NOU 2023:23 - Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping - Høringsuttalelse fra Senja kommune

Senja kommune gir følgende høringsuttalelse til NOU 2023:23 - Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping:

NOU 2023:23 - Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping - Høringsuttalelse fra Senja kommune

Kort om Senja kommune Senja kommune er en av de største havbrukskommunene i landet. Havbruksnæringen har investert milliardbeløp over flere år på sjø og land. Senja er den eneste kommunen med tre slakterier og foredlingsanlegg, noe som har sikret landets høyeste grad av videreforedling, mange sysselsatte direkte, men også et stort marked for en betydelig leverandør- og serviceindustri. Det meste av verdikjeden er representert med to store settefiskanlegg, et trettitals ulike konsesjoner, 46 tillatelser for rødfisk med stor aktivitet og vekst i mange av våre lokalsamfunn. Dette utgjør et viktig grunnlag for kommunale tilbud som skole og barnehage, og gir også verdifulle bidrag til og grunnlag for annen infrastruktur som boliger, butikker, reiseliv, bevertning og øvrige servicetilbud i distriktene.

Senja kommune har over tid vært en aktiv tilrettelegger for mye av aktiviteten på land, med næringsarealer, reguleringer og annen infrastruktur. Havbruksnæringen har hatt en svært positiv utvikling de senere år. Vilje og evne til fortsatt utvikling og vekst har vært dominerende. Det meste innen videreforedling og annen landbasert virksomhet som følger av dette. Herunder leverandør- og serviceindustri. Havbruksnæringen er følgelig svært viktig for Senja kommune og vi er opptatt av at forholdene legges til rette for bærekraftig vekst i hele verdikjeden.

Utviklingen av havbruksnæringen er også for Senja kommune det samme som utvikling av lokalsamfunnene. Arbeidsplassene innen havbruk utgjør fremtidsrettede sysselsetting som er stabil, og som kan utvikles til flere arbeidsplasser over tid. Forutsigbare og stabile rammevilkår for sektoren som legger bærekraftig utvikling og vekst til grunn, er svært viktige distriktspolitiske virkemidler.

Senja kommune berømmer utvalget for en god og grundig gjennomgang av tillatelsessystemet i havbruk. Hovedlinjene i NOU-en bekrefter at dagens tillatelsessystem og forvaltning på mange måter fungerer godt, og er en av grunnene til næringens suksess. Både med tanke på utforming og oppfølging av regelverk fra næringsaktører og myndigheter. Videre anser vi det som fornuftig at utvalget har utformet sin utredning teknologinøytral. Forvaltningen er imidlertid fragmentert, noe uforutsigbar og tungdrevet. Det kan være opptil 8 sektormyndigheter involvert i behandlingen av akvakultursøknader. Alle med vetorett.

Vi ser at dagens regelverk ikke er tilpasset ønsket om en videre bærekraftig vekst med dagens produksjonsstruktur, (produktivitet, lønnsomhet og mindre miljømessig fotavtrykk), teknologisk utvikling og nye produksjonsformer, eksempelvis lukket produksjon og havbruk til havs. Utvalget foreslår en rekke grep som vil gjøre regelverket mer forutsigbart, fremtidsrettet og legge til rette for vekst, teknologisk utvikling og mindre fotavtrykk. Overordnet har utvalget lagt til grunn størst mulig verdiskapning i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer og med et langsiktig perspektiv.

Samtidig er utvalget lite konkrete i en del av sine anbefalinger, og videre oppfølging vil kreve en rekke utredninger, høringer og forskriftsendringer i mange av temaene som gjennomgås.

Senja kommune er i hovedsak enige med utvalget i de grunnleggende analyser som er gjort og de fleste av de forslag til endringer og tiltak som er fremmet. På andre områder er kommunen uenig.

Senja kommune er positiv til følgende hovedelementer Bærekraftige vekstmål

Utvalget fastslår entydig og med henvisning til regjeringsplattformen at målsettingen for havbruksnæringen skal være størst mulig vekst innenfor bærekraftige rammer. Dette bør legges inn i formålsbestemmelsen i akvakulturloven.

