KS debatthefte 2025 - fra forventning til virkelighet

Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.02.2025

Enst. vedtatt som administrasjonsutvalgets innstilling.

Vedtak i Kommunestyret - 20.02.2025

Dyrøy kommune gir KS tilbakemelding på debattheftet i tråd med vurderinger og svar i saksframlegget.

Det forslås følgende svar på spørsmålene fra KS:

1. Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen?

Folkevalgte kan redusere forventningsgapet ved å prioritere åpen og ærlig kommunikasjon med innbyggerne om de økonomiske realitetene og begrensningene vi står overfor. Hjemmeside, sosiale medier, folkemøter og aviser er aktuelle kanaler. Det må vedtas realistiske budsjetter og økonomiske planer, med prioritering av investeringer i infrastruktur og tjenester som gir langsiktig gevinst og som sikrer gode tjenester også i framtida.

Videre er det viktig at folkevalgte tør å prioritere, og tør å stå i prioriteringene sine over tid. De må opptre ryddig slik at kjeden av forståelse og ansvar blir korrekt. Det må være fokus på helhet, habilitet og ryddighet.

De folkevalgte arbeide tett med administrasjonen for å sikre at ressursene brukes effektivt og at prioriteringene reflekterer de mest presserende behovene. For å få dette til er det viktig med god, jevnlig folkevalgtopplæring. Det bør være særlig fokus på rolleforståelse og hva som er administrasjon og hva som er politikk. Videre bør det være fokus på den økonomiske situasjonen, med de utfordringer og muligheter den gir. Det er viktig med felles bakteppe og lik situasjonsforståelse som kan kommuniseres klart ut både fra administrasjonen og politikere.

2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune?

KS kan bistå ved å tilby veiledning og støtte i utarbeidelsen av realistiske budsjetter og økonomiske planer. I tillegg kan KS arrangere workshops og opplæringsprogrammer for folkevalgte og administrasjon for å styrke deres kompetanse i økonomistyring og prioritering, rolleforståelse og behovet for å prioritere. God og jevnlig folkevalgtopplæring er et viktig tiltak også her, gjerne årlig. Videre bør KS være tydeligere i hva som er må-oppgaver, bør-oppgaver og kan-oppgaver, samt drive utviklingsarbeid og bidra med aktuell underlagsdokumentasjon.

3. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?

Folkevalgte bør bruke planverket aktivt til å sette klare strategiske mål og tiltak, og følge opp.

Folkevalgte kan bidra til forståelse ved å arrangere informasjonsmøter og bruke egne medier og lokale medier for å forklare de økonomiske utfordringene og nødvendigheten av tøffe prioriteringer. Det er også viktig å involvere innbyggerne i beslutningsprosesser gjennom høringer og dialogmøter. Folkemøter kan brukes mer aktivt og settes i et mer fast system. Brukerundersøkelser likeså. Her kan KS bidra med utkast til aktuelle undersøkelser som kommunene kan tilpasse seg.

Videre bør folkevalgte jobbe for å mobilisere til innsats, både frivilligheten og de som av ulike årsaker er i utenforskap kan bidra.

4. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet?

KS bør fremheve behovet for økt lokal autonomi og fleksibilitet, slik at kommunene kan tilpasse tjenestene til lokale behov. Videre bør KS argumentere for redusering av statlig detaljstyring og byråkrati, som ofte hindrer effektiv ressursbruk og innovasjon på lokalt nivå

KS bør presse på at anbefalingene fra helsepersonellkommisjonen følges opp. Kommunene bør gis mulighet til å se på fleksible arbeidstidsordninger og oppgavefordeling, og KS kan igangsette utviklingsarbeid der innovative arbeidsformer prøves ut, for så å sikre at erfaringene fra disse deles.

Grensegangen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste bør gås opp på ny og tydeliggjøres, også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

5. Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?

KS bør arbeide for en økonomisk ramme som tar hensyn til de økte kostnadene kommunene står overfor, spesielt innen helse- og omsorgstjenestene. Det bør også legges vekt på å sikre konkurransedyktige lønninger for å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft.

Det er ønskelig at lokale forhandlinger for kapittel 4 fjernes, slik at alle opprykk kommer fra sentralt hold.

KS bør også fokusere på å oppnå en balanse mellom sentrale og lokale lønnstillegg.

6. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres?

Ja, dagens garantilønnssystem ivaretar kommunens og fylkeskommunens behov på en god måte. Ved å gi stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde, sikrer vi rettferdighet og forutsigbarhet i lønnsfastsettelsen. Dette bidrar til å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft på tvers av ulike tjenesteområder, noe som er avgjørende for å opprettholde kvaliteten på tjenestene vi tilbyr.

Videreføring av dette systemet er ønskelig, da det gir en klar og transparent lønnsstruktur som er enkel å administrere og forstå for både arbeidsgivere og ansatte. Det fremmer også likestilling og motvirker lønnsforskjeller basert på tjenesteområde, noe som er viktig for å opprettholde et godt arbeidsmiljø og høy motivasjon blant de ansatte.

7. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.

KS bør bidra i utviklingen av avtaleverk som støtter omstilling og gir kommunene fleksibilitet til å tilpasse seg endrede behov og rammebetingelser. Dette inkluderer å legge til rette for ulike arbeidstidsordninger som kan tilpasses både arbeidstakernes og tjenestenes behov lokalt.

KS bør fremme en mer effektiv oppgavedeling og bruk av kompetanse på tvers av tjenesteområder. Dette kan innebære å utvikle avtaler som gir rom for tverrfaglig samarbeid og kompetanseutveksling, samt å oppmuntre til kontinuerlig kompetanseutvikling.

KS bør bidra i arbeidet med å identifisere og implementere tiltak som kan bidra til å redusere sykefravær og øke nærværet. Dette kan inkludere bedre tilrettelegging på arbeidsplassen, økt fokus på helse og trivsel, samt tiltak for å forebygge utbrenthet og belastningsskader.

KS bør arbeide for å inkludere bestemmelser som fremmer bruk av teknologi og digitale verktøy for å effektivisere arbeidsprosesser og forbedre tjenesteleveransen. Dette kan bidra til å avlaste arbeidskraften og øke produktiviteten.

KS bør bidra i utviklingen av avtaler som sikrer konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft. Dette kan også innebære å tilby fleksible arbeidsordninger og gode muligheter for karriereutvikling.

KS bør fremme inkludering og mangfold i arbeidslivet ved å utvikle avtaler som støtter ansettelse og integrering av personer med ulik bakgrunn og kompetanse. Dette kan bidra til å øke arbeidsstyrken og sikre et bredere spekter av ferdigheter.

KS bør igangsette utviklingsarbeid og forskning som resulterer i at andre aktører mobiliseres. Frivillig sektor er her helt sentralt.