Høring - forslag til forskrift om overnattingsavgift til kommunene

Senja kommuestyre vedtar å sende «Høringssvar fra Senja Kommune - forslag til forskrift om overnattingsavgift til kommunene», med følgende endringer:

Nytt kapittel 2: kommunens overordnede vurdering Senja kommune stiller seg i utgangspunktet positiv til forskriftsforslaget og til arbeidet med å konkretisere regelverket for overnattingsavgiften. Etter vår vurdering er det viktig at forskriften blir tilstrekkelig tydelig og praktisk gjennomførbar for at ordningen skal fungere etter hensikten.

Forslaget legger også et greit grunnlag for lik praksis mellom aktører, samt for håndtering av fritak og bruk av midler til besøksforvaltning.

Samtidig oppfatter kommunen at forslaget i noe for liten grad tar høyde for hvordan overnatting faktisk omsettes i markedet i dag. Dette gjelder særlig spørsmålet om hvem som har ansvar for innkreving og rapportering i situasjoner der flere aktører er involvert. Slik forslaget nå foreligger, er det en risiko for uklar ansvarsfordeling, feilrapportering og økte administrative kostnader, både for næringen og for kommunene.

Kommunen mener derfor at det er behov for ytterligere avklaringer og forenklinger på dette området. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.

Nytt kapittel 4: formidleres ansvar overfor kommunen Senja kommune mener at forslaget i kapittel 4 i stor grad tar utgangspunkt i en modell der det finnes én tydelig ansvarlig formidler. Etter vår vurdering stemmer dette dårlig med hvordan markedet faktisk fungerer i praksis.

Distribusjonen skjer gjennom en kombinasjon av egne nettsider, direkte booking (drop-in), reisebyråer, destinasjonsselskaper og ulike små og mellomstore formidlere, i tillegg til større plattformer. Den samme overnattingen vil ofte ligge ute i flere kanaler samtidig, og det vil variere både hvordan betaling skjer og hvilke kontraktsforhold som gjelder.

Dette gjør det vanskelig å peke på én aktør som klart ansvarlig. I mange tilfeller er flere aktører involvert i samme transaksjon, med ulike roller. For eksempel kan et reiselivsselskap kjøpe overnatting via Booking.com og selge dette videre til sluttkunde. I en slik situasjon er det ikke opplagt hvem som faktisk skal anses som ansvarlig for avgiften.

Etter kommunens vurdering fanger ikke forslaget denne kompleksiteten godt nok. I praksis kan dette føre til dobbelt rapportering, manglende rapportering eller feil i avgiftsgrunnlaget. Det gir igjen risiko for ulik praksis og gjør kontrollarbeidet mer krevende. Særlig om små og mellomstore aktører

Reiselivet på Senja består i stor grad av små og mellomstore aktører, som i begrenset grad har systemer og ressurser til å håndtere kompliserte rapporteringskrav.

Disse vil ofte være i en situasjon der deler av omsetningen rapporteres gjennom plattformer eller andre tredjepartsaktører, mens resten må håndteres manuelt. Det er ikke alltid klare skiller mellom disse delene.

Et slikt opplegg kan i praksis føre til at:

• noen rapporterer korrekt

• andre rapporterer feil eller ufullstendig

• enkelte ikke får rapportert i det hele tatt

Dette kan gi konkurransevridning og svekke legitimiteten til ordningen, og vil typisk slå ut til fordel for større aktører med mer utviklede systemer.

Pakkesalg og sammensatte tjenester

I noen tilfeller inngår overnatting som del av en samlet tjeneste eller pakke. Da er ikke avgiftsgrunnlaget nødvendigvis spesifisert for overnatting isolert sett, noe som gjør både beregning og ansvarsplassering mer krevende.

Konsekvenser for kommunal oppfølging

For kommunene vil dette også innebære en mer krevende oppfølging. Det vil være nødvendig å forholde seg til mange ulike aktører, vurdere ansvar i sammensatte transaksjoner og håndtere avvik mellom ulike rapporteringsledd. Dette vil kunne bli ressurskrevende og gi ulik praktisering.

Valg av modell for ansvar (alternativ 4.1 vs. 4.2)

Senja kommune mener at ingen av de foreslåtte alternativene fullt ut løser utfordringene knyttet til et marked med flere parallelle og overlappende distribusjonsledd.