Inndeling av kysten i produksjonsområder beholdes

Overordnet har ordningen fungert tilfredsstillende. Trafikklyssystemet (TLS) har regulert biomassen etter samlet og gjennomsnittlig miljøtilstand. Utfordringen har vært at alle da blir behandlet likt uavhengig av den enkeltes miljøtilstand. Utvalgets forslag åpner for individuell vurdering på lokalitetsnivå ut fra hvor bra man scorer på miljøindikatorene. Dette gir insentiver for fokus på miljø, fiskevelferd og bærekraft.

Beholde trafikklyssystemet

Beholde trafikklyssystemet, men endre til vekting av miljøtilstand også på lokalitetsnivå som bestemmende for reaksjon. Status under tiltaksgrenser, bør tillate vekst. Status over utløser avgift (lusavgift eller tilsvarende) og krav om andre tiltak. Flytting av kapasitet til teknologi med lavere utslipp belønnes og gir insentiver for å bedre miljø og fiskehelse. Nedtrekk produksjonsområde (PO) avvikles og erstattes med individuelle score på miljøindikatorer. Miljøtilstand i hvert PO foreslås styrende også for drift og ikke bare for vekst.

Helhetlig forvaltning

Eget statlig nivå, muligvis havbruksdirektorat, som har overordnet ansvar for helhetlig forvaltning, være pådriver for næringsmessig utvikling av havbruksnæringen samt inneha innsigelsesmyndighet i prosesser som berører næringen. Organet bør ha myndighet til samordning og evaluering av sektorinnspill mv. for å ivareta helheten. Her bør ligge et samlet, omforent, lett tilgjengelig og godt kunnskapsgrunnlag i en felles digital infrastruktur som vil legge et bedre grunnlag for all planlegging. Også det kommunale kystsoneplanarbeidet.

Tillatelser

Fortsatt krav om Akvakulturtillatelser for å drive oppdrett. Skal bestå av Selskapstillatelser og lokalitetstillatelser. Vekst tildeles selskapstillatelser over auksjon og lokalitetstillatelser tildeles uten vederlag.

Det foreslås ikke tidsbegrensninger i allerede tildelte tillatelser for rødfisk. Samdriftsordningen beholdes og videreutvikles. Basert på miljøstatus i PO og lokaliteter. Ordningen er særlig gunstig for de mindre selskapene.

Fleksibilitet i MTB etter miljøtilstand

Økt MTB ved innføring av null eller lavutslippsteknologi. Eventuelt andre tiltak som gir ønsket og dokumentert effekt over tid. Direkte stimuli for å forbedre miljøsituasjon.

Grunnkart og temakart

Staten har ansvaret for utarbeidelse av marine grunnkart for hele kysten ut til grunnlinjen. Regjeringen fikk arbeidsorden i Stortinget i vår, men tiltaket er ikke finansiert i budsjett for 2024. Viktig kunnskapsgrunnlag for kommunenes utarbeidelse av arealplaner sjø.

Utvalget forslår også at det utarbeides temakart for hver kommune der arealer for mulig lokalisering av havbruksanlegg kan avsettes. I seg selv et meget positivt forslag, men temakartene skal da primært være et redskap for kommunal planlegging i sjø og ikke forplikte kommunens arealplanarbeid.

Justeringer lokaliteter

Større lokaliteter med friere adgang til justeringer av anlegg innenfor lokaliteten for optimalisering av drift og bærekraft.

Senja kommune er negativ til følgende forslag fra utvalget Statlig inngripen i kommunal planlegging

Senja kommune er sterkt kritisk til at større statlig styring og planansvar i kommunale sjøområder er foreslått innført. Dette er et meget inngripende forslag som går direkte på kommunal sjølråderett og kommunens rolle som lokal planmyndighet. Enhver statlig inngripen i kommunens planansvar må avvises. Det må heller tilstrebes å sikre at kommunene får større innflytelse og økt bestemmelse over egne sjøområder. Dette også ved større kunnskapsgrunnlag som bla oppdaterte grunnkart vil gi.

