.

For å kompensere for dette luftes det kraftig og temperaturen faller, og man kommer inn i

en ond sirkel for å si det slik.

Teknisk drift har gjennomført temperaturmålinger og funnet at de aller fleste radiatorene regulerer slik de skal over tid, og holder den temperaturen de blir satt til.

Alexander Asbøl (H) – Helsefremmende oppvekst På kommunen sine hjemmesider står det blant annet følgende:

HOPP er en satsning som startet opp i 2019 og skal vare til 2025. HOPP ønsker å gi alle barn i Senja kommune en sunn, aktiv og trygg oppvekst.

Det står også at: Folkehelseoversikten i kommunen viser at overvekt og psykisk helse blant barn og unge er de største folkehelseutfordringene i kommunen.

Videre står det at HOPP i Senja kommune har fokus på disse fire elementene:

 Sunt kosthold

 Fysisk aktivitet

 Kompetanseheving blant ansatte

 Forebygging fremfor reparasjon

Spørsmål

1. Etter 3 år med HOPP-prosjektet, hvordan har man jobbet for å implementere disse elementene i kommunens barnehager og skoler og hvilke resultater har det gitt?

2. Vil kommunen i 2024 tilby Foreldreveiledningskurset «Trygghetssirkelen» og vil man eventuelt, i motsetning til i 2023, legge det utenfor normal arbeidstid?

3. Har man utarbeidet retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet i barnehager, skoler og SFO?

Hvis ja; hva er de og hvordan implementeres de i kommunens skoler og barnehager?

Hvis nei; når kan man forvente at disse er klar?

4. Hvor mange ansatte har blitt tilbydd å få kursing innenfor kosthold og fysisk aktivitet og hvor mange har tatt dette? (svar ønskes for ordens skyld oppgitt i prosent)

Svar fra rådmannen ved kommunalsjef oppvekst og kultur, Rune Hoholm

Svar på spørsmål 1 Det er utarbeidet Retningslinjer for innkjøp og servering for barnehagene i Senja som gir en veiledning for hva barnehagene kan kjøpe inn og servere, samt matvarer som burde begrenses. Tilbakemeldingene fra ledelsen og gjennom en løpende evaluering ser vi at disse retningslinjene er godt implementert og etterleves i alle barnehagene. Det har skjedd en kulturendring i barnehagene hvor det i stor grad aksepteres at det ikke tilbys søtsaker i form av for eksempel kaker og søte pålegg. I tillegg er barna svært fornøyd med å få sunne alternativer.

I barnehagene er det etablert en eller flere kontaktperson(er) (HOPP-leder), med formål om å dele kunnskap og erfaringer som de innhenter blant annet i nettverksmøter. I nettverksmøtene tas opp relevante temaer knyttet til HOPP-prosjektet som for eksempel sunt kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse. Etableringen av HOPP-ledere ble gjort i samarbeid med barnehageledelsen høsten 2021. HOPP-leder nettverksmøter gjennomføres fem til seks ganger i året, i regi av prosjektgruppen, men jobbes med å implementere det slik at barnehagene drifter dette selv.

Per tid jobbes det særlig opp mot skolene med utprøving av skolemåltid og retningslinjer for mat og måltid i skolene. Skolemåltidet har blitt testet ut med ulike løsninger på totalt 12 forskjellige skoler hvor skolene i stor grad har selv bestemt organiseringen og hvordan tilbudet skal se ut. Utprøvingen har pågått siden 2021 og målet er å finne et format som passer samtlige skoler slik at alle barna i Senja kommune skal få det samme tilbudet med hensyn til å utjevne sosiale ulikheter. Kriteriene har underveis blitt strammet inn basert på evaluering. Utprøvingen evalueres blant annet gjennom rapporter fra skolene, spørreundersøkelser til lærerne, elevene og foreldrene, samt skolebesøk. Prosjektet går snart inn i en implementeringsfase slik at kommunen må ta en beslutning på hvorvidt skolemåltidet skal videreføres og hvordan det skal se ut. Prosjektgruppa vil utarbeide et forslag basert på sluttrapporten.