Alternativ 4.1, som tar utgangspunkt i hvem kunden betaler til, fremstår i utgangspunktet som relativt intuitivt. Samtidig vil denne aktøren ikke nødvendigvis ha full innsikt i hva som faktisk utgjør avgiftsgrunnlaget.

Alternativ 4.2 legger opp til at ansvaret knyttes nærmere betalingsstrømmer og kontraktsforhold, men dette forutsetter at disse er tydelige og sporbare, noe som ofte ikke er tilfelle i praksis.

Som nevnt kan man eksempelvis ha en situasjon der en turoperatør kjøper overnatting via Booking.com og selger dette videre som del av en pakke. Etter alternativ 4.1 kan ansvaret ligge hos turoperatøren, mens alternativ 4.2 i større grad peker bakover i kjeden. I begge tilfeller vil det være utfordringer knyttet til informasjon og oversikt.

Dette viser at ansvarsplasseringen i praksis kan bli avhengig av hvordan transaksjonen er strukturert, snarere enn hvem som faktisk tilbyr overnattingen. Det gjør regelverket mindre forutsigbart og vanskeligere å etterleve. Etter kommunens vurdering er det derfor en reell risiko for både feil- og underrapportering under begge modellene.

Kommunens vurdering

Senja kommune mener at regelverket i større grad bør:

• ta høyde for kompleksiteten i distribusjonsleddene

• tydeliggjøre ansvarsplassering i flerleddede strukturer

• begrense administrativ belastning for både næring og kommuner

Uten slike avklaringer vil det være risiko for ulik praktisering og svak etterlevelse. Kommunen mener derfor det bør vurderes enten en mer robust modell tilpasset denne typen strukturer, eller en løsning der hovedansvaret i større grad legges på den som faktisk tilbyr overnattingen.

Utvalg: Senja kommunestyre

Møtedato: 26.03.2026

Sak: 17/2026 - Høring - forslag til forskrift om overnattingsavgift til kommunene

1)

Innstilling:

Senja kommuestyre vedtar å sende «Høringssvar fra Senja Kommune - forslag til forskrift om overnattingsavgift til kommunene».

Kommunedirektørens kapittel 2.

Dette ble satt opp mot:

2)

Alexander Asbøl (Høyre) fremmet følgende endringsforslag:

Nytt kapittel 2: kommunens overordnede vurdering

Senja kommune stiller seg i utgangspunktet positiv til forskriftsforslaget og til arbeidet med å konkretisere regelverket for overnattingsavgiften. Etter vår vurdering er det viktig at forskriften blir tilstrekkelig tydelig og praktisk gjennomførbar for at ordningen skal fungere etter hensikten.

Forslaget legger også et greit grunnlag for lik praksis mellom aktører, samt for håndtering av fritak og bruk av midler til besøksforvaltning.

Samtidig oppfatter kommunen at forslaget i noe for liten grad tar høyde for hvordan overnatting faktisk omsettes i markedet i dag. Dette gjelder særlig spørsmålet om hvem som har ansvar for innkreving og rapportering i situasjoner der flere aktører er involvert. Slik forslaget nå foreligger, er det en risiko for uklar ansvarsfordeling, feilrapportering og økte administrative kostnader, både for næringen og for kommunene.

Kommunen mener derfor at det er behov for ytterligere avklaringer og forenklinger på dette området. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. For forslag 1 stemte 7: Grethe Sebulonsen (Senjalista), Hilde Hofsøy Strømme (Senjalista), Jan Oddvar Eriksen (Senjalista), Jostein Arild Hansen (Senjalista), Gunn Knorr (SV), Kay Erling Ludvigsen (SV), Michael Andersen (SV).

1)

Innstilling:

Kommunedirektørens kapittel 4.

Dette ble satt opp mot:

2)

Alexander Asbøl (Høyre) fremmet følgende endringsforslag:

Nytt kapittel 4: formidleres ansvar overfor kommunen

Senja kommune mener at forslaget i kapittel 4 i stor grad tar utgangspunkt i en modell der det finnes én tydelig ansvarlig formidler. Etter vår vurdering stemmer dette dårlig med hvordan markedet faktisk fungerer i praksis.

Distribusjonen skjer gjennom en kombinasjon av egne nettsider, direkte booking (drop-in), reisebyråer, destinasjonsselskaper og ulike små og mellomstore formidlere, i tillegg til større plattformer. Den samme overnattingen vil ofte ligge ute i flere kanaler samtidig, og det vil variere både hvordan betaling skjer og hvilke kontraktsforhold som gjelder.

Dette gjør det vanskelig å peke på én aktør som klart ansvarlig. I mange tilfeller er flere aktører involvert i samme transaksjon, med ulike roller. For eksempel kan et reiselivsselskap kjøpe overnatting via Booking.com og selge dette videre til sluttkunde. I en slik situasjon er det ikke opplagt hvem som faktisk skal anses som ansvarlig for avgiften.

Etter kommunens vurdering fanger ikke forslaget denne kompleksiteten godt nok. I praksis kan dette føre til dobbelt rapportering, manglende rapportering eller feil i avgiftsgrunnlaget. Det gir igjen risiko for ulik praksis og gjør kontrollarbeidet mer krevende.

Særlig om små og mellomstore aktører

Reiselivet på Senja består i stor grad av små og mellomstore aktører, som i begrenset grad har systemer og ressurser til å håndtere kompliserte rapporteringskrav. Disse vil ofte være i en situasjon der deler av omsetningen rapporteres gjennom plattformer eller andre tredjepartsaktører, mens resten må håndteres manuelt. Det er ikke alltid klare skiller mellom disse delene.

Et slikt opplegg kan i praksis føre til at:

• noen rapporterer korrekt

• andre rapporterer feil eller ufullstendig

• enkelte ikke får rapportert i det hele tatt

Dette kan gi konkurransevridning og svekke legitimiteten til ordningen, og vil typisk slå ut til fordel for større aktører med mer utviklede systemer.

Pakkesalg og sammensatte tjenester

I noen tilfeller inngår overnatting som del av en samlet tjeneste eller pakke. Da er ikke avgiftsgrunnlaget nødvendigvis spesifisert for overnatting isolert sett, noe som gjør både beregning og ansvarsplassering mer krevende.

Konsekvenser for kommunal oppfølging

For kommunene vil dette også innebære en mer krevende oppfølging. Det vil være nødvendig å forholde seg til mange ulike aktører, vurdere ansvar i sammensatte transaksjoner og håndtere avvik mellom ulike rapporteringsledd. Dette vil kunne bli ressurskrevende og gi ulik praktisering.

Valg av modell for ansvar (alternativ 4.1 vs. 4.2)

Senja kommune mener at ingen av de foreslåtte alternativene fullt ut løser utfordringene knyttet til et marked med flere parallelle og overlappende distribusjonsledd.

Alternativ 4.1, som tar utgangspunkt i hvem kunden betaler til, fremstår i utgangspunktet som relativt intuitivt. Samtidig vil denne aktøren ikke nødvendigvis ha full innsikt i hva som faktisk utgjør avgiftsgrunnlaget.

Alternativ 4.2 legger opp til at ansvaret knyttes nærmere betalingsstrømmer og kontraktsforhold, men dette forutsetter at disse er tydelige og sporbare, noe som ofte ikke er tilfelle i praksis.

Som nevnt kan man eksempelvis ha en situasjon der en turoperatør kjøper overnatting via Booking.com og selger dette videre som del av en pakke. Etter alternativ 4.1 kan ansvaret ligge hos turoperatøren, mens alternativ 4.2 i større grad peker bakover i kjeden. I begge tilfeller vil det være utfordringer knyttet til informasjon og oversikt.

Dette viser at ansvarsplasseringen i praksis kan bli avhengig av hvordan transaksjonen er strukturert, snarere enn hvem som faktisk tilbyr overnattingen. Det gjør regelverket mindre forutsigbart og vanskeligere å etterleve.

Etter kommunens vurdering er det derfor en reell risiko for både feil- og underrapportering under begge modellene.

Kommunens vurdering Senja kommune mener at regelverket i større grad bør:

• ta høyde for kompleksiteten i distribusjonsleddene

• tydeliggjøre ansvarsplassering i flerleddede strukturer

• begrense administrativ belastning for både næring og kommuner

Uten slike avklaringer vil det være risiko for ulik praktisering og svak etterlevelse. Kommunen mener derfor det bør vurderes enten en mer robust modell tilpasset denne typen strukturer, eller en løsning der hovedansvaret i større grad legges på den som faktisk tilbyr overnattingen.