Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Nærøysund · Saker

Kommuneplanens arealdel for Nærøysund - behandling etter 2.gangs høring

Sak 1/2026 · Kommunestyret 15. januar 2026 · Behandlet

Vedtak

Likelydende med kommunedirektørens innstilling med følgende endringer:

A. Område BN15 Aunet i Tennfjordvågen. Tas ikke ut av planen. Det stilles krav om avbøtende tiltak for reindrift i reguleringsplan.

B. BRU1 Teplingan. Område i øst frem til flyttlei beholdes (se avgrensing i blått på vedlagt bilde) Det stilles krav om avbøtende tiltak ovenfor reindrift i reguleringsplan.

C. Ba8 Prestenget. Tas ikke ut av planen.

D. VA7 Humulen. Utvidelsen beholdes i planen. Forslag til vedtak fremmet av Bjørn Ola Holm

Forslag til endring av Planbeskrivelsen om befolkningsutvikling

2.0 Status og føringer

Avsnittet Innbyggere, bebyggelse og transport på side 8 må oppdateres med de siste vedtakene fra kommunestyrets budsjettvedtak og formannskapets vedtak om arealplan.

Ordlyden endres slik:

Fra

Legges SSBs prognoser om høy nasjonal vekst til grunn (i tråd med kommunestyrets vedtak av planprogram 11.11.21) forventes befolkningen i

Nærøysund å øke til 10 552 innbyggere i 2050.

Til Nærøysund kommunes befolkningsprognose for 2050 er et resultat av SSBs hovedalternativ for befolkningsvekst på 39,4% i aldersgruppen over 67 år og budsjettvedtaket for til Nærøysund kommune for 2026 om en tilsvarende befolkningsvekst i aldersgruppen under 67 år, for å opprettholde bærekraftig sammensetning av befolkningen og nødvendig antall sysselsatte i næringslivet og offentlig tjenesteproduksjon. Dette gir en befolkningsvekst på 3.927 personer fram mot 2050.

Vurdering av folketallsutviklingen fram mot 2050

SSBs prognose for folketallsutviklingen i Nærøysund frem mot 2050 SSBs prognose for aldersgruppen 20-67 frem mot 2050

SSBs prognose for aldersgruppen 67+ frem mot 2050

Kommunedirektørens tekst om befolkningsutvikling

Det er innenfor aldersgruppen 67+ man ser en kraftig vekst blant antall eldre, med 684 innbyggere (39,4%). Dette gjør det nødvendig å ta grep for å møte utfordringene vi vet kommer i årene fremover.

Fra Kommunestyrets budsjettvedtak for 2026 Vekst i folketallet i samme takt som eldre over 67 år er en ambisjon for Nærøysund kommune. Dette er nødvendig for å opprettholde bærekraftig sammensetning av befolkningen og nødvendig antall sysselsatte i næringslivet og offentlig tjenesteproduksjon.

Konsekvens for folketallsprognosen

Dagens folketall er 9.968 innbyggere. En økning på 39,4% gir et folketall i 2050 på 13.895 innbyggere.

Konsekvens for tomtebehov

Faktisk folketallsvekst de siste 10 årene i Vikna Indre, Nærøy og Kolvereid har vært 707 innbyggere. Det er grunn til å tro at befolkningsveksten fortsatt vil være størst i dette området, og at det dermed her må settes av boligarealer til mer enn 3.000 innbyggere. Det er også grunn til å anta at en betydelig folketallsvekst vil bidra positivt for folketallsutviklingen i kommunen utenfor dette området.

Behov for sjøareal

I Havbruksmeldingen vedtatt av Stortinget i juni 2025 understrekes kommunenes ansvar for å legge til rette for arealer som kan gi rom for betydelig produksjonsvekst. I forslaget til arealplan er dette innarbeidet, og det må kunne kreves at også statlige myndigheter er bevisst dette ansvaret ved kommende behandling av innsigelser.

Det tas nå i bruk nye driftsformer som kan gi bærekraftig produksjonsvekst, og oppdretterne i Nærøysund ligger godt an.

Økt lakseproduksjon vil gi Nærøysund nye arbeidsplasser og økte inntekter, og viser at det er realistisk å øke befolkningsprognosen.