Det er etablert en digital «aktivitetsbank» med en rekke eksempler på aktiviteter som kan gjennomføres i undervisningen. Dette er basert på konseptet HOPP-læring som ble utarbeidet i Horten kommune i samarbeid med Vestfold idrettskrets, og understøtter opplæringsloven som blant annet sier at: «Elever på 5.-7. årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget». Denne aktivitetsbanken har samtlige skoler i Senja kommune tilgang til. Formålet med fysisk aktivitet i læringer at den enkelte lærer skal kunne legge opp undervisningen slik at den inneholder mer bevegelse og i større grad imøtekommer alle barn. Horten kommune har sett stor nytteverdi med hensyn til barn med utagerende atferd og ADHD. Dette er noe som vil fremme læring for alle barna. Videre vil mer bevegelse i undervisningen styrke det psykososiale miljøet og forebygge konflikt og utagering. Konseptet skal ikke føre til merarbeid og imøtekommer opplæringsloven og kan tilpasses læringsmålene i alle fagene. Skolene er ikke pålagt å benytte seg av dette verktøyet. Det vil derfor være opp til den enkelte lærer å ta det i bruk. Prosjektgruppa har kjøpt inn utstyrskasser med leker/hjelpemidler til å gjennomføre undervisning med fysisk aktivitet/bevegelse. Alle skolene har fått utstyrskasser for å muliggjøre fysisk aktivitet i undervisningen og senke terskelen. Prosjektgruppa tilbyr å organisere workshops på hvordan man kan legge opp undervisning med fysisk aktivitet, men dette er også basert på skolenes engasjement. 8 av 17 skoler (inkl. private skoler) har deltatt på dette.

Svar på spørsmål 2

Foreldreveiledningskurset «Trygghetssirkelen», er implementert hos helsesykepleierne på helsestasjon. For 2024 planlegges det å gjennomføre to kurs på våren og en på høsten. De jobber med å teste ut flere kurs på kveldstid og ser på muligheten for å også tilby kurset digitalt. Det jobbes for å finne en organisering som tilgjengeliggjør kurset for flest mulig i målgruppen.

Svar på spørsmål 3 Det er utarbeidet en retningslinje for innkjøp og servering i barnehagene, som er implementert. Disse retningslinjene gir konkrete eksempler på hva som kan og bør tilbys i barnehagene, og sier ingenting om rammen rundt måltidet. Derfor vi det gjøres en vurdering på om det skal legges mer fokus på å fremme de nasjonal faglige retningslinjene for mat og måltid fra Helsedirektoratet med eventuelle lokale tilpasninger. Barnehagene er i dag god kjent med de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet for barn og har økt fokus på det å inkludere alle barn inn i lek.

Retningslinjer for mat og måltider i skolen er under utarbeidelse av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra både skolesektoren, helsestasjon, tannhelsetjenesten og administrasjonen. Denne vil ha overføringsverdi til SFO. Det skal kjøres innspillsrunder etter første utkast og skolene kjører prosess med deres høringsinstanser. Planen er å ha disse implementert til skolestart høsten 2024. Retningslinjene bygger på de nasjonal faglige retningslinjene for mat og måltider i skolene og inkluderer lokale tilpasninger/spesifiseringer. Svar på spørsmål 4

HOPP-prosjektet har ikke gjennomført kurs for ansatte innen fysisk aktivitet og kosthold. På den annen side bidrar vi med kompetanseheving gjennom informasjonsdeling og tilrettelegging for erfaringsutveksling gjennom blant annet workshops og nettverk.

August Sebulonsen (Ap) – Foreldreinvolvering ny Dansesletta barnehage

Spørsmål

Det har over tid kommet fram synspunkter om at involvering av foreldrene har vært mangelfull og/eller fraværende når det gjelder prosessen med ny Dansesletta barnehage. Kan ordfører redegjøre for den politiske og administrative prosessen, inkludert involvering av foreldrene og ansatte, vedrørende utredning og planlegging av bygging av ny barnehage?

