Høring - ny motorferdsellov

Bardu kommune takker for muligheten til å gi innspill til forslag om ny motorferdsellov. Vi gir en generell støtte til høringsuttalelsen fra USS og uttalelse fra Midt-Tromsrådet. I tillegg ønsker vi å legge vekt på følgende momenter:

• Bardu kommune er positive til å gjøre en helhetlig gjennomgang av motorferdselloven. Vi opplever dagens regelverk som utdatert, fragmentert og ofte vanskelig å forstå og praktisere. Det er nødvendig med en revisjon som forenkler loven, gjør den mer tilgjengelig, og som i større grad tar hensyn til teknologiske og samfunnsmessige endringer.

• Bardu kommune støtter prinsippet om at motorferdsel i utmark og vassdrag som hovedregel skal være forbudt. Dette er viktig for å beskytte naturen, friluftslivet og samisk kulturutøvelse og næring. Samtidig mener vi at lovverket må inneholde tydelige unntak for å redusere unødvendig byråkrati, særlig i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelser og hytteeiere. Kurante saker bør ha direkte hjemmel i loven, slik at det ikke er nødvendig med omfattende dispensasjonsprosesser. I forlengelsen av det støtter vi også de foreslåtte endringene som gir kommunene myndighet til å fastsette øvingsområder, utvide sesonglengden for snøskuterløyper, og kreve gebyr for behandling av søknader.

• Bardu kommune er positive til at den delen av motorferdsel som skal reguleres i løypetraseer, og vurderinger av disse integreres i plan- og bygningsloven.

• Det er avgjørende at forvaltningen av motorferdselloven legges til kommunene. Kommunene har den beste kjennskapen til lokale forhold, terreng, og natur, og er derfor best rustet til å ta beslutninger som ivaretar både miljøhensyn og innbyggernes behov. Vi stiller oss derfor svært negative til at staten skal kunne inndra kommunenes myndighet dersom det oppstår uenighet om lokale beslutninger. Dette vil undergrave det lokale selvstyret og skape mistillit mellom kommuner og statlige myndigheter.

• Bardu kommune er skeptiske til noen av de foreslåtte retningslinjene, særlig de som ikke tar tilstrekkelig hensyn til lokale forhold. Vi minner om at den tidligere 2,5-km regelen for hyttekjøring skapte utfordringer fordi den ikke tok høyde for variert terreng og stigning, og ble derfor fjernet. Vi oppfordrer til at lignende rigiditet unngås i det nye regelverket.

• Vi uttrykker sterk skepsis til forslaget om ny § 37, andre ledd, som gir Statsforvalteren mulighet til å overprøve kommunale beslutninger. Vi mener at slik myndighet bør forbli hos kommunen, i tråd med prinsippet om lokalt selvstyre. Dersom det vurderes at § 37 andre ledd skal bestå, er det Bardu kommunes vurdering at unntaksbegrensningene bør være tydelige og svært strenge, og eksempelvis kun tillates i områder hvor reindriften og motorferdsel kan komme i konflikt med hverandre. Slik paragrafen står nå, sender det et signal om at staten etter eget forgodtbefinnende kan overprøve kommunalt selvstyre.

• Bardu kommune støtter forslaget til ny § 17 i motorferdselloven, da denne bestemmelsen vil redusere unødvendig byråkrati og legge til rette for en mer effektiv forvaltning av skogressursene i kommunen. Ved å gi kommunen myndighet til å forskriftsfeste lokal barmarkskjøring, sikres det at skogeiere kan drive sin skog uten å måtte gjennomgå omfattende dispensasjonssøknader. Denne tilpasningen vil bidra til å balansere behovet for bærekraftig skogsdrift med hensynet til naturvern og friluftsliv, samtidig som det styrker det lokale selvstyret.

• Bardu kommune mener at motorferdselloven bør inneholde et unntak som gir skadefellingsjegere, både kommunale og statlige, rett til å utføre sitt arbeid uten behov for dispensasjon eller grunneiertillatelse. Skadefelling krever ofte rask mobilisering over store områder, og krav om tillatelser kan hindre effektiv gjennomføring. Et slikt unntak vil sikre at skadefelling kan skje raskt og effektivt, og dermed bedre beskytte beitedyr og lokalsamfunn mot rovdyr.