Forslag til vedtak fremmet av Bjørn Ola Holm

4.3 Areal for spredt bolig-, fritids-, og næringsbebyggelse – øyer Det tillates fradeling og oppføring av inntil 20 fritidshus på gamle tufter på øyer, i planperioden. Tuftene må være av eldre bygg for beboelse, ev. gjenoppbygging/restaurering av eksisterende, eldre bygning. Det er tillatt med ett fritidshus per eksisterende bygning/hustuft. Maksimal avstand fra eksisterende bygning eller hustuft settes til 50 meter. Det skal ha vært etablert boligbebyggelse på øya fra før. Evt. eksisterende infrastruktur slik som flytebrygge/kai, skal som hovedregel brukes som adkomst også ved ny bebyggelse/gjenoppbygging/restaurering så fremt det er mulig å forlenge/utvide eksisterende anlegg, for å gi rom for ny bruker.

Farger som tillates er nyanser i hvitt, grått, brunt og rødt. Bebyggelsen skal ligge så lavt som mulig i terrenget – maks. pilarhøyde settes til 50 cm i flatt terreng og 80 cm i skrått terreng.

Maksimal samlet arealstørrelse for bebyggelse på fritidseiendommer settes til BYA 130m². Mønehøyden skal være maks 6,5 m og gesimshøyden skal være maks 4,5 m, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå.

Dag Erik Thomassen ba om gruppemøte. Kommunestyret tilsluttet seg dette.

Terje Settenøy trakk den delen av sitt opprinnelige forslag som angikk Ba8 Prestenget.

Bjørn Ola Holm trakk sitt opprinnelige forslag om befolkningsprognose i planbeskrivelsen.

Etter forhandlinger samlet kommunestyret seg om et omforent forslag fremmet av Terje Settenøy som besto av Settenøys opprinnelige forslag, med unntak av det som angikk Ba8 Prestenget, i tillegg til Bjørn Ola Holms forslag angående 4.3 Areal for spredt bolig-, fritids-, og næringsbebyggelse – øyer.

1. Nærøysund kommunestyre godkjenner de endringer i planforslaget for kommuneplanens arealdel som fremgår av vedlegg 42: «Oversikt høringsinnspill 2.gangs høring KPA – Innsigelser som imøtekommes».

2. Nærøysund kommunestyre vedtar å gå til mekling med de statlige og regionale organene som har fremmet innsigelse til planforslaget, jf. plan-og bygningsloven § 5- 6. Innsigelsene som det gjennomføres mekling om fremgår av vedlegg 41: «Oversikt høringsinnspill 2.gangs høring KPA

– Innsigelser som ikke imøtekommes eller delvis imøtekommes».

3. Kommunedirektør og ordfører gis fullmakt til å utnevne representanter som gjennomfører meklingen.

Kommunestyret vedtar følgende endringer utover innstillingen:

A. Område BN15 Aunet i Tennfjordvågen. Tas ikke ut av planen. Det stilles krav om avbøtende tiltak for reindrift i reguleringsplan.

B. BRU1 Teplingan. Område i øst frem til flyttlei beholdes (se avgrensing i blått på vedlagt bilde) Det stilles krav om avbøtende tiltak ovenfor reindrift i reguleringsplan.

D. VA7 Humulen. Utvidelsen beholdes i planen.

E. Endring av planbestemmelsene pkt. 4.3:

Areal for spredt bolig-, fritids-, og næringsbebyggelse – øyer Det tillates fradeling og oppføring av inntil 20 fritidshus på gamle tufter på øyer, i planperioden. Tuftene må være av eldre bygg for beboelse, ev. gjenoppbygging/restaurering av eksisterende, eldre bygning.

Det er tillatt med ett fritidshus per eksisterende bygning/hustuft. Maksimal avstand fra eksisterende bygning eller hustuft settes til 50 meter.

Det skal ha vært etablert boligbebyggelse på øya fra før. Evt. eksisterende infrastruktur slik som flytebrygge/kai, skal som hovedregel brukes som adkomst også ved ny bebyggelse/gjenoppbygging/restaurering så fremt det er mulig å forlenge/utvide eksisterende anlegg, for å gi rom for ny bruker.

Farger som tillates er nyanser i hvitt, grått, brunt og rødt. Bebyggelsen skal ligge så lavt som mulig i terrenget – maks. pilarhøyde settes til 50 cm i flatt terreng og 80 cm i skrått terreng.