Svar fra rådmannen ved kommunalsjef oppvekst og kultur, Rune Hoholm Tranøy kommune vedtok å gå i gang med forprosjekt ny barnehage i Vangsvik i 2018. I dokumentene som ligger i saken framgår det at foreldrerepresentanter var deltakere i plan og idekomite i forprosjektet. Vedtaket fra Tranøy kommune var å erstatte dagens barnehage i Vangsvik med ny 2- avdelings barnehage i Vangsvik på ny tomt.

Senja formannskap vedtok i sak 193/2020 følgende:

Senja kommunestyre ber rådmannen legge frem en revidert utredning som grunnlag for endelig vedtak om utbygging for Dansesletta barnehage. Følgende punkter tas inn i mandatet:

 Innsparing på personal- og driftsutgifter ved samlokalisering

 Vurdering av grunnlag for dimensjonering av kapasitet

 Plassering i Vangsvik (nybygg) ved skolen – fordeler og ulemper

 Vurdering av muligheter for å ha fleksibilitet/mulighet til å øke dimensjonering av kapasitet dersom behovet oppstår

Det legges frem ny sak til kommunestyret senest medio 2021.

Rådmannen fulgte opp denne bestillingen og gjorde utredning knyttet til nevnte punkt. Når dette utredningsarbeidet var gjort ble det laget sak for politisk behandling og den saken ble behandlet i utvalgene UFS og UOK, formannskapet og kommunestyret i november og desember 2021.

Vedtaket i kommunestyret i sak 192/2021 var som følger:

1. Det skal utredes bygging av et nytt barnehagebygg for Dansesletta barnehage på regulert tomt i Vangsvik nedenfor samfunnshuset (gr.221/bnr. 266) som skal ha plass til hele virksomheten som i dag er fordelt på to bygg, et i Vangsvik (Rubbestadveien) og et i Sollia.

2. Bygget dimensjoneres for 66 plasser og planlegges med en viss grad av fleksibilitet når det gjelder intern organisering av avdelinger.

3. Det skal legges til grunn en hensiktsmessig utførelse med fokus på effektiv drift.

4. Det skal gjennomføres et nytt forprosjekt med bistand fra en ekstern konsulent og i samarbeid med aktuelle brukergrupper.

5. Forprosjektet skal være ferdig senest i løpet av 1. halvår 2022.

6. Endelig vedtak om å gjennomføre byggeprosjektet gjøres når nytt forprosjekt med tilhørende konstandsoverslag foreligger.

7. Dagens barnehagebygg i Vangsvik og Sollia legges ut for salg i god tid før den nye barnehagen er tatt i bruk.

I etterkant av vedtaket ble det satt ned en administrativ arbeidsgruppe der blant annet verneombud, tillitsvalgt foreldrerepresentant for barnehagen har deltatt i arbeidet hele veien.

Rådmannen inviterte 22.05.2022 til møte med alle foreldre som på det tidspunktet hadde barn i Dansesletta barnehage for å informere om prosessen videre og gi mulighet for innspill. Møtet ble avholdt på Vikstranda skole.

20.03.2023 inviterte ordføreren i Senja kommune til folkemøte i Vangsvik slik at alle interesserte fikk mulighet til å komme med sine innspill knyttet til bygging av ny barnehage. Det var godt oppmøte på dette folkemøtet.

07.09.2023 vedtok kommunestyret endelig vedtak om bygging av ny barnehage i Vangsvik i sak 108/2023.

Som det framgår har foreldrerepresentanter i barnehagen vært involvert i arbeidet med ny barnehage helt siden 2018 og fram til i dag. Videre har saken vært gjenstand for politisk behandling i 3 runder i Senja kommune.

Elisabeth Rognli (Senjalista) – Nye løsninger for hytterenovasjon I forbindelse med møte i representantskapet i Senja Avfall IKS fremkom det at selskapet venter på kommunen i forbindelse med nye løsninger for hytterenovasjon, og at dette har tatt noe tid.

Spørsmål

1. Er det kun løsningen Molok som har vært vurdert, eller ser man på andre løsninger siden alle eierkommunen har ulike løsninger for hytterenovasjon?

2. Medfører det riktighet at en eventuell Molok-løsning skal finansieres av Senja Avfall, og at kommunen da skal leie løsningen av selskapet?