Det vil være mere naturlig at kommuner som trenger det får tilgang på kapasitet, kompetanse og ressurser der det vil være aktuelt å lage planer for større områder over kommunegrenser eventuelt også over fylkesgrenser. Partner her bør være fylkeskommunen og da med tilgang til oppdaterte marine grunnkart.

Tillatelser til særlige formål

Utvalget foreslår å fjerne visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner da man mener tildelte konsesjoner i liten grad har oppfylt sine intensjoner. Senja kommune er grunnleggende uenige i dette.

Undervisningskonsesjonen Undervisningskonsesjonen har vært helt avgjørende for oppbyggingen av Blå linje ved Senja videregående skole. Konsesjonen «eies» av Fylkeskommunen, men er i praksis dedikert til bruk opp mot Senja VGS og til etablering og drift av Blåfondet. Det var også en del av startfinansiering av Blått kompetansesenter som i dag har 8 stillinger totalt. Da konsesjonen ble tildelt var det 4 elever på blå linje ved Senja VGS. I vår var det 45 elever som gikk ut hvorav 30 på Akva. Konsesjonen har finansiert store deler av de praktiske elementer i opplæringsløpet som utplassering i næringene, reise og opphold, anskaffelse og utvikling av moderne læremidler så som fartøy, bruk og utstyr. Nye kurs og læremidler er utviklet og man har knyttet gode bånd med grunnskolene i regionen. Blåfondet, der deler av årlige leieinntekter plasseres, har finansiert en rekke rekrutteringsprosjekter. Samt kurs og annen kvalifisering også for voksne deltakere. Blått kompetansesenter er langt på veg et produkt av undervisningskonsesjonen. Likeledes har Ungt entreprenørskap hatt positiv effekt av midler fra Blåfondet.

Undervisningskonsesjonen har etter vår oppfatning vært helt avgjørende for en helt nødvendig og svært vellykket rekruttering til de blå linjer og i tillegg finansiert en rekke oppdateringer og nye kurs for næringsaktørene. Kampen om ungdommen vil tilta i årene som kommer og behovet for å finansiere kvalifisert rekrutering vil øke, ikke minske. Et fravær av denne finansieringen vil måtte kompenseres med tilsvarende økte bevilgninger fra Fylkeskommunen. Noe som oppfattes svært lite realistisk.

Visningskonsesjonen Visningskonsesjonen hos oss har hatt en uvurderlig betydning i det å drive tilrettelagt og systematisk kunnskapsformidling om en av kommunens viktigste næringer. Det er gjennomgående lite kunnskap i befolkningen om næringen og følgelig mange myter. Konsesjonen muliggjør en systematisk kunnskapsformidling fra barneskolen og opp til ulike voksengrupper når det gjelder alt fra produksjon av egg, yngel, produksjon i sjø og til matfat. Visningssentrene har som oppgave å drive informasjon og kunnskapsformidling om en av våre viktige næringer der den politiske ambisjonen er videre vekst innenfor bærekraftige rammer. Disse konsesjonene er avgjørende viktig som langsiktig rekruttering til næringen.

Både undervisning og visningskonsesjoner er begge en meget effektiv og rasjonell måte å bygge kunnskap om og øke interessen for sjømat og sikre rekruttering til sjømatnæringene. For staten er den finansiering ordningene innebærer gratis. Man har bare tildelt en akvakulturtillatelse. Lite tyder på at et bortfall av denne type finansiering ellers vil skje over offentlige budsjetter, noe som igjen vil svekke tilgang på kompetent arbeidskraft i nødvendig omfang.