Maksimal samlet arealstørrelse for bebyggelse på fritidseiendommer settes til BYA 130m². Mønehøyden skal være maks 6,5 m og gesimshøyden skal være maks 4,5 m, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Forslag til vedtak fremmet av Terje Settenøy på vegne av FrP, Høyre, Senterpartiet og SV

Begrunnelse:

1. BN15 Aunet. Det er viktig å balansere de forskjellige interessene i en arealplan, det har man forsøkt i dette området. Kommunestyret og næring og natur har avvist flere initiativ i samme del av kommunen, blant annet næringsområde og hyttefelt. Dette av hensyn til natur, landbruk og reindrift. Det er behov for mer sjønært areal i denne delen av kommune, siden dette er et viktig område for havbruk og matproduksjon. Av de forskjellig foreslåtte områdene så er dette området etter kommunestyrets vurdering det som balanserer de forskjellige hensynene best, og som vil ha minst negativ påvirkning på andre interesser. Tiltaket ligger innenfor området for vinterbeite, men konsekvensutredningen viser at den negative påvirkningen for vinterbeite vil bli minimal. Kommunestyret mener derfor at fordelene med å beholde området avsatt til næringsområde er klart større en ulempene.

2. BRU1 Teplingan. Grusforekomsten på Teplingan er godt dokumentert av blant annet Norges geologiske undersøkelse (NGU) som klassifiserer forekomsten som av regional betydning, grunnet beliggenhet og god kvalitet. Sand av denne kvaliteten er en sterkt begrenset resurs, noe som fører til stor etterspørsel siden sand av denne kvaliteten er en viktig bestanddel i produksjon av betong.

I veileder «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027» står det at man skal sikre viktige mineralforekomster, og at utvinning skal avveies mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Konsekvensutredning viser at det er små negative miljøpåvirkninger ved utvidelse av området østover, forekomsten av sand og grus har et tynt topplag med myrholdig jord. Dette topplaget kan lagres og gjenbrukes i tilbakeføring av areal etter endt masseuttak. Forekomsten ligger nært kai noe som er positivt for miljøhensyn, det medfører at man kan transportere massene med veldig lave klimaavtrykk.

Det mest fremtredende av andre samfunnshensyn er i dette tilfellet reindrift. Slik som arealet opprinnelig var foreslått utvidet østover, så sperret det en flyttlei for reindrift. Området består også av lett vegetasjon som kan bidra noe til vinterbeite for rein, om en i beskjeden grad.

Kommunestyret vedtar derfor at utvidelsen av området begrenses i østlig retning slik at flyttlei ikke blir berørt, samt at man stiller krav om avbøtende tiltak i reguleringsplan for området. Kommunestyret erkjenner at en slik utvidelse vil føre til noe negativ påvirkning for reindriftsnæringen, men mener at dette kan holdes til et minimum med tilpasninger. Eksempler på avbøtende tiltak kan være: Jordvoll som skjermer for visuell påvirkning og lyd, gjerder som leder beitedyrene fra det berørte området, tilpasninger på driftstid eventuell stans når beitedyr er i området.

Etter en nøye avveining av de samlede faktorene har kommunestyret kommet frem til at en utvidelse av området BRU1, avsatt til framtidig grustak, i østlig retning fram til flyttleia for reindrift, best balanserer behovet for å sikre tilgang på masser med miljøhensyn og andre samfunnsinteresser.

Innsigelser fra statsforvalteren imøtekommes derfor delvis, dette også i henhold til nevnte veileder for planarbeid i kommunene der det står på side 6:

«Det er store forskjeller mellom kommunene når

det gjelder hvilke utfordringer de står overfor,

og det er kommunene selv som er best i stand til

å vurdere hvilke planer som trengs mest i deres kommune. Det kommunale folkestyret gir rom

for skreddersydde løsninger for hvert enkelt

lokalsamfunn.»

3. BA8 Prestenget Det er viktig at Nærøysund også er en attraktiv hyttekommune, som legger til rette for hytter også i sentrumsnære strøk.

4. VA7 Humulen Det er viktig at Nærøysund er en fremoverlent akvakultur kommune, som legger til rette for gode lokaliteter. Kommunestyret mener at en utvidelse av lokaliteten Humulen ikke kommer i konflikt med andre interesser og kan derfor innarbeides i planen.

Det ble votert samlet over omforent forslag til vedtak fremmet av Terje Settenøy. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Voteringer

  1. ForslagetVedtatt

    Enstemmig vedtatt

Dokumenter

Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.