• Små elektriske kjøretøy: Bardu kommune er positive til forslaget om å tillate små elektriske kjøretøy i utmark. Dette vil kunne gi mennesker med funksjonsnedsettelser bedre tilgang til friluftsområder uten å påføre naturen store skader, samtidig som det åpner for mer miljøvennlige transportalternativer. For likevel å ha oversyn med dette, kan det vurderes om det bør fastsettes lokal forskrift slik at det kan stilles krav, og disse kan utvikles i tråd med produktutviklingen på området.

• Det bør gis anledning til å opprette snøskuterløyper på ubrøytet veg, uten at det stilles krav til konsekvensutredning. Dette bør også gjelde der det planlegges skuterløyper langs veg.

• Det bør gis anledning til å opprette ATV/ barmarks-traseeer i arealplanen, med krav om tilrettelegging over sårbare områder som for eksempel klopping over myr. Dette vil minske behovet for betydelige arealinngrep som ved opparbeidelse av skogsbilveger.

• Kommunene bør gis anledning til å opprette frikjøringsområder for snøskuter i mindre avskjermede/ definerte områder.

• Vi er generelt kritisk til at statsforvalteren gis myndighet til å kunne forby motorferdsel i utmark som ellers er tillatt. Vi kan ikke se at utvalget har gitt noen begrunnelse for å gi statsforvalteren denne myndigheten, ei heller kan vi se at dette på noen måte vil være riktig. Vi er bekymret for at dette gir Statsforvalteren uinnskrenket myndighet til å forby motorisert ferdsel i et større omfang. Utvalgets forslag er heller ikke i tråd med bestillingen til utvalget om å øke det kommunale selvstyret. Dersom muligheten til slikt forbud opprettholdes i loven, må det kunne etterprøves og kommunene må gis adgang til å kunne klage på vedtaket. Løyper skal kun kunne stenges midlertidig og for kortere perioder, ref § 9.

• Unntaksregelen om vedtransport med beltekjøretøy på snødekt mark, ref § 17, må også gjelde nærmeste familie og den/de som ellers hugger på vegne av grunneier.

• Det er unødvendig byråkratisk og ressurskrevende å kreve at skiløyper og kjøreopplæring må inn i arealplanen, ref § 21 og § 23.

• Opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker, for allmenheten og for konkurranser, når den foretas av kommunen selv, turistbedrifter, hjelpekors, idrettslag, turlag, grendelag eller tilsvarende, må være direktehjemlet, ref § 21.

• Eksisterende og allerede godkjente snøskuterløyper må kunne videreføres uten at disse må inn i en reguleringsplan, ref § 22.

• Det må være tillatt med persontransport og transport av gods til hytter av hytteeiers nærmeste familie, etter en godkjent og kartfestet trase, ref § 33. Vi mener at slik dispensasjonen skal gjelde så lenge søker er eier av hytta. Kommunene kan i forskrift sette regler for slik kjøring, f eks tidspunkt, fart. Dispensasjon for kjøring til egen hytte, må kunne vare så lenge søker er eier av hytta, dersom kommunen ønsker dette. Også om kommunen ønsker å gi dispensasjon til et ubegrenset antall turer.

• De kommuner som har lang tradisjon for vårfiske bør få anledning til å forlenge skutersesongen til 31. mai, der det ikke er i konflikt med reindrift, slik det i dag er forskriftsfestet i Bardu kommune. Kommunen må selv kunne vurdere om løype må stenges tidligere.

• I forslaget til ny motorferdselslov legges det opp til lange fengselsstraffer for brudd på loven. Forslaget til sanksjoner er urimelig og helt ut av proporsjoner. Straffenivået må harmoniseres med andre straffeområder i samfunnet.

Bardu kommune ser frem til at våre innspill blir tatt med i den videre behandlingen av forslaget til ny motorferdsellov. Vi ønsker å bidra til en forvaltning som både ivaretar lokaldemokratiet og de nasjonale hensynene til natur og miljø.

Ved behandling var det 19 stemmeberettigede i møtet.