3. Hva gjenstår for å kunne gå i gang med ny hytterenovasjonsløsning for kommunen?

Svar fra rådmannen ved kommunalsjef samfunnsutvikling, Hege Vigstad

1. Ja, det er kun løsningen molok som har vært vurdert, etter anbefaling fra Senja Avfall, som har positive erfaringer med denne løsningen både fra Senja kommune, og andre kommuner i regionen.

2. Ja. Det blir på samme måte som med dagens stålcontainere at Senja Avfall eier og kommunen leier.

3. Senja kommune har avtalt med Senja Avfall at kommunen skal forestå grunneieravklaringer og eventuelt andre avklaringer knyttet til plassering og nedgraving av molok på den enkelte lokasjon. Dette arbeidet har en dessverre ikke kommet videre med grunnet redusert kapasitet på eiendomsforvaltning i kommunen siden vedtaket ble fattet. Målet er å videreføre arbeidet vår 24.

UFS behandlet sak om endring i ordning for hytte- og fritidsrenovasjon i Senja kommune i møte 28.04.2022, sak 49/2022, og fattet følgende vedtak:

Utvalg for samfunnsutvikling vedtar innføring av molok-løsning for hytte- og fritidsrenovasjon i Senja kommune. Endringen gjennomføres i løpet av 2022, og oppdaterte kostnader legges til grunn for beregning av abonnementsgebyr for hytterenovasjon gjeldende fra og med 01.01.2023.

Elisabeth Rognli (Senjalista) – Mentorordning for nytilsatt helsepersonell Det har i det forrige utvalget for helse og omsorg (UHO) vært gitt orientering om en mentorordning for nytilsatt helsepersonell som er et samarbeid mellom kommunen, KS/jobbvinner.

Spørsmål

Forstår det slik at prosjektet rulles ut i sin helhet i 2024 og lurer på hvordan dette skal gjøres i kommunen?

Med tanke på å rekruttere og beholde folk vil jo en slik ordning kunne virke positivt inn; er det riktig at de som er mentorer i ordningen ikke har funksjonstillegg for dette?

Svar fra rådmannen ved kommunalsjef helse og omsorg, Bente Johnsen Karlsen

Høsten 2022 ble Senja kommune med i læringsnettverk for mentorer, et prosjekt gjennom KS og Jobb vinner. Prosjektet skal gå frem til november 2024. Finnsnes sykehjem, Finnsnes bo- og aktivitetssenter og Behandlings- og rehabiliteringsavdelingen deltar i læringsnettverket. Pr. Oktober har kommunen 5 mentorer under utdanning. Det er utarbeidet prosjektplan og fremdriftsplan, og deltakere i læringsnettverket gikk i høst over i en fase med evaluering basert på erfaringer så langt. Læringsnettverket deltok på samling nå i november, hvor tema var erfaringsdeling, utrulling og implementering. Det må med bakgrunn i dette lages en plan for hvordan dette helt konkret skal gjennomføres i Senja. I den forbindelse vil det måtte tas stilling til rekruttering av mentorer, utdanning av mentorer og kompensasjon.

Jostein Arild Hansen (Senjalista) – Mulighetsstudie Senjapakken

I forbindelse med en mulighetsstudie kalt Senjapakken har jeg et spørsmål til ordfører.

Vil det i en slik studie kunne være et alternativ at det sees på muligheten om å opprette to nye forbindelser over Gisundet, en mellom Finnsnes og Silsand, og en mellom Gibostad og Bjorelvnes?

Det vil da ikke være behov for tunnel mellom Olderhamna og Nygård, da halvparten av sjømattransporten vil kunne kjøre veien over Sollidalen. Dette ville bety mye blant annet for arbeidsmarkedet mellom Senja og Lenvikhalvøya, samt for elever til blå og grønn linje på Senja videregående skole avd. Gibostad. Svar fra ordføreren

Troms Fylkesting vedtok i fylkestingssak 35/23 - Samarbeid med Senja kommune om bompengeprosjekt på Finnsnes, følgende vedtak:

Forslag (1) satt opp mot innstillingen – Innstillingen vedtatt mot 8 stemmer (Mot: AP, H, MDG, V, KrF, SV, Sp og R).