Felles biomassetak

Senja kommune registrerer at utvalget er noe avmålt i forhold til felles biomassetak mellom PO ene. Senja kommune mener at ordningen med felles biomassetak mellom PO ene må utvikles og videreføres. Å fjerne den fleksibiliteten denne ordningen innebærer vil utløse et betydelig behov for flere lokaliteter i hvert PO. Det vil si en unødvendig fortetting av lokaliteter som vil svekke miljø og biotilstand og kunne gå på bekostning av arealer til matfiskanlegg. Felles biomassetak er også en forutsetning for koordinert sone brakklegging Ordningen med interregionalt biomassetak, IRBT (flere enn to PO) bør også bestå og videreutvikles. For å komme innenfor denne ordningen forplikter selskapene seg til å videreforedle mere enn 25 prosent av konsernets samlede MTB. Foredling er ensbetydende med investeringer og aktivitet på land, følgelig øke både primæraktivitet og ringvirkninger. Dette er en viktig ordning for å sikre videreforedling.

Ansvar for tildeling av tillatelser

Senja kommune er sterkt kritisk til forslaget om at tildelingen av akvakulturtillatelser skal overføres fra fylke til stat. Fylkene har hatt denne oppgaven fra 2010 og det foreligger ingen evaluering som skulle tilsi at man skal endre dette. Fylkeskommunene har over årene utviklet omfattende og bred kompetanse og erfaring på området, der også kjennskap til lokale forhold inngår. Avstanden blir for stor og kunnskapen om lokale forhold blir for liten dersom staten skulle overta tildelingen. Ønsket vekst i havbruksnæringa fordrer legitimitet og kunnskap hos kommunenes innbyggere. Ikke minst for den betydning næringa har mht. aktivitet, bosetning og sysselsetning i distriktene. Nærhet til beslutningstakerne og den kunnskap om lokale forhold vedkommende vil ha er viktig for dette og gjør reell lokal medvirkning enklere og bedre.

Endring av MTB som reguleringsmekanisme lokalitetstillatelser

Utvalget foreslår at lokalitetstillatelser ikke skal være regulert i mengde, men i areal. Mens selskapstillatelsene skal reguleres ut fra mengde (MTB) Dette kan gjøre det vanskeligere å sikre at produksjonsavgiften tilfaller den kommunen hvor faktisk fisken oppdrettes i. Senja kommune er følgelig negativ til dette og forventer at MTB benyttes som mengdeenhet også på lokalitetstillatelser.

Det er også vanskeligere å se for seg reguleringer i mengde på lokalitetsnivå som følge av endringer i individuelle miljøindikatorer uten at man måler dette i MTB (som en innarbeidet modell).

Avslutningsvis Senja kommune mener oppfølgingen av utvalgets anbefalinger må sikre langsiktige, forutsigbare og stabile rammevilkår for en av kystens viktigste næringer. Vi forutsetter at man det videre arbeid med utvalgets anbefalinger inviterer til bred deltakelse og involvering fra næringen og dennes organisasjoner. Utvalget peker på flere sentrale utfordringer som må utredes videre. Senja kommune er opptatt av at næringens vekst og at forvaltningsregime forenkles. Det bør etableres en form for overordnet organ, eventuelt et havbruksdirektorat sidestilt med fiskeridirektoratet, som samordner bl.a. sektormyndigheter i behandling av tillatelser mv. fra næringa. Og hvor det parallelt utvikles en felles digital database for all omforent kunnskap, forvaltningspraksis, forordninger, regelverk, forskrifter, behandlingspraksis og annen relevant informasjon. Dette for kommunene som planmyndighet, for fylkeskommunene som behandler tillatelser, for alle relevante myndighetsorgan og for næringen selv. Forvaltningen må i større grad bli forutsigbar og ensartet, men tilpasset lokale forhold.

Senja kommune ønsker vekst i sjømatnæringen, men bærekrafthensynet og Norges naturgitte fortrinn må ivaretas og være førende for utviklingen.

Utvalg: Senja kommunestyre

Møtedato: 14.12.2023

161/2023 - NOU 2023:23 - Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig Sak:

verdiskaping - Høringsuttalelse fra Senja kommune Representanten Tom Rune Eliseussen (Sp) bebudet gruppemøte.