Toralf Heimdal fremmet forslag(1):

Bardu kommune takker for muligheten til å gi innspill til forslag om ny motorferdsellov. Vi gir en generell støtte til høringsuttalelsen fra USS og uttalelse fra Midt-Tromsrådet. I tillegg ønsker vi å legge vekt på følgende momenter:

1. Bardu kommune er positive til å gjøre en helhetlig gjennomgang av motorferdselloven. Vi opplever dagens regelverk som utdatert, fragmentert og ofte vanskelig å forstå og praktisere. Det er nødvendig med en revisjon som forenkler loven, gjør den mer tilgjengelig, og som i større grad tar hensyn til teknologiske og samfunnsmessige endringer.

2. Bardu kommune støtter prinsippet om at motorferdsel i utmark og vassdrag som hovedregel skal være forbudt. Dette er viktig for å beskytte naturen, friluftslivet og samisk kulturutøvelse og næring. Samtidig mener vi at lovverket må inneholde tydelige unntak for å redusere unødvendig byråkrati, særlig i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelser og hytteeiere. Kurante saker bør ha direkte hjemmel i loven, slik at det ikke er nødvendig med omfattende dispensasjonsprosesser. I forlengelsen av det støtter vi også de foreslåtte endringene som gir kommunene myndighet til å fastsette øvingsområder, utvide sesonglengden for snøskuterløyper, og kreve gebyr for behandling av søknader.

3. Bardu kommune er positive til at den delen av motorferdsel som skal reguleres i løypetraseer, og vurderinger av disse integreres i plan- og bygningsloven.

4. Det er avgjørende at forvaltningen av motorferdselloven legges til kommunene. Kommunene har den beste kjennskapen til lokale forhold, terreng, og natur, og er derfor best rustet til å ta beslutninger som ivaretar både miljøhensyn og innbyggernes behov. Vi stiller oss derfor svært negative til at staten skal kunne inndra kommunenes myndighet dersom det oppstår uenighet om lokale beslutninger. Dette vil undergrave det lokale selvstyret og skape mistillit mellom kommuner og statlige myndigheter.

5. Bardu kommune er skeptiske til noen av de foreslåtte retningslinjene, særlig de som ikke tar tilstrekkelig hensyn til lokale forhold. Vi minner om at den tidligere 2,5-km regelen for hyttekjøring skapte utfordringer fordi den ikke tok høyde for variert terreng og stigning, og ble derfor fjernet. Vi oppfordrer til at lignende rigiditet unngås i det nye regelverket.

6. Vi uttrykker sterk skepsis til forslaget om ny § 37, andre ledd, som gir Statsforvalteren mulighet til å overprøve kommunale beslutninger. Vi mener at slik myndighet bør forbli hos kommunen, i tråd med prinsippet om lokalt selvstyre. Dersom det vurderes at § 37 andre ledd skal bestå, er det Bardu kommunes vurdering at unntaksbegrensningene bør være tydelige og svært strenge, og eksempelvis kun tillates i områder hvor reindriften og motorferdsel kan komme i konflikt med hverandre. Slik paragrafen står nå, sender det et signal om at staten etter eget forgodtbefinnende kan overprøve kommunalt selvstyre.

7. Bardu kommune støtter forslaget til ny § 17 i motorferdselloven, da denne bestemmelsen vil redusere unødvendig byråkrati og legge til rette for en mer effektiv forvaltning av skogressursene i kommunen. Ved å gi kommunen myndighet til å forskriftsfeste lokal barmarkskjøring, sikres det at skogeiere kan drive sin skog uten å måtte gjennomgå omfattende dispensasjonssøknader. Denne tilpasningen vil bidra til å balansere behovet for bærekraftig skogsdrift med hensynet til naturvern og friluftsliv, samtidig som det styrker det lokale selvstyret.

8. Bardu kommune mener at motorferdselloven bør inneholde et unntak som gir skadefellingsjegere, både kommunale og statlige, rett til å utføre sitt arbeid uten behov for dispensasjon eller grunneiertillatelse. Skadefelling krever ofte rask mobilisering over store områder, og krav om tillatelser kan hindre effektiv gjennomføring. Et slikt unntak vil sikre at skadefelling kan skje raskt og effektivt, og dermed bedre beskytte beitedyr og lokalsamfunn mot rovdyr.