Avstemning:

Marit Stubberud Hanssen (Arbeiderpartiet) endringsforslag:

Forslag på vegne av Ap og Sp:

Avsnittet «Branngater mellom produksjonsområdene» tas ut av uttalelsen i sin helhet.

Avstemning:

Innstilling med vedtatt endring:

Senja kommune gir følgende høringsuttalelse til NOU 2023:23 - Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping:

NOU 2023:23 - Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping - Høringsuttalelse fra Senja kommune

Kort om Senja kommune Senja kommune er en av de største havbrukskommunene i landet. Havbruksnæringen har investert milliardbeløp over flere år på sjø og land. Senja er den eneste kommunen med tre slakterier og foredlingsanlegg, noe som har sikret landets høyeste grad av videreforedling, mange sysselsatte direkte, men også et stort marked for en betydelig leverandør- og serviceindustri. Det meste av verdikjeden er representert med to store settefiskanlegg, et trettitals ulike konsesjoner, 46 tillatelser for rødfisk med stor aktivitet og vekst i mange av våre lokalsamfunn. Dette utgjør et viktig grunnlag for kommunale tilbud som skole og barnehage, og gir også verdifulle bidrag til og grunnlag for annen infrastruktur som boliger, butikker, reiseliv, bevertning og øvrige servicetilbud i distriktene.

Senja kommune har over tid vært en aktiv tilrettelegger for mye av aktiviteten på land, med næringsarealer, reguleringer og annen infrastruktur. Havbruksnæringen har hatt en svært positiv utvikling de senere år. Vilje og evne til fortsatt utvikling og vekst har vært dominerende. Det meste innen videreforedling og annen landbasert virksomhet som følger av dette. Herunder leverandør- og serviceindustri. Havbruksnæringen er følgelig svært viktig for Senja kommune og vi er opptatt av at forholdene legges til rette for bærekraftig vekst i hele verdikjeden.

Utviklingen av havbruksnæringen er også for Senja kommune det samme som utvikling av lokalsamfunnene. Arbeidsplassene innen havbruk utgjør fremtidsrettede sysselsetting som er stabil, og som kan utvikles til flere arbeidsplasser over tid. Forutsigbare og stabile rammevilkår for sektoren som legger bærekraftig utvikling og vekst til grunn, er svært viktige distriktspolitiske virkemidler.

Senja kommune berømmer utvalget for en god og grundig gjennomgang av tillatelsessystemet i havbruk. Hovedlinjene i NOU-en bekrefter at dagens tillatelsessystem og forvaltning på mange måter fungerer godt, og er en av grunnene til næringens suksess. Både med tanke på utforming og oppfølging av regelverk fra næringsaktører og myndigheter. Videre anser vi det som fornuftig at utvalget har utformet sin utredning teknologinøytral. Forvaltningen er imidlertid fragmentert, noe uforutsigbar og tungdrevet. Det kan være opptil 8 sektormyndigheter involvert i behandlingen av akvakultursøknader. Alle med vetorett. Vi ser at dagens regelverk ikke er tilpasset ønsket om en videre bærekraftig vekst med dagens produksjonsstruktur, (produktivitet, lønnsomhet og mindre miljømessig fotavtrykk), teknologisk utvikling og nye produksjonsformer, eksempelvis lukket produksjon og havbruk til havs. Utvalget foreslår en rekke grep som vil gjøre regelverket mer forutsigbart, fremtidsrettet og legge til rette for vekst, teknologisk utvikling og mindre fotavtrykk. Overordnet har utvalget lagt til grunn størst mulig verdiskapning i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer og med et langsiktig perspektiv.

Samtidig er utvalget lite konkrete i en del av sine anbefalinger, og videre oppfølging vil kreve en rekke utredninger, høringer og forskriftsendringer i mange av temaene som gjennomgås.

Senja kommune er i hovedsak enige med utvalget i de grunnleggende analyser som er gjort og de fleste av de forslag til endringer og tiltak som er fremmet. På andre områder er kommunen uenig.

Senja kommune er positiv til følgende hovedelementer Bærekraftige vekstmål

Utvalget fastslår entydig og med henvisning til regjeringsplattformen at målsettingen for havbruksnæringen skal være størst mulig vekst innenfor bærekraftige rammer. Dette bør legges inn i formålsbestemmelsen i akvakulturloven.

Inndeling av kysten i produksjonsområder beholdes

Overordnet har ordningen fungert tilfredsstillende. Trafikklyssystemet (TLS) har regulert biomassen etter samlet og gjennomsnittlig miljøtilstand. Utfordringen har vært at alle da blir behandlet likt uavhengig av den enkeltes miljøtilstand. Utvalgets forslag åpner for individuell vurdering på lokalitetsnivå ut fra hvor bra man scorer på miljøindikatorene. Dette gir insentiver for fokus på miljø, fiskevelferd og bærekraft.

Beholde trafikklyssystemet

Beholde trafikklyssystemet, men endre til vekting av miljøtilstand også på lokalitetsnivå som bestemmende for reaksjon. Status under tiltaksgrenser, bør tillate vekst. Status over utløser avgift (lusavgift eller tilsvarende) og krav om andre tiltak. Flytting av kapasitet til teknologi med lavere utslipp belønnes og gir insentiver for å bedre miljø og fiskehelse. Nedtrekk produksjonsområde (PO) avvikles og erstattes med individuelle score på miljøindikatorer. Miljøtilstand i hvert PO foreslås styrende også for drift og ikke bare for vekst.

Helhetlig forvaltning

Eget statlig nivå, muligvis havbruksdirektorat, som har overordnet ansvar for helhetlig forvaltning, være pådriver for næringsmessig utvikling av havbruksnæringen samt inneha innsigelsesmyndighet i prosesser som berører næringen. Organet bør ha myndighet til samordning og evaluering av sektorinnspill mv. for å ivareta helheten. Her bør ligge et samlet, omforent, lett tilgjengelig og godt kunnskapsgrunnlag i en felles digital infrastruktur som vil legge et bedre grunnlag for all planlegging. Også det kommunale kystsoneplanarbeidet. Tillatelser

Fortsatt krav om Akvakulturtillatelser for å drive oppdrett. Skal bestå av Selskapstillatelser og lokalitetstillatelser. Vekst tildeles selskapstillatelser over auksjon og lokalitetstillatelser tildeles uten vederlag.

Det foreslås ikke tidsbegrensninger i allerede tildelte tillatelser for rødfisk.

Samdriftsordningen beholdes og videreutvikles. Basert på miljøstatus i PO og lokaliteter. Ordningen er særlig gunstig for de mindre selskapene.

Fleksibilitet i MTB etter miljøtilstand

Økt MTB ved innføring av null eller lavutslippsteknologi. Eventuelt andre tiltak som gir ønsket og dokumentert effekt over tid. Direkte stimuli for å forbedre miljøsituasjon.

Grunnkart og temakart

Staten har ansvaret for utarbeidelse av marine grunnkart for hele kysten ut til grunnlinjen. Regjeringen fikk arbeidsorden i Stortinget i vår, men tiltaket er ikke finansiert i budsjett for 2024. Viktig kunnskapsgrunnlag for kommunenes utarbeidelse av arealplaner sjø.

Utvalget forslår også at det utarbeides temakart for hver kommune der arealer for mulig lokalisering av havbruksanlegg kan avsettes. I seg selv et meget positivt forslag, men temakartene skal da primært være et redskap for kommunal planlegging i sjø og ikke forplikte kommunens arealplanarbeid.

Justeringer lokaliteter

Større lokaliteter med friere adgang til justeringer av anlegg innenfor lokaliteten for optimalisering av drift og bærekraft.

Senja kommune er negativ til følgende forslag fra utvalget Statlig inngripen i kommunal planlegging

Senja kommune er sterkt kritisk til at større statlig styring og planansvar i kommunale sjøområder er foreslått innført. Dette er et meget inngripende forslag som går direkte på kommunal sjølråderett og kommunens rolle som lokal planmyndighet. Enhver statlig inngripen i kommunens planansvar må avvises. Det må heller tilstrebes å sikre at kommunene får større innflytelse og økt bestemmelse over egne sjøområder. Dette også ved større kunnskapsgrunnlag som bla oppdaterte grunnkart vil gi.

Det vil være mere naturlig at kommuner som trenger det får tilgang på kapasitet, kompetanse og ressurser der det vil være aktuelt å lage planer for større områder over kommunegrenser eventuelt også over fylkesgrenser. Partner her bør være fylkeskommunen og da med tilgang til oppdaterte marine grunnkart.

Tillatelser til særlige formål

Utvalget foreslår å fjerne visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner da man mener tildelte konsesjoner i liten grad har oppfylt sine intensjoner. Senja kommune er grunnleggende uenige i dette. Undervisningskonsesjonen Undervisningskonsesjonen har vært helt avgjørende for oppbyggingen av Blå linje ved Senja videregående skole. Konsesjonen «eies» av Fylkeskommunen, men er i praksis dedikert til bruk opp mot Senja VGS og til etablering og drift av Blåfondet. Det var også en del av startfinansiering av Blått kompetansesenter som i dag har 8 stillinger totalt. Da konsesjonen ble tildelt var det 4 elever på blå linje ved Senja VGS. I vår var det 45 elever som gikk ut hvorav 30 på Akva. Konsesjonen har finansiert store deler av de praktiske elementer i opplæringsløpet som utplassering i næringene, reise og opphold, anskaffelse og utvikling av moderne læremidler så som fartøy, bruk og utstyr. Nye kurs og læremidler er utviklet og man har knyttet gode bånd med grunnskolene i regionen. Blåfondet, der deler av årlige leieinntekter plasseres, har finansiert en rekke rekrutteringsprosjekter. Samt kurs og annen kvalifisering også for voksne deltakere. Blått kompetansesenter er langt på veg et produkt av undervisningskonsesjonen. Likeledes har Ungt entreprenørskap hatt positiv effekt av midler fra Blåfondet.

Undervisningskonsesjonen har etter vår oppfatning vært helt avgjørende for en helt nødvendig og svært vellykket rekruttering til de blå linjer og i tillegg finansiert en rekke oppdateringer og nye kurs for næringsaktørene. Kampen om ungdommen vil tilta i årene som kommer og behovet for å finansiere kvalifisert rekrutering vil øke, ikke minske. Et fravær av denne finansieringen vil måtte kompenseres med tilsvarende økte bevilgninger fra Fylkeskommunen. Noe som oppfattes svært lite realistisk.

Visningskonsesjonen Visningskonsesjonen hos oss har hatt en uvurderlig betydning i det å drive tilrettelagt og systematisk kunnskapsformidling om en av kommunens viktigste næringer. Det er gjennomgående lite kunnskap i befolkningen om næringen og følgelig mange myter. Konsesjonen muliggjør en systematisk kunnskapsformidling fra barneskolen og opp til ulike voksengrupper når det gjelder alt fra produksjon av egg, yngel, produksjon i sjø og til matfat. Visningssentrene har som oppgave å drive informasjon og kunnskapsformidling om en av våre viktige næringer der den politiske ambisjonen er videre vekst innenfor bærekraftige rammer. Disse konsesjonene er avgjørende viktig som langsiktig rekruttering til næringen.

Både undervisning og visningskonsesjoner er begge en meget effektiv og rasjonell måte å bygge kunnskap om og øke interessen for sjømat og sikre rekruttering til sjømatnæringene. For staten er den finansiering ordningene innebærer gratis. Man har bare tildelt en akvakulturtillatelse. Lite tyder på at et bortfall av denne type finansiering ellers vil skje over offentlige budsjetter, noe som igjen vil svekke tilgang på kompetent arbeidskraft i nødvendig omfang.

Felles biomassetak

Senja kommune registrerer at utvalget er noe avmålt i forhold til felles biomassetak mellom PO ene. Senja kommune mener at ordningen med felles biomassetak mellom PO ene må utvikles og videreføres. Å fjerne den fleksibiliteten denne ordningen innebærer vil utløse et betydelig behov for flere lokaliteter i hvert PO. Det vil si en unødvendig fortetting av lokaliteter som vil svekke miljø og biotilstand og kunne gå på bekostning av arealer til matfiskanlegg. Felles biomassetak er også en forutsetning for koordinert sone brakklegging Ordningen med interregionalt biomassetak, IRBT (flere enn to PO) bør også bestå og videreutvikles. For å komme innenfor denne ordningen forplikter selskapene seg til å videreforedle mere enn 25 prosent av konsernets samlede MTB. Foredling er ensbetydende med investeringer og aktivitet på land, følgelig øke både primæraktivitet og ringvirkninger. Dette er en viktig ordning for å sikre videreforedling. Ansvar for tildeling av tillatelser

Senja kommune er sterkt kritisk til forslaget om at tildelingen av akvakulturtillatelser skal overføres fra fylke til stat. Fylkene har hatt denne oppgaven fra 2010 og det foreligger ingen evaluering som skulle tilsi at man skal endre dette. Fylkeskommunene har over årene utviklet omfattende og bred kompetanse og erfaring på området, der også kjennskap til lokale forhold inngår. Avstanden blir for stor og kunnskapen om lokale forhold blir for liten dersom staten skulle overta tildelingen. Ønsket vekst i havbruksnæringa fordrer legitimitet og kunnskap hos kommunenes innbyggere. Ikke minst for den betydning næringa har mht. aktivitet, bosetning og sysselsetning i distriktene. Nærhet til beslutningstakerne og den kunnskap om lokale forhold vedkommende vil ha er viktig for dette og gjør reell lokal medvirkning enklere og bedre.

Endring av MTB som reguleringsmekanisme lokalitetstillatelser

Utvalget foreslår at lokalitetstillatelser ikke skal være regulert i mengde, men i areal. Mens selskapstillatelsene skal reguleres ut fra mengde (MTB) Dette kan gjøre det vanskeligere å sikre at produksjonsavgiften tilfaller den kommunen hvor faktisk fisken oppdrettes i. Senja kommune er følgelig negativ til dette og forventer at MTB benyttes som mengdeenhet også på lokalitetstillatelser.

Det er også vanskeligere å se for seg reguleringer i mengde på lokalitetsnivå som følge av endringer i individuelle miljøindikatorer uten at man måler dette i MTB (som en innarbeidet modell).

Avslutningsvis Senja kommune mener oppfølgingen av utvalgets anbefalinger må sikre langsiktige, forutsigbare og stabile rammevilkår for en av kystens viktigste næringer. Vi forutsetter at man det videre arbeid med utvalgets anbefalinger inviterer til bred deltakelse og involvering fra næringen og dennes organisasjoner. Utvalget peker på flere sentrale utfordringer som må utredes videre. Senja kommune er opptatt av at næringens vekst og at forvaltningsregime forenkles. Det bør etableres en form for overordnet organ, eventuelt et havbruksdirektorat sidestilt med fiskeridirektoratet, som samordner bl.a. sektormyndigheter i behandling av tillatelser mv. fra næringa. Og hvor det parallelt utvikles en felles digital database for all omforent kunnskap, forvaltningspraksis, forordninger, regelverk, forskrifter, behandlingspraksis og annen relevant informasjon. Dette for kommunene som planmyndighet, for fylkeskommunene som behandler tillatelser, for alle relevante myndighetsorgan og for næringen selv. Forvaltningen må i større grad bli forutsigbar og ensartet, men tilpasset lokale forhold.

Senja kommune ønsker vekst i sjømatnæringen, men bærekrafthensynet og Norges naturgitte fortrinn må ivaretas og være førende for utviklingen.