9. Små elektriske kjøretøy: Bardu kommune er positive til forslaget om å tillate små elektriske kjøretøy i utmark. Dette vil kunne gi mennesker med funksjonsnedsettelser bedre tilgang til friluftsområder uten å påføre naturen store skader, samtidig som det åpner for mer miljøvennlige transportalternativer. For likevel å ha oversyn med dette, kan det vurderes om det bør fastsettes lokal forskrift slik at det kan stilles krav, og disse kan utvikles i tråd med produktutviklingen på området.

10. Det bør gis anledning til å opprette snøskuterløyper på ubrøytet veg, uten at det stilles krav til konsekvensutredning. Dette bør også gjelde der det planlegges skuterløyper langs veg.

11. Det bør gis anledning til å opprette ATV/ barmarks-traseeer i arealplanen, med krav om tilrettelegging over sårbare områder som for eksempel klopping over myr. Dette vil minske behovet for betydelige arealinngrep som ved opparbeidelse av skogsbilveger.

12. Kommunene bør gis anledning til å opprette frikjøringsområder for snøskuter i mindre avskjermede/ definerte områder.

13. Vi er generelt kritisk til at statsforvalteren gis myndighet til å kunne forby motorferdsel i utmark som ellers er tillatt. Vi kan ikke se at utvalget har gitt noen begrunnelse for å gi statsforvalteren denne myndigheten, ei heller kan vi se at dette på noen måte vil være riktig. Vi er bekymret for at dette gir Statsforvalteren uinnskrenket myndighet til å forby motorisert ferdsel i et større omfang. Utvalgets forslag er heller ikke i tråd med bestillingen til utvalget om å øke det kommunale selvstyret. Dersom muligheten til slikt forbud opprettholdes i loven, må det kunne etterprøves og kommunene må gis adgang til å kunne klage på vedtaket. Løyper skal kun kunne stenges midlertidig og for kortere perioder, ref § 9.

14. Unntaksregelen om vedtransport med beltekjøretøy på snødekt mark, ref § 17, må også gjelde nærmeste familie og den/de som ellers hugger på vegne av grunneier.

15. Det er unødvendig byråkratisk og ressurskrevende å kreve at skiløyper og kjøreopplæring må inn i arealplanen, ref § 21 og § 23.

16. Opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker, for allmenheten og for konkurranser, når den foretas av kommunen selv, turistbedrifter, hjelpekors, idrettslag, turlag, grendelag eller tilsvarende, må være direktehjemlet, ref § 21.

17. Eksisterende og allerede godkjente snøskuterløyper må kunne videreføres uten at disse må inn i en reguleringsplan, ref § 22.

18. Det må være tillatt med persontransport og transport av gods til hytter av hytteeiers nærmeste familie, etter en godkjent og kartfestet trase, ref § 33. Vi mener at slik dispensasjonen skal gjelde så lenge søker er eier av hytta. Kommunene kan i forskrift sette regler for slik kjøring, f eks tidspunkt, fart. Dispensasjon for kjøring til egen hytte, må kunne vare så lenge søker er eier av hytta, dersom kommunen ønsker dette. Også om kommunen ønsker å gi dispensasjon til et ubegrenset antall turer.

19. De kommuner som har lang tradisjon for vårfiske bør få anledning til å forlenge skutersesongen til 31. mai, der det ikke er i konflikt med reindrift, slik det i dag er forskriftsfestet i Bardu kommune. Kommunen må selv kunne vurdere om løype må stenges tidligere.

20. I forslaget til ny motorferdselslov legges det opp til lange fengselsstraffer for brudd på loven. Forslaget til sanksjoner er urimelig og helt ut av proporsjoner. Straffenivået må harmoniseres med andre straffeområder i samfunnet.

Bardu kommune ser frem til at våre innspill blir tatt med i den videre behandlingen av forslaget til ny motorferdsellov. Vi ønsker å bidra til en forvaltning som både ivaretar lokaldemokratiet og de nasjonale hensynene til natur og miljø. Ved votering falt innstillingen enstemmig. Ved votering ble forslag(1) vedtatt mot 3 stemmer (2SV, 